Vingulmork - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

2024-01-01T09:40:00Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:40
Linje 20:		Linje 20:

	[[Kategori:Distrikt]]		[[Kategori:Distrikt]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke» til «»

2024-01-01T08:26:20Z

Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 08:26
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Distrikt]]		[[Kategori:Distrikt]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold]]
	~~[[Kategori:Viken fylke]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-20T11:36:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2022 kl. 11:36
Linje 15:		Linje 15:

	En alternativ teori er at Vingulmork kun utgjorde halvfylket med fylkeskirke på Tune, med andre ord var avgrenset til det senere Borgarsysle. I Peder Claussøn Friis' norgesbeskrivelse regnes de to områdene som sammenfallende, der Vingulmorks nordvestre grense ble sagt å være ''Loandertunga'', en feilskrift for den ellers ukjente betegnelsen ''Iolondartunga'' på nordspissen av ''Iolond'' ([[Jeløya]]), nær Borgarsysles nordvestre grense på [[Kambo]].		En alternativ teori er at Vingulmork kun utgjorde halvfylket med fylkeskirke på Tune, med andre ord var avgrenset til det senere Borgarsysle. I Peder Claussøn Friis' norgesbeskrivelse regnes de to områdene som sammenfallende, der Vingulmorks nordvestre grense ble sagt å være ''Loandertunga'', en feilskrift for den ellers ukjente betegnelsen ''Iolondartunga'' på nordspissen av ''Iolond'' ([[Jeløya]]), nær Borgarsysles nordvestre grense på [[Kambo]].


	==Litteratur==		==Litteratur==
Linje 23:		Linje 22:
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold]]
	[[Kategori:Viken fylke]]		[[Kategori:Viken fylke]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke » til «Kategori:Viken fylke »

2020-01-02T08:23:01Z

Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke » til «Kategori:Viken fylke »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:23
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Distrikt]]		[[Kategori:Distrikt]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold]]
	[[Kategori:Viken fylke		[[Kategori:Viken fylke]]
	]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold fylke» til «[[Kategori:Østfold [[Kategori:Viken fylke »

2020-01-02T08:17:00Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Østfold fylke» til «Kategori:Østfold [[Kategori:Viken fylke »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:17
Linje 21:		Linje 21:

	[[Kategori:Distrikt]]		[[Kategori:Distrikt]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold]]
			[[Kategori:Viken fylke
			]]

Havre: restrukturert

2017-03-14T09:52:17Z

restrukturert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 09:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vingulmork]]''' er et tidligere [[Distrikt\|landskap]] omkring begge sider av [[Oslofjorden]]. Området regnes for å ha omfattet dagens [[Østfold]], [[Follo]], [[Oslo]], [[Asker]], [[Bærum]], [[Røyken]] og [[Hurum]].		'''[[Vingulmork]]''' er et tidligere [[Distrikt\|landskap]] omkring begge sider av [[Oslofjorden]]. Området regnes for å ha omfattet dagens [[Østfold]], [[Follo]], [[Oslo]], [[Asker]], [[Bærum]], [[Røyken]] og [[Hurum]].

			==Landskapet==

	Navnet et trolig et svært gammelt landskapsnavn. ''-mork'' går igjen i flere eldgamle navn på bygdelag og større områder lengst øst på Østlandet, og med tilstøtende svenske områder har de samlet blitt kalt ''[[Marker]]''. Forleddet, det norrøne ''vingull'' betyr dels hestepenis, og henspiller på noe langt og krokete, som i bygdenavnet [[Vingelen sogn\|Vingelen]] i [[Østerdalen]]. En teori går på at navnet kommer av innsjøsystemet i nedre del av Glomma, en annen at det er et eldre navn på den krokete, indre delen av Oslofjorden.		Navnet et trolig et svært gammelt landskapsnavn. ''-mork'' går igjen i flere eldgamle navn på bygdelag og større områder lengst øst på Østlandet, og med tilstøtende svenske områder har de samlet blitt kalt ''[[Marker]]''. Forleddet, det norrøne ''vingull'' betyr dels hestepenis, og henspiller på noe langt og krokete, som i bygdenavnet [[Vingelen sogn\|Vingelen]] i [[Østerdalen]]. En teori går på at navnet kommer av innsjøsystemet i nedre del av Glomma, en annen at det er et eldre navn på den krokete, indre delen av Oslofjorden.
Linje 5:		Linje 7:
	Navnet og beskrivelsene av området er for en stor del hentet fra den første og til dels mytiske delen av [[Snorre Sturlason\|Snorres]] [[Heimskringla]]. Den er nedskrevet i første halvdel av 1200-tallet, men foregir å beskrive forholdene 350-450 år tidligere. Det meste av persongalleriet i fortellingen anbefales vi å se bort fra, men de politiske forholdene kan kontrolleres opp mot opplysninger om senere administrative forhold i skriftlige kilder, stedsnavn og det arkeologiske materialet.		Navnet og beskrivelsene av området er for en stor del hentet fra den første og til dels mytiske delen av [[Snorre Sturlason\|Snorres]] [[Heimskringla]]. Den er nedskrevet i første halvdel av 1200-tallet, men foregir å beskrive forholdene 350-450 år tidligere. Det meste av persongalleriet i fortellingen anbefales vi å se bort fra, men de politiske forholdene kan kontrolleres opp mot opplysninger om senere administrative forhold i skriftlige kilder, stedsnavn og det arkeologiske materialet.

			Middelalderhistorikeren [[Asgaut Steinnes]] har på grunnlag av sagamaterialet og en analyse av gårdsnavnet [[Huseby]] ment å kunne rekonstruere et småkongerike kalt Vingulmork i [[Merovingertiden]] og første del av [[Vikingtiden]] som strakte seg rundt Oslofjorden fra Svinesund til Drammensfjorden. Steinnes lokaliserte sentrum for riket ved Glommas nedre løp, med kongsgård på Alvum i Tune. Etter Steinnes' teori fikk Husebygårdene navn som kongsgårder, administrative knutepunkt, og var spesielt vanlige i Østfold og bygdene nordenfor på østsiden av Oslofjorden. Spesielt Huseby-gårdene på Nedre Romerike så han som ledd i forsvaret ''mot'' Vingulmork. Steinnes teori har fått stor innflytelse, men finner i liten grad støtte i senere eiendomsforhold. Husebygårdene på Nedre Romerike mangler også den strategiske beliggenheten som Steinnes tillegger dem. I den grad Husebygårdene var kongsgårder, har senere historikere knyttet dem til dansk ekspansjon på 7-800-tallet eller norske rikssamlingskongers behov for å kontrollere og forsvare nyerobret land på østsiden av Oslofjorden.

			==Fylket==
	I et islandsk håndskrift fra begynnelsen av 1300-tallet nevnes ''Vingulmork'' blant fem andre fylker i Øst-Norge, ''Hreina-fylki'' (et annet sted kalt ''Ranrijke''), ''Vestfolld'', ''Rauma-riki'', ''Rhinga-riki'', ''Heinmork'' og ''Guðbranzdalir''. Slike fylkeslister finnes det flere av. I et tillegg til [[Peder Claussøn Friis]]' norgesbeskrivelse fra begynnelsen av 1600-tallet finnes en sammenfallende fylkesliste som angivelig skriver seg tilbake til 1100-tallet. Grenser mellom dem oppgis ikke, men vi sitter igjen med tre fylker rundt Oslofjorden i høymiddelalderen, Renafylke, Vingulmork og Vestfold. Borgartings eldre kristenrett fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet er bevart i håndskrift fra omkring 1300, men inkluderer øyensynlig en del enda eldre lovstoff. Der framkommer det en videre inndeling i halvfylker i og med at det oppgis seks fylkeskirker i de tre fylkene i lovområdet, Konghelle og Svarteborg i [[Båhuslen]], [[Tune kirke\|Tune]], [[Gamle Aker kirke\|Aker]], [[Sem kirke\|Sem]] og [[Hedrum kirke\|Hedrum]]. Disse regnes for å sammenfalle med [[syssel]]-inndelingen på 1200-tallet, der fylket Vestfold i vest blir regnet for å ha vært inndelt i Skienssysla og Tunsberg sysle, mens Renafylke i sørøst var inndelt i Elvesyssel og Ranrike og det mellomliggende området, [[Oslosysle]] og [[Borgarsysle]] regnes som fylkeslistenes Vingulmork. Betegnelsen Vingulmork var trolig på vei ut av bruk allerede når det dukker opp i sagalitteraturen og fylkeslistene, og finnes ikke det bevarte brevmaterialet.		I et islandsk håndskrift fra begynnelsen av 1300-tallet nevnes ''Vingulmork'' blant fem andre fylker i Øst-Norge, ''Hreina-fylki'' (et annet sted kalt ''Ranrijke''), ''Vestfolld'', ''Rauma-riki'', ''Rhinga-riki'', ''Heinmork'' og ''Guðbranzdalir''. Slike fylkeslister finnes det flere av. I et tillegg til [[Peder Claussøn Friis]]' norgesbeskrivelse fra begynnelsen av 1600-tallet finnes en sammenfallende fylkesliste som angivelig skriver seg tilbake til 1100-tallet. Grenser mellom dem oppgis ikke, men vi sitter igjen med tre fylker rundt Oslofjorden i høymiddelalderen, Renafylke, Vingulmork og Vestfold. Borgartings eldre kristenrett fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet er bevart i håndskrift fra omkring 1300, men inkluderer øyensynlig en del enda eldre lovstoff. Der framkommer det en videre inndeling i halvfylker i og med at det oppgis seks fylkeskirker i de tre fylkene i lovområdet, Konghelle og Svarteborg i [[Båhuslen]], [[Tune kirke\|Tune]], [[Gamle Aker kirke\|Aker]], [[Sem kirke\|Sem]] og [[Hedrum kirke\|Hedrum]]. Disse regnes for å sammenfalle med [[syssel]]-inndelingen på 1200-tallet, der fylket Vestfold i vest blir regnet for å ha vært inndelt i Skienssysla og Tunsberg sysle, mens Renafylke i sørøst var inndelt i Elvesyssel og Ranrike og det mellomliggende området, [[Oslosysle]] og [[Borgarsysle]] regnes som fylkeslistenes Vingulmork. Betegnelsen Vingulmork var trolig på vei ut av bruk allerede når det dukker opp i sagalitteraturen og fylkeslistene, og finnes ikke det bevarte brevmaterialet.

Linje 11:		Linje 16:
	En alternativ teori er at Vingulmork kun utgjorde halvfylket med fylkeskirke på Tune, med andre ord var avgrenset til det senere Borgarsysle. I Peder Claussøn Friis' norgesbeskrivelse regnes de to områdene som sammenfallende, der Vingulmorks nordvestre grense ble sagt å være ''Loandertunga'', en feilskrift for den ellers ukjente betegnelsen ''Iolondartunga'' på nordspissen av ''Iolond'' ([[Jeløya]]), nær Borgarsysles nordvestre grense på [[Kambo]].		En alternativ teori er at Vingulmork kun utgjorde halvfylket med fylkeskirke på Tune, med andre ord var avgrenset til det senere Borgarsysle. I Peder Claussøn Friis' norgesbeskrivelse regnes de to områdene som sammenfallende, der Vingulmorks nordvestre grense ble sagt å være ''Loandertunga'', en feilskrift for den ellers ukjente betegnelsen ''Iolondartunga'' på nordspissen av ''Iolond'' ([[Jeløya]]), nær Borgarsysles nordvestre grense på [[Kambo]].

	Middelalderhistorikeren [[Asgaut Steinnes]] har på grunnlag av sagamaterialet og en analyse av gårdsnavnet [[Huseby]] ment å kunne rekonstruere et småkongerike kalt Vingulmork i [[Merovingertiden]] og første del av [[Vikingtiden]] som strakte seg rundt Oslofjorden fra Svinesund til Drammensfjorden. Steinnes lokaliserte sentrum for riket ved Glommas nedre løp, med kongsgård på Alvum i Tune. Etter Steinnes' teori fikk Husebygårdene navn som kongsgårder, administrative knutepunkt, og var spesielt vanlige i Østfold og bygdene nordenfor på østsiden av Oslofjorden. Spesielt Huseby-gårdene på Nedre Romerike så han som ledd i forsvaret ''mot'' Vingulmork. Steinnes teori har fått stor innflytelse, men finner i liten grad støtte i senere eiendomsforhold. Husebygårdene på Nedre Romerike mangler også den strategiske beliggenheten som Steinnes tillegger dem. I den grad Husebygårdene var kongsgårder, har senere historikere knyttet dem til dansk ekspansjon på 7-800-tallet eller norske rikssamlingskongers behov for å kontrollere og forsvare nyerobret land på østsiden av Oslofjorden.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Havre: tastefeil

2014-02-05T13:46:11Z

tastefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2014 kl. 13:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vingulmork]]'''er et tidligere [[Distrikt\|landskap]] omkring begge sider av [[Oslofjorden]]. Området regnes for å ha omfattet dagens [[Østfold]], [[Follo]], [[Oslo]], [[Asker]], [[Bærum]], [[Røyken]] og [[Hurum]].		'''[[Vingulmork]]''' er et tidligere [[Distrikt\|landskap]] omkring begge sider av [[Oslofjorden]]. Området regnes for å ha omfattet dagens [[Østfold]], [[Follo]], [[Oslo]], [[Asker]], [[Bærum]], [[Røyken]] og [[Hurum]].

	Navnet et trolig et svært gammelt landskapsnavn. ''-mork'' går igjen i flere eldgamle navn på bygdelag og større områder lengst øst på Østlandet, og med tilstøtende svenske områder har de samlet blitt kalt ''[[Marker]]''. Forleddet, det norrøne ''vingull'' betyr dels hestepenis, og henspiller på noe langt og krokete, som i bygdenavnet [[Vingelen sogn\|Vingelen]] i [[Østerdalen]]. En teori går på at navnet kommer av innsjøsystemet i nedre del av Glomma, en annen at det er et eldre navn på den krokete, indre delen av Oslofjorden.		Navnet et trolig et svært gammelt landskapsnavn. ''-mork'' går igjen i flere eldgamle navn på bygdelag og større områder lengst øst på Østlandet, og med tilstøtende svenske områder har de samlet blitt kalt ''[[Marker]]''. Forleddet, det norrøne ''vingull'' betyr dels hestepenis, og henspiller på noe langt og krokete, som i bygdenavnet [[Vingelen sogn\|Vingelen]] i [[Østerdalen]]. En teori går på at navnet kommer av innsjøsystemet i nedre del av Glomma, en annen at det er et eldre navn på den krokete, indre delen av Oslofjorden.

Havre: korrektur

2014-01-31T08:35:51Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2014 kl. 08:35
Linje 5:		Linje 5:
	Navnet og beskrivelsene av området er for en stor del hentet fra den første og til dels mytiske delen av [[Snorre Sturlason\|Snorres]] [[Heimskringla]]. Den er nedskrevet i første halvdel av 1200-tallet, men foregir å beskrive forholdene 350-450 år tidligere. Det meste av persongalleriet i fortellingen anbefales vi å se bort fra, men de politiske forholdene kan kontrolleres opp mot opplysninger om senere administrative forhold i skriftlige kilder, stedsnavn og det arkeologiske materialet.		Navnet og beskrivelsene av området er for en stor del hentet fra den første og til dels mytiske delen av [[Snorre Sturlason\|Snorres]] [[Heimskringla]]. Den er nedskrevet i første halvdel av 1200-tallet, men foregir å beskrive forholdene 350-450 år tidligere. Det meste av persongalleriet i fortellingen anbefales vi å se bort fra, men de politiske forholdene kan kontrolleres opp mot opplysninger om senere administrative forhold i skriftlige kilder, stedsnavn og det arkeologiske materialet.

	I et islandsk håndskrift fra begynnelsen av 1300-tallet nevnes ''Vingulmork'' blant fem andre fylker i Øst-Norge, ''Hreina-fylki'' (et annet sted kalt ''Ranrijke''), ''Vestfolld'', ''Rauma-riki'', ''Rhinga-riki'', ''Heinmork'' og ''Guðbranzdalir''. Slike fylkeslister finnes det flere av. I et tillegg til [[Peder Claussøn Friis]]' norgesbeskrivelse fra begynnelsen av 1600-tallet finnes en sammenfallende fylkesliste som angivelig skriver seg tilbake til 1100-tallet. Grenser mellom dem oppgis ikke, men vi sitter igjen med tre fylker rundt Oslofjorden i høymiddelalderen, Renafylke, Vingulmork og Vestfold. Borgartings eldre kristenrett fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet er bevart i håndskrift fra omkring 1300, men inkluderer øyensynlig en del enda eldre lovstoff. Der framkommer det en videre inndeling i halvfylker i og med at det oppgis seks fylkeskirker i de tre fylkene i lovområdet, Konghelle og Svarteborg i [[Båhuslen]], [[Tune kirke\|Tune]], [[Gamle Aker kirke\|Aker]], [[Sem kirke\|Sem]] og [[Hedrum kirke\|Hedrum]]. Disse regnes for å sammenfalle med [[syssel]]-inndelingen 1200-tallet, der fylket Vestfold i vest blir regnet for å ha vært inndelt i Skienssysla og Tunsberg sysle, mens Renafylke i sørøst var inndelt i Elvesyssel og Ranrike og det mellomliggende området, [[Oslosysle]] og [[Borgarsysle]] regnes som fylkeslistenes Vingulmork. Betegnelsen Vingulmork var trolig på vei ut av bruk allerede når det dukker opp i sagalitteraturen og fylkeslistene, og finnes ikke det bevarte brevmaterialet.		I et islandsk håndskrift fra begynnelsen av 1300-tallet nevnes ''Vingulmork'' blant fem andre fylker i Øst-Norge, ''Hreina-fylki'' (et annet sted kalt ''Ranrijke''), ''Vestfolld'', ''Rauma-riki'', ''Rhinga-riki'', ''Heinmork'' og ''Guðbranzdalir''. Slike fylkeslister finnes det flere av. I et tillegg til [[Peder Claussøn Friis]]' norgesbeskrivelse fra begynnelsen av 1600-tallet finnes en sammenfallende fylkesliste som angivelig skriver seg tilbake til 1100-tallet. Grenser mellom dem oppgis ikke, men vi sitter igjen med tre fylker rundt Oslofjorden i høymiddelalderen, Renafylke, Vingulmork og Vestfold. Borgartings eldre kristenrett fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet er bevart i håndskrift fra omkring 1300, men inkluderer øyensynlig en del enda eldre lovstoff. Der framkommer det en videre inndeling i halvfylker i og med at det oppgis seks fylkeskirker i de tre fylkene i lovområdet, Konghelle og Svarteborg i [[Båhuslen]], [[Tune kirke\|Tune]], [[Gamle Aker kirke\|Aker]], [[Sem kirke\|Sem]] og [[Hedrum kirke\|Hedrum]]. Disse regnes for å sammenfalle med [[syssel]]-inndelingen på 1200-tallet, der fylket Vestfold i vest blir regnet for å ha vært inndelt i Skienssysla og Tunsberg sysle, mens Renafylke i sørøst var inndelt i Elvesyssel og Ranrike og det mellomliggende området, [[Oslosysle]] og [[Borgarsysle]] regnes som fylkeslistenes Vingulmork. Betegnelsen Vingulmork var trolig på vei ut av bruk allerede når det dukker opp i sagalitteraturen og fylkeslistene, og finnes ikke det bevarte brevmaterialet.

	Vanligvis regnes Oslosysle for å ha inkludert [[Sande kommune (Vestfold)\|Sande]] og de andre bygdene rundt [[Drammensfjorden]]. Et par sagastubber fra 1300-tallet, inkludert en om [[St. Hallvard]], plasserer imidlertid begge [[Lier kommune\|Lierbygda]] i Vestfold, og det har derfor ikke vært vanlig å regne Vingulmork for å ha strukket seg like langt vestover som det senere Oslosysle. I sør regnes grensa hovedsakelig for å ha fulgt dagens riksgrense ved [[Svinesund]], selv om [[Enningdalen]] i kirkelig sammenheng tilhørte Ranrike i høymiddelalderen. Om vi skal følge Snorres sagnaktige beretning, lå grensa lenger nordvest, ved Glomma.		Vanligvis regnes Oslosysle for å ha inkludert [[Sande kommune (Vestfold)\|Sande]] og de andre bygdene rundt [[Drammensfjorden]]. Et par sagastubber fra 1300-tallet, inkludert en om [[St. Hallvard]], plasserer imidlertid begge [[Lier kommune\|Lierbygda]] i Vestfold, og det har derfor ikke vært vanlig å regne Vingulmork for å ha strukket seg like langt vestover som det senere Oslosysle. I sør regnes grensa hovedsakelig for å ha fulgt dagens riksgrense ved [[Svinesund]], selv om [[Enningdalen]] i kirkelig sammenheng tilhørte Ranrike i høymiddelalderen. Om vi skal følge Snorres sagnaktige beretning, lå grensa lenger nordvest, ved Glomma.

Havre på 30. jan. 2014 kl. 12:22

2014-01-30T12:22:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2014 kl. 12:22
Linje 5:		Linje 5:
	Navnet og beskrivelsene av området er for en stor del hentet fra den første og til dels mytiske delen av [[Snorre Sturlason\|Snorres]] [[Heimskringla]]. Den er nedskrevet i første halvdel av 1200-tallet, men foregir å beskrive forholdene 350-450 år tidligere. Det meste av persongalleriet i fortellingen anbefales vi å se bort fra, men de politiske forholdene kan kontrolleres opp mot opplysninger om senere administrative forhold i skriftlige kilder, stedsnavn og det arkeologiske materialet.		Navnet og beskrivelsene av området er for en stor del hentet fra den første og til dels mytiske delen av [[Snorre Sturlason\|Snorres]] [[Heimskringla]]. Den er nedskrevet i første halvdel av 1200-tallet, men foregir å beskrive forholdene 350-450 år tidligere. Det meste av persongalleriet i fortellingen anbefales vi å se bort fra, men de politiske forholdene kan kontrolleres opp mot opplysninger om senere administrative forhold i skriftlige kilder, stedsnavn og det arkeologiske materialet.

	I et islandsk håndskrift fra begynnelsen av 1300-tallet nevnes ''Vingulmork'' blant fem andre fylker i Øst-Norge, ''Hreina-fylki'' (et annet sted kalt ''Ranrijke''), ''Vestfolld'', ''Rauma-riki'', ''Rhinga-riki'', ''Heinmork'' og ''Guðbranzdalir''. Slike fylkeslister finnes det flere av. I et tillegg til [[Peder Claussøn Friis]]' norgesbeskrivelse fra begynnelsen av 1600-tallet finnes en sammenfallende fylkesliste som angivelig skriver seg tilbake til 1100-tallet. Grenser mellom dem oppgis ikke, men vi sitter igjen med tre fylker rundt Oslofjorden i høymiddelalderen, Renafylke ~~(Ranrike)~~, Vingulmork og Vestfold. Borgartings eldre kristenrett fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet er bevart i håndskrift fra omkring 1300, men inkluderer øyensynlig en del enda eldre lovstoff. Der framkommer det en videre inndeling i halvfylker i og med at det oppgis seks fylkeskirker i de tre fylkene i lovområdet, Konghelle og Svarteborg i [[Båhuslen]], [[Tune kirke\|Tune]], [[Gamle Aker kirke\|Aker]], [[Sem kirke\|Sem]] og [[Hedrum kirke\|Hedrum]]. Disse regnes for å sammenfalle med [[syssel]]-inndelingen 1200-tallet, der fylket Vestfold i vest blir regnet for å ha vært inndelt i Skienssysla og Tunsberg sysle, mens Renafylke i sørøst var inndelt i Elvesyssel og Ranrike og det mellomliggende området, [[Oslosysle]] og [[Borgarsysle]] regnes som fylkeslistenes Vingulmork.		I et islandsk håndskrift fra begynnelsen av 1300-tallet nevnes ''Vingulmork'' blant fem andre fylker i Øst-Norge, ''Hreina-fylki'' (et annet sted kalt ''Ranrijke''), ''Vestfolld'', ''Rauma-riki'', ''Rhinga-riki'', ''Heinmork'' og ''Guðbranzdalir''. Slike fylkeslister finnes det flere av. I et tillegg til [[Peder Claussøn Friis]]' norgesbeskrivelse fra begynnelsen av 1600-tallet finnes en sammenfallende fylkesliste som angivelig skriver seg tilbake til 1100-tallet. Grenser mellom dem oppgis ikke, men vi sitter igjen med tre fylker rundt Oslofjorden i høymiddelalderen, Renafylke, Vingulmork og Vestfold. Borgartings eldre kristenrett fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet er bevart i håndskrift fra omkring 1300, men inkluderer øyensynlig en del enda eldre lovstoff. Der framkommer det en videre inndeling i halvfylker i og med at det oppgis seks fylkeskirker i de tre fylkene i lovområdet, Konghelle og Svarteborg i [[Båhuslen]], [[Tune kirke\|Tune]], [[Gamle Aker kirke\|Aker]], [[Sem kirke\|Sem]] og [[Hedrum kirke\|Hedrum]]. Disse regnes for å sammenfalle med [[syssel]]-inndelingen 1200-tallet, der fylket Vestfold i vest blir regnet for å ha vært inndelt i Skienssysla og Tunsberg sysle, mens Renafylke i sørøst var inndelt i Elvesyssel og Ranrike og det mellomliggende området, [[Oslosysle]] og [[Borgarsysle]] regnes som fylkeslistenes Vingulmork. Betegnelsen Vingulmork var trolig på vei ut av bruk allerede når det dukker opp i sagalitteraturen og fylkeslistene, og finnes ikke det bevarte brevmaterialet.

	Vanligvis regnes Oslosysle for å ha inkludert [[Sande kommune (Vestfold)\|Sande]] og de andre bygdene rundt [[Drammensfjorden]]. Et par sagastubber fra 1300-tallet, inkludert en om [[St. Hallvard]], plasserer imidlertid begge [[Lier kommune\|Lierbygda]] i Vestfold, og det har derfor ikke vært vanlig å regne Vingulmork for å ha strukket seg like langt vestover som det senere Oslosysle. I sør regnes grensa hovedsakelig for å ha fulgt dagens riksgrense ved [[Svinesund]], selv om [[Enningdalen]] i kirkelig sammenheng tilhørte Ranrike i høymiddelalderen. Om vi skal følge Snorres sagnaktige beretning, lå grensa lenger nordvest, ved Glomma.		Vanligvis regnes Oslosysle for å ha inkludert [[Sande kommune (Vestfold)\|Sande]] og de andre bygdene rundt [[Drammensfjorden]]. Et par sagastubber fra 1300-tallet, inkludert en om [[St. Hallvard]], plasserer imidlertid begge [[Lier kommune\|Lierbygda]] i Vestfold, og det har derfor ikke vært vanlig å regne Vingulmork for å ha strukket seg like langt vestover som det senere Oslosysle. I sør regnes grensa hovedsakelig for å ha fulgt dagens riksgrense ved [[Svinesund]], selv om [[Enningdalen]] i kirkelig sammenheng tilhørte Ranrike i høymiddelalderen. Om vi skal følge Snorres sagnaktige beretning, lå grensa lenger nordvest, ved Glomma.

	~~Betegnelsen~~ Vingulmork var ~~trolig~~ på ~~vei ut~~ av ~~bruk allerede når det dukker opp i sagalitteraturen og fylkeslistene~~, ~~og finnes ikke det bevarte brevmaterialet~~.		En alternativ teori er at Vingulmork kun utgjorde halvfylket med fylkeskirke på Tune, med andre ord var avgrenset til det senere Borgarsysle. I Peder Claussøn Friis' norgesbeskrivelse regnes de to områdene som sammenfallende, der Vingulmorks nordvestre grense ble sagt å være ''Loandertunga'', en feilskrift for den ellers ukjente betegnelsen ''Iolondartunga'' på nordspissen av ''Iolond'' ([[Jeløya]]), nær Borgarsysles nordvestre grense på [[Kambo]].

			Middelalderhistorikeren [[Asgaut Steinnes]] har på grunnlag av sagamaterialet og en analyse av gårdsnavnet [[Huseby]] ment å kunne rekonstruere et småkongerike kalt Vingulmork i [[Merovingertiden]] og første del av [[Vikingtiden]] som strakte seg rundt Oslofjorden fra Svinesund til Drammensfjorden. Steinnes lokaliserte sentrum for riket ved Glommas nedre løp, med kongsgård på Alvum i Tune. Etter Steinnes' teori fikk Husebygårdene navn som kongsgårder, administrative knutepunkt, og var spesielt vanlige i Østfold og bygdene nordenfor på østsiden av Oslofjorden. Spesielt Huseby-gårdene på Nedre Romerike så han som ledd i forsvaret ''mot'' Vingulmork. Steinnes teori har fått stor innflytelse, men finner i liten grad støtte i senere eiendomsforhold. Husebygårdene på Nedre Romerike mangler også den strategiske beliggenheten som Steinnes tillegger dem. I den grad Husebygårdene var kongsgårder, har senere historikere knyttet dem til dansk ekspansjon på 7-800-tallet eller norske rikssamlingskongers behov for å kontrollere og forsvare nyerobret land på østsiden av Oslofjorden.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Havre på 30. jan. 2014 kl. 10:58

2014-01-30T10:58:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2014 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vingulmork]]'''er et tidligere [[Distrikt\|landskap]] omkring begge sider av [[Oslofjorden]]. Området regnes for å ha omfattet dagens [[Østfold]], [[Follo]], [[Oslo]], [[Asker]], [[Bærum]], [[Røyken]] og [[Hurum]].		'''[[Vingulmork]]'''er et tidligere [[Distrikt\|landskap]] omkring begge sider av [[Oslofjorden]]. Området regnes for å ha omfattet dagens [[Østfold]], [[Follo]], [[Oslo]], [[Asker]], [[Bærum]], [[Røyken]] og [[Hurum]].

	Navnet et trolig et svært gammelt landskapsnavn. ''-mork'' går igjen i flere eldgamle navn på bygdelag og større områder lengst øst på Østlandet, og ~~sammen~~ med tilstøtende svenske områder har de samlet blitt kalt ''[[Marker]]''. Forleddet, det norrøne ''vingull'' betyr dels hestepenis, og henspiller på noe langt og krokete, som i bygdenavnet [[Vingelen sogn\|Vingelen]] i [[Østerdalen]]. En teori går på at navnet kommer av innsjøsystemet i nedre del av Glomma, en annen at det er et eldre navn på den krokete, indre delen av Oslofjorden.		Navnet et trolig et svært gammelt landskapsnavn. ''-mork'' går igjen i flere eldgamle navn på bygdelag og større områder lengst øst på Østlandet, og med tilstøtende svenske områder har de samlet blitt kalt ''[[Marker]]''. Forleddet, det norrøne ''vingull'' betyr dels hestepenis, og henspiller på noe langt og krokete, som i bygdenavnet [[Vingelen sogn\|Vingelen]] i [[Østerdalen]]. En teori går på at navnet kommer av innsjøsystemet i nedre del av Glomma, en annen at det er et eldre navn på den krokete, indre delen av Oslofjorden.

	Navnet og beskrivelsene av området er for en stor del hentet fra den første og til dels mytiske delen av [[Snorre Sturlason\|Snorres]] [[Heimskringla]]. Den er nedskrevet i første halvdel av 1200-tallet, men foregir å beskrive forholdene 350-450 år tidligere. Det meste av persongalleriet i fortellingen anbefales vi å se bort fra, men de politiske forholdene kan kontrolleres opp mot opplysninger om senere administrative forhold i skriftlige kilder, stedsnavn og det arkeologiske materialet.		Navnet og beskrivelsene av området er for en stor del hentet fra den første og til dels mytiske delen av [[Snorre Sturlason\|Snorres]] [[Heimskringla]]. Den er nedskrevet i første halvdel av 1200-tallet, men foregir å beskrive forholdene 350-450 år tidligere. Det meste av persongalleriet i fortellingen anbefales vi å se bort fra, men de politiske forholdene kan kontrolleres opp mot opplysninger om senere administrative forhold i skriftlige kilder, stedsnavn og det arkeologiske materialet.
Linje 7:		Linje 7:
	I et islandsk håndskrift fra begynnelsen av 1300-tallet nevnes ''Vingulmork'' blant fem andre fylker i Øst-Norge, ''Hreina-fylki'' (et annet sted kalt ''Ranrijke''), ''Vestfolld'', ''Rauma-riki'', ''Rhinga-riki'', ''Heinmork'' og ''Guðbranzdalir''. Slike fylkeslister finnes det flere av. I et tillegg til [[Peder Claussøn Friis]]' norgesbeskrivelse fra begynnelsen av 1600-tallet finnes en sammenfallende fylkesliste som angivelig skriver seg tilbake til 1100-tallet. Grenser mellom dem oppgis ikke, men vi sitter igjen med tre fylker rundt Oslofjorden i høymiddelalderen, Renafylke (Ranrike), Vingulmork og Vestfold. Borgartings eldre kristenrett fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet er bevart i håndskrift fra omkring 1300, men inkluderer øyensynlig en del enda eldre lovstoff. Der framkommer det en videre inndeling i halvfylker i og med at det oppgis seks fylkeskirker i de tre fylkene i lovområdet, Konghelle og Svarteborg i [[Båhuslen]], [[Tune kirke\|Tune]], [[Gamle Aker kirke\|Aker]], [[Sem kirke\|Sem]] og [[Hedrum kirke\|Hedrum]]. Disse regnes for å sammenfalle med [[syssel]]-inndelingen 1200-tallet, der fylket Vestfold i vest blir regnet for å ha vært inndelt i Skienssysla og Tunsberg sysle, mens Renafylke i sørøst var inndelt i Elvesyssel og Ranrike og det mellomliggende området, [[Oslosysle]] og [[Borgarsysle]] regnes som fylkeslistenes Vingulmork.		I et islandsk håndskrift fra begynnelsen av 1300-tallet nevnes ''Vingulmork'' blant fem andre fylker i Øst-Norge, ''Hreina-fylki'' (et annet sted kalt ''Ranrijke''), ''Vestfolld'', ''Rauma-riki'', ''Rhinga-riki'', ''Heinmork'' og ''Guðbranzdalir''. Slike fylkeslister finnes det flere av. I et tillegg til [[Peder Claussøn Friis]]' norgesbeskrivelse fra begynnelsen av 1600-tallet finnes en sammenfallende fylkesliste som angivelig skriver seg tilbake til 1100-tallet. Grenser mellom dem oppgis ikke, men vi sitter igjen med tre fylker rundt Oslofjorden i høymiddelalderen, Renafylke (Ranrike), Vingulmork og Vestfold. Borgartings eldre kristenrett fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet er bevart i håndskrift fra omkring 1300, men inkluderer øyensynlig en del enda eldre lovstoff. Der framkommer det en videre inndeling i halvfylker i og med at det oppgis seks fylkeskirker i de tre fylkene i lovområdet, Konghelle og Svarteborg i [[Båhuslen]], [[Tune kirke\|Tune]], [[Gamle Aker kirke\|Aker]], [[Sem kirke\|Sem]] og [[Hedrum kirke\|Hedrum]]. Disse regnes for å sammenfalle med [[syssel]]-inndelingen 1200-tallet, der fylket Vestfold i vest blir regnet for å ha vært inndelt i Skienssysla og Tunsberg sysle, mens Renafylke i sørøst var inndelt i Elvesyssel og Ranrike og det mellomliggende området, [[Oslosysle]] og [[Borgarsysle]] regnes som fylkeslistenes Vingulmork.

	Vanligvis regnes Oslosysle for å ha inkludert [[Sande kommune (Vestfold)\|Sande]] og de andre bygdene rundt [[Drammensfjorden]]. Et par sagastubber fra 1300-tallet, inkludert en om [[St. Hallvard]] plasserer imidlertid begge [[Lier kommune\|Lierbygda]] i Vestfold, og det har derfor ikke vært vanlig å regne ~~det~~ for å ha strukket seg like langt vestover som det ~~yngre~~ Oslosysle. I sør regnes grensa hovedsakelig for å ha fulgt dagens riksgrense ved [[Svinesund]], selv om [[Enningdalen]] i kirkelig sammenheng tilhørte Ranrike i høymiddelalderen. Om vi skal følge Snorres sagnaktige beretning, lå grensa lenger nordvest, ved Glomma.		Vanligvis regnes Oslosysle for å ha inkludert [[Sande kommune (Vestfold)\|Sande]] og de andre bygdene rundt [[Drammensfjorden]]. Et par sagastubber fra 1300-tallet, inkludert en om [[St. Hallvard]], plasserer imidlertid begge [[Lier kommune\|Lierbygda]] i Vestfold, og det har derfor ikke vært vanlig å regne Vingulmork for å ha strukket seg like langt vestover som det senere Oslosysle. I sør regnes grensa hovedsakelig for å ha fulgt dagens riksgrense ved [[Svinesund]], selv om [[Enningdalen]] i kirkelig sammenheng tilhørte Ranrike i høymiddelalderen. Om vi skal følge Snorres sagnaktige beretning, lå grensa lenger nordvest, ved Glomma.

	Betegnelsen Vingulmork var trolig på vei ut av bruk allerede når det dukker opp i sagalitteraturen og fylkeslistene, og finnes ikke det bevarte brevmaterialet.		Betegnelsen Vingulmork var trolig på vei ut av bruk allerede når det dukker opp i sagalitteraturen og fylkeslistene, og finnes ikke det bevarte brevmaterialet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2014 kl. 08:35
Linje 5:		Linje 5:
	Navnet og beskrivelsene av området er for en stor del hentet fra den første og til dels mytiske delen av [[Snorre Sturlason\|Snorres]] [[Heimskringla]]. Den er nedskrevet i første halvdel av 1200-tallet, men foregir å beskrive forholdene 350-450 år tidligere. Det meste av persongalleriet i fortellingen anbefales vi å se bort fra, men de politiske forholdene kan kontrolleres opp mot opplysninger om senere administrative forhold i skriftlige kilder, stedsnavn og det arkeologiske materialet.		Navnet og beskrivelsene av området er for en stor del hentet fra den første og til dels mytiske delen av [[Snorre Sturlason\|Snorres]] [[Heimskringla]]. Den er nedskrevet i første halvdel av 1200-tallet, men foregir å beskrive forholdene 350-450 år tidligere. Det meste av persongalleriet i fortellingen anbefales vi å se bort fra, men de politiske forholdene kan kontrolleres opp mot opplysninger om senere administrative forhold i skriftlige kilder, stedsnavn og det arkeologiske materialet.

	I et islandsk håndskrift fra begynnelsen av 1300-tallet nevnes ''Vingulmork'' blant fem andre fylker i Øst-Norge, ''Hreina-fylki'' (et annet sted kalt ''Ranrijke''), ''Vestfolld'', ''Rauma-riki'', ''Rhinga-riki'', ''Heinmork'' og ''Guðbranzdalir''. Slike fylkeslister finnes det flere av. I et tillegg til [[Peder Claussøn Friis]]' norgesbeskrivelse fra begynnelsen av 1600-tallet finnes en sammenfallende fylkesliste som angivelig skriver seg tilbake til 1100-tallet. Grenser mellom dem oppgis ikke, men vi sitter igjen med tre fylker rundt Oslofjorden i høymiddelalderen, Renafylke, Vingulmork og Vestfold. Borgartings eldre kristenrett fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet er bevart i håndskrift fra omkring 1300, men inkluderer øyensynlig en del enda eldre lovstoff. Der framkommer det en videre inndeling i halvfylker i og med at det oppgis seks fylkeskirker i de tre fylkene i lovområdet, Konghelle og Svarteborg i [[Båhuslen]], [[Tune kirke\|Tune]], [[Gamle Aker kirke\|Aker]], [[Sem kirke\|Sem]] og [[Hedrum kirke\|Hedrum]]. Disse regnes for å sammenfalle med [[syssel]]-inndelingen 1200-tallet, der fylket Vestfold i vest blir regnet for å ha vært inndelt i Skienssysla og Tunsberg sysle, mens Renafylke i sørøst var inndelt i Elvesyssel og Ranrike og det mellomliggende området, [[Oslosysle]] og [[Borgarsysle]] regnes som fylkeslistenes Vingulmork. Betegnelsen Vingulmork var trolig på vei ut av bruk allerede når det dukker opp i sagalitteraturen og fylkeslistene, og finnes ikke det bevarte brevmaterialet.		I et islandsk håndskrift fra begynnelsen av 1300-tallet nevnes ''Vingulmork'' blant fem andre fylker i Øst-Norge, ''Hreina-fylki'' (et annet sted kalt ''Ranrijke''), ''Vestfolld'', ''Rauma-riki'', ''Rhinga-riki'', ''Heinmork'' og ''Guðbranzdalir''. Slike fylkeslister finnes det flere av. I et tillegg til [[Peder Claussøn Friis]]' norgesbeskrivelse fra begynnelsen av 1600-tallet finnes en sammenfallende fylkesliste som angivelig skriver seg tilbake til 1100-tallet. Grenser mellom dem oppgis ikke, men vi sitter igjen med tre fylker rundt Oslofjorden i høymiddelalderen, Renafylke, Vingulmork og Vestfold. Borgartings eldre kristenrett fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet er bevart i håndskrift fra omkring 1300, men inkluderer øyensynlig en del enda eldre lovstoff. Der framkommer det en videre inndeling i halvfylker i og med at det oppgis seks fylkeskirker i de tre fylkene i lovområdet, Konghelle og Svarteborg i [[Båhuslen]], [[Tune kirke\|Tune]], [[Gamle Aker kirke\|Aker]], [[Sem kirke\|Sem]] og [[Hedrum kirke\|Hedrum]]. Disse regnes for å sammenfalle med [[syssel]]-inndelingen på 1200-tallet, der fylket Vestfold i vest blir regnet for å ha vært inndelt i Skienssysla og Tunsberg sysle, mens Renafylke i sørøst var inndelt i Elvesyssel og Ranrike og det mellomliggende området, [[Oslosysle]] og [[Borgarsysle]] regnes som fylkeslistenes Vingulmork. Betegnelsen Vingulmork var trolig på vei ut av bruk allerede når det dukker opp i sagalitteraturen og fylkeslistene, og finnes ikke det bevarte brevmaterialet.

	Vanligvis regnes Oslosysle for å ha inkludert [[Sande kommune (Vestfold)\|Sande]] og de andre bygdene rundt [[Drammensfjorden]]. Et par sagastubber fra 1300-tallet, inkludert en om [[St. Hallvard]], plasserer imidlertid begge [[Lier kommune\|Lierbygda]] i Vestfold, og det har derfor ikke vært vanlig å regne Vingulmork for å ha strukket seg like langt vestover som det senere Oslosysle. I sør regnes grensa hovedsakelig for å ha fulgt dagens riksgrense ved [[Svinesund]], selv om [[Enningdalen]] i kirkelig sammenheng tilhørte Ranrike i høymiddelalderen. Om vi skal følge Snorres sagnaktige beretning, lå grensa lenger nordvest, ved Glomma.		Vanligvis regnes Oslosysle for å ha inkludert [[Sande kommune (Vestfold)\|Sande]] og de andre bygdene rundt [[Drammensfjorden]]. Et par sagastubber fra 1300-tallet, inkludert en om [[St. Hallvard]], plasserer imidlertid begge [[Lier kommune\|Lierbygda]] i Vestfold, og det har derfor ikke vært vanlig å regne Vingulmork for å ha strukket seg like langt vestover som det senere Oslosysle. I sør regnes grensa hovedsakelig for å ha fulgt dagens riksgrense ved [[Svinesund]], selv om [[Enningdalen]] i kirkelig sammenheng tilhørte Ranrike i høymiddelalderen. Om vi skal følge Snorres sagnaktige beretning, lå grensa lenger nordvest, ved Glomma.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2014 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vingulmork]]'''er et tidligere [[Distrikt\|landskap]] omkring begge sider av [[Oslofjorden]]. Området regnes for å ha omfattet dagens [[Østfold]], [[Follo]], [[Oslo]], [[Asker]], [[Bærum]], [[Røyken]] og [[Hurum]].		'''[[Vingulmork]]'''er et tidligere [[Distrikt\|landskap]] omkring begge sider av [[Oslofjorden]]. Området regnes for å ha omfattet dagens [[Østfold]], [[Follo]], [[Oslo]], [[Asker]], [[Bærum]], [[Røyken]] og [[Hurum]].

	Navnet et trolig et svært gammelt landskapsnavn. ''-mork'' går igjen i flere eldgamle navn på bygdelag og større områder lengst øst på Østlandet, og ~~sammen~~ med tilstøtende svenske områder har de samlet blitt kalt ''[[Marker]]''. Forleddet, det norrøne ''vingull'' betyr dels hestepenis, og henspiller på noe langt og krokete, som i bygdenavnet [[Vingelen sogn\|Vingelen]] i [[Østerdalen]]. En teori går på at navnet kommer av innsjøsystemet i nedre del av Glomma, en annen at det er et eldre navn på den krokete, indre delen av Oslofjorden.		Navnet et trolig et svært gammelt landskapsnavn. ''-mork'' går igjen i flere eldgamle navn på bygdelag og større områder lengst øst på Østlandet, og med tilstøtende svenske områder har de samlet blitt kalt ''[[Marker]]''. Forleddet, det norrøne ''vingull'' betyr dels hestepenis, og henspiller på noe langt og krokete, som i bygdenavnet [[Vingelen sogn\|Vingelen]] i [[Østerdalen]]. En teori går på at navnet kommer av innsjøsystemet i nedre del av Glomma, en annen at det er et eldre navn på den krokete, indre delen av Oslofjorden.

	Navnet og beskrivelsene av området er for en stor del hentet fra den første og til dels mytiske delen av [[Snorre Sturlason\|Snorres]] [[Heimskringla]]. Den er nedskrevet i første halvdel av 1200-tallet, men foregir å beskrive forholdene 350-450 år tidligere. Det meste av persongalleriet i fortellingen anbefales vi å se bort fra, men de politiske forholdene kan kontrolleres opp mot opplysninger om senere administrative forhold i skriftlige kilder, stedsnavn og det arkeologiske materialet.		Navnet og beskrivelsene av området er for en stor del hentet fra den første og til dels mytiske delen av [[Snorre Sturlason\|Snorres]] [[Heimskringla]]. Den er nedskrevet i første halvdel av 1200-tallet, men foregir å beskrive forholdene 350-450 år tidligere. Det meste av persongalleriet i fortellingen anbefales vi å se bort fra, men de politiske forholdene kan kontrolleres opp mot opplysninger om senere administrative forhold i skriftlige kilder, stedsnavn og det arkeologiske materialet.
Linje 7:		Linje 7:
	I et islandsk håndskrift fra begynnelsen av 1300-tallet nevnes ''Vingulmork'' blant fem andre fylker i Øst-Norge, ''Hreina-fylki'' (et annet sted kalt ''Ranrijke''), ''Vestfolld'', ''Rauma-riki'', ''Rhinga-riki'', ''Heinmork'' og ''Guðbranzdalir''. Slike fylkeslister finnes det flere av. I et tillegg til [[Peder Claussøn Friis]]' norgesbeskrivelse fra begynnelsen av 1600-tallet finnes en sammenfallende fylkesliste som angivelig skriver seg tilbake til 1100-tallet. Grenser mellom dem oppgis ikke, men vi sitter igjen med tre fylker rundt Oslofjorden i høymiddelalderen, Renafylke (Ranrike), Vingulmork og Vestfold. Borgartings eldre kristenrett fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet er bevart i håndskrift fra omkring 1300, men inkluderer øyensynlig en del enda eldre lovstoff. Der framkommer det en videre inndeling i halvfylker i og med at det oppgis seks fylkeskirker i de tre fylkene i lovområdet, Konghelle og Svarteborg i [[Båhuslen]], [[Tune kirke\|Tune]], [[Gamle Aker kirke\|Aker]], [[Sem kirke\|Sem]] og [[Hedrum kirke\|Hedrum]]. Disse regnes for å sammenfalle med [[syssel]]-inndelingen 1200-tallet, der fylket Vestfold i vest blir regnet for å ha vært inndelt i Skienssysla og Tunsberg sysle, mens Renafylke i sørøst var inndelt i Elvesyssel og Ranrike og det mellomliggende området, [[Oslosysle]] og [[Borgarsysle]] regnes som fylkeslistenes Vingulmork.		I et islandsk håndskrift fra begynnelsen av 1300-tallet nevnes ''Vingulmork'' blant fem andre fylker i Øst-Norge, ''Hreina-fylki'' (et annet sted kalt ''Ranrijke''), ''Vestfolld'', ''Rauma-riki'', ''Rhinga-riki'', ''Heinmork'' og ''Guðbranzdalir''. Slike fylkeslister finnes det flere av. I et tillegg til [[Peder Claussøn Friis]]' norgesbeskrivelse fra begynnelsen av 1600-tallet finnes en sammenfallende fylkesliste som angivelig skriver seg tilbake til 1100-tallet. Grenser mellom dem oppgis ikke, men vi sitter igjen med tre fylker rundt Oslofjorden i høymiddelalderen, Renafylke (Ranrike), Vingulmork og Vestfold. Borgartings eldre kristenrett fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet er bevart i håndskrift fra omkring 1300, men inkluderer øyensynlig en del enda eldre lovstoff. Der framkommer det en videre inndeling i halvfylker i og med at det oppgis seks fylkeskirker i de tre fylkene i lovområdet, Konghelle og Svarteborg i [[Båhuslen]], [[Tune kirke\|Tune]], [[Gamle Aker kirke\|Aker]], [[Sem kirke\|Sem]] og [[Hedrum kirke\|Hedrum]]. Disse regnes for å sammenfalle med [[syssel]]-inndelingen 1200-tallet, der fylket Vestfold i vest blir regnet for å ha vært inndelt i Skienssysla og Tunsberg sysle, mens Renafylke i sørøst var inndelt i Elvesyssel og Ranrike og det mellomliggende området, [[Oslosysle]] og [[Borgarsysle]] regnes som fylkeslistenes Vingulmork.

	Vanligvis regnes Oslosysle for å ha inkludert [[Sande kommune (Vestfold)\|Sande]] og de andre bygdene rundt [[Drammensfjorden]]. Et par sagastubber fra 1300-tallet, inkludert en om [[St. Hallvard]] plasserer imidlertid begge [[Lier kommune\|Lierbygda]] i Vestfold, og det har derfor ikke vært vanlig å regne ~~det~~ for å ha strukket seg like langt vestover som det ~~yngre~~ Oslosysle. I sør regnes grensa hovedsakelig for å ha fulgt dagens riksgrense ved [[Svinesund]], selv om [[Enningdalen]] i kirkelig sammenheng tilhørte Ranrike i høymiddelalderen. Om vi skal følge Snorres sagnaktige beretning, lå grensa lenger nordvest, ved Glomma.		Vanligvis regnes Oslosysle for å ha inkludert [[Sande kommune (Vestfold)\|Sande]] og de andre bygdene rundt [[Drammensfjorden]]. Et par sagastubber fra 1300-tallet, inkludert en om [[St. Hallvard]], plasserer imidlertid begge [[Lier kommune\|Lierbygda]] i Vestfold, og det har derfor ikke vært vanlig å regne Vingulmork for å ha strukket seg like langt vestover som det senere Oslosysle. I sør regnes grensa hovedsakelig for å ha fulgt dagens riksgrense ved [[Svinesund]], selv om [[Enningdalen]] i kirkelig sammenheng tilhørte Ranrike i høymiddelalderen. Om vi skal følge Snorres sagnaktige beretning, lå grensa lenger nordvest, ved Glomma.

	Betegnelsen Vingulmork var trolig på vei ut av bruk allerede når det dukker opp i sagalitteraturen og fylkeslistene, og finnes ikke det bevarte brevmaterialet.		Betegnelsen Vingulmork var trolig på vei ut av bruk allerede når det dukker opp i sagalitteraturen og fylkeslistene, og finnes ikke det bevarte brevmaterialet.