Vingers skysstasjoner - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorijustering

2025-12-19T08:04:57Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2025 kl. 08:04
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Vinger]]		[[Kategori:Vinger]]
	~~[[Kategori:Samferdsel og transport]]~~
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Skysstasjoner]]

Per tore på 18. mar. 2025 kl. 08:50

2025-03-18T08:50:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2025 kl. 08:50
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Vinger]]		[[Kategori:Vinger]]
			[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 18. mar. 2025 kl. 08:44

2025-03-18T08:44:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2025 kl. 08:44
Linje 2:		Linje 2:
	[[Vinger prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune inntil sammenslåingen med [[Brandval kommune\|Brandval]] og [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] i 1963. Fra langt tilbake hadde Traastad og Nor viktige roller i skyssholdet, blant annet ved båtskyss over Glomma ved Traastad sund, også omtalt som Vinger sund. [[Tråstad og Nor skyss-skaffersted\|Traastad/Nor var også skyss-skaffersted]]. På 1800-tallet fikk Vinger skysstasjon i [[Kongsvinger leirs skysstasjon\|Leiren]] og [[Svendborg skysstasjon\|Svendborg]], samt i [[Austmarka skysstasjon\|Austmarka]].		[[Vinger prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune inntil sammenslåingen med [[Brandval kommune\|Brandval]] og [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] i 1963. Fra langt tilbake hadde Traastad og Nor viktige roller i skyssholdet, blant annet ved båtskyss over Glomma ved Traastad sund, også omtalt som Vinger sund. [[Tråstad og Nor skyss-skaffersted\|Traastad/Nor var også skyss-skaffersted]]. På 1800-tallet fikk Vinger skysstasjon i [[Kongsvinger leirs skysstasjon\|Leiren]] og [[Svendborg skysstasjon\|Svendborg]], samt i [[Austmarka skysstasjon\|Austmarka]].

	Da Kongsvinger by ble utskilt i 1855 overtok byen områdets viktigste skysstasjon. Denne hadde tilhold ulike steder i byen og omtales i tre artikler: [[Kongsvingers skysstasjon på Kirketorget]], [[Kongsvingers skysstasjon i Kirkegata]] og [[Kongsvingers skysstasjon på flyttefot]].		Da Kongsvinger by ble utskilt i 1855 overtok byen områdets viktigste skysstasjon. Denne hadde tilhold ulike steder i byen og omtales i tre artikler:

			*[[Kongsvingers skysstasjon på Kirketorget]]

			*[[Kongsvingers skysstasjon i Kirkegata]]

			*[[Kongsvingers skysstasjon på flyttefot]]

	{{Thumb\|Kongevn øst for Lier gård, Kongsvinger kommune.jpg\|Glimt fra den gamle kongevegen øst for Lier gård. Den gamle traseen over Liermoen til høyre og den nye ned til Granli til venstre. {{Byline\|Johan Seglsten\|2023}}}}		{{Thumb\|Kongevn øst for Lier gård, Kongsvinger kommune.jpg\|Glimt fra den gamle kongevegen øst for Lier gård. Den gamle traseen over Liermoen til høyre og den nye ned til Granli til venstre. {{Byline\|Johan Seglsten\|2023}}}}
	Hovedvegen (mellomriksvegen) mellom Kristiania til [[Eda]] i Sverige gikk gjennom Vinger hovedsogn med det viktige Traastad sund og med sideveg til [[Solør]] og Østerdalen. Foruten stasjonen i [[Vinger leir]] hadde Vinger ingen faste skysstasjoner verken i vest, nord eller sørøst. Interessant å nevne er at inntil 1857 gikk hovedvegen (kongevegen) fra Traastad sund langs Vingersjøens vestside forbi [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier gård]] og [[Flyginn (Kongsvinger gnr. 12/11)\|Flyginn]] – til [[Åbogen skysstasjon\|Åbogen]] og videre sørover.		Hovedvegen (mellomriksvegen) mellom Kristiania til [[Eda]] i Sverige gikk gjennom Vinger hovedsogn med det viktige Traastad sund og med sideveg til [[Solør]] og Østerdalen. Foruten stasjonen i [[Vinger leir]] hadde Vinger ingen faste skysstasjoner verken i vest, nord eller sørøst. Interessant å nevne er at inntil 1857 gikk hovedvegen (kongevegen) fra Traastad sund langs Vingersjøens vestside forbi [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier gård]] og [[Flyginn (Kongsvinger gnr. 12/11)\|Flyginn]] – til [[Åbogen skysstasjon\|Åbogen]] og videre sørover.

Per tore på 6. mar. 2025 kl. 17:12

2025-03-06T17:12:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2025 kl. 17:12
Linje 4:		Linje 4:
	Da Kongsvinger by ble utskilt i 1855 overtok byen områdets viktigste skysstasjon. Denne hadde tilhold ulike steder i byen og omtales i tre artikler: [[Kongsvingers skysstasjon på Kirketorget]], [[Kongsvingers skysstasjon i Kirkegata]] og [[Kongsvingers skysstasjon på flyttefot]].		Da Kongsvinger by ble utskilt i 1855 overtok byen områdets viktigste skysstasjon. Denne hadde tilhold ulike steder i byen og omtales i tre artikler: [[Kongsvingers skysstasjon på Kirketorget]], [[Kongsvingers skysstasjon i Kirkegata]] og [[Kongsvingers skysstasjon på flyttefot]].
	{{Thumb\|Kongevn øst for Lier gård, Kongsvinger kommune.jpg\|Glimt fra den gamle kongevegen øst for Lier gård. Den gamle traseen over Liermoen til høyre og den nye ned til Granli til venstre. {{Byline\|Johan Seglsten\|2023}}}}		{{Thumb\|Kongevn øst for Lier gård, Kongsvinger kommune.jpg\|Glimt fra den gamle kongevegen øst for Lier gård. Den gamle traseen over Liermoen til høyre og den nye ned til Granli til venstre. {{Byline\|Johan Seglsten\|2023}}}}
	Hovedvegen (mellomriksvegen) mellom Kristiania til [[Eda]] i Sverige gikk gjennom Vinger hovedsogn med det viktige Traastad sund og med sideveg til [[Solør]] og Østerdalen. Foruten stasjonen i [[Vinger leir~~\|Leiren~~]] hadde Vinger ingen faste skysstasjoner verken i vest, nord eller sørøst. Interessant å nevne er at inntil 1857 gikk hovedvegen (kongevegen) fra Traastad sund langs Vingersjøens vestside forbi [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier gård]] og [[Flyginn (Kongsvinger gnr. 12/11)\|Flyginn]] – til [[Åbogen skysstasjon\|Åbogen]] og videre sørover.		Hovedvegen (mellomriksvegen) mellom Kristiania til [[Eda]] i Sverige gikk gjennom Vinger hovedsogn med det viktige Traastad sund og med sideveg til [[Solør]] og Østerdalen. Foruten stasjonen i [[Vinger leir]] hadde Vinger ingen faste skysstasjoner verken i vest, nord eller sørøst. Interessant å nevne er at inntil 1857 gikk hovedvegen (kongevegen) fra Traastad sund langs Vingersjøens vestside forbi [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier gård]] og [[Flyginn (Kongsvinger gnr. 12/11)\|Flyginn]] – til [[Åbogen skysstasjon\|Åbogen]] og videre sørover.
	==<big>Skyssordningen</big>==		==<big>Skyssordningen</big>==
	<big><u>Skyssplikt</u></big>		<big><u>Skyssplikt</u></big>

Per tore på 4. mar. 2025 kl. 19:07

2025-03-04T19:07:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2025 kl. 19:07
Linje 4:		Linje 4:
	Da Kongsvinger by ble utskilt i 1855 overtok byen områdets viktigste skysstasjon. Denne hadde tilhold ulike steder i byen og omtales i tre artikler: [[Kongsvingers skysstasjon på Kirketorget]], [[Kongsvingers skysstasjon i Kirkegata]] og [[Kongsvingers skysstasjon på flyttefot]].		Da Kongsvinger by ble utskilt i 1855 overtok byen områdets viktigste skysstasjon. Denne hadde tilhold ulike steder i byen og omtales i tre artikler: [[Kongsvingers skysstasjon på Kirketorget]], [[Kongsvingers skysstasjon i Kirkegata]] og [[Kongsvingers skysstasjon på flyttefot]].
	{{Thumb\|Kongevn øst for Lier gård, Kongsvinger kommune.jpg\|Glimt fra den gamle kongevegen øst for Lier gård. Den gamle traseen over Liermoen til høyre og den nye ned til Granli til venstre. {{Byline\|Johan Seglsten\|2023}}}}		{{Thumb\|Kongevn øst for Lier gård, Kongsvinger kommune.jpg\|Glimt fra den gamle kongevegen øst for Lier gård. Den gamle traseen over Liermoen til høyre og den nye ned til Granli til venstre. {{Byline\|Johan Seglsten\|2023}}}}
	Hovedvegen (mellomriksvegen) mellom Kristiania til [[Eda]] i Sverige gikk gjennom Vinger hovedsogn med det viktige Traastad sund og med sideveg til [[Solør]] og Østerdalen. Foruten stasjonen i [[Vinger leir\|Leiren]] hadde Vinger ingen faste skysstasjoner verken i vest, nord eller sørøst. Interessant å nevne er at inntil 1857 gikk hovedvegen (kongevegen) fra Traastad sund langs Vingersjøens vestside forbi [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier gård]] og [[~~Flygind~~ (Kongsvinger gnr. 12/11)\|Flyginn]] – til [[Åbogen skysstasjon\|Åbogen]] og videre sørover.		Hovedvegen (mellomriksvegen) mellom Kristiania til [[Eda]] i Sverige gikk gjennom Vinger hovedsogn med det viktige Traastad sund og med sideveg til [[Solør]] og Østerdalen. Foruten stasjonen i [[Vinger leir\|Leiren]] hadde Vinger ingen faste skysstasjoner verken i vest, nord eller sørøst. Interessant å nevne er at inntil 1857 gikk hovedvegen (kongevegen) fra Traastad sund langs Vingersjøens vestside forbi [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier gård]] og [[Flyginn (Kongsvinger gnr. 12/11)\|Flyginn]] – til [[Åbogen skysstasjon\|Åbogen]] og videre sørover.
	==<big>Skyssordningen</big>==		==<big>Skyssordningen</big>==
	<big><u>Skyssplikt</u></big>		<big><u>Skyssplikt</u></big>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen er skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

2024-05-02T09:02:55Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen er skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:02
Linje 40:		Linje 40:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*~~Artikkelen er~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
	*Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt (1929)		*Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt (1929)
	*Vigeland, Nils: Kongsvinger 1854 – 1954 (1954)		*Vigeland, Nils: Kongsvinger 1854 – 1954 (1954)

Per tore på 7. aug. 2023 kl. 13:20

2023-08-07T13:20:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 13:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Tråstad sund, Vinger kommune kart 1750.jpg\|Tråstad sund over Glomma ved Vinger på kart fra 1750. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{Thumb\|Tråstad sund, Vinger kommune kart 1750.jpg\|Tråstad sund over Glomma ved Vinger på kart fra 1750. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	[[Vinger prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune inntil sammenslåingen med [[Brandval kommune\|Brandval]] og [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] i 1963. Fra langt tilbake hadde Traastad og Nor viktige roller i skyssholdet, blant annet ved båtskyss over Glomma ved Traastad sund, også omtalt som Vinger sund. [[Tråstad og Nor skyss-skaffersted\|Traastad/Nor var også skyss-skaffersted]]. På 1800-tallet fikk Vinger skysstasjon i [[Kongsvinger leirs skysstasjon\|Leiren]] og [[~~Svendsborg~~ skysstasjon\|~~Svendsborg~~]], samt i [[Austmarka skysstasjon\|Austmarka]].		[[Vinger prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune inntil sammenslåingen med [[Brandval kommune\|Brandval]] og [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] i 1963. Fra langt tilbake hadde Traastad og Nor viktige roller i skyssholdet, blant annet ved båtskyss over Glomma ved Traastad sund, også omtalt som Vinger sund. [[Tråstad og Nor skyss-skaffersted\|Traastad/Nor var også skyss-skaffersted]]. På 1800-tallet fikk Vinger skysstasjon i [[Kongsvinger leirs skysstasjon\|Leiren]] og [[Svendborg skysstasjon\|Svendborg]], samt i [[Austmarka skysstasjon\|Austmarka]].

	Da Kongsvinger by ble utskilt i 1855 overtok byen områdets viktigste skysstasjon. Denne hadde tilhold ulike steder i byen og omtales i tre artikler: [[Kongsvingers skysstasjon på Kirketorget]], [[Kongsvingers skysstasjon i Kirkegata]] og [[Kongsvingers skysstasjon på flyttefot]].		Da Kongsvinger by ble utskilt i 1855 overtok byen områdets viktigste skysstasjon. Denne hadde tilhold ulike steder i byen og omtales i tre artikler: [[Kongsvingers skysstasjon på Kirketorget]], [[Kongsvingers skysstasjon i Kirkegata]] og [[Kongsvingers skysstasjon på flyttefot]].

Per tore på 7. aug. 2023 kl. 11:36

2023-08-07T11:36:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 11:36
Linje 2:		Linje 2:
	[[Vinger prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune inntil sammenslåingen med [[Brandval kommune\|Brandval]] og [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] i 1963. Fra langt tilbake hadde Traastad og Nor viktige roller i skyssholdet, blant annet ved båtskyss over Glomma ved Traastad sund, også omtalt som Vinger sund. [[Tråstad og Nor skyss-skaffersted\|Traastad/Nor var også skyss-skaffersted]]. På 1800-tallet fikk Vinger skysstasjon i [[Kongsvinger leirs skysstasjon\|Leiren]] og [[Svendsborg skysstasjon\|Svendsborg]], samt i [[Austmarka skysstasjon\|Austmarka]].		[[Vinger prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune inntil sammenslåingen med [[Brandval kommune\|Brandval]] og [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] i 1963. Fra langt tilbake hadde Traastad og Nor viktige roller i skyssholdet, blant annet ved båtskyss over Glomma ved Traastad sund, også omtalt som Vinger sund. [[Tråstad og Nor skyss-skaffersted\|Traastad/Nor var også skyss-skaffersted]]. På 1800-tallet fikk Vinger skysstasjon i [[Kongsvinger leirs skysstasjon\|Leiren]] og [[Svendsborg skysstasjon\|Svendsborg]], samt i [[Austmarka skysstasjon\|Austmarka]].

	Da Kongsvinger by ble utskilt i 1855 overtok byen områdets viktigste skysstasjon. Denne hadde tilhold ulike steder i byen og omtales i tre artikler: [[~~Kongsvinger~~ skysstasjon på Kirketorget]], [[~~Kongsvinger~~ skysstasjon i Kirkegata]] og [[~~Kongsvinger~~ skysstasjon på flyttefot]].		Da Kongsvinger by ble utskilt i 1855 overtok byen områdets viktigste skysstasjon. Denne hadde tilhold ulike steder i byen og omtales i tre artikler: [[Kongsvingers skysstasjon på Kirketorget]], [[Kongsvingers skysstasjon i Kirkegata]] og [[Kongsvingers skysstasjon på flyttefot]].
	{{Thumb\|Kongevn øst for Lier gård, Kongsvinger kommune.jpg\|Glimt fra den gamle kongevegen øst for Lier gård. Den gamle traseen over Liermoen til høyre og den nye ned til Granli til venstre. {{Byline\|Johan Seglsten\|2023}}}}		{{Thumb\|Kongevn øst for Lier gård, Kongsvinger kommune.jpg\|Glimt fra den gamle kongevegen øst for Lier gård. Den gamle traseen over Liermoen til høyre og den nye ned til Granli til venstre. {{Byline\|Johan Seglsten\|2023}}}}
	Hovedvegen (mellomriksvegen) mellom Kristiania til [[Eda]] i Sverige gikk gjennom Vinger hovedsogn med det viktige Traastad sund og med sideveg til [[Solør]] og Østerdalen. Foruten stasjonen i [[Vinger leir\|Leiren]] hadde Vinger ingen faste skysstasjoner verken i vest, nord eller sørøst. Interessant å nevne er at inntil 1857 gikk hovedvegen (kongevegen) fra Traastad sund langs Vingersjøens vestside forbi [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier gård]] og [[Flygind (Kongsvinger gnr. 12/11)\|Flyginn]] – til [[Åbogen skysstasjon\|Åbogen]] og videre sørover.		Hovedvegen (mellomriksvegen) mellom Kristiania til [[Eda]] i Sverige gikk gjennom Vinger hovedsogn med det viktige Traastad sund og med sideveg til [[Solør]] og Østerdalen. Foruten stasjonen i [[Vinger leir\|Leiren]] hadde Vinger ingen faste skysstasjoner verken i vest, nord eller sørøst. Interessant å nevne er at inntil 1857 gikk hovedvegen (kongevegen) fra Traastad sund langs Vingersjøens vestside forbi [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier gård]] og [[Flygind (Kongsvinger gnr. 12/11)\|Flyginn]] – til [[Åbogen skysstasjon\|Åbogen]] og videre sørover.

Per tore på 7. aug. 2023 kl. 09:51

2023-08-07T09:51:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 09:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Tråstad sund, Vinger kommune kart 1750.jpg\|Tråstad sund over Glomma ved Vinger på kart fra 1750. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{Thumb\|Tråstad sund, Vinger kommune kart 1750.jpg\|Tråstad sund over Glomma ved Vinger på kart fra 1750. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	[[Vinger prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune inntil sammenslåingen med [[Brandval kommune\|Brandval]] og [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] i 1963. Fra langt tilbake hadde Traastad og Nor viktige roller i skyssholdet, blant annet ved båtskyss over Glomma ved Traastad sund, også omtalt som Vinger sund. [[Tråstad og Nor skyss-skaffersted\|Traastad/Nor var også skyss-skaffersted]]. På 1800-tallet fikk Vinger skysstasjon i [[~~Kongsvingers leir~~ skysstasjon\|Leiren]] og [[Svendsborg skysstasjon\|Svendsborg]], samt i [[Austmarka skysstasjon\|Austmarka]].		[[Vinger prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune inntil sammenslåingen med [[Brandval kommune\|Brandval]] og [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] i 1963. Fra langt tilbake hadde Traastad og Nor viktige roller i skyssholdet, blant annet ved båtskyss over Glomma ved Traastad sund, også omtalt som Vinger sund. [[Tråstad og Nor skyss-skaffersted\|Traastad/Nor var også skyss-skaffersted]]. På 1800-tallet fikk Vinger skysstasjon i [[Kongsvinger leirs skysstasjon\|Leiren]] og [[Svendsborg skysstasjon\|Svendsborg]], samt i [[Austmarka skysstasjon\|Austmarka]].

	Da Kongsvinger by ble utskilt i 1855 overtok byen områdets viktigste skysstasjon. Denne hadde tilhold ulike steder i byen og omtales i tre artikler: [[Kongsvinger skysstasjon på Kirketorget]], [[Kongsvinger skysstasjon i Kirkegata]] og [[Kongsvinger skysstasjon på flyttefot]].		Da Kongsvinger by ble utskilt i 1855 overtok byen områdets viktigste skysstasjon. Denne hadde tilhold ulike steder i byen og omtales i tre artikler: [[Kongsvinger skysstasjon på Kirketorget]], [[Kongsvinger skysstasjon i Kirkegata]] og [[Kongsvinger skysstasjon på flyttefot]].

Per tore på 6. aug. 2023 kl. 19:06

2023-08-06T19:06:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 19:06
Linje 3:		Linje 3:

	Da Kongsvinger by ble utskilt i 1855 overtok byen områdets viktigste skysstasjon. Denne hadde tilhold ulike steder i byen og omtales i tre artikler: [[Kongsvinger skysstasjon på Kirketorget]], [[Kongsvinger skysstasjon i Kirkegata]] og [[Kongsvinger skysstasjon på flyttefot]].		Da Kongsvinger by ble utskilt i 1855 overtok byen områdets viktigste skysstasjon. Denne hadde tilhold ulike steder i byen og omtales i tre artikler: [[Kongsvinger skysstasjon på Kirketorget]], [[Kongsvinger skysstasjon i Kirkegata]] og [[Kongsvinger skysstasjon på flyttefot]].
	{{Thumb\|Kongevn øst for Lier gård, Kongsvinger kommune.jpg\|Glimt fra den gamle kongevegen øst for Lier gård ~~(2023)~~. Den gamle traseen over Liermoen til høyre og den nye ned til Granli til venstre. {{Byline\|Johan Seglsten\|2023}}}}		{{Thumb\|Kongevn øst for Lier gård, Kongsvinger kommune.jpg\|Glimt fra den gamle kongevegen øst for Lier gård. Den gamle traseen over Liermoen til høyre og den nye ned til Granli til venstre. {{Byline\|Johan Seglsten\|2023}}}}
	Hovedvegen (mellomriksvegen) mellom Kristiania til [[Eda]] i Sverige gikk gjennom Vinger hovedsogn med det viktige Traastad sund og med sideveg til [[Solør]] og Østerdalen. Foruten stasjonen i [[Vinger leir\|Leiren]] hadde Vinger ingen faste skysstasjoner verken i vest, nord eller sørøst. Interessant å nevne er at inntil 1857 gikk hovedvegen (kongevegen) fra Traastad sund langs Vingersjøens vestside forbi [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier gård]] og [[Flygind (Kongsvinger gnr. 12/11)\|Flyginn]] – til [[Åbogen skysstasjon\|Åbogen]] og videre sørover.		Hovedvegen (mellomriksvegen) mellom Kristiania til [[Eda]] i Sverige gikk gjennom Vinger hovedsogn med det viktige Traastad sund og med sideveg til [[Solør]] og Østerdalen. Foruten stasjonen i [[Vinger leir\|Leiren]] hadde Vinger ingen faste skysstasjoner verken i vest, nord eller sørøst. Interessant å nevne er at inntil 1857 gikk hovedvegen (kongevegen) fra Traastad sund langs Vingersjøens vestside forbi [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier gård]] og [[Flygind (Kongsvinger gnr. 12/11)\|Flyginn]] – til [[Åbogen skysstasjon\|Åbogen]] og videre sørover.
	==<big>Skyssordningen</big>==		==<big>Skyssordningen</big>==