Vinger kommune - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: koord.

2025-11-06T11:56:54Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2025 kl. 11:56
Linje 18:		Linje 18:
	*[http://snl.no/Vinger.%2Fkommune Vinger - kommune] i ''Store norske leksikon''		*[http://snl.no/Vinger.%2Fkommune Vinger - kommune] i ''Store norske leksikon''
	*Lokalavisene [[Glåmdalen]], [[Indlandsposten]] og [[Østlendingen]] samt Kongsvinger kommunes nettsider.		*Lokalavisene [[Glåmdalen]], [[Indlandsposten]] og [[Østlendingen]] samt Kongsvinger kommunes nettsider.
			{{artikkelkoord\|60.1864558\|N\|12.0139249\|Ø}}
	[[Kategori:Tidligere kommuner]]		[[Kategori:Tidligere kommuner]]
	[[Kategori:Vinger]]		[[Kategori:Vinger]]

Kallrustad: lenker, korr.

2025-11-06T11:54:27Z

lenker, korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2025 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vinger kommune]]''' i [[Hedmark]] ble oppretta i 1838 ut fra [[Vinger prestegjeld]] med et areal på 499 km<sup>2</sup>. Kommunen hadde navn etter bygda [[Vinger]], og omfatta [[Vinger sokn]] og [[Austmarka sokn]].		'''[[Vinger kommune]]''' i [[Hedmark]] ble oppretta i 1838 ut fra [[Vinger prestegjeld]] med et areal på 499 km<sup>2</sup>. Kommunen hadde navn etter bygda [[Vinger]], og omfatta [[Vinger sokn]] og [[Austmarka sokn]].
	{{thumb\|572 Vinger kinematograf - no-nb digifoto 20150803 00248 bldsa PK28522.jpg\|Vinger kommunehus som også inneholdt kinomatograf og restaurant. Bygningen brant ned i 1955. Etter brannen flyttet kommuneadministrasjonen inn i Kongsvinger rådhus hvor de hadde tilhold fram til kommunesammenslåingen ni år senere. Bygningen ble gjenreist som Vinger hotell. {{Byline\|Ukjent\|1924-29}}}}		{{thumb\|572 Vinger kinematograf - no-nb digifoto 20150803 00248 bldsa PK28522.jpg\|Vinger kommunehus som også inneholdt kinomatograf og restaurant. Bygningen brant ned i 1955. Etter brannen flyttet kommuneadministrasjonen inn i Kongsvinger rådhus hvor de hadde tilhold fram til kommunesammenslåingen ni år senere. Bygningen ble gjenreist som Vinger hotell. {{Byline\|Ukjent\|1924-29}}}}
	Da Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter fra 1855, måtte gårdene Søndre og Nordre Tråstad samt Langeland Øvre i Vinger kommune avstå grunn til det som ble Kongsvinger by. Byen strakte seg i noen år fra [[Kongsvinger festning]] og ned til [[Glomma]]. Etter at [[Grensebanen]] var åpnet i 1865, ble i 1876 bebyggelsen på sørsiden av Glomma innlemmet i kjøpstaden slik at [[Kongsvinger stasjon]] fra da av ble liggende i Kongsvinger og ikke lenger i Vinger.		Da Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter fra 1855, måtte gårdene Søndre og Nordre Tråstad samt [[Øvre Langeland (Kongsvinger gnr. 51)\|Øvre Langeland]] i Vinger kommune avstå grunn til det som ble Kongsvinger by. Byen strakte seg i noen år fra [[Kongsvinger festning]] og ned til [[Glomma]]. Etter at [[Grensebanen]] var åpnet i 1865, ble i 1876 bebyggelsen på sørsiden av Glomma innlemmet i kjøpstaden slik at [[Kongsvinger stasjon]] fra da av ble liggende i Kongsvinger og ikke lenger i Vinger.

	Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km<sup>2</sup> av Vingers areal. Vinger kommune beholdt [[Vinger kirke]], og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn.		Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km<sup>2</sup> av Vingers areal. Vinger kommune beholdt [[Vinger kirke]], og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn.

	Eidskog ble utskilt fra Vinger som egen kommune i 1864. Etter dette ~~grenser~~ Vinger til kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Brandval i Hedmark fylke samt [[Eda kommun\|Eda]] og [[Torsby kommun\|Torsby]] i [[Värmland\|Värmlands län.]]		Eidskog ble utskilt fra Vinger som egen kommune i 1864. Etter dette grenset Vinger til kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Brandval i Hedmark fylke samt [[Eda kommun\|Eda]] og [[Torsby kommun\|Torsby]] i [[Värmland\|Värmlands län]].

	I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og [[Brandval kommune\|Brandval]] slått sammen og fikk navnet [[Kongsvinger kommune]].		I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og [[Brandval kommune\|Brandval]] slått sammen og fikk navnet [[Kongsvinger kommune]].

Per tore på 12. feb. 2025 kl. 13:17

2025-02-12T13:17:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 13:17
Linje 5:		Linje 5:
	Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km<sup>2</sup> av Vingers areal. Vinger kommune beholdt [[Vinger kirke]], og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn.		Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km<sup>2</sup> av Vingers areal. Vinger kommune beholdt [[Vinger kirke]], og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn.

	Eidskog ble utskilt fra Vinger som egen kommune i 1864. Etter dette ~~grenset~~ Vinger til kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Brandval i Hedmark fylke samt [[Eda kommun\|Eda]] og [[Torsby kommun\|Torsby]] i [[Värmland\|Värmlands län.]]		Eidskog ble utskilt fra Vinger som egen kommune i 1864. Etter dette grenser Vinger til kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Brandval i Hedmark fylke samt [[Eda kommun\|Eda]] og [[Torsby kommun\|Torsby]] i [[Värmland\|Värmlands län.]]

	I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og [[Brandval kommune\|Brandval]] slått sammen og fikk navnet [[Kongsvinger kommune]].		I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og [[Brandval kommune\|Brandval]] slått sammen og fikk navnet [[Kongsvinger kommune]].

Per tore på 12. feb. 2025 kl. 13:16

2025-02-12T13:16:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 13:16
Linje 5:		Linje 5:
	Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km<sup>2</sup> av Vingers areal. Vinger kommune beholdt [[Vinger kirke]], og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn.		Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km<sup>2</sup> av Vingers areal. Vinger kommune beholdt [[Vinger kirke]], og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn.

	Eidskog ble utskilt fra Vinger som egen kommune i ~~1861~~. Etter dette grenset Vinger til kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Brandval i Hedmark fylke samt [[Eda kommun\|Eda]] og [[Torsby kommun\|Torsby]] i [[Värmland\|Värmlands län.]]		Eidskog ble utskilt fra Vinger som egen kommune i 1864. Etter dette grenset Vinger til kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Brandval i Hedmark fylke samt [[Eda kommun\|Eda]] og [[Torsby kommun\|Torsby]] i [[Värmland\|Värmlands län.]]

	I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og [[Brandval kommune\|Brandval]] slått sammen og fikk navnet [[Kongsvinger kommune]].		I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og [[Brandval kommune\|Brandval]] slått sammen og fikk navnet [[Kongsvinger kommune]].

Kallrustad: flytter ordførerliste til egen artikkel

2024-04-05T12:14:23Z

flytter ordførerliste til egen artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2024 kl. 12:14
Linje 8:		Linje 8:

	I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og [[Brandval kommune\|Brandval]] slått sammen og fikk navnet [[Kongsvinger kommune]].		I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og [[Brandval kommune\|Brandval]] slått sammen og fikk navnet [[Kongsvinger kommune]].

			== Se også ==

			*[[Ordførere i Vinger kommune]]

	==Kilder==		==Kilder==

Linje 13:		Linje 18:
	*[http://snl.no/Vinger.%2Fkommune Vinger - kommune] i ''Store norske leksikon''		*[http://snl.no/Vinger.%2Fkommune Vinger - kommune] i ''Store norske leksikon''
	*Lokalavisene [[Glåmdalen]], [[Indlandsposten]] og [[Østlendingen]] samt Kongsvinger kommunes nettsider.		*Lokalavisene [[Glåmdalen]], [[Indlandsposten]] og [[Østlendingen]] samt Kongsvinger kommunes nettsider.
	~~{{spire}}~~

	[[Kategori:Tidligere kommuner]]		[[Kategori:Tidligere kommuner]]

Kallrustad: /* Ordførere i Vinger kommune */

2024-04-05T12:09:47Z

Ordførere i Vinger kommune

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2024 kl. 12:09
Linje 8:		Linje 8:

	I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og [[Brandval kommune\|Brandval]] slått sammen og fikk navnet [[Kongsvinger kommune]].		I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og [[Brandval kommune\|Brandval]] slått sammen og fikk navnet [[Kongsvinger kommune]].
	~~== Ordførere i Vinger kommune ==~~
	~~Tabellen viser funksjonsperiode og navn på ordførere i Vinger fra innføringen av formannskapslovene i 1837 og fram til etableringen av storkommunen Kongsvinger i 1964.~~
	~~{{thumb\|Ivar Færder (1886-1968) ordfører i Vinger.jpg\|Ivar Færder, ordfører i Vinger kommune i tre perioder. Maleri av K. M Førland (1956).}}~~
	~~{{thumb\|Tjernsberg Einar (1899-1966) ordfører i Vinger.jpg\|Einar Tjernsberg, siste ordfører i Vinger kommune. Maleri av K. M Førland (1956).}}~~
	~~{\| class="wikitable"~~
	~~!'''Periode'''~~
	~~!'''Ordførere'''~~
	\|-
	~~\|1837- 1838~~
	~~\|Lars Torgersen Bierkebæk (1782–1851)~~
	\|-
	~~\|1839 - 1842~~
	~~\|[[Michael Strøm Lie (1807−1852)]]~~
	\|-
	~~\|1843 - 1847~~
	~~\|Mentz Rynning (1807−1882)~~
	\|-
	~~\|1847 - 1852~~
	~~\|Michael Strøm Lie (1807–1852)~~
	\|-
	~~\|1853 - 1854~~
	~~\|Sigvard Rynning (1809–1871)~~
	\|-
	~~\|1855 - 1859~~
	~~\|[[Fredrik Daniel Werenskiold]] (1800–1887)~~
	\|-
	~~\|1859 - 1869~~
	~~\|Mentz Rynning (1807−1882)~~
	\|-
	~~\|1869 - 1871~~
	~~\|Peter Holm (1812–1876)~~
	\|-
	~~\|1871 - 1872~~
	~~\|Thomas Grønvold (1841–1879)~~
	\|-
	~~\|1873 - 1880~~
	~~\|Albert Jacobsen (1838–1909)~~
	\|-
	~~\|1881 - 1888~~
	~~\|[[Thomas von Westen Engelhart]] (1850 –1905)~~
	\|-
	~~\|1889 - 1896~~
	~~\|Hans Lemmich Juell (1840–1899)~~
	\|-
	~~\|1897 - 1907~~
	~~\|Peder Carelius Pedersen Larsmon (1853–1920)~~
	\|-
	~~\|1908 - 1910~~
	~~\|Andreas Christiansen (1861–1914)~~
	\|-
	~~\|1911 - 1913~~
	~~\|Peder Carelius Pedersen Larsmon (1853–1920)~~
	\|-
	~~\|1914 - 1916~~
	~~\|Thorvald Løvenskiold (1866–1939)~~
	\|-
	~~\|1917 - 1919~~
	~~\|Christian Eng (1851–1939)~~
	\|-
	~~\|1920 - 1929~~
	~~\|Ivar Færder (1886–1968)~~
	\|-
	~~\|1930 - 1931~~
	~~\|Ole Smedstad (1901–1968)~~
	\|-
	~~\|1932 - 1934~~
	~~\|Bottolf Engebretsen (1903–1959)~~
	\|-
	~~\|1935 - 1936~~
	~~\|Alf Arnesen (1899–1961)~~
	\|-
	~~\|1937 - 1940~~
	~~\|Ivar Færder (1886–1968)~~
	\|-
	~~\|1941 - 1945~~
	~~\|Kristian Grasmo~~
	\|-
	~~\|1945 - 1951~~
	~~\|Ivar Færder (1886–1968)~~
	\|-
	~~\|1952 - 1963~~
	~~\|Einar Tjernsberg (1900–1966)~~
	\|}

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad: lenker

2024-04-05T12:09:35Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2024 kl. 12:09
Linje 5:		Linje 5:
	Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km<sup>2</sup> av Vingers areal. Vinger kommune beholdt [[Vinger kirke]], og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn.		Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km<sup>2</sup> av Vingers areal. Vinger kommune beholdt [[Vinger kirke]], og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn.

	Eidskog ble utskilt fra Vinger som egen kommune i 1861. Etter dette grenset Vinger til kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Brandval i Hedmark fylke samt Eda og Torsby i ~~Wärmlands~~ län.		Eidskog ble utskilt fra Vinger som egen kommune i 1861. Etter dette grenset Vinger til kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Brandval i Hedmark fylke samt [[Eda kommun\|Eda]] og [[Torsby kommun\|Torsby]] i [[Värmland\|Värmlands län.]]

	I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og [[Brandval kommune\|Brandval]] slått sammen og fikk navnet [[Kongsvinger kommune]].		I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og [[Brandval kommune\|Brandval]] slått sammen og fikk navnet [[Kongsvinger kommune]].

Per tore på 20. apr. 2023 kl. 12:15

2023-04-20T12:15:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 12:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vinger kommune]]''' i [[Hedmark]] ble oppretta i 1838 ut fra [[Vinger prestegjeld]] med et areal på 499 km<sup>2</sup>. Kommunen hadde navn etter bygda [[Vinger]], og omfatta [[Vinger sokn]] og [[Austmarka sokn]].		'''[[Vinger kommune]]''' i [[Hedmark]] ble oppretta i 1838 ut fra [[Vinger prestegjeld]] med et areal på 499 km<sup>2</sup>. Kommunen hadde navn etter bygda [[Vinger]], og omfatta [[Vinger sokn]] og [[Austmarka sokn]].
	{{thumb\|572 Vinger kinematograf - no-nb digifoto 20150803 00248 bldsa PK28522.jpg\|Vinger kommunehus som også inneholdt kinomatograf og restaurant. Bygningen brant ned i 1955. Etter brannen flyttet kommuneadministrasjonen inn i Kongsvinger rådhus hvor de hadde tilhold fram til kommunesammenslåingen ni år senere. Bygningen ble gjenreist som Vinger hotell. {{Byline\|Ukjent\|1924-29}}}}		{{thumb\|572 Vinger kinematograf - no-nb digifoto 20150803 00248 bldsa PK28522.jpg\|Vinger kommunehus som også inneholdt kinomatograf og restaurant. Bygningen brant ned i 1955. Etter brannen flyttet kommuneadministrasjonen inn i Kongsvinger rådhus hvor de hadde tilhold fram til kommunesammenslåingen ni år senere. Bygningen ble gjenreist som Vinger hotell. {{Byline\|Ukjent\|1924-29}}}}
	Da Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter fra 1855, måtte gårdene Søndre og Nordre Tråstad samt Langeland Øvre i Vinger kommune avstå grunn til det som ble Kongsvinger by. Byen strakte seg i noen år fra [[Kongsvinger festning]] og ned til [[Glomma]]. Etter at [[Grensebanen]] var åpnet i 1865, ble i 1876 bebyggelsen på sørsiden av Glomma innlemmet i kjøpstaden slik at [[Kongsvinger stasjon]] ble liggende i Kongsvinger og ikke lenger i Vinger.		Da Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter fra 1855, måtte gårdene Søndre og Nordre Tråstad samt Langeland Øvre i Vinger kommune avstå grunn til det som ble Kongsvinger by. Byen strakte seg i noen år fra [[Kongsvinger festning]] og ned til [[Glomma]]. Etter at [[Grensebanen]] var åpnet i 1865, ble i 1876 bebyggelsen på sørsiden av Glomma innlemmet i kjøpstaden slik at [[Kongsvinger stasjon]] fra da av ble liggende i Kongsvinger og ikke lenger i Vinger.

	Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km<sup>2</sup> av Vingers areal. Vinger kommune beholdt [[Vinger kirke]], og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn.		Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km<sup>2</sup> av Vingers areal. Vinger kommune beholdt [[Vinger kirke]], og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn.

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-20T10:31:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 10:31
Linje 104:		Linje 104:
	[[Kategori:Etableringer i 1838]]		[[Kategori:Etableringer i 1838]]
	[[Kategori:Opphør i 1964]]		[[Kategori:Opphør i 1964]]
			{{bm}}

Per tore: Lagt inn bilde.

2022-11-04T09:17:13Z

Lagt inn bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2022 kl. 09:17
Linje 10:		Linje 10:
	== Ordførere i Vinger kommune ==		== Ordførere i Vinger kommune ==
	Tabellen viser funksjonsperiode og navn på ordførere i Vinger fra innføringen av formannskapslovene i 1837 og fram til etableringen av storkommunen Kongsvinger i 1964.		Tabellen viser funksjonsperiode og navn på ordførere i Vinger fra innføringen av formannskapslovene i 1837 og fram til etableringen av storkommunen Kongsvinger i 1964.
			{{thumb\|Ivar Færder (1886-1968) ordfører i Vinger.jpg\|Ivar Færder, ordfører i Vinger kommune i tre perioder. Maleri av K. M Førland (1956).}}
	{{thumb\|Tjernsberg Einar (1899-1966) ordfører i Vinger.jpg\|Einar Tjernsberg, siste ordfører i Vinger kommune. Maleri av K. M Førland (1956).}}		{{thumb\|Tjernsberg Einar (1899-1966) ordfører i Vinger.jpg\|Einar Tjernsberg, siste ordfører i Vinger kommune. Maleri av K. M Førland (1956).}}
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2024 kl. 12:09
Linje 8:		Linje 8:

	I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og [[Brandval kommune\|Brandval]] slått sammen og fikk navnet [[Kongsvinger kommune]].		I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og [[Brandval kommune\|Brandval]] slått sammen og fikk navnet [[Kongsvinger kommune]].
	~~== Ordførere i Vinger kommune ==~~
	~~Tabellen viser funksjonsperiode og navn på ordførere i Vinger fra innføringen av formannskapslovene i 1837 og fram til etableringen av storkommunen Kongsvinger i 1964.~~
	~~{{thumb\|Ivar Færder (1886-1968) ordfører i Vinger.jpg\|Ivar Færder, ordfører i Vinger kommune i tre perioder. Maleri av K. M Førland (1956).}}~~
	~~{{thumb\|Tjernsberg Einar (1899-1966) ordfører i Vinger.jpg\|Einar Tjernsberg, siste ordfører i Vinger kommune. Maleri av K. M Førland (1956).}}~~
	~~{\| class="wikitable"~~
	~~!'''Periode'''~~
	~~!'''Ordførere'''~~
	\|-
	~~\|1837- 1838~~
	~~\|Lars Torgersen Bierkebæk (1782–1851)~~
	\|-
	~~\|1839 - 1842~~
	~~\|[[Michael Strøm Lie (1807−1852)]]~~
	\|-
	~~\|1843 - 1847~~
	~~\|Mentz Rynning (1807−1882)~~
	\|-
	~~\|1847 - 1852~~
	~~\|Michael Strøm Lie (1807–1852)~~
	\|-
	~~\|1853 - 1854~~
	~~\|Sigvard Rynning (1809–1871)~~
	\|-
	~~\|1855 - 1859~~
	~~\|[[Fredrik Daniel Werenskiold]] (1800–1887)~~
	\|-
	~~\|1859 - 1869~~
	~~\|Mentz Rynning (1807−1882)~~
	\|-
	~~\|1869 - 1871~~
	~~\|Peter Holm (1812–1876)~~
	\|-
	~~\|1871 - 1872~~
	~~\|Thomas Grønvold (1841–1879)~~
	\|-
	~~\|1873 - 1880~~
	~~\|Albert Jacobsen (1838–1909)~~
	\|-
	~~\|1881 - 1888~~
	~~\|[[Thomas von Westen Engelhart]] (1850 –1905)~~
	\|-
	~~\|1889 - 1896~~
	~~\|Hans Lemmich Juell (1840–1899)~~
	\|-
	~~\|1897 - 1907~~
	~~\|Peder Carelius Pedersen Larsmon (1853–1920)~~
	\|-
	~~\|1908 - 1910~~
	~~\|Andreas Christiansen (1861–1914)~~
	\|-
	~~\|1911 - 1913~~
	~~\|Peder Carelius Pedersen Larsmon (1853–1920)~~
	\|-
	~~\|1914 - 1916~~
	~~\|Thorvald Løvenskiold (1866–1939)~~
	\|-
	~~\|1917 - 1919~~
	~~\|Christian Eng (1851–1939)~~
	\|-
	~~\|1920 - 1929~~
	~~\|Ivar Færder (1886–1968)~~
	\|-
	~~\|1930 - 1931~~
	~~\|Ole Smedstad (1901–1968)~~
	\|-
	~~\|1932 - 1934~~
	~~\|Bottolf Engebretsen (1903–1959)~~
	\|-
	~~\|1935 - 1936~~
	~~\|Alf Arnesen (1899–1961)~~
	\|-
	~~\|1937 - 1940~~
	~~\|Ivar Færder (1886–1968)~~
	\|-
	~~\|1941 - 1945~~
	~~\|Kristian Grasmo~~
	\|-
	~~\|1945 - 1951~~
	~~\|Ivar Færder (1886–1968)~~
	\|-
	~~\|1952 - 1963~~
	~~\|Einar Tjernsberg (1900–1966)~~
	\|}

	==Kilder==		==Kilder==