Vingersjøen - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2026-02-16T12:02:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 12:02
Linje 12:		Linje 12:
	}}		}}
	<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen kart fra 1750.png\|Kart fra 1750 som viser omlandet rundet Vingersjøen. Her ser vi også tydelig flere av storgårdene som [[Skinnarbøl]], [[Skansgarden]] og [[Nesteby]].\| Riksarkivet.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen kart fra 1750.png\|Kart fra 1750 som viser omlandet rundet Vingersjøen. Her ser vi også tydelig flere av storgårdene som [[Skinnarbøl]], [[Skansgarden]] og [[Nesteby]].\| Riksarkivet.}}
	[[Vingersjøen]] er en innsjø i [[Kongsvinger kommune]] rett øst for [[Glommakneet]], 1,5 km oppstrøms for Kongsvinger sentrum. Sjøen er 2,6 kvadratkilometer stor ved normal vannstand, og ligger 142 [[Høyde over havet\|meter over havet]] med et nedbørfeltareal på 71,0 kvadratkilometer. Den strekker seg nesten 5 kilometer sørover med Vesle Vingersjøen lengst i sør, som er delvis skilt fra resten av sjøen ved en lav odde ved Fiskegarden.		'''[[Vingersjøen]]''' er en innsjø i [[Kongsvinger kommune]] rett øst for [[Glommakneet]], 1,5 km oppstrøms for Kongsvinger sentrum. Sjøen er 2,6 kvadratkilometer stor ved normal vannstand, og ligger 142 [[Høyde over havet\|meter over havet]] med et nedbørfeltareal på 71,0 kvadratkilometer. Den strekker seg nesten 5 kilometer sørover med Vesle Vingersjøen lengst i sør, som er delvis skilt fra resten av sjøen ved en lav odde ved Fiskegarden.

	Vingersjøens viktigste tilløp er [[Skinnarbølåa]], mens [[Vingersnoret]] som munner ut i [[Glomma]] ved Glommakneet vanligvis er sjøens eneste avløp. Ved store flommer kan vann overføres fra Glommavassdraget gjennom Vingersnoret og Vingersjøen til [[Vrangselva]] i sør og videre inn i Sverige via Byälven til [[Vänern]]. Overførselen skyldes det lave vannskillet sør for Vingersjøen. At vann naturlig overføres fra et vassdrag til et annet, kalles en [[bifurkasjon]] og forekommer forholdsvis sjeldent her i landet. </onlyinclude>		Vingersjøens viktigste tilløp er [[Skinnarbølåa]], mens [[Vingersnoret]] som munner ut i [[Glomma]] ved Glommakneet vanligvis er sjøens eneste avløp. Ved store flommer kan vann overføres fra Glommavassdraget gjennom Vingersnoret og Vingersjøen til [[Vrangselva]] i sør og videre inn i Sverige via Byälven til [[Vänern]]. Overførselen skyldes det lave vannskillet sør for Vingersjøen. At vann naturlig overføres fra et vassdrag til et annet, kalles en [[bifurkasjon]] og forekommer forholdsvis sjeldent her i landet. </onlyinclude>

Aslak Kittelsen på 7. nov. 2025 kl. 14:09

2025-11-07T14:09:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 14:09
Linje 61:		Linje 61:
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~
	{{artikkelkoord\|60.17815\|N\|12.05461\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.17815\|N\|12.05461\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}
	{{F2}}		{{F2}}

Aslak Kittelsen på 7. nov. 2025 kl. 14:08

2025-11-07T14:08:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 14:08
Linje 11:		Linje 11:
	\| koords =		\| koords =
	}}		}}
	<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen kart fra 1750.png\|Kart fra 1750 som viser omlandet rundet Vingersjøen. Her ser vi også tydelig flere av storgårdene som [[Skinnarbøl]], [[Skansgarden]] og [[Nesteby]].\| Riksarkivet.}}~~</onlyinclude>~~		<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen kart fra 1750.png\|Kart fra 1750 som viser omlandet rundet Vingersjøen. Her ser vi også tydelig flere av storgårdene som [[Skinnarbøl]], [[Skansgarden]] og [[Nesteby]].\| Riksarkivet.}}
	~~{{thumb\|Kart over Kongsvinger fra 1750.png\|Dette kartet over Kongsvinger viser blant annet Vingersjøen. {{Byline\|[[Riksarkivet]]\|1750}}}}~~
	<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen - no-nb digifoto 20150803 00238 bldsa PK28467.jpg\|Vingersjøen, sett fra en av storgårdene øst for innsjøen. I bakrunnen ses [[Kongsvinger festning]] og deler av byen. \| Paul Larsson (1929-1934).}}</onlyinclude>
	[[Vingersjøen]] er en innsjø i [[Kongsvinger kommune]] rett øst for [[Glommakneet]], 1,5 km oppstrøms for Kongsvinger sentrum. Sjøen er 2,6 kvadratkilometer stor ved normal vannstand, og ligger 142 [[Høyde over havet\|meter over havet]] med et nedbørfeltareal på 71,0 kvadratkilometer. Den strekker seg nesten 5 kilometer sørover med Vesle Vingersjøen lengst i sør, som er delvis skilt fra resten av sjøen ved en lav odde ved Fiskegarden.		[[Vingersjøen]] er en innsjø i [[Kongsvinger kommune]] rett øst for [[Glommakneet]], 1,5 km oppstrøms for Kongsvinger sentrum. Sjøen er 2,6 kvadratkilometer stor ved normal vannstand, og ligger 142 [[Høyde over havet\|meter over havet]] med et nedbørfeltareal på 71,0 kvadratkilometer. Den strekker seg nesten 5 kilometer sørover med Vesle Vingersjøen lengst i sør, som er delvis skilt fra resten av sjøen ved en lav odde ved Fiskegarden.

	Vingersjøens viktigste tilløp er [[Skinnarbølåa]], mens [[Vingersnoret]] som munner ut i [[Glomma]] ved Glommakneet vanligvis er sjøens eneste avløp. Ved store flommer kan vann overføres fra Glommavassdraget gjennom Vingersnoret og Vingersjøen til [[Vrangselva]] i sør og videre inn i Sverige via Byälven til [[Vänern]]. Overførselen skyldes det lave vannskillet sør for Vingersjøen. At vann naturlig overføres fra et vassdrag til et annet, kalles en [[bifurkasjon]] og forekommer forholdsvis sjeldent her i landet.		Vingersjøens viktigste tilløp er [[Skinnarbølåa]], mens [[Vingersnoret]] som munner ut i [[Glomma]] ved Glommakneet vanligvis er sjøens eneste avløp. Ved store flommer kan vann overføres fra Glommavassdraget gjennom Vingersnoret og Vingersjøen til [[Vrangselva]] i sør og videre inn i Sverige via Byälven til [[Vänern]]. Overførselen skyldes det lave vannskillet sør for Vingersjøen. At vann naturlig overføres fra et vassdrag til et annet, kalles en [[bifurkasjon]] og forekommer forholdsvis sjeldent her i landet. </onlyinclude>

	På østsida følger [[E16\|Europavei 16]] Vingersjøen et stykke før vegen svinger østover mot [[Vinger Finnskog]]. Langs hele vestsida av Vingersjøen går [[Grensebanen]] få meter fra strandlinja med unntak av Norsengneset i nord, der det ligger fritidsboliger og et fåtalls eneboliger mellom jernbanesporet og sjøen. Her har også [[Kongsvinger Ro- og Padleklubb]] et kombinert båt- og klubbhus.		På østsida følger [[E16\|Europavei 16]] Vingersjøen et stykke før vegen svinger østover mot [[Vinger Finnskog]]. Langs hele vestsida av Vingersjøen går [[Grensebanen]] få meter fra strandlinja med unntak av Norsengneset i nord, der det ligger fritidsboliger og et fåtalls eneboliger mellom jernbanesporet og sjøen. Her har også [[Kongsvinger Ro- og Padleklubb]] et kombinert båt- og klubbhus.

	==Historie==		==Historie==
	Ved sørenden av Vingersjøen i Kongsvinger, mot strendene ved [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] og [[Kabberud (Kongsvinger gnr. 9)\|Kabberud]], ligger flere strender, blant dem Fiskegar’n, Kabberudstranda (også kalt Blindbergstranda) og Overudbergstranda. På berghammeren mellom Blindbergstranda og Fiskegar’n finnes flere steinrøyser som tolkes som gravminner fra [[bronsealderen]]. Slike røysgraver, kjent som åsrøyser, var en utbredt gravskikk i Øst-Norge fra cirka 1500 fvt. Røysenes plassering på høydedrag med utsikt over vann og landskap er karakteristisk for denne typen.		{{thumb\|Kart over Kongsvinger fra 1750.png\|Dette kartet over Kongsvinger viser blant annet Vingersjøen. {{Byline\|[[Riksarkivet]]\|1750}}}}
			<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen - no-nb digifoto 20150803 00238 bldsa PK28467.jpg\|Vingersjøen, sett fra en av storgårdene øst for innsjøen. I bakrunnen ses [[Kongsvinger festning]] og deler av byen. \| Paul Larsson (1929-1934).}}
			Ved sørenden av Vingersjøen i Kongsvinger, mot strendene ved [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] og [[Kabberud (Kongsvinger gnr. 9)\|Kabberud]], ligger flere strender, blant dem Fiskegar’n, Kabberudstranda (også kalt Blindbergstranda) og Overudbergstranda. På berghammeren mellom Blindbergstranda og Fiskegar’n finnes flere steinrøyser som tolkes som gravminner fra [[bronsealderen]]. Slike røysgraver, kjent som åsrøyser, var en utbredt gravskikk i Øst-Norge fra cirka 1500 fvt. Røysenes plassering på høydedrag med utsikt over vann og landskap er karakteristisk for denne typen.</onlyinclude>

	Gravminnene indikerer ikke nødvendigvis fast bosetting, men arkeologiske funn gjort i strandsonen gir klarere indikasjoner på menneskelig aktivitet over lang tid. Det er funnet redskaper fra både [[steinalder]] og bronsealder, herunder to [[Nøstvetkulturen\|Nøstvet-økser]] i stein, datert til rundt 6000 år siden. I tillegg er det registrert andre typer steinøkser fra samme periode, en dobbeltøks fra bronsealderen samt pilespisser laget av flint, jaspis og kvartsitt. Disse funnene viser at området ved Vingersjøen var i bruk allerede i eldre steinalder, og at aktiviteten fortsatte inn i bronsealderen.		Gravminnene indikerer ikke nødvendigvis fast bosetting, men arkeologiske funn gjort i strandsonen gir klarere indikasjoner på menneskelig aktivitet over lang tid. Det er funnet redskaper fra både [[steinalder]] og bronsealder, herunder to [[Nøstvetkulturen\|Nøstvet-økser]] i stein, datert til rundt 6000 år siden. I tillegg er det registrert andre typer steinøkser fra samme periode, en dobbeltøks fra bronsealderen samt pilespisser laget av flint, jaspis og kvartsitt. Disse funnene viser at området ved Vingersjøen var i bruk allerede i eldre steinalder, og at aktiviteten fortsatte inn i bronsealderen.
Linje 38:		Linje 38:
	Vingersjøen fungerte som ferdselsåre i vinterhalvåret, da isen muliggjorde direkte transport mellom gårdene og inn til byen. Dette var særlig viktig før moderne veibygging, og sjøisen ble brukt både til sledefart og forflytning av varer. Vingersjøens beliggenhet i umiddelbar nærhet til Kongsvinger festning gav den også en strategisk funksjon. Sjøen dannet en naturlig barriere og observasjonspost. Under krigstid kunne ferdsel over isen overvåkes og kontrolleres av militærstyrkene ved festningen. I tillegg muliggjorde islagt sjø rask troppeforflytning mellom ulike deler av dalføret, spesielt i retning av Glomma og de tilknyttede bygdene.		Vingersjøen fungerte som ferdselsåre i vinterhalvåret, da isen muliggjorde direkte transport mellom gårdene og inn til byen. Dette var særlig viktig før moderne veibygging, og sjøisen ble brukt både til sledefart og forflytning av varer. Vingersjøens beliggenhet i umiddelbar nærhet til Kongsvinger festning gav den også en strategisk funksjon. Sjøen dannet en naturlig barriere og observasjonspost. Under krigstid kunne ferdsel over isen overvåkes og kontrolleres av militærstyrkene ved festningen. I tillegg muliggjorde islagt sjø rask troppeforflytning mellom ulike deler av dalføret, spesielt i retning av Glomma og de tilknyttede bygdene.

			=== Galleri ===
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Skansgården2.jpg\|[[Skansgarden\|Skansgården]] ved Vingersjøen.		Fil:Skansgården2.jpg\|[[Skansgarden\|Skansgården]] ved Vingersjøen.
Linje 63:		Linje 64:
	{{artikkelkoord\|60.17815\|N\|12.05461\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.17815\|N\|12.05461\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F2}}

Aslak Kittelsen på 7. nov. 2025 kl. 14:06

2025-11-07T14:06:33Z

Kallrustad: kat.

2025-08-29T06:51:24Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2025 kl. 06:51
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{artikkelkoord\|60.17815\|N\|12.05461\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.17815\|N\|12.05461\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 28. aug. 2025 kl. 19:19

2025-08-28T19:19:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2025 kl. 19:19
Linje 36:		Linje 36:
	Vingersjøen, beliggende i Kongsvinger kommune i Innlandet fylke, har gjennom historien hatt stor betydning både som natur- og kulturlandskap. Sjøen har vært en sentral ressurs for bosetning, ferdsel og militær strategi. Området rundt sjøen er preget av flere gamle storgårder med historiske røtter og eiendomsforhold knyttet til jordbruk, kirken og militær virksomhet.		Vingersjøen, beliggende i Kongsvinger kommune i Innlandet fylke, har gjennom historien hatt stor betydning både som natur- og kulturlandskap. Sjøen har vært en sentral ressurs for bosetning, ferdsel og militær strategi. Området rundt sjøen er preget av flere gamle storgårder med historiske røtter og eiendomsforhold knyttet til jordbruk, kirken og militær virksomhet.

	På østsida av Vingersjøen ligger noen av de største gardene i gamle [[Vinger herred]], nemlig [[Nesteby]], [[Gjøsegården\|Gjøsegarden]], [[Skinnarbøl]], [[Skansgarden]], [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] og [[Kabberud (Kongsvinger gnr. 9)\|Kabberud]]. I sørøst ligger garden Granli og i sørøst [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]]. Det er disse gårdene som i stor grad utgjør kulturlandskapet rundt sjøen. Disse gårdene har røtter tilbake til middelalder og for enkelte antas det å ha vært kontinuerlig drift siden før svartedauden. Enkelte av dem var krongods eller kirkeeide på 1400- og 1500-tallet, blant annet Nesteby, som ble gitt til Hamar domkirke i 1493. Overud ble senere knyttet til offisersmiljøet ved Kongsvinger festning på 1700-tallet.		På østsida av Vingersjøen ligger noen av de største gardene i gamle [[Vinger kommune\|Vinger herred]], nemlig [[Nesteby]], [[Gjøsegården\|Gjøsegarden]], [[Skinnarbøl]], [[Skansgarden]], [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] og [[Kabberud (Kongsvinger gnr. 9)\|Kabberud]]. I sørøst ligger garden Granli og i sørøst [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]]. Det er disse gårdene som i stor grad utgjør kulturlandskapet rundt sjøen. Disse gårdene har røtter tilbake til middelalder og for enkelte antas det å ha vært kontinuerlig drift siden før svartedauden. Enkelte av dem var krongods eller kirkeeide på 1400- og 1500-tallet, blant annet Nesteby, som ble gitt til Hamar domkirke i 1493. Overud ble senere knyttet til offisersmiljøet ved Kongsvinger festning på 1700-tallet.

	Vingersjøen fungerte som ferdselsåre i vinterhalvåret, da isen muliggjorde direkte transport mellom gårdene og inn til byen. Dette var særlig viktig før moderne veibygging, og sjøisen ble brukt både til sledefart og forflytning av varer. Vingersjøens beliggenhet i umiddelbar nærhet til Kongsvinger festning gav den også en strategisk funksjon. Sjøen dannet en naturlig barriere og observasjonspost. Under krigstid kunne ferdsel over isen overvåkes og kontrolleres av militærstyrkene ved festningen. I tillegg muliggjorde islagt sjø rask troppeforflytning mellom ulike deler av dalføret, spesielt i retning av Glomma og de tilknyttede bygdene.		Vingersjøen fungerte som ferdselsåre i vinterhalvåret, da isen muliggjorde direkte transport mellom gårdene og inn til byen. Dette var særlig viktig før moderne veibygging, og sjøisen ble brukt både til sledefart og forflytning av varer. Vingersjøens beliggenhet i umiddelbar nærhet til Kongsvinger festning gav den også en strategisk funksjon. Sjøen dannet en naturlig barriere og observasjonspost. Under krigstid kunne ferdsel over isen overvåkes og kontrolleres av militærstyrkene ved festningen. I tillegg muliggjorde islagt sjø rask troppeforflytning mellom ulike deler av dalføret, spesielt i retning av Glomma og de tilknyttede bygdene.

Oskar Aanmoen: /* Historie */

2025-06-19T07:12:45Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 07:12
Linje 26:		Linje 26:

	Gravminnene indikerer ikke nødvendigvis fast bosetting, men arkeologiske funn gjort i strandsonen gir klarere indikasjoner på menneskelig aktivitet over lang tid. Det er funnet redskaper fra både steinalder og bronsealder, herunder to [[Nøstvetkulturen\|Nøstvet-økser]] i stein, datert til ca. 6000 år siden. I tillegg er det registrert andre typer steinøkser fra samme periode, en dobbeltøks fra bronsealderen samt pilespisser laget av flint, jaspis og kvartsitt. Disse funnene viser at området ved Vingersjøen var i bruk allerede i eldre steinalder og at aktiviteten fortsatte inn i bronsealderen.		Gravminnene indikerer ikke nødvendigvis fast bosetting, men arkeologiske funn gjort i strandsonen gir klarere indikasjoner på menneskelig aktivitet over lang tid. Det er funnet redskaper fra både steinalder og bronsealder, herunder to [[Nøstvetkulturen\|Nøstvet-økser]] i stein, datert til ca. 6000 år siden. I tillegg er det registrert andre typer steinøkser fra samme periode, en dobbeltøks fra bronsealderen samt pilespisser laget av flint, jaspis og kvartsitt. Disse funnene viser at området ved Vingersjøen var i bruk allerede i eldre steinalder og at aktiviteten fortsatte inn i bronsealderen.

			Den 16. mai i år 1227 stod [[Slaget ved Vinger\|slaget ved Vinger ved og i Vingersjøen]]. Dette var et større slag mellom kong Håkon Håkonssons birkebeinere og opprørerne kjent som ribbungene, ledet av Sigurd Ribbung, under den norske borgerkrigen. Ribbungene hadde herjet i området, og kongens styrker rykket ut for å slå dem tilbake. Slaget endte med seier for kongens menn, og bidro til å svekke ribbungopprøret ytterligere i kampen om makten i Norge under borgerkrigstiden.

	Sommeren 2003 gjennomførte [[Kongsvinger-Vinger historielag]] en systematisk arkeologisk undersøkelse med mål om å identifisere boplasslokaliteter ved Vingersjøen. Det ble da påvist en mulig boplass på brinken ved Kabberudstranda. Funnene på stedet tillot ikke presis datering, men indikerer bruk av steinredskaper, noe som plasserer aktiviteten innenfor tidsrommet steinalder til bronsealder.		Sommeren 2003 gjennomførte [[Kongsvinger-Vinger historielag]] en systematisk arkeologisk undersøkelse med mål om å identifisere boplasslokaliteter ved Vingersjøen. Det ble da påvist en mulig boplass på brinken ved Kabberudstranda. Funnene på stedet tillot ikke presis datering, men indikerer bruk av steinredskaper, noe som plasserer aktiviteten innenfor tidsrommet steinalder til bronsealder.

Per tore på 4. jun. 2025 kl. 07:26

2025-06-04T07:26:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 07:26
Linje 23:		Linje 23:

	==Historie==		==Historie==
	Ved sørenden av Vingersjøen i Kongsvinger, mot strendene ved Overud og Kabberud, ligger flere strender, blant dem Fiskegar’n, Kabberudstranda (også kalt Blindbergstranda) og Overudbergstranda. På berghammeren mellom Blindbergstranda og Fiskegar’n finnes flere steinrøyser som tolkes som gravminner fra bronsealderen. Slike røysgraver, kjent som åsrøyser, var en utbredt gravskikk i Øst-Norge fra ca. 1500 f.Kr. Røysenes plassering på høydedrag med utsikt over vann og landskap er karakteristisk for denne typen.		Ved sørenden av Vingersjøen i Kongsvinger, mot strendene ved [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] og [[Kabberud (Kongsvinger gnr. 9)\|Kabberud]], ligger flere strender, blant dem Fiskegar’n, Kabberudstranda (også kalt Blindbergstranda) og Overudbergstranda. På berghammeren mellom Blindbergstranda og Fiskegar’n finnes flere steinrøyser som tolkes som gravminner fra bronsealderen. Slike røysgraver, kjent som åsrøyser, var en utbredt gravskikk i Øst-Norge fra ca. 1500 f.Kr. Røysenes plassering på høydedrag med utsikt over vann og landskap er karakteristisk for denne typen.

	Gravminnene indikerer ikke nødvendigvis fast bosetting, men arkeologiske funn gjort i strandsonen gir klarere indikasjoner på menneskelig aktivitet over lang tid. Det er funnet redskaper fra både steinalder og bronsealder, herunder to [[Nøstvetkulturen\|Nøstvet-økser]] i stein, datert til ca. 6000 år siden. I tillegg er det registrert andre typer steinøkser fra samme periode, en dobbeltøks fra bronsealderen samt pilespisser laget av flint, jaspis og kvartsitt. Disse funnene viser at området ved Vingersjøen var i bruk allerede i eldre steinalder og at aktiviteten fortsatte inn i bronsealderen.		Gravminnene indikerer ikke nødvendigvis fast bosetting, men arkeologiske funn gjort i strandsonen gir klarere indikasjoner på menneskelig aktivitet over lang tid. Det er funnet redskaper fra både steinalder og bronsealder, herunder to [[Nøstvetkulturen\|Nøstvet-økser]] i stein, datert til ca. 6000 år siden. I tillegg er det registrert andre typer steinøkser fra samme periode, en dobbeltøks fra bronsealderen samt pilespisser laget av flint, jaspis og kvartsitt. Disse funnene viser at området ved Vingersjøen var i bruk allerede i eldre steinalder og at aktiviteten fortsatte inn i bronsealderen.

Per tore på 4. jun. 2025 kl. 07:24

2025-06-04T07:24:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 07:24
Linje 34:		Linje 34:
	Vingersjøen, beliggende i Kongsvinger kommune i Innlandet fylke, har gjennom historien hatt stor betydning både som natur- og kulturlandskap. Sjøen har vært en sentral ressurs for bosetning, ferdsel og militær strategi. Området rundt sjøen er preget av flere gamle storgårder med historiske røtter og eiendomsforhold knyttet til jordbruk, kirken og militær virksomhet.		Vingersjøen, beliggende i Kongsvinger kommune i Innlandet fylke, har gjennom historien hatt stor betydning både som natur- og kulturlandskap. Sjøen har vært en sentral ressurs for bosetning, ferdsel og militær strategi. Området rundt sjøen er preget av flere gamle storgårder med historiske røtter og eiendomsforhold knyttet til jordbruk, kirken og militær virksomhet.

	På østsida av Vingersjøen ligger noen av de største gardene i gamle [[Vinger herred]], nemlig [[Nesteby]], [[Gjøsegården\|Gjøsegarden]], [[Skinnarbøl]], [[Skansgarden]], [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] og [[Kabberud]]. I sørøst ligger garden Granli og i sørøst [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]]. Det er disse gårdene som i stor grad utgjør kulturlandskapet rundt sjøen. Disse gårdene har røtter tilbake til middelalder og for enkelte antas det å ha vært kontinuerlig drift siden før svartedauden. Enkelte av dem var krongods eller kirkeeide på 1400- og 1500-tallet, blant annet Nesteby, som ble gitt til Hamar domkirke i 1493. Overud ble senere knyttet til offisersmiljøet ved Kongsvinger festning på 1700-tallet.		På østsida av Vingersjøen ligger noen av de største gardene i gamle [[Vinger herred]], nemlig [[Nesteby]], [[Gjøsegården\|Gjøsegarden]], [[Skinnarbøl]], [[Skansgarden]], [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] og [[Kabberud (Kongsvinger gnr. 9)\|Kabberud]]. I sørøst ligger garden Granli og i sørøst [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]]. Det er disse gårdene som i stor grad utgjør kulturlandskapet rundt sjøen. Disse gårdene har røtter tilbake til middelalder og for enkelte antas det å ha vært kontinuerlig drift siden før svartedauden. Enkelte av dem var krongods eller kirkeeide på 1400- og 1500-tallet, blant annet Nesteby, som ble gitt til Hamar domkirke i 1493. Overud ble senere knyttet til offisersmiljøet ved Kongsvinger festning på 1700-tallet.

	Vingersjøen fungerte som ferdselsåre i vinterhalvåret, da isen muliggjorde direkte transport mellom gårdene og inn til byen. Dette var særlig viktig før moderne veibygging, og sjøisen ble brukt både til sledefart og forflytning av varer. Vingersjøens beliggenhet i umiddelbar nærhet til Kongsvinger festning gav den også en strategisk funksjon. Sjøen dannet en naturlig barriere og observasjonspost. Under krigstid kunne ferdsel over isen overvåkes og kontrolleres av militærstyrkene ved festningen. I tillegg muliggjorde islagt sjø rask troppeforflytning mellom ulike deler av dalføret, spesielt i retning av Glomma og de tilknyttede bygdene.		Vingersjøen fungerte som ferdselsåre i vinterhalvåret, da isen muliggjorde direkte transport mellom gårdene og inn til byen. Dette var særlig viktig før moderne veibygging, og sjøisen ble brukt både til sledefart og forflytning av varer. Vingersjøens beliggenhet i umiddelbar nærhet til Kongsvinger festning gav den også en strategisk funksjon. Sjøen dannet en naturlig barriere og observasjonspost. Under krigstid kunne ferdsel over isen overvåkes og kontrolleres av militærstyrkene ved festningen. I tillegg muliggjorde islagt sjø rask troppeforflytning mellom ulike deler av dalføret, spesielt i retning av Glomma og de tilknyttede bygdene.

Oskar Aanmoen på 3. jun. 2025 kl. 10:44

2025-06-03T10:44:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 10:44
Linje 12:		Linje 12:
	}}		}}
	<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen kart fra 1750.png\|Kart fra 1750 som viser omlandet rundet Vingersjøen. Her ser vi også tydelig flere av storgårdene som [[Skinnarbøl]], [[Skansgarden]] og [[Nesteby]].\| Riksarkivet.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen kart fra 1750.png\|Kart fra 1750 som viser omlandet rundet Vingersjøen. Her ser vi også tydelig flere av storgårdene som [[Skinnarbøl]], [[Skansgarden]] og [[Nesteby]].\| Riksarkivet.}}</onlyinclude>
			{{thumb\|Kart over Kongsvinger fra 1750.png\|Dette kartet over Kongsvinger viser blant annet Vingersjøen. {{Byline\|[[Riksarkivet]]\|1750}}}}
	<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen - no-nb digifoto 20150803 00238 bldsa PK28467.jpg\|Vingersjøen, sett fra en av storgårdene øst for innsjøen. I bakrunnen ses [[Kongsvinger festning]] og deler av byen. \| Paul Larsson (1929-1934).}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen - no-nb digifoto 20150803 00238 bldsa PK28467.jpg\|Vingersjøen, sett fra en av storgårdene øst for innsjøen. I bakrunnen ses [[Kongsvinger festning]] og deler av byen. \| Paul Larsson (1929-1934).}}</onlyinclude>
	[[Vingersjøen]] er en innsjø i [[Kongsvinger kommune]] rett øst for [[Glommakneet]] 1,5 km oppstrøms for Kongsvinger sentrum. Sjøen er 2,6 km<sup>2</sup> stor ved normal vannstand og ligger 142 [[Høyde over havet\|moh]] med et nedbørfeltareal på 71,0 km<sup>2</sup>. Den strekker seg nesten 5 km sørover med Vesle Vingersjøen lengst i sør og er skilt fra resten av sjøen ved en lav odde ved Fiskegarden.		[[Vingersjøen]] er en innsjø i [[Kongsvinger kommune]] rett øst for [[Glommakneet]] 1,5 km oppstrøms for Kongsvinger sentrum. Sjøen er 2,6 km<sup>2</sup> stor ved normal vannstand og ligger 142 [[Høyde over havet\|moh]] med et nedbørfeltareal på 71,0 km<sup>2</sup>. Den strekker seg nesten 5 km sørover med Vesle Vingersjøen lengst i sør og er skilt fra resten av sjøen ved en lav odde ved Fiskegarden.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 10:44
Linje 12:		Linje 12:
	}}		}}
	<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen kart fra 1750.png\|Kart fra 1750 som viser omlandet rundet Vingersjøen. Her ser vi også tydelig flere av storgårdene som [[Skinnarbøl]], [[Skansgarden]] og [[Nesteby]].\| Riksarkivet.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen kart fra 1750.png\|Kart fra 1750 som viser omlandet rundet Vingersjøen. Her ser vi også tydelig flere av storgårdene som [[Skinnarbøl]], [[Skansgarden]] og [[Nesteby]].\| Riksarkivet.}}</onlyinclude>
			{{thumb\|Kart over Kongsvinger fra 1750.png\|Dette kartet over Kongsvinger viser blant annet Vingersjøen. {{Byline\|[[Riksarkivet]]\|1750}}}}
	<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen - no-nb digifoto 20150803 00238 bldsa PK28467.jpg\|Vingersjøen, sett fra en av storgårdene øst for innsjøen. I bakrunnen ses [[Kongsvinger festning]] og deler av byen. \| Paul Larsson (1929-1934).}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen - no-nb digifoto 20150803 00238 bldsa PK28467.jpg\|Vingersjøen, sett fra en av storgårdene øst for innsjøen. I bakrunnen ses [[Kongsvinger festning]] og deler av byen. \| Paul Larsson (1929-1934).}}</onlyinclude>
	[[Vingersjøen]] er en innsjø i [[Kongsvinger kommune]] rett øst for [[Glommakneet]] 1,5 km oppstrøms for Kongsvinger sentrum. Sjøen er 2,6 km<sup>2</sup> stor ved normal vannstand og ligger 142 [[Høyde over havet\|moh]] med et nedbørfeltareal på 71,0 km<sup>2</sup>. Den strekker seg nesten 5 km sørover med Vesle Vingersjøen lengst i sør og er skilt fra resten av sjøen ved en lav odde ved Fiskegarden.		[[Vingersjøen]] er en innsjø i [[Kongsvinger kommune]] rett øst for [[Glommakneet]] 1,5 km oppstrøms for Kongsvinger sentrum. Sjøen er 2,6 km<sup>2</sup> stor ved normal vannstand og ligger 142 [[Høyde over havet\|moh]] med et nedbørfeltareal på 71,0 km<sup>2</sup>. Den strekker seg nesten 5 km sørover med Vesle Vingersjøen lengst i sør og er skilt fra resten av sjøen ved en lav odde ved Fiskegarden.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 14:06
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Kart over Kongsvinger fra 1750.png\|Dette kartet over Kongsvinger viser blant annet Vingersjøen. {{Byline\|[[Riksarkivet]]\|1750}}}}		{{thumb\|Kart over Kongsvinger fra 1750.png\|Dette kartet over Kongsvinger viser blant annet Vingersjøen. {{Byline\|[[Riksarkivet]]\|1750}}}}
	<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen - no-nb digifoto 20150803 00238 bldsa PK28467.jpg\|Vingersjøen, sett fra en av storgårdene øst for innsjøen. I bakrunnen ses [[Kongsvinger festning]] og deler av byen. \| Paul Larsson (1929-1934).}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen - no-nb digifoto 20150803 00238 bldsa PK28467.jpg\|Vingersjøen, sett fra en av storgårdene øst for innsjøen. I bakrunnen ses [[Kongsvinger festning]] og deler av byen. \| Paul Larsson (1929-1934).}}</onlyinclude>
	[[Vingersjøen]] er en innsjø i [[Kongsvinger kommune]] rett øst for [[Glommakneet]] 1,5 km oppstrøms for Kongsvinger sentrum. Sjøen er 2,6 ~~km<sup>2</sup>~~ stor ved normal vannstand og ligger 142 [[Høyde over havet\|~~moh~~]] med et nedbørfeltareal på 71,0 ~~km<sup>2</sup>~~. Den strekker seg nesten 5 km sørover med Vesle Vingersjøen lengst i sør og er skilt fra resten av sjøen ved en lav odde ved Fiskegarden.		[[Vingersjøen]] er en innsjø i [[Kongsvinger kommune]] rett øst for [[Glommakneet]], 1,5 km oppstrøms for Kongsvinger sentrum. Sjøen er 2,6 kvadratkilometer stor ved normal vannstand, og ligger 142 [[Høyde over havet\|meter over havet]] med et nedbørfeltareal på 71,0 kvadratkilometer. Den strekker seg nesten 5 kilometer sørover med Vesle Vingersjøen lengst i sør, som er delvis skilt fra resten av sjøen ved en lav odde ved Fiskegarden.

	Vingersjøens viktigste tilløp er [[Skinnarbølåa]], mens [[Vingersnoret]] som munner ut i [[Glomma]] ved Glommakneet vanligvis er sjøens eneste avløp.		Vingersjøens viktigste tilløp er [[Skinnarbølåa]], mens [[Vingersnoret]] som munner ut i [[Glomma]] ved Glommakneet vanligvis er sjøens eneste avløp. Ved store flommer kan vann overføres fra Glommavassdraget gjennom Vingersnoret og Vingersjøen til [[Vrangselva]] i sør og videre inn i Sverige via Byälven til [[Vänern]]. Overførselen skyldes det lave vannskillet sør for Vingersjøen. At vann naturlig overføres fra et vassdrag til et annet, kalles en [[bifurkasjon]] og forekommer forholdsvis sjeldent her i landet.

	Ved store flommer kan vann overføres fra Glommavassdraget gjennom Vingersnoret og Vingersjøen til [[Vrangselva]] i sør og videre inn i Sverige via Byälven til [[Vänern]]. Overførselen skyldes det lave vannskillet sør for Vingersjøen. At vann naturlig overføres fra et vassdrag til et annet, kalles en [[bifurkasjon]] og forekommer forholdsvis sjeldent her i landet.		På østsida følger [[E16\|Europavei 16]] Vingersjøen et stykke før vegen svinger østover mot [[Vinger Finnskog]]. Langs hele vestsida av Vingersjøen går [[Grensebanen]] få meter fra strandlinja med unntak av Norsengneset i nord, der det ligger fritidsboliger og et fåtalls eneboliger mellom jernbanesporet og sjøen. Her har også [[Kongsvinger Ro- og Padleklubb]] et kombinert båt- og klubbhus.

	På østsida følger [[E16\|Europavei 16]] Vingersjøen et stykke før vegen svinger østover mot [[Vinger Finnskog]]. Langs hele vestsida av Vingersjøen går [[Grensebanen]] få meter fra strandlinja med unntak av Norsengneset i nord ~~hvor~~ det ligger fritidsboliger og et fåtalls eneboliger mellom jernbanesporet og sjøen. Her har også [[Kongsvinger Ro- og Padleklubb]] et kombinert båt- og klubbhus.

	==Historie==		==Historie==
	Ved sørenden av Vingersjøen i Kongsvinger, mot strendene ved [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] og [[Kabberud (Kongsvinger gnr. 9)\|Kabberud]], ligger flere strender, blant dem Fiskegar’n, Kabberudstranda (også kalt Blindbergstranda) og Overudbergstranda. På berghammeren mellom Blindbergstranda og Fiskegar’n finnes flere steinrøyser som tolkes som gravminner fra bronsealderen. Slike røysgraver, kjent som åsrøyser, var en utbredt gravskikk i Øst-Norge fra ~~ca.~~ 1500 ~~f.Kr~~. Røysenes plassering på høydedrag med utsikt over vann og landskap er karakteristisk for denne typen.		Ved sørenden av Vingersjøen i Kongsvinger, mot strendene ved [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Overud]] og [[Kabberud (Kongsvinger gnr. 9)\|Kabberud]], ligger flere strender, blant dem Fiskegar’n, Kabberudstranda (også kalt Blindbergstranda) og Overudbergstranda. På berghammeren mellom Blindbergstranda og Fiskegar’n finnes flere steinrøyser som tolkes som gravminner fra [[bronsealderen]]. Slike røysgraver, kjent som åsrøyser, var en utbredt gravskikk i Øst-Norge fra cirka 1500 fvt. Røysenes plassering på høydedrag med utsikt over vann og landskap er karakteristisk for denne typen.

	Gravminnene indikerer ikke nødvendigvis fast bosetting, men arkeologiske funn gjort i strandsonen gir klarere indikasjoner på menneskelig aktivitet over lang tid. Det er funnet redskaper fra både steinalder og bronsealder, herunder to [[Nøstvetkulturen\|Nøstvet-økser]] i stein, datert til ~~ca.~~ 6000 år siden. I tillegg er det registrert andre typer steinøkser fra samme periode, en dobbeltøks fra bronsealderen samt pilespisser laget av flint, jaspis og kvartsitt. Disse funnene viser at området ved Vingersjøen var i bruk allerede i eldre steinalder og at aktiviteten fortsatte inn i bronsealderen.		Gravminnene indikerer ikke nødvendigvis fast bosetting, men arkeologiske funn gjort i strandsonen gir klarere indikasjoner på menneskelig aktivitet over lang tid. Det er funnet redskaper fra både [[steinalder]] og bronsealder, herunder to [[Nøstvetkulturen\|Nøstvet-økser]] i stein, datert til rundt 6000 år siden. I tillegg er det registrert andre typer steinøkser fra samme periode, en dobbeltøks fra bronsealderen samt pilespisser laget av flint, jaspis og kvartsitt. Disse funnene viser at området ved Vingersjøen var i bruk allerede i eldre steinalder, og at aktiviteten fortsatte inn i bronsealderen.

	Den 16. mai i år 1227 stod [[Slaget ved Vinger\|slaget ved Vinger ved og i Vingersjøen]]. Dette var et større slag mellom kong Håkon ~~Håkonssons~~ birkebeinere og opprørerne kjent som ribbungene, ledet av Sigurd Ribbung, under den norske borgerkrigen. Ribbungene hadde herjet i området, og kongens styrker rykket ut for å slå dem tilbake. Slaget endte med seier for kongens menn, og bidro til å svekke ribbungopprøret ytterligere i kampen om makten i Norge under borgerkrigstiden.		Den 16. mai i år 1227 stod [[Slaget ved Vinger\|slaget ved Vinger ved og i Vingersjøen]]. Dette var et større slag mellom kong [[Håkon Håkonsson]]<nowiki/>s birkebeinere og opprørerne kjent som [[ribbungene]], ledet av [[Sigurd Ribbung]], under den norske borgerkrigen. Ribbungene hadde herjet i området, og kongens styrker rykket ut for å slå dem tilbake. Slaget endte med seier for kongens menn, og bidro til å svekke ribbungopprøret ytterligere i kampen om makten i Norge under borgerkrigstiden.

	Sommeren 2003 gjennomførte [[Kongsvinger-Vinger historielag]] en systematisk arkeologisk undersøkelse med mål om å identifisere boplasslokaliteter ved Vingersjøen. Det ble da påvist en mulig boplass på brinken ved Kabberudstranda. Funnene på stedet tillot ikke presis datering, men indikerer bruk av steinredskaper, noe som plasserer aktiviteten innenfor tidsrommet steinalder til bronsealder.		Sommeren 2003 gjennomførte [[Kongsvinger-Vinger historielag]] en systematisk arkeologisk undersøkelse med mål om å identifisere boplasslokaliteter ved Vingersjøen. Det ble da påvist en mulig boplass på brinken ved Kabberudstranda. Funnene på stedet tillot ikke presis datering, men indikerer bruk av steinredskaper, noe som plasserer aktiviteten innenfor tidsrommet steinalder til bronsealder.
Linje 50:		Linje 48:
	Området rundt Vingersjøen er kjent for sitt rike fugleliv, spesielt våtmarksfugler. I perioden 2000–2012 ble det registrert 99 våtmarksarter i 20 våtmarksreservater i området. Fuglearter som sangsvane, grågås, horndykker og fjellmyrløper observeres hyppig. Noen arter, som vipe og brushane, har vist en nedgang i antall hekkende par i løpet av de siste tiårene.		Området rundt Vingersjøen er kjent for sitt rike fugleliv, spesielt våtmarksfugler. I perioden 2000–2012 ble det registrert 99 våtmarksarter i 20 våtmarksreservater i området. Fuglearter som sangsvane, grågås, horndykker og fjellmyrløper observeres hyppig. Noen arter, som vipe og brushane, har vist en nedgang i antall hekkende par i løpet av de siste tiårene.

	Vingersjøen er kjent for sitt fiskemangfold med en stor bestand av både gjedde, abbor og ørret finnes i innsjøen. Det er også viktig å merke seg at krepsepest, forårsaket av parasitten Aphanomyces astaci, har blitt påvist i Glommavassdraget og dette utgjør en trussel mot edelkrepsbestanden i Vingersjøen.		Vingersjøen er kjent for sitt fiskemangfold med en stor bestand av både gjedde, abbor og ørret finnes i innsjøen. Det er også viktig å merke seg at krepsepest, forårsaket av parasitten ''Aphanomyces astaci'', har blitt påvist i Glommavassdraget og dette utgjør en trussel mot edelkrepsbestanden i Vingersjøen.

	Skogsområdene rundt Vingersjøen gir habitat for ulike pattedyr, inkludert elg, rådyr og rev. Det er også registrert forekomster av liten salamander (Triturus vulgaris), som er klassifisert som nær truet i Norge.		Skogsområdene rundt Vingersjøen gir habitat for ulike pattedyr, inkludert elg, rådyr og rev. Det er også registrert forekomster av liten salamander (''Triturus vulgaris''), som er klassifisert som nær truet i Norge.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==