Vilnius - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/» til «https://www.digitalarkivet.no/census/search/»

2025-06-16T08:39:15Z

Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/» til «https://www.digitalarkivet.no/census/search/»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 08:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Wilno Gora zamkowa.jpg\|Vilnius i 1912.\|Sergej Michailovitsj Prokudin-Gorskij}}		<onlyinclude>{{thumb\|Wilno Gora zamkowa.jpg\|Vilnius i 1912.\|Sergej Michailovitsj Prokudin-Gorskij}}
	'''[[Vilnius]]''' ([[litauisk\|lit.]]), '''Wilno''' ([[polsk]]), '''Вiльня''' ([[kviterussisk]]), '''{{Hebraisk\|ווילנע}}'''/'''Vilne''' ([[jiddisch]]) eller '''Вильна'''/'''Вильно'''/'''Вильнюс''' ([[russisk]]) er ein tradisjonelt fleirspråkleg og fleirkulturell by som i dag er hovudstaden i [[Litauen]]. I den russiske folketeljinga i 1897 var det ca. 40 % jødar; ca. 30 % polakkar; ca. 20 % russarar; og under 5 % kvar av kviterussarar, litauarar og tyskarar der.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> Byen, som òg har vorte kalla ''Jerusjolàjim der Lite'' ('Litauens Jerusalem') var eit av dei viktigaste sentra for jiddisch kultur, og ein del av [[jødar\|jødane]] i Skandinavia har familiebakgrunn frå Vilnius og nabodistrikta. I [[Folketeljinga 1910\|folketeljinga 1910]] for [[Kristiania]] er det registrert 31 personar med Vilnius (Wilna/Vilna) som fødestad. Blant desse er familiane Levin, Jaffe og Lasnik.<noinclude><ref>[~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no/ft/~~sok~~/1910?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=Vilna%7CWilna%7CWilma&alder=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Søk på «Wilna» og «Vilna» i folketeljinga 1910 for Kristiania (Digitalarkivet).]</ref></noinclude>		'''[[Vilnius]]''' ([[litauisk\|lit.]]), '''Wilno''' ([[polsk]]), '''Вiльня''' ([[kviterussisk]]), '''{{Hebraisk\|ווילנע}}'''/'''Vilne''' ([[jiddisch]]) eller '''Вильна'''/'''Вильно'''/'''Вильнюс''' ([[russisk]]) er ein tradisjonelt fleirspråkleg og fleirkulturell by som i dag er hovudstaden i [[Litauen]]. I den russiske folketeljinga i 1897 var det ca. 40 % jødar; ca. 30 % polakkar; ca. 20 % russarar; og under 5 % kvar av kviterussarar, litauarar og tyskarar der.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> Byen, som òg har vorte kalla ''Jerusjolàjim der Lite'' ('Litauens Jerusalem') var eit av dei viktigaste sentra for jiddisch kultur, og ein del av [[jødar\|jødane]] i Skandinavia har familiebakgrunn frå Vilnius og nabodistrikta. I [[Folketeljinga 1910\|folketeljinga 1910]] for [[Kristiania]] er det registrert 31 personar med Vilnius (Wilna/Vilna) som fødestad. Blant desse er familiane Levin, Jaffe og Lasnik.<noinclude><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1910?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=Vilna%7CWilna%7CWilma&alder=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Søk på «Wilna» og «Vilna» i folketeljinga 1910 for Kristiania (Digitalarkivet).]</ref></noinclude>

	Etter [[sjoá]] er det svært få jødar att i Vilnius så vel som i Litauen generelt. I den litauiske folketeljinga i 2001 var det 59,2 % litauarar, 19% % polakkar, 14,4 % russarar og 4,2 % kviterussarar i Vilnius.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> I dag er byen det viktigaste senteret for litauisk kultur og økonomi. </onlyinclude>		Etter [[sjoá]] er det svært få jødar att i Vilnius så vel som i Litauen generelt. I den litauiske folketeljinga i 2001 var det 59,2 % litauarar, 19% % polakkar, 14,4 % russarar og 4,2 % kviterussarar i Vilnius.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> I dag er byen det viktigaste senteret for litauisk kultur og økonomi. </onlyinclude>

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:08:49Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:08
Linje 7:		Linje 7:

	== Fotnotar ==		== Fotnotar ==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	{{spire}}		{{spire}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: He

2024-03-08T08:35:57Z

Robot: Endrer mal: He

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 08:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Wilno Gora zamkowa.jpg\|Vilnius i 1912.\|Sergej Michailovitsj Prokudin-Gorskij}}		<onlyinclude>{{thumb\|Wilno Gora zamkowa.jpg\|Vilnius i 1912.\|Sergej Michailovitsj Prokudin-Gorskij}}
	'''[[Vilnius]]''' ([[litauisk\|lit.]]), '''Wilno''' ([[polsk]]), '''Вiльня''' ([[kviterussisk]]), '''{{he\|ווילנע}}'''/'''Vilne''' ([[jiddisch]]) eller '''Вильна'''/'''Вильно'''/'''Вильнюс''' ([[russisk]]) er ein tradisjonelt fleirspråkleg og fleirkulturell by som i dag er hovudstaden i [[Litauen]]. I den russiske folketeljinga i 1897 var det ca. 40 % jødar; ca. 30 % polakkar; ca. 20 % russarar; og under 5 % kvar av kviterussarar, litauarar og tyskarar der.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> Byen, som òg har vorte kalla ''Jerusjolàjim der Lite'' ('Litauens Jerusalem') var eit av dei viktigaste sentra for jiddisch kultur, og ein del av [[jødar\|jødane]] i Skandinavia har familiebakgrunn frå Vilnius og nabodistrikta. I [[Folketeljinga 1910\|folketeljinga 1910]] for [[Kristiania]] er det registrert 31 personar med Vilnius (Wilna/Vilna) som fødestad. Blant desse er familiane Levin, Jaffe og Lasnik.<noinclude><ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=Vilna%7CWilna%7CWilma&alder=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Søk på «Wilna» og «Vilna» i folketeljinga 1910 for Kristiania (Digitalarkivet).]</ref></noinclude>		'''[[Vilnius]]''' ([[litauisk\|lit.]]), '''Wilno''' ([[polsk]]), '''Вiльня''' ([[kviterussisk]]), '''{{Hebraisk\|ווילנע}}'''/'''Vilne''' ([[jiddisch]]) eller '''Вильна'''/'''Вильно'''/'''Вильнюс''' ([[russisk]]) er ein tradisjonelt fleirspråkleg og fleirkulturell by som i dag er hovudstaden i [[Litauen]]. I den russiske folketeljinga i 1897 var det ca. 40 % jødar; ca. 30 % polakkar; ca. 20 % russarar; og under 5 % kvar av kviterussarar, litauarar og tyskarar der.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> Byen, som òg har vorte kalla ''Jerusjolàjim der Lite'' ('Litauens Jerusalem') var eit av dei viktigaste sentra for jiddisch kultur, og ein del av [[jødar\|jødane]] i Skandinavia har familiebakgrunn frå Vilnius og nabodistrikta. I [[Folketeljinga 1910\|folketeljinga 1910]] for [[Kristiania]] er det registrert 31 personar med Vilnius (Wilna/Vilna) som fødestad. Blant desse er familiane Levin, Jaffe og Lasnik.<noinclude><ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=Vilna%7CWilna%7CWilma&alder=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Søk på «Wilna» og «Vilna» i folketeljinga 1910 for Kristiania (Digitalarkivet).]</ref></noinclude>

	Etter [[sjoá]] er det svært få jødar att i Vilnius så vel som i Litauen generelt. I den litauiske folketeljinga i 2001 var det 59,2 % litauarar, 19% % polakkar, 14,4 % russarar og 4,2 % kviterussarar i Vilnius.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> I dag er byen det viktigaste senteret for litauisk kultur og økonomi. </onlyinclude>		Etter [[sjoá]] er det svært få jødar att i Vilnius så vel som i Litauen generelt. I den litauiske folketeljinga i 2001 var det 59,2 % litauarar, 19% % polakkar, 14,4 % russarar og 4,2 % kviterussarar i Vilnius.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> I dag er byen det viktigaste senteret for litauisk kultur og økonomi. </onlyinclude>

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T18:55:40Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 18:55
Linje 10:		Linje 10:

	{{spire}}		{{spire}}
	[[~~kategori~~:Litauen]]		[[Kategori:Litauen]]
	[[Kategori:Byer]]		[[Kategori:Byer]]
	{{nn}}		{{nn}}

Kallrustad på 27. jul. 2016 kl. 09:47

2016-07-27T09:47:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2016 kl. 09:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Wilno Gora zamkowa.jpg\|Vilnius i 1912.\|Sergej Michailovitsj Prokudin-Gorskij}}		<onlyinclude>{{thumb\|Wilno Gora zamkowa.jpg\|Vilnius i 1912.\|Sergej Michailovitsj Prokudin-Gorskij}}
	'''[[Vilnius]]''' ([[litauisk\|lit.]]), '''Wilno''' ([[polsk]]), '''Вiльня''' ([[kviterussisk]]), '''{{he\|ווילנע}}'''/'''Vilne''' ([[jiddisch]]) eller '''Вильна'''/'''Вильно'''/'''Вильнюс''' ([[russisk]]) er ein tradisjonelt fleirspråkleg og fleirkulturell by som i dag er hovudstaden i [[Litauen]]. I den russiske folketeljinga i 1897 var det ca. 40 % jødar; ca. 30 % polakkar; ca. 20 % russarar; og under 5 % kvar av kviterussarar, litauarar og tyskarar der.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> Byen, som òg har vorte kalla ''Jerusjolàjim der Lite'' ('Litauens Jerusalem') var eit av dei viktigaste sentra for jiddisch kultur, og ein del av [[jødar\|jødane]] i Skandinavia har familiebakgrunn frå Vilnius og nabodistrikta. I [[Folketeljinga 1910\|folketeljinga 1910]] for [[Kristiania]] er det registrert 31 personar med Vilnius (Wilna/Vilna) som fødestad. Blant desse er familiane Levin~~, Bernstein~~, Jaffe og Lasnik.<noinclude><ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=Vilna%7CWilna%7CWilma&alder=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Søk på «Wilna» og «Vilna» i folketeljinga 1910 for Kristiania (Digitalarkivet).]</ref></noinclude>		'''[[Vilnius]]''' ([[litauisk\|lit.]]), '''Wilno''' ([[polsk]]), '''Вiльня''' ([[kviterussisk]]), '''{{he\|ווילנע}}'''/'''Vilne''' ([[jiddisch]]) eller '''Вильна'''/'''Вильно'''/'''Вильнюс''' ([[russisk]]) er ein tradisjonelt fleirspråkleg og fleirkulturell by som i dag er hovudstaden i [[Litauen]]. I den russiske folketeljinga i 1897 var det ca. 40 % jødar; ca. 30 % polakkar; ca. 20 % russarar; og under 5 % kvar av kviterussarar, litauarar og tyskarar der.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> Byen, som òg har vorte kalla ''Jerusjolàjim der Lite'' ('Litauens Jerusalem') var eit av dei viktigaste sentra for jiddisch kultur, og ein del av [[jødar\|jødane]] i Skandinavia har familiebakgrunn frå Vilnius og nabodistrikta. I [[Folketeljinga 1910\|folketeljinga 1910]] for [[Kristiania]] er det registrert 31 personar med Vilnius (Wilna/Vilna) som fødestad. Blant desse er familiane Levin, Jaffe og Lasnik.<noinclude><ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=Vilna%7CWilna%7CWilma&alder=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Søk på «Wilna» og «Vilna» i folketeljinga 1910 for Kristiania (Digitalarkivet).]</ref></noinclude>

	Etter [[sjoá]] er det svært få jødar att i Vilnius så vel som i Litauen generelt. I den litauiske folketeljinga i 2001 var det 59,2 % litauarar, 19% % polakkar, 14,4 % russarar og 4,2 % kviterussarar i Vilnius.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> I dag er byen det viktigaste senteret for litauisk kultur og økonomi. </onlyinclude>		Etter [[sjoá]] er det svært få jødar att i Vilnius så vel som i Litauen generelt. I den litauiske folketeljinga i 2001 var det 59,2 % litauarar, 19% % polakkar, 14,4 % russarar og 4,2 % kviterussarar i Vilnius.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> I dag er byen det viktigaste senteret for litauisk kultur og økonomi. </onlyinclude>

Kallrustad: folketeljinga i 1910

2016-07-27T09:43:49Z

folketeljinga i 1910

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2016 kl. 09:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Wilno Gora zamkowa.jpg\|Vilnius i 1912.\|Sergej Michailovitsj Prokudin-Gorskij}}		<onlyinclude>{{thumb\|Wilno Gora zamkowa.jpg\|Vilnius i 1912.\|Sergej Michailovitsj Prokudin-Gorskij}}
	'''[[Vilnius]]''' ([[litauisk\|lit.]]), '''Wilno''' ([[polsk]]), '''Вiльня''' ([[kviterussisk]]), '''{{he\|ווילנע}}'''/'''Vilne''' ([[jiddisch]]) eller '''Вильна'''/'''Вильно'''/'''Вильнюс''' ([[russisk]]) er ein tradisjonelt fleirspråkleg og fleirkulturell by som i dag er hovudstaden i [[Litauen]]. I den russiske folketeljinga i 1897 var det ca. 40 % jødar; ca. 30 % polakkar; ca. 20 % russarar; og under 5 % kvar av kviterussarar, litauarar og tyskarar der.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> Byen, som òg har vorte kalla ''Jerusjolàjim der Lite'' ('Litauens Jerusalem') var eit av dei viktigaste sentra for jiddisch kultur, og ein del av [[jødar\|jødane]] i Skandinavia har familiebakgrunn frå Vilnius og nabodistrikta. Etter [[sjoá]] er det svært få jødar att i Vilnius så vel som i Litauen generelt. I den litauiske folketeljinga i 2001 var det 59,2 % litauarar, 19% % polakkar, 14,4 % russarar og 4,2 % kviterussarar i Vilnius.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> I dag er byen det viktigaste senteret for litauisk kultur og økonomi. </onlyinclude>		'''[[Vilnius]]''' ([[litauisk\|lit.]]), '''Wilno''' ([[polsk]]), '''Вiльня''' ([[kviterussisk]]), '''{{he\|ווילנע}}'''/'''Vilne''' ([[jiddisch]]) eller '''Вильна'''/'''Вильно'''/'''Вильнюс''' ([[russisk]]) er ein tradisjonelt fleirspråkleg og fleirkulturell by som i dag er hovudstaden i [[Litauen]]. I den russiske folketeljinga i 1897 var det ca. 40 % jødar; ca. 30 % polakkar; ca. 20 % russarar; og under 5 % kvar av kviterussarar, litauarar og tyskarar der.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> Byen, som òg har vorte kalla ''Jerusjolàjim der Lite'' ('Litauens Jerusalem') var eit av dei viktigaste sentra for jiddisch kultur, og ein del av [[jødar\|jødane]] i Skandinavia har familiebakgrunn frå Vilnius og nabodistrikta. I [[Folketeljinga 1910\|folketeljinga 1910]] for [[Kristiania]] er det registrert 31 personar med Vilnius (Wilna/Vilna) som fødestad. Blant desse er familiane Levin, Bernstein, Jaffe og Lasnik.<noinclude><ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=Vilna%7CWilna%7CWilma&alder=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Søk på «Wilna» og «Vilna» i folketeljinga 1910 for Kristiania (Digitalarkivet).]</ref></noinclude>

			Etter [[sjoá]] er det svært få jødar att i Vilnius så vel som i Litauen generelt. I den litauiske folketeljinga i 2001 var det 59,2 % litauarar, 19% % polakkar, 14,4 % russarar og 4,2 % kviterussarar i Vilnius.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> I dag er byen det viktigaste senteret for litauisk kultur og økonomi. </onlyinclude>

	Nordmannen [[Lauritz Nilssøn]], betre kjent som ''Laurentius Nicolai Norvegus'' eller ''Klosterlasse'', levde dei siste åra av livet sitt i Vilnius. Han er gravlagt i Johanneskyrkja (Šv. Jonų bažnyčia).		Nordmannen [[Lauritz Nilssøn]], betre kjent som ''Laurentius Nicolai Norvegus'' eller ''Klosterlasse'', levde dei siste åra av livet sitt i Vilnius. Han er gravlagt i Johanneskyrkja (Šv. Jonų bažnyčia).

Kallrustad: kategori

2016-07-27T09:09:22Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2016 kl. 09:09
Linje 9:		Linje 9:
	{{spire}}		{{spire}}
	[[kategori:Litauen]]		[[kategori:Litauen]]
			[[Kategori:Byer]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: {{nn}}

2016-01-29T00:07:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2016 kl. 00:07
Linje 9:		Linje 9:
	{{spire}}		{{spire}}
	[[kategori:Litauen]]		[[kategori:Litauen]]
			{{nn}}

Aslak Kittelsen: Litt om Klosterlasse

2015-03-04T12:28:54Z

Litt om Klosterlasse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2015 kl. 12:28
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Wilno Gora zamkowa.jpg\|Vilnius i 1912.\|Sergej Michailovitsj Prokudin-Gorskij}}		<onlyinclude>{{thumb\|Wilno Gora zamkowa.jpg\|Vilnius i 1912.\|Sergej Michailovitsj Prokudin-Gorskij}}
	'''[[Vilnius]]''' ([[litauisk\|lit.]]), '''Wilno''' ([[polsk]]), '''Вiльня''' ([[kviterussisk]]), '''{{he\|ווילנע}}'''/'''Vilne''' ([[jiddisch]]) eller '''Вильна'''/'''Вильно'''/'''Вильнюс''' ([[russisk]]) er ein tradisjonelt fleirspråkleg og fleirkulturell by som i dag er hovudstaden i [[Litauen]]. I den russiske folketeljinga i 1897 var det ca. 40 % jødar; ca. 30 % polakkar; ca. 20 % russarar; og under 5 % kvar av kviterussarar, litauarar og tyskarar der.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> Byen, som òg har vorte kalla ''Jerusjolàjim der Lite'' ('Litauens Jerusalem') var eit av dei viktigaste sentra for jiddisch kultur, og ein del av [[jødar\|jødane]] i Skandinavia har familiebakgrunn frå Vilnius og nabodistrikta. Etter [[sjoá]] er det svært få jødar att i Vilnius så vel som i Litauen generelt. I den litauiske folketeljinga i 2001 var det 59,2 % litauarar, 19% % polakkar, 14,4 % russarar og 4,2 % kviterussarar i Vilnius.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> I dag er byen det viktigaste senteret for litauisk kultur og økonomi. </onlyinclude>		'''[[Vilnius]]''' ([[litauisk\|lit.]]), '''Wilno''' ([[polsk]]), '''Вiльня''' ([[kviterussisk]]), '''{{he\|ווילנע}}'''/'''Vilne''' ([[jiddisch]]) eller '''Вильна'''/'''Вильно'''/'''Вильнюс''' ([[russisk]]) er ein tradisjonelt fleirspråkleg og fleirkulturell by som i dag er hovudstaden i [[Litauen]]. I den russiske folketeljinga i 1897 var det ca. 40 % jødar; ca. 30 % polakkar; ca. 20 % russarar; og under 5 % kvar av kviterussarar, litauarar og tyskarar der.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> Byen, som òg har vorte kalla ''Jerusjolàjim der Lite'' ('Litauens Jerusalem') var eit av dei viktigaste sentra for jiddisch kultur, og ein del av [[jødar\|jødane]] i Skandinavia har familiebakgrunn frå Vilnius og nabodistrikta. Etter [[sjoá]] er det svært få jødar att i Vilnius så vel som i Litauen generelt. I den litauiske folketeljinga i 2001 var det 59,2 % litauarar, 19% % polakkar, 14,4 % russarar og 4,2 % kviterussarar i Vilnius.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> I dag er byen det viktigaste senteret for litauisk kultur og økonomi. </onlyinclude>

			Nordmannen [[Lauritz Nilssøn]], betre kjent som ''Laurentius Nicolai Norvegus'' eller ''Klosterlasse'', levde dei siste åra av livet sitt i Vilnius. Han er gravlagt i Johanneskyrkja (Šv. Jonų bažnyčia).

	== Fotnotar ==		== Fotnotar ==

Olve Utne: Bilde

2015-03-04T11:57:17Z

Bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2015 kl. 11:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Vilnius]]''' ([[litauisk\|lit.]]), '''Wilno''' ([[polsk]]), '''Вiльня''' ([[kviterussisk]]), '''{{he\|ווילנע}}'''/'''Vilne''' ([[jiddisch]]) eller '''Вильна'''/'''Вильно'''/'''Вильнюс''' ([[russisk]]) er ein tradisjonelt fleirspråkleg og fleirkulturell by som i dag er hovudstaden i [[Litauen]]. I den russiske folketeljinga i 1897 var det ca. 40 % jødar; ca. 30 % polakkar; ca. 20 % russarar; og under 5 % kvar av kviterussarar, litauarar og tyskarar der.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> Byen, som òg har vorte kalla ''Jerusjolàjim der Lite'' ('Litauens Jerusalem') var eit av dei viktigaste sentra for jiddisch kultur, og ein del av [[jødar\|jødane]] i Skandinavia har familiebakgrunn frå Vilnius og nabodistrikta. Etter [[sjoá]] er det svært få jødar att i Vilnius så vel som i Litauen generelt. I den litauiske folketeljinga i 2001 var det 59,2 % litauarar, 19% % polakkar, 14,4 % russarar og 4,2 % kviterussarar i Vilnius.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> I dag er byen det viktigaste senteret for litauisk kultur og økonomi. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Wilno Gora zamkowa.jpg\|Vilnius i 1912.\|Sergej Michailovitsj Prokudin-Gorskij}}
			'''[[Vilnius]]''' ([[litauisk\|lit.]]), '''Wilno''' ([[polsk]]), '''Вiльня''' ([[kviterussisk]]), '''{{he\|ווילנע}}'''/'''Vilne''' ([[jiddisch]]) eller '''Вильна'''/'''Вильно'''/'''Вильнюс''' ([[russisk]]) er ein tradisjonelt fleirspråkleg og fleirkulturell by som i dag er hovudstaden i [[Litauen]]. I den russiske folketeljinga i 1897 var det ca. 40 % jødar; ca. 30 % polakkar; ca. 20 % russarar; og under 5 % kvar av kviterussarar, litauarar og tyskarar der.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> Byen, som òg har vorte kalla ''Jerusjolàjim der Lite'' ('Litauens Jerusalem') var eit av dei viktigaste sentra for jiddisch kultur, og ein del av [[jødar\|jødane]] i Skandinavia har familiebakgrunn frå Vilnius og nabodistrikta. Etter [[sjoá]] er det svært få jødar att i Vilnius så vel som i Litauen generelt. I den litauiske folketeljinga i 2001 var det 59,2 % litauarar, 19% % polakkar, 14,4 % russarar og 4,2 % kviterussarar i Vilnius.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> I dag er byen det viktigaste senteret for litauisk kultur og økonomi. </onlyinclude>

	== Fotnotar ==		== Fotnotar ==