Viljalmsætten - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 22. jan. 2026 kl. 14:22

2026-01-22T14:22:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2026 kl. 14:22
Linje 52:		Linje 52:
	**** '''Magnus''' †		**** '''Magnus''' †
	**** '''Gunhild''', g.m. Alan the Red, Lord of Richmond		**** '''Gunhild''', g.m. Alan the Red, Lord of Richmond
	**** '''Gytha''', g.m. Vladimir Monomakh, senere fyrste av ~~Kiev~~		**** '''Gytha''', g.m. Vladimir Monomakh, senere fyrste av Kyiv
	**** '''Harold''' †		**** '''Harold''' †
	**** '''Ulf''' †		**** '''Ulf''' †

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2025-06-20T08:54:31Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2025 kl. 08:54
Linje 106:		Linje 106:

	{{DEFAULTSORT:Viljalmsætten}}		{{DEFAULTSORT:Viljalmsætten}}
			{{bm}}
			{{ikke koord}}
	[[Kategori:Adel]]		[[Kategori:Adel]]
	[[Kategori:Lendmenn]]		[[Kategori:Lendmenn]]
Linje 111:		Linje 113:
	[[Kategori:England]]		[[Kategori:England]]
	[[Kategori:Brønnøy kommune]]		[[Kategori:Brønnøy kommune]]
	~~{{bm}}~~

Andreas Mar-Nor: Retting, småpirk

2024-03-30T20:52:04Z

Retting, småpirk

Vis endringer

Andreas Mar-Nor: Obs: Sitat fra en bok

2023-09-18T09:26:53Z

Obs: Sitat fra en bok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2023 kl. 09:26
Linje 87:		Linje 87:
	En stormannsætt i [[Valdres]] på [[1300-tallet]] skal ha vært Kjetil Kroks etterkommere. Dette var sannsynligvis gjennom kvinneledd, og navnet til [[riksråd]] [[Pål Eriksson]]s kone – Sigrid Håreksdotter – mer enn antyder et helgelandsk opphav, jevnfør aristokrater som [[Hårek på Tjøtta]] og [[Sigrid på Sandnes]], den sistnevnte gift med Bård Brynjulvsson til Torgar og deretter med Torolv Kveldulvsson til Torgar. Fra Johannes T. Nepstads bok ''Riksråd Paal Eriksens ætt i Valdres'' (1962: 10):		En stormannsætt i [[Valdres]] på [[1300-tallet]] skal ha vært Kjetil Kroks etterkommere. Dette var sannsynligvis gjennom kvinneledd, og navnet til [[riksråd]] [[Pål Eriksson]]s kone – Sigrid Håreksdotter – mer enn antyder et helgelandsk opphav, jevnfør aristokrater som [[Hårek på Tjøtta]] og [[Sigrid på Sandnes]], den sistnevnte gift med Bård Brynjulvsson til Torgar og deretter med Torolv Kveldulvsson til Torgar. Fra Johannes T. Nepstads bok ''Riksråd Paal Eriksens ætt i Valdres'' (1962: 10):

	: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter Gjertrud var gift med Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''		: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter Gjertrud var [gift med] Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''

	På erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens [[Hallandsfar]], på vegne av sin kone Eline Kristiansdotter av [[Aspa-ætta\|Aspaætten]] og deres sønn Olav Hallandsfar, frem et krav på Torgargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop Olav Engebrektsson. I ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (vol. XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.		På erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens [[Hallandsfar]], på vegne av sin kone Eline Kristiansdotter av [[Aspa-ætta\|Aspaætten]] og deres sønn Olav Hallandsfar, frem et krav på Torgargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop Olav Engebrektsson. I ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (vol. XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.

Kallrustad: skriver forkortelse helt ut

2023-09-18T06:49:42Z

skriver forkortelse helt ut

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2023 kl. 06:49
Linje 87:		Linje 87:
	En stormannsætt i [[Valdres]] på [[1300-tallet]] skal ha vært Kjetil Kroks etterkommere. Dette var sannsynligvis gjennom kvinneledd, og navnet til [[riksråd]] [[Pål Eriksson]]s kone – Sigrid Håreksdotter – mer enn antyder et helgelandsk opphav, jevnfør aristokrater som [[Hårek på Tjøtta]] og [[Sigrid på Sandnes]], den sistnevnte gift med Bård Brynjulvsson til Torgar og deretter med Torolv Kveldulvsson til Torgar. Fra Johannes T. Nepstads bok ''Riksråd Paal Eriksens ætt i Valdres'' (1962: 10):		En stormannsætt i [[Valdres]] på [[1300-tallet]] skal ha vært Kjetil Kroks etterkommere. Dette var sannsynligvis gjennom kvinneledd, og navnet til [[riksråd]] [[Pål Eriksson]]s kone – Sigrid Håreksdotter – mer enn antyder et helgelandsk opphav, jevnfør aristokrater som [[Hårek på Tjøtta]] og [[Sigrid på Sandnes]], den sistnevnte gift med Bård Brynjulvsson til Torgar og deretter med Torolv Kveldulvsson til Torgar. Fra Johannes T. Nepstads bok ''Riksråd Paal Eriksens ætt i Valdres'' (1962: 10):

	: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter Gjertrud var ~~g. m.~~ Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''		: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter Gjertrud var gift med Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''

	På erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens [[Hallandsfar]], på vegne av sin kone Eline Kristiansdotter av [[Aspa-ætta\|Aspaætten]] og deres sønn Olav Hallandsfar, frem et krav på Torgargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop Olav Engebrektsson. I ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (vol. XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.		På erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens [[Hallandsfar]], på vegne av sin kone Eline Kristiansdotter av [[Aspa-ætta\|Aspaætten]] og deres sønn Olav Hallandsfar, frem et krav på Torgargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop Olav Engebrektsson. I ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (vol. XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.

Andreas Mar-Nor på 16. sep. 2023 kl. 05:19

2023-09-16T05:19:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2023 kl. 05:19
Linje 87:		Linje 87:
	En stormannsætt i [[Valdres]] på [[1300-tallet]] skal ha vært Kjetil Kroks etterkommere. Dette var sannsynligvis gjennom kvinneledd, og navnet til [[riksråd]] [[Pål Eriksson]]s kone – Sigrid Håreksdotter – mer enn antyder et helgelandsk opphav, jevnfør aristokrater som [[Hårek på Tjøtta]] og [[Sigrid på Sandnes]], den sistnevnte gift med Bård Brynjulvsson til Torgar og deretter med Torolv Kveldulvsson til Torgar. Fra Johannes T. Nepstads bok ''Riksråd Paal Eriksens ætt i Valdres'' (1962: 10):		En stormannsætt i [[Valdres]] på [[1300-tallet]] skal ha vært Kjetil Kroks etterkommere. Dette var sannsynligvis gjennom kvinneledd, og navnet til [[riksråd]] [[Pål Eriksson]]s kone – Sigrid Håreksdotter – mer enn antyder et helgelandsk opphav, jevnfør aristokrater som [[Hårek på Tjøtta]] og [[Sigrid på Sandnes]], den sistnevnte gift med Bård Brynjulvsson til Torgar og deretter med Torolv Kveldulvsson til Torgar. Fra Johannes T. Nepstads bok ''Riksråd Paal Eriksens ætt i Valdres'' (1962: 10):

	: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter ~~GJertrud~~ var g. m. Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''		: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter Gjertrud var g. m. Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''

	På erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens [[Hallandsfar]], på vegne av sin kone Eline Kristiansdotter av [[Aspa-ætta\|Aspaætten]] og deres sønn Olav Hallandsfar, frem et krav på Torgargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop Olav Engebrektsson. I ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (vol. XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.		På erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens [[Hallandsfar]], på vegne av sin kone Eline Kristiansdotter av [[Aspa-ætta\|Aspaætten]] og deres sønn Olav Hallandsfar, frem et krav på Torgargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop Olav Engebrektsson. I ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (vol. XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.

Kallrustad: /* Litteratur */

2023-09-04T06:10:32Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2023 kl. 06:10
Linje 109:		Linje 109:
	[[Kategori:Lendmenn]]		[[Kategori:Lendmenn]]
	[[Kategori:Slekter]]		[[Kategori:Slekter]]
	[[Kategori:~~Migrasjon~~]]		[[Kategori:England]]
	[[Kategori:Brønnøy kommune]]		[[Kategori:Brønnøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 4. sep. 2023 kl. 06:08

2023-09-04T06:08:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2023 kl. 06:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Viljalmsætten''' (også kalt den yngre [[Torgarætten]]) var en norsk [[stormannsslekt]] som dessuten skal ha vært en gren av den engelske [[jarl]]e- og kongeslekten Godwin. De innvandret til [[Norge]] i andre halvdel av [[1000-tallet]], nærmere bestemt sommeren [[1067]], da [[Kjetil Krok]] – brorsønn av kong Harald II av England – kom hit som del av kong [[Olav Kyrre\|Olav III Kyrres]] følge etter [[slaget ved Stamford bro]] året før. De hadde deretter sete på storgården [[Torgar]] (Torget) i dagens [[Brønnøy kommune]], [[Nordland]]. Slekten hadde [[lendmann]]sverdighet. Fra sin spede begynnelse for snart tusen år siden spredte Viljalmsætten seg på Sør-Helgeland og antakelig videre utover.		'''[[Viljalmsætten]]''' (også kalt den yngre [[Torgarætten]]) var en norsk stormannsslekt som dessuten skal ha vært en gren av den engelske [[jarl]]e- og kongeslekten Godwin. De innvandret til [[Norge]] i andre halvdel av [[1000-tallet]], nærmere bestemt sommeren [[1067]], da [[Kjetil Krok]] – brorsønn av kong Harald II av England – kom hit som del av kong [[Olav Kyrre\|Olav III Kyrres]] følge etter [[slaget ved Stamford bro]] året før. De hadde deretter sete på storgården [[Torgar]] (Torget) i dagens [[Brønnøy kommune]], [[Nordland]]. Slekten hadde [[lendmann]]sverdighet. Fra sin spede begynnelse for snart tusen år siden spredte Viljalmsætten seg på Sør-Helgeland og antakelig videre utover.

	== Historie ==		== Historie ==

Andreas Mar-Nor på 3. sep. 2023 kl. 21:37

2023-09-03T21:37:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 21:37
Linje 89:		Linje 89:
	: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter GJertrud var g. m. Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''		: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter GJertrud var g. m. Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''

	På erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens [[Hallandsfar]], ~~hans~~ kone Eline Kristiansdotter av [[Aspa-ætta\|Aspaætten]] og deres sønn Olav Hallandsfar frem et krav ~~til~~ Torgargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop ~~Engebrekt~~. I ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (vol. XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.		På erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens [[Hallandsfar]], på vegne av sin kone Eline Kristiansdotter av [[Aspa-ætta\|Aspaætten]] og deres sønn Olav Hallandsfar, frem et krav på Torgargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop Olav Engebrektsson. I ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (vol. XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Andreas Mar-Nor på 3. sep. 2023 kl. 17:28

2023-09-03T17:28:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 17:28
Linje 80:		Linje 80:
	* '''Kolbein Viljalmsson''' (nevnes rundt 1330)		* '''Kolbein Viljalmsson''' (nevnes rundt 1330)
	* '''Eirik Viljalmsson''' (nevnes 1334-1336), g.m. Cecilia Håkonsdotter, far sysselmann Håkon Ogmundsson [Bolt?]		* '''Eirik Viljalmsson''' (nevnes 1334-1336), g.m. Cecilia Håkonsdotter, far sysselmann Håkon Ogmundsson [Bolt?]
	* '''~~Brynhold~~ Kolbeinsdotter''' (nevnes 1427)		* '''Brynhild Kolbeinsdotter''' (nevnes 1427)

	=== Kognatisk avstamning ===		=== Kognatisk avstamning ===