Vinje bruk - Sideversjonshistorikk

Morten Haugen: /* Familien Jenssen fra 1820 */ +

2025-11-23T17:14:25Z

Familien Jenssen fra 1820: +

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2025 kl. 17:14
Linje 3:		Linje 3:
	== Kjent fra 1430 ==		== Kjent fra 1430 ==
	Gården er kjent tilbake til 1430, da den nevnes i [[Aslak Bolts jordebok]] som erkebiskopens eier. Den var kirke- og krongods fram til 1660, da den ble gitt som «brukelig pant» til nederlenderen [[Gabriel Marselis]], som var kongens bankforbindelse. Marsellis kjøpte gården kort tid etter sammen med annet krongods som hørte til «Bakke klosters jordegods», og solgte den i 1692 til kanselliråd [[Peter Petersen Høyer\|Petter Høier]]. I 1725 er Marcus Høier nevnt som eier, og han fikk bevilling til å etablere et sagbruk for eksport. Ved dødsboauksjonen i 1736 ble Vinje sammen med noen andre eiendommer solgt til oberst Andreas Bull. Bull kjøpte i 1764 kirkene på Ytterøy og i Mosvik. Han solgte gården videre til Jon Andreas Schancke i 1779, som solgte videre til Christian Müller i 1791.		Gården er kjent tilbake til 1430, da den nevnes i [[Aslak Bolts jordebok]] som erkebiskopens eier. Den var kirke- og krongods fram til 1660, da den ble gitt som «brukelig pant» til nederlenderen [[Gabriel Marselis]], som var kongens bankforbindelse. Marsellis kjøpte gården kort tid etter sammen med annet krongods som hørte til «Bakke klosters jordegods», og solgte den i 1692 til kanselliråd [[Peter Petersen Høyer\|Petter Høier]]. I 1725 er Marcus Høier nevnt som eier, og han fikk bevilling til å etablere et sagbruk for eksport. Ved dødsboauksjonen i 1736 ble Vinje sammen med noen andre eiendommer solgt til oberst Andreas Bull. Bull kjøpte i 1764 kirkene på Ytterøy og i Mosvik. Han solgte gården videre til Jon Andreas Schancke i 1779, som solgte videre til Christian Müller i 1791.
			Gårdsnavnet er skrevet på ulike måter: i 1440 ''Winio'', i 1517 ''Winie'' og i 1519 ''Wennie''. Da [[Gerhard Schøning]] besøkte bygda i 1774 og skrev sin reiseberetning kalte han gården for ''Vingan''.
	== Familien Jenssen fra 1820 ==		== Familien Jenssen fra 1820 ==
	{{thumb\|Einar Jenssen.jpeg\|Einar Jenssen (1860–1944) var eier av Vinje bruk fra 1896 til sin død, og [[Kommunestyrevalg i Mosvik\|ordfører i Mosvik]] 1901–19.\|bredde=250}}		{{thumb\|Einar Jenssen.jpeg\|Einar Jenssen (1860–1944) var eier av Vinje bruk fra 1896 til sin død, og [[Kommunestyrevalg i Mosvik\|ordfører i Mosvik]] 1901–19.\|bredde=250}}
	[[Anthon P. Jenssen]] fra Trondheim kjøpte gården i 1820, og hans familie har eid gården siden. Jenssen ble i 1837 den første ordfører i daværende [[Ytterøy kommune]]. Hans sønn og arving [[Benedict Jenssen]] var også ordfører, og deltok ved etableringen av [[Mosvik Sparebank]] i 1862 og [[Innherred Aktie Dampskipsselskap]]. Benedict Jenssen døde i 1883, og overlot gården til sønnen Anton Jenssen, som ikke klarte å få gården til å lønne seg. På en tvangsauksjon ble gården kjøpt av Benedicts fetter [[Anton Mathias Jenssen]], som i 1896 overlot driften til sin sønn [[Einar Jenssen (1860–1944)\|Einar Jenssen]]. Også Einar Jenssen var ordfører i bygda.		[[Anthon P. Jenssen]] og hans kone [[Fredrikke Johanne Christiane Jenssen (1798–1874)\|Rikke Jenssen]] fra Trondheim kjøpte gården i 1820, og hans familie har eid gården siden. Jenssen ble i 1837 den første ordfører i daværende [[Ytterøy kommune]]. Hans sønn og arving [[Benedict Jenssen]] var også ordfører, og deltok ved etableringen av [[Mosvik Sparebank]] i 1862 og [[Innherred Aktie Dampskipsselskap]]. Sammen med svogeren [[Herman Løchen]] på [[Sundnes]] i Inderøy solgte Benedict Jenssen levende storfe til England i 1881 og 1883.<ref>[[Thomas Toft Middelthon]] (1852-1928). «Oksefrakt til Hull i 1881 og 1883». ''Årbok for Mosvik 2025''. Side 146-147. Utdrag fra memoarer skrevet 1925-27, og delpublisert fra 2020 av oldebarnet Randi Gjerstad</ref>

			Benedict Jenssen døde i 1883, og overlot gården til sønnen Anton Jenssen, som ikke klarte å få gården til å lønne seg. På en tvangsauksjon ble gården kjøpt av Benedicts fetter [[Anton Mathias Jenssen]], som i 1896 overlot driften til sin sønn [[Einar Jenssen (1860–1944)\|Einar Jenssen]]. Også Einar Jenssen var ordfører i bygda.

	Det ble anlagt brenneri i 1829, etterhvert også meieri, ysteri, kornmølle, småkraftverk og landhandel. Sagbruket, som siden 1930-årene hadde ligget i [[Nervika]], ble avviklet i 1960-årene. Gårdsdriften er i dag basert på storfe, korn, skogbruk og annen utmarksnæring. Eiendommen omfatter 52 878 dekar, hvorav 36 000 dekar produktiv skog.		Det ble anlagt brenneri i 1829, etterhvert også meieri, ysteri, kornmølle, småkraftverk og landhandel. Sagbruket, som siden 1930-årene hadde ligget i [[Nervika]], ble avviklet i 1960-årene. Gårdsdriften er i dag basert på storfe, korn, skogbruk og annen utmarksnæring. Eiendommen omfatter 52 878 dekar, hvorav 36 000 dekar produktiv skog.
Linje 11:		Linje 14:
	Ved folketellingen i 1801 var det 33 husmannsplasser til bruket. I 1901 var det 37 plasser.		Ved folketellingen i 1801 var det 33 husmannsplasser til bruket. I 1901 var det 37 plasser.

	Dagens hovedbygning på gården ble oppført av Einar Jenssen i 1890-årene, etter at oberst Bulls hovedbygning fra 1740-årene var revet. ~~Gårdsnavnet er skrevet på ulike måter: i 1440 ''Winio'', i 1517 ''Winie''~~ og ~~i 1519 ''Wennie''~~. Da [[~~Gerhard Schøning~~]] ~~besøkte bygda i 1774~~ og ~~skrev sin reiseberetning kalte han gården for ''Vingan''~~.		Dagens hovedbygning på gården ble oppført av Einar Jenssen i 1890-årene, etter at oberst Bulls hovedbygning fra 1740-årene var revet.
			== Slekt fra gården ==
			* [[Antonie Løchen]] var datterdatter av Rikke og Anthon P. Jenssen
			* [[Fredrik Waldemar Bødtker (1824-1901)]] var svigersønn av Rikke og Anthon P. Jenssen
			* [[Gunhild Throne-Holst]] var datter av Einar Jenssen (1860–1944)

	== Litteratur om gården ==		== Litteratur om gården ==

Morten Haugen: /* Familien Jenssen fra 1820 */ Nervika

2025-11-22T16:38:08Z

Familien Jenssen fra 1820: Nervika

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2025 kl. 16:38
Linje 7:		Linje 7:
	[[Anthon P. Jenssen]] fra Trondheim kjøpte gården i 1820, og hans familie har eid gården siden. Jenssen ble i 1837 den første ordfører i daværende [[Ytterøy kommune]]. Hans sønn og arving [[Benedict Jenssen]] var også ordfører, og deltok ved etableringen av [[Mosvik Sparebank]] i 1862 og [[Innherred Aktie Dampskipsselskap]]. Benedict Jenssen døde i 1883, og overlot gården til sønnen Anton Jenssen, som ikke klarte å få gården til å lønne seg. På en tvangsauksjon ble gården kjøpt av Benedicts fetter [[Anton Mathias Jenssen]], som i 1896 overlot driften til sin sønn [[Einar Jenssen (1860–1944)\|Einar Jenssen]]. Også Einar Jenssen var ordfører i bygda.		[[Anthon P. Jenssen]] fra Trondheim kjøpte gården i 1820, og hans familie har eid gården siden. Jenssen ble i 1837 den første ordfører i daværende [[Ytterøy kommune]]. Hans sønn og arving [[Benedict Jenssen]] var også ordfører, og deltok ved etableringen av [[Mosvik Sparebank]] i 1862 og [[Innherred Aktie Dampskipsselskap]]. Benedict Jenssen døde i 1883, og overlot gården til sønnen Anton Jenssen, som ikke klarte å få gården til å lønne seg. På en tvangsauksjon ble gården kjøpt av Benedicts fetter [[Anton Mathias Jenssen]], som i 1896 overlot driften til sin sønn [[Einar Jenssen (1860–1944)\|Einar Jenssen]]. Også Einar Jenssen var ordfører i bygda.

	Det ble anlagt brenneri i 1829, etterhvert også meieri, ysteri, kornmølle, småkraftverk og landhandel. Sagbruket, som siden 1930-årene hadde ligget i Nervika, ble avviklet i 1960-årene. Gårdsdriften er i dag basert på storfe, korn, skogbruk og annen utmarksnæring. Eiendommen omfatter 52 878 dekar, hvorav 36 000 dekar produktiv skog.		Det ble anlagt brenneri i 1829, etterhvert også meieri, ysteri, kornmølle, småkraftverk og landhandel. Sagbruket, som siden 1930-årene hadde ligget i [[Nervika]], ble avviklet i 1960-årene. Gårdsdriften er i dag basert på storfe, korn, skogbruk og annen utmarksnæring. Eiendommen omfatter 52 878 dekar, hvorav 36 000 dekar produktiv skog.

	Ved folketellingen i 1801 var det 33 husmannsplasser til bruket. I 1901 var det 37 plasser.		Ved folketellingen i 1801 var det 33 husmannsplasser til bruket. I 1901 var det 37 plasser.

	Dagens hovedbygning på gården ble oppført av Einar Jenssen i 1890-årene, etter at oberst Bulls hovedbygning fra 1740-årene var revet. Gårdsnavnet er skrevet på ulike måter: i 1440 ''Winio'', i 1517 ''Winie'' og i 1519 ''Wennie''. Da [[Gerhard Schøning]] besøkte bygda i 1774 og skrev sin reiseberetning kalte han gården for ''Vingan''.		Dagens hovedbygning på gården ble oppført av Einar Jenssen i 1890-årene, etter at oberst Bulls hovedbygning fra 1740-årene var revet. Gårdsnavnet er skrevet på ulike måter: i 1440 ''Winio'', i 1517 ''Winie'' og i 1519 ''Wennie''. Da [[Gerhard Schøning]] besøkte bygda i 1774 og skrev sin reiseberetning kalte han gården for ''Vingan''.

	== Litteratur om gården ==		== Litteratur om gården ==
	* Gården er skildret i [[Håkon Løken]]s bok ''Anne Kathrines ungdom'' (1910), under navnet «Sjøvin», og dels også i de to følgende bøkene i trilogien		* Gården er skildret i [[Håkon Løken]]s bok ''Anne Kathrines ungdom'' (1910), under navnet «Sjøvin», og dels også i de to følgende bøkene i trilogien

Cnyborg: malrydding

2025-04-16T07:03:14Z

malrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:03
Linje 16:		Linje 16:
	* Den er nevnt i [[Antonie Løchen]]s «Minder fra livet paa Inderøen for 50 aar siden» (avisen ''Nidaros'', desember 1916)<ref>''Nidaros 1916.12.22''. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19161222_15_338_1}}.</ref><ref>''Nidaros 1916.12.23''. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19161223_15_339_1}}.</ref><ref>''Nidaros 1916.12.24''. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19161224_15_340_1}}.</ref> og ''Småhistorier om dyr'' (1909).<ref>Løchen, Antonie. ''Smaahistorier om dyr''. Aschehoug. Kristiania. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014081908175}}.</ref>		* Den er nevnt i [[Antonie Løchen]]s «Minder fra livet paa Inderøen for 50 aar siden» (avisen ''Nidaros'', desember 1916)<ref>''Nidaros 1916.12.22''. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19161222_15_338_1}}.</ref><ref>''Nidaros 1916.12.23''. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19161223_15_339_1}}.</ref><ref>''Nidaros 1916.12.24''. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19161224_15_340_1}}.</ref> og ''Småhistorier om dyr'' (1909).<ref>Løchen, Antonie. ''Smaahistorier om dyr''. Aschehoug. Kristiania. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014081908175}}.</ref>
	* [[Olaug Løken]] skrev en biografisk artikkel om sin mormor [[Rikke Jenssen]] (1798–1874) i tidsskriftet ''[[Nylænde]]'' i 1921.<ref>''Nylænde''. Christiania. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281052_001}}. Side 81–87, 97–103</ref>		* [[Olaug Løken]] skrev en biografisk artikkel om sin mormor [[Rikke Jenssen]] (1798–1874) i tidsskriftet ''[[Nylænde]]'' i 1921.<ref>''Nylænde''. Christiania. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281052_001}}. Side 81–87, 97–103</ref>
	* [[Gudrun Løchen Drewsen]] har skildret barndommens besøk til «onkel Benedict» i selvbiografien ''Man minnes mangt'' (1937).<ref>~~{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1937 \| forfatter =~~ Gudrun Løchen ~~Drewsen \| tittel =~~ Man minnes mangt ~~\| utgivelsessted =~~ Oslo ~~\| forlag = Aschehoug \| url = http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2007010301070 ~~\| side =~~ }} </ref> Håkon, Gudrun, Olaug og Antonie var søsken, og barn av Anne Margrethe, f. Jenssen (1826–1911), datter av Anthon P. Jenssen.		* [[Gudrun Løchen Drewsen]] har skildret barndommens besøk til «onkel Benedict» i selvbiografien ''Man minnes mangt'' (1937).<ref>Drewsen, Gudrun Løchen. ''Man minnes mangt''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007010301070}}.</ref> Håkon, Gudrun, Olaug og Antonie var søsken, og barn av Anne Margrethe, f. Jenssen (1826–1911), datter av Anthon P. Jenssen.
	* Benedict Jenssens dattersønn Nicolay Knudtzon Fougner har skrevet om «Min mors barndomshjem – Vinje i Trøndelag» i sin slektshistorie.<ref name="NKF">~~{{ Kilde bok \| utgivelsesår =~~ 1946 ~~\| forfatter = Nicolay Knudtzon Fougner \| tittel = Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Cammermeyer \| url = http://urn.nb.no/URN~~:~~NBN:no-nb_digibok_2007062501072 \| side =~~ 35 og 43}}; her også utførlig sitat fra nekrolog over Benedict Jenssen i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1883 </ref>		* Benedict Jenssens dattersønn Nicolay Knudtzon Fougner har skrevet om «Min mors barndomshjem – Vinje i Trøndelag» i sin slektshistorie.<ref name="NKF">Fougner 1946: 35 og 43; her også utførlig sitat fra nekrolog over Benedict Jenssen i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1883.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 25:		Linje 25:
	* ''Vinje bruk i 200 år: årbok for Mosvik 2020''. Redigert av Morten Olsen Haugen. Utgitt av Mosvik museum og historielag, 2020. ISBN 978-82-91273-36-5		* ''Vinje bruk i 200 år: årbok for Mosvik 2020''. Redigert av Morten Olsen Haugen. Utgitt av Mosvik museum og historielag, 2020. ISBN 978-82-91273-36-5
	* ''Bygdebok for Mosvik. 2''. Utg. Mosvik kommune. Mosvik. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052606064}}.		* ''Bygdebok for Mosvik. 2''. Utg. Mosvik kommune. Mosvik. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052606064}}.
			* Fougner, Nic. K.: ''Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende''. Utg. Cammermeyer. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062501072}}.
	* Kolbein Dahle. «Bygningene på Vinje bruk». I: ''Årbok for Mosvik historielag''. Mosvik. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781170_001}}.		* Kolbein Dahle. «Bygningene på Vinje bruk». I: ''Årbok for Mosvik historielag''. Mosvik. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781170_001}}.
	* Jorid Klette Berg. «Litt om Vinje bruk i Mosvik». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag''. Steinkjer. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681094_001}}.		* Jorid Klette Berg. «Litt om Vinje bruk i Mosvik». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag''. Steinkjer. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681094_001}}.

Morten Haugen: /* Litteratur og tv */ +

2025-01-17T07:19:51Z

Litteratur og tv: +

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 07:19
Linje 29:		Linje 29:
	* [[Ole H. Sæteraas]]. «Litt om Vinje bruk i Mosvik». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag''. Steinkjer. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020030583041_001}}.		* [[Ole H. Sæteraas]]. «Litt om Vinje bruk i Mosvik». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag''. Steinkjer. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020030583041_001}}.
	* Schmidt, Olaus. ''Jenssen-slekten : fra Daler og Møgeltønder i Sønderjylland''. Oslo. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248076}}.		* Schmidt, Olaus. ''Jenssen-slekten : fra Daler og Møgeltønder i Sønderjylland''. Oslo. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248076}}.
			* Coldevin, Axel. ''Norske storgårder. 2''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1950. Side 455-463. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205226}}.
			* Engelstad, Eivind S.. ''Storgårder i Norge''. Utg. Hjemmenes forlag. Oslo. 1963. Side 238-240 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042600030}}.
	* mosvikbrygge.no [http://www.mosvikbrygge.no/?Mode=Meny&HovedMenyId=760&UnderMenyId1=777&ThisMenyId=777 Vinje bruk - litt historie]		* mosvikbrygge.no [http://www.mosvikbrygge.no/?Mode=Meny&HovedMenyId=760&UnderMenyId1=777&ThisMenyId=777 Vinje bruk - litt historie]

Morten Haugen: /* Litteratur */ +

2025-01-06T08:56:48Z

Litteratur: +

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2025 kl. 08:56
Linje 22:		Linje 22:
	<references />		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur og tv ==
	* ''Vinje bruk i 200 år: årbok for Mosvik 2020''. Redigert av Morten Olsen Haugen. Utgitt av Mosvik museum og historielag, 2020. ISBN 978-82-91273-36-5		* ''Vinje bruk i 200 år: årbok for Mosvik 2020''. Redigert av Morten Olsen Haugen. Utgitt av Mosvik museum og historielag, 2020. ISBN 978-82-91273-36-5
	* Kolbein Dahle. «Bygningene på Vinje bruk». I: ''Årbok for Mosvik historielag ~~2014~~''		* ''Bygdebok for Mosvik. 2''. Utg. Mosvik kommune. Mosvik. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052606064}}.
	* Jorid Klette Berg. «Litt om Vinje bruk i Mosvik». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag ~~1992~~''.		* Kolbein Dahle. «Bygningene på Vinje bruk». I: ''Årbok for Mosvik historielag''. Mosvik. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781170_001}}.
	* [[Ole H. Sæteraas]]. «Litt om Vinje bruk i Mosvik». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1948''.		* Jorid Klette Berg. «Litt om Vinje bruk i Mosvik». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag''. Steinkjer. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681094_001}}.
			* [[Ole H. Sæteraas]]. «Litt om Vinje bruk i Mosvik». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag''. Steinkjer. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020030583041_001}}.
			* Schmidt, Olaus. ''Jenssen-slekten : fra Daler og Møgeltønder i Sønderjylland''. Oslo. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248076}}.
	* mosvikbrygge.no [http://www.mosvikbrygge.no/?Mode=Meny&HovedMenyId=760&UnderMenyId1=777&ThisMenyId=777 Vinje bruk - litt historie]		* mosvikbrygge.no [http://www.mosvikbrygge.no/?Mode=Meny&HovedMenyId=760&UnderMenyId1=777&ThisMenyId=777 Vinje bruk - litt historie]

			* [https://tv.nrk.no/serie/herskapelig/sesong/1/episode/FUHA47000497 Herskapelig. 4. Vinje bruk]; NRK, 1998. Programleder Toppen Bech
	[[Kategori:Mosvik]]		[[Kategori:Mosvik]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Morten Haugen: /* Litteratur om gården */ +

2025-01-05T06:20:01Z

Litteratur om gården: +

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2025 kl. 06:20
Linje 13:		Linje 13:
	Dagens hovedbygning på gården ble oppført av Einar Jenssen i 1890-årene, etter at oberst Bulls hovedbygning fra 1740-årene var revet. Gårdsnavnet er skrevet på ulike måter: i 1440 ''Winio'', i 1517 ''Winie'' og i 1519 ''Wennie''. Da [[Gerhard Schøning]] besøkte bygda i 1774 og skrev sin reiseberetning kalte han gården for ''Vingan''.		Dagens hovedbygning på gården ble oppført av Einar Jenssen i 1890-årene, etter at oberst Bulls hovedbygning fra 1740-årene var revet. Gårdsnavnet er skrevet på ulike måter: i 1440 ''Winio'', i 1517 ''Winie'' og i 1519 ''Wennie''. Da [[Gerhard Schøning]] besøkte bygda i 1774 og skrev sin reiseberetning kalte han gården for ''Vingan''.
	== Litteratur om gården ==		== Litteratur om gården ==
	Gården er skildret i [[Håkon Løken]]s bok ''Anne Kathrines ungdom'' (1910), under navnet «Sjøvin». Den er ~~også~~ nevnt i [[Antonie Løchen]]s «Minder fra livet paa Inderøen for 50 aar siden» (avisen ''Nidaros'', desember 1916) og ''Småhistorier om dyr'' (1909). [[Gudrun Løchen Drewsen]] har skildret barndommens besøk til «onkel Benedict» i selvbiografien ''Man minnes mangt'' (1937).<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1937 \| forfatter = Gudrun Løchen Drewsen \| tittel = Man minnes mangt \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Aschehoug \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010301070 \| side = }} </ref> Håkon, Gudrun og Antonie var søsken, og barn av Anne Margrethe, f. Jenssen (1826–1911), datter av Anthon P. Jenssen. Benedict Jenssens dattersønn Nicolay Knudtzon Fougner har skrevet om «Min mors barndomshjem – Vinje i Trøndelag» i sin slektshistorie.<ref name="NKF">{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1946 \| forfatter = Nicolay Knudtzon Fougner \| tittel = Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Cammermeyer \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062501072 \| side = 35 og 43}}; her også utførlig sitat fra nekrolog over Benedict Jenssen i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1883 </ref>		* Gården er skildret i [[Håkon Løken]]s bok ''Anne Kathrines ungdom'' (1910), under navnet «Sjøvin», og dels også i de to følgende bøkene i trilogien
			* Den er nevnt i [[Antonie Løchen]]s «Minder fra livet paa Inderøen for 50 aar siden» (avisen ''Nidaros'', desember 1916)<ref>''Nidaros 1916.12.22''. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19161222_15_338_1}}.</ref><ref>''Nidaros 1916.12.23''. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19161223_15_339_1}}.</ref><ref>''Nidaros 1916.12.24''. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19161224_15_340_1}}.</ref> og ''Småhistorier om dyr'' (1909).<ref>Løchen, Antonie. ''Smaahistorier om dyr''. Aschehoug. Kristiania. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014081908175}}.</ref>
			* [[Olaug Løken]] skrev en biografisk artikkel om sin mormor [[Rikke Jenssen]] (1798–1874) i tidsskriftet ''[[Nylænde]]'' i 1921.<ref>''Nylænde''. Christiania. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281052_001}}. Side 81–87, 97–103</ref>
			* [[Gudrun Løchen Drewsen]] har skildret barndommens besøk til «onkel Benedict» i selvbiografien ''Man minnes mangt'' (1937).<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1937 \| forfatter = Gudrun Løchen Drewsen \| tittel = Man minnes mangt \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Aschehoug \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010301070 \| side = }} </ref> Håkon, Gudrun, Olaug og Antonie var søsken, og barn av Anne Margrethe, f. Jenssen (1826–1911), datter av Anthon P. Jenssen.
			* Benedict Jenssens dattersønn Nicolay Knudtzon Fougner har skrevet om «Min mors barndomshjem – Vinje i Trøndelag» i sin slektshistorie.<ref name="NKF">{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1946 \| forfatter = Nicolay Knudtzon Fougner \| tittel = Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Cammermeyer \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062501072 \| side = 35 og 43}}; her også utførlig sitat fra nekrolog over Benedict Jenssen i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1883 </ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Morten Haugen: 978-82-91273-36-5

2024-01-08T08:38:40Z

978-82-91273-36-5

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2024 kl. 08:38
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:No-nb digibok 2012111406109 0417 1.jpg\|miniatyr\|upright=1.5\|Vinje bruk i 1946. Fra boka ''Det Norske næringsliv. 3 : Nord-Trøndelag fylkesleksikon'']]
	'''Vinje bruk''' er en stor jordbruks- og skogbrukseiendom i [[Mosvik kommune\|Mosvik]] i [[Nord-Trøndelag]].		'''Vinje bruk''' er en stor jordbruks- og skogbrukseiendom i [[Mosvik kommune\|Mosvik]] i [[Nord-Trøndelag]].
			== Kjent fra 1430 ==
	Gården er kjent tilbake til 1430, da den nevnes i [[Aslak Bolts jordebok]] som erkebiskopens eier. Den var kirke- og krongods fram til 1660, da den ble gitt som «brukelig pant» til nederlenderen [[Gabriel Marselis]], som var kongens bankforbindelse. Marsellis kjøpte gården kort tid etter sammen med annet krongods som hørte til «Bakke klosters jordegods», og solgte den i 1692 til kanselliråd [[Peter Petersen Høyer\|Petter Høier]]. I 1725 er Marcus Høier nevnt som eier, og han fikk bevilling til å etablere et sagbruk for eksport. Ved dødsboauksjonen i 1736 ble Vinje sammen med noen andre eiendommer solgt til oberst Andreas Bull. Bull kjøpte i 1764 kirkene på Ytterøy og i Mosvik. Han solgte gården videre til Jon Andreas Schancke i 1779, som solgte videre til Christian Müller i 1791.		Gården er kjent tilbake til 1430, da den nevnes i [[Aslak Bolts jordebok]] som erkebiskopens eier. Den var kirke- og krongods fram til 1660, da den ble gitt som «brukelig pant» til nederlenderen [[Gabriel Marselis]], som var kongens bankforbindelse. Marsellis kjøpte gården kort tid etter sammen med annet krongods som hørte til «Bakke klosters jordegods», og solgte den i 1692 til kanselliråd [[Peter Petersen Høyer\|Petter Høier]]. I 1725 er Marcus Høier nevnt som eier, og han fikk bevilling til å etablere et sagbruk for eksport. Ved dødsboauksjonen i 1736 ble Vinje sammen med noen andre eiendommer solgt til oberst Andreas Bull. Bull kjøpte i 1764 kirkene på Ytterøy og i Mosvik. Han solgte gården videre til Jon Andreas Schancke i 1779, som solgte videre til Christian Müller i 1791.
			== Familien Jenssen fra 1820 ==
			{{thumb\|Einar Jenssen.jpeg\|Einar Jenssen (1860–1944) var eier av Vinje bruk fra 1896 til sin død, og [[Kommunestyrevalg i Mosvik\|ordfører i Mosvik]] 1901–19.\|bredde=250}}
			[[Anthon P. Jenssen]] fra Trondheim kjøpte gården i 1820, og hans familie har eid gården siden. Jenssen ble i 1837 den første ordfører i daværende [[Ytterøy kommune]]. Hans sønn og arving [[Benedict Jenssen]] var også ordfører, og deltok ved etableringen av [[Mosvik Sparebank]] i 1862 og [[Innherred Aktie Dampskipsselskap]]. Benedict Jenssen døde i 1883, og overlot gården til sønnen Anton Jenssen, som ikke klarte å få gården til å lønne seg. På en tvangsauksjon ble gården kjøpt av Benedicts fetter [[Anton Mathias Jenssen]], som i 1896 overlot driften til sin sønn [[Einar Jenssen (1860–1944)\|Einar Jenssen]]. Også Einar Jenssen var ordfører i bygda.

	[[Anthon P. Jenssen]] fra Trondheim kjøpte gården i 1820, og hans familie har eid gården siden. Jenssen ble i 1837 den første ordfører i daværende [[Ytterøy kommune]]. Hans sønn og arving [[Benedict Jenssen]] var også ordfører, og deltok ved etableringen av [[Mosvik Sparebank]] i 1862 og [[Innherred Aktie Dampskipsselskap]]. Benedict Jenssen døde i 1883, og overlot gården til sønnen Anton Jenssen, som ikke klarte å få gården til å lønne seg. På en tvangsauksjon ble gården kjøpt av Benedicts fetter [[Anton Mathias Jenssen]], som i 1896 overlot driften til sin sønn [[Einar Jenssen (1860–1944)\|Einar Jenssen]]. Også Einar Jenssen var ordfører i bygda.
	~~{{thumb\|Einar Jenssen.jpeg\|Einar Jenssen (1860–1944) var eier av Vinje bruk fra 1896 til sin død, og [[Kommunestyrevalg i Mosvik\|ordfører i Mosvik]] 1901–19.\|bredde=250}}~~
	Det ble anlagt brenneri i 1829, etterhvert også meieri, ysteri, kornmølle, småkraftverk og landhandel. Sagbruket, som siden 1930-årene hadde ligget i Nervika, ble avviklet i 1960-årene. Gårdsdriften er i dag basert på storfe, korn, skogbruk og annen utmarksnæring. Eiendommen omfatter 52 878 dekar, hvorav 36 000 dekar produktiv skog.		Det ble anlagt brenneri i 1829, etterhvert også meieri, ysteri, kornmølle, småkraftverk og landhandel. Sagbruket, som siden 1930-årene hadde ligget i Nervika, ble avviklet i 1960-årene. Gårdsdriften er i dag basert på storfe, korn, skogbruk og annen utmarksnæring. Eiendommen omfatter 52 878 dekar, hvorav 36 000 dekar produktiv skog.

Linje 10:		Linje 12:

	Dagens hovedbygning på gården ble oppført av Einar Jenssen i 1890-årene, etter at oberst Bulls hovedbygning fra 1740-årene var revet. Gårdsnavnet er skrevet på ulike måter: i 1440 ''Winio'', i 1517 ''Winie'' og i 1519 ''Wennie''. Da [[Gerhard Schøning]] besøkte bygda i 1774 og skrev sin reiseberetning kalte han gården for ''Vingan''.		Dagens hovedbygning på gården ble oppført av Einar Jenssen i 1890-årene, etter at oberst Bulls hovedbygning fra 1740-årene var revet. Gårdsnavnet er skrevet på ulike måter: i 1440 ''Winio'', i 1517 ''Winie'' og i 1519 ''Wennie''. Da [[Gerhard Schøning]] besøkte bygda i 1774 og skrev sin reiseberetning kalte han gården for ''Vingan''.
			== Litteratur om gården ==
	Gården er skildret i [[Håkon Løken]]s bok ''Anne Kathrines ungdom'' (1910), under navnet «Sjøvin». Den er også nevnt i [[Antonie Løchen]]s «Minder fra livet paa Inderøen for 50 aar siden» (avisen ''Nidaros'', desember 1916) og ''Småhistorier om dyr'' (1909). [[Gudrun Løchen Drewsen]] har skildret barndommens besøk til «onkel Benedict» i selvbiografien ''Man minnes mangt'' (1937).<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1937 \| forfatter = Gudrun Løchen Drewsen \| tittel = Man minnes mangt \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Aschehoug \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010301070 \| side = }} </ref> Håkon, Gudrun og Antonie var søsken, og barn av Anne Margrethe, f. Jenssen (1826–1911), datter av Anthon P. Jenssen. Benedict Jenssens dattersønn Nicolay Knudtzon Fougner har skrevet om «Min mors barndomshjem – Vinje i Trøndelag» i sin slektshistorie.<ref name="NKF">{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1946 \| forfatter = Nicolay Knudtzon Fougner \| tittel = Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Cammermeyer \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062501072 \| side = 35 og 43}}; her også utførlig sitat fra nekrolog over Benedict Jenssen i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1883 </ref>		Gården er skildret i [[Håkon Løken]]s bok ''Anne Kathrines ungdom'' (1910), under navnet «Sjøvin». Den er også nevnt i [[Antonie Løchen]]s «Minder fra livet paa Inderøen for 50 aar siden» (avisen ''Nidaros'', desember 1916) og ''Småhistorier om dyr'' (1909). [[Gudrun Løchen Drewsen]] har skildret barndommens besøk til «onkel Benedict» i selvbiografien ''Man minnes mangt'' (1937).<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1937 \| forfatter = Gudrun Løchen Drewsen \| tittel = Man minnes mangt \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Aschehoug \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010301070 \| side = }} </ref> Håkon, Gudrun og Antonie var søsken, og barn av Anne Margrethe, f. Jenssen (1826–1911), datter av Anthon P. Jenssen. Benedict Jenssens dattersønn Nicolay Knudtzon Fougner har skrevet om «Min mors barndomshjem – Vinje i Trøndelag» i sin slektshistorie.<ref name="NKF">{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1946 \| forfatter = Nicolay Knudtzon Fougner \| tittel = Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Cammermeyer \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062501072 \| side = 35 og 43}}; her også utførlig sitat fra nekrolog over Benedict Jenssen i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1883 </ref>

Linje 17:		Linje 19:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
			* ''Vinje bruk i 200 år: årbok for Mosvik 2020''. Redigert av Morten Olsen Haugen. Utgitt av Mosvik museum og historielag, 2020. ISBN 978-82-91273-36-5
	* Kolbein Dahle. «Bygningene på Vinje bruk». I: ''Årbok for Mosvik historielag 2014''		* Kolbein Dahle. «Bygningene på Vinje bruk». I: ''Årbok for Mosvik historielag 2014''
	* Jorid Klette Berg. «Litt om Vinje bruk i Mosvik». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1992''.		* Jorid Klette Berg. «Litt om Vinje bruk i Mosvik». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1992''.
Linje 25:		Linje 28:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Inderøy kommune]]		[[Kategori:Inderøy kommune]]
			{{artikkelkoord\|63.81680\|N\|10.99033\|Ø}}
	{{~~koord~~\|63~~\|49\|01~~\|N\|10\|~~59\|26\|E\|scale:100000\|vis=tittel~~}}
	{{bm}}		{{bm}}

Oasorgard: Lenke til Petter Høier.

2021-12-05T06:08:03Z

Lenke til Petter Høier.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2021 kl. 06:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vinje bruk''' er en stor jordbruks- og skogbrukseiendom i [[Mosvik kommune\|Mosvik]] i [[Nord-Trøndelag]].		'''Vinje bruk''' er en stor jordbruks- og skogbrukseiendom i [[Mosvik kommune\|Mosvik]] i [[Nord-Trøndelag]].

	Gården er kjent tilbake til 1430, da den nevnes i [[Aslak Bolts jordebok]] som erkebiskopens eier. Den var kirke- og krongods fram til 1660, da den ble gitt som «brukelig pant» til nederlenderen [[Gabriel Marselis]], som var kongens bankforbindelse. Marsellis kjøpte gården kort tid etter sammen med annet krongods som hørte til «Bakke klosters jordegods», og solgte den i 1692 til kanselliråd Petter Høier. I 1725 er Marcus Høier nevnt som eier, og han fikk bevilling til å etablere et sagbruk for eksport. Ved dødsboauksjonen i 1736 ble Vinje sammen med noen andre eiendommer solgt til oberst Andreas Bull. Bull kjøpte i 1764 kirkene på Ytterøy og i Mosvik. Han solgte gården videre til Jon Andreas Schancke i 1779, som solgte videre til Christian Müller i 1791.		Gården er kjent tilbake til 1430, da den nevnes i [[Aslak Bolts jordebok]] som erkebiskopens eier. Den var kirke- og krongods fram til 1660, da den ble gitt som «brukelig pant» til nederlenderen [[Gabriel Marselis]], som var kongens bankforbindelse. Marsellis kjøpte gården kort tid etter sammen med annet krongods som hørte til «Bakke klosters jordegods», og solgte den i 1692 til kanselliråd [[Peter Petersen Høyer\|Petter Høier]]. I 1725 er Marcus Høier nevnt som eier, og han fikk bevilling til å etablere et sagbruk for eksport. Ved dødsboauksjonen i 1736 ble Vinje sammen med noen andre eiendommer solgt til oberst Andreas Bull. Bull kjøpte i 1764 kirkene på Ytterøy og i Mosvik. Han solgte gården videre til Jon Andreas Schancke i 1779, som solgte videre til Christian Müller i 1791.

	[[Anthon P. Jenssen]] fra Trondheim kjøpte gården i 1820, og hans familie har eid gården siden. Jenssen ble i 1837 den første ordfører i daværende [[Ytterøy kommune]]. Hans sønn og arving [[Benedict Jenssen]] var også ordfører, og deltok ved etableringen av [[Mosvik Sparebank]] i 1862 og [[Innherred Aktie Dampskipsselskap]]. Benedict Jenssen døde i 1883, og overlot gården til sønnen Anton Jenssen, som ikke klarte å få gården til å lønne seg. På en tvangsauksjon ble gården kjøpt av Benedicts fetter [[Anton Mathias Jenssen]], som i 1896 overlot driften til sin sønn [[Einar Jenssen (1860–1944)\|Einar Jenssen]]. Også Einar Jenssen var ordfører i bygda.		[[Anthon P. Jenssen]] fra Trondheim kjøpte gården i 1820, og hans familie har eid gården siden. Jenssen ble i 1837 den første ordfører i daværende [[Ytterøy kommune]]. Hans sønn og arving [[Benedict Jenssen]] var også ordfører, og deltok ved etableringen av [[Mosvik Sparebank]] i 1862 og [[Innherred Aktie Dampskipsselskap]]. Benedict Jenssen døde i 1883, og overlot gården til sønnen Anton Jenssen, som ikke klarte å få gården til å lønne seg. På en tvangsauksjon ble gården kjøpt av Benedicts fetter [[Anton Mathias Jenssen]], som i 1896 overlot driften til sin sønn [[Einar Jenssen (1860–1944)\|Einar Jenssen]]. Også Einar Jenssen var ordfører i bygda.
Linje 12:		Linje 12:

	Gården er skildret i [[Håkon Løken]]s bok ''Anne Kathrines ungdom'' (1910), under navnet «Sjøvin». Den er også nevnt i [[Antonie Løchen]]s «Minder fra livet paa Inderøen for 50 aar siden» (avisen ''Nidaros'', desember 1916) og ''Småhistorier om dyr'' (1909). [[Gudrun Løchen Drewsen]] har skildret barndommens besøk til «onkel Benedict» i selvbiografien ''Man minnes mangt'' (1937).<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1937 \| forfatter = Gudrun Løchen Drewsen \| tittel = Man minnes mangt \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Aschehoug \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010301070 \| side = }} </ref> Håkon, Gudrun og Antonie var søsken, og barn av Anne Margrethe, f. Jenssen (1826–1911), datter av Anthon P. Jenssen. Benedict Jenssens dattersønn Nicolay Knudtzon Fougner har skrevet om «Min mors barndomshjem – Vinje i Trøndelag» i sin slektshistorie.<ref name="NKF">{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1946 \| forfatter = Nicolay Knudtzon Fougner \| tittel = Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Cammermeyer \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062501072 \| side = 35 og 43}}; her også utførlig sitat fra nekrolog over Benedict Jenssen i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1883 </ref>		Gården er skildret i [[Håkon Løken]]s bok ''Anne Kathrines ungdom'' (1910), under navnet «Sjøvin». Den er også nevnt i [[Antonie Løchen]]s «Minder fra livet paa Inderøen for 50 aar siden» (avisen ''Nidaros'', desember 1916) og ''Småhistorier om dyr'' (1909). [[Gudrun Løchen Drewsen]] har skildret barndommens besøk til «onkel Benedict» i selvbiografien ''Man minnes mangt'' (1937).<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1937 \| forfatter = Gudrun Løchen Drewsen \| tittel = Man minnes mangt \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Aschehoug \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010301070 \| side = }} </ref> Håkon, Gudrun og Antonie var søsken, og barn av Anne Margrethe, f. Jenssen (1826–1911), datter av Anthon P. Jenssen. Benedict Jenssens dattersønn Nicolay Knudtzon Fougner har skrevet om «Min mors barndomshjem – Vinje i Trøndelag» i sin slektshistorie.<ref name="NKF">{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1946 \| forfatter = Nicolay Knudtzon Fougner \| tittel = Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Cammermeyer \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062501072 \| side = 35 og 43}}; her også utførlig sitat fra nekrolog over Benedict Jenssen i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1883 </ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T10:05:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 10:05
Linje 26:		Linje 26:

	{{koord\|63\|49\|01\|N\|10\|59\|26\|E\|scale:100000\|vis=tittel}}		{{koord\|63\|49\|01\|N\|10\|59\|26\|E\|scale:100000\|vis=tittel}}
			{{bm}}

Morten Haugen: bilde

2016-11-27T10:46:23Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2016 kl. 10:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vinje bruk''' er en stor jordbruks- og skogbrukseiendom i [[Mosvik kommune\|Mosvik]] i [[Nord-Trøndelag]].		'''Vinje bruk''' er en stor jordbruks- og skogbrukseiendom i [[Mosvik kommune\|Mosvik]] i [[Nord-Trøndelag]].

	Gården er kjent tilbake til 1430, da den nevnes i [[Aslak Bolts jordebok]] som erkebiskopens eier. Den var kirke- og krongods fram til 1660, da den ble gitt som «brukelig pant» til nederlenderen [[Gabriel Marselis]], som var kongens bankforbindelse. Marsellis kjøpte gården kort tid etter sammen med annet krongods som hørte til «Bakke klosters jordegods», og solgte den i 1692 til kanselliråd Petter Høier. I 1725 er ~~{{ikkerød\|~~Marcus Høier}} nevnt som eier, og han fikk bevilling til å etablere et sagbruk for eksport. Ved ~~dødsboauksjsonen~~ i 1736 ble Vinje sammen med noen andre eiendommer solgt til oberst Andreas Bull. Bull kjøpte i 1764 kirkene på Ytterøy og i Mosvik. Han solgte gården videre til Jon Andreas Schancke i 1779, som solgte videre til Christian Müller i 1791.		Gården er kjent tilbake til 1430, da den nevnes i [[Aslak Bolts jordebok]] som erkebiskopens eier. Den var kirke- og krongods fram til 1660, da den ble gitt som «brukelig pant» til nederlenderen [[Gabriel Marselis]], som var kongens bankforbindelse. Marsellis kjøpte gården kort tid etter sammen med annet krongods som hørte til «Bakke klosters jordegods», og solgte den i 1692 til kanselliråd Petter Høier. I 1725 er Marcus Høier nevnt som eier, og han fikk bevilling til å etablere et sagbruk for eksport. Ved dødsboauksjonen i 1736 ble Vinje sammen med noen andre eiendommer solgt til oberst Andreas Bull. Bull kjøpte i 1764 kirkene på Ytterøy og i Mosvik. Han solgte gården videre til Jon Andreas Schancke i 1779, som solgte videre til Christian Müller i 1791.

	[[Anthon P. Jenssen]] fra Trondheim kjøpte gården i 1820, og hans familie har eid gården siden. Jenssen ble i 1837 den første ordfører i daværende [[Ytterøy kommune]]. Hans sønn og arving [[Benedict Jenssen]] var også ordfører, og deltok ved etableringen av [[Mosvik Sparebank]] i 1862 og [[Innherred Aktie Dampskipsselskap]]. Benedict Jenssen døde i 1883, og overlot gården til sønnen Anton Jenssen, som ikke klarte å få gården til å lønne seg. På en tvangsauksjon ble gården kjøpt av Benedicts fetter [[Anton Mathias Jenssen]], som i 1896 overlot driften til sin sønn [[Einar Jenssen (1860–1944)\|Einar Jenssen]]. Også Einar Jenssen var ordfører i bygda.		[[Anthon P. Jenssen]] fra Trondheim kjøpte gården i 1820, og hans familie har eid gården siden. Jenssen ble i 1837 den første ordfører i daværende [[Ytterøy kommune]]. Hans sønn og arving [[Benedict Jenssen]] var også ordfører, og deltok ved etableringen av [[Mosvik Sparebank]] i 1862 og [[Innherred Aktie Dampskipsselskap]]. Benedict Jenssen døde i 1883, og overlot gården til sønnen Anton Jenssen, som ikke klarte å få gården til å lønne seg. På en tvangsauksjon ble gården kjøpt av Benedicts fetter [[Anton Mathias Jenssen]], som i 1896 overlot driften til sin sønn [[Einar Jenssen (1860–1944)\|Einar Jenssen]]. Også Einar Jenssen var ordfører i bygda.
			{{thumb\|Einar Jenssen.jpeg\|Einar Jenssen (1860–1944) var eier av Vinje bruk fra 1896 til sin død, og [[Kommunestyrevalg i Mosvik\|ordfører i Mosvik]] 1901–19.\|bredde=250}}
	Det ble anlagt brenneri i 1829, etterhvert også meieri, ysteri, kornmølle, småkraftverk og landhandel. Sagbruket, som siden 1930-årene hadde ligget i Nervika, ble avviklet i 1960-årene. Gårdsdriften er i dag basert på storfe, korn, skogbruk og annen utmarksnæring. Eiendommen omfatter 52 878 dekar, hvorav 36 000 dekar produktiv skog.		Det ble anlagt brenneri i 1829, etterhvert også meieri, ysteri, kornmølle, småkraftverk og landhandel. Sagbruket, som siden 1930-årene hadde ligget i Nervika, ble avviklet i 1960-årene. Gårdsdriften er i dag basert på storfe, korn, skogbruk og annen utmarksnæring. Eiendommen omfatter 52 878 dekar, hvorav 36 000 dekar produktiv skog.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:03
Linje 16:		Linje 16:
	* Den er nevnt i [[Antonie Løchen]]s «Minder fra livet paa Inderøen for 50 aar siden» (avisen ''Nidaros'', desember 1916)<ref>''Nidaros 1916.12.22''. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19161222_15_338_1}}.</ref><ref>''Nidaros 1916.12.23''. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19161223_15_339_1}}.</ref><ref>''Nidaros 1916.12.24''. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19161224_15_340_1}}.</ref> og ''Småhistorier om dyr'' (1909).<ref>Løchen, Antonie. ''Smaahistorier om dyr''. Aschehoug. Kristiania. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014081908175}}.</ref>		* Den er nevnt i [[Antonie Løchen]]s «Minder fra livet paa Inderøen for 50 aar siden» (avisen ''Nidaros'', desember 1916)<ref>''Nidaros 1916.12.22''. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19161222_15_338_1}}.</ref><ref>''Nidaros 1916.12.23''. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19161223_15_339_1}}.</ref><ref>''Nidaros 1916.12.24''. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19161224_15_340_1}}.</ref> og ''Småhistorier om dyr'' (1909).<ref>Løchen, Antonie. ''Smaahistorier om dyr''. Aschehoug. Kristiania. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014081908175}}.</ref>
	* [[Olaug Løken]] skrev en biografisk artikkel om sin mormor [[Rikke Jenssen]] (1798–1874) i tidsskriftet ''[[Nylænde]]'' i 1921.<ref>''Nylænde''. Christiania. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281052_001}}. Side 81–87, 97–103</ref>		* [[Olaug Løken]] skrev en biografisk artikkel om sin mormor [[Rikke Jenssen]] (1798–1874) i tidsskriftet ''[[Nylænde]]'' i 1921.<ref>''Nylænde''. Christiania. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281052_001}}. Side 81–87, 97–103</ref>
	* [[Gudrun Løchen Drewsen]] har skildret barndommens besøk til «onkel Benedict» i selvbiografien ''Man minnes mangt'' (1937).<ref>~~{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1937 \| forfatter =~~ Gudrun Løchen ~~Drewsen \| tittel =~~ Man minnes mangt ~~\| utgivelsessted =~~ Oslo ~~\| forlag = Aschehoug \| url = http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2007010301070 ~~\| side =~~ }} </ref> Håkon, Gudrun, Olaug og Antonie var søsken, og barn av Anne Margrethe, f. Jenssen (1826–1911), datter av Anthon P. Jenssen.		* [[Gudrun Løchen Drewsen]] har skildret barndommens besøk til «onkel Benedict» i selvbiografien ''Man minnes mangt'' (1937).<ref>Drewsen, Gudrun Løchen. ''Man minnes mangt''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007010301070}}.</ref> Håkon, Gudrun, Olaug og Antonie var søsken, og barn av Anne Margrethe, f. Jenssen (1826–1911), datter av Anthon P. Jenssen.
	* Benedict Jenssens dattersønn Nicolay Knudtzon Fougner har skrevet om «Min mors barndomshjem – Vinje i Trøndelag» i sin slektshistorie.<ref name="NKF">~~{{ Kilde bok \| utgivelsesår =~~ 1946 ~~\| forfatter = Nicolay Knudtzon Fougner \| tittel = Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Cammermeyer \| url = http://urn.nb.no/URN~~:~~NBN:no-nb_digibok_2007062501072 \| side =~~ 35 og 43}}; her også utførlig sitat fra nekrolog over Benedict Jenssen i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1883 </ref>		* Benedict Jenssens dattersønn Nicolay Knudtzon Fougner har skrevet om «Min mors barndomshjem – Vinje i Trøndelag» i sin slektshistorie.<ref name="NKF">Fougner 1946: 35 og 43; her også utførlig sitat fra nekrolog over Benedict Jenssen i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1883.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 25:		Linje 25:
	* ''Vinje bruk i 200 år: årbok for Mosvik 2020''. Redigert av Morten Olsen Haugen. Utgitt av Mosvik museum og historielag, 2020. ISBN 978-82-91273-36-5		* ''Vinje bruk i 200 år: årbok for Mosvik 2020''. Redigert av Morten Olsen Haugen. Utgitt av Mosvik museum og historielag, 2020. ISBN 978-82-91273-36-5
	* ''Bygdebok for Mosvik. 2''. Utg. Mosvik kommune. Mosvik. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052606064}}.		* ''Bygdebok for Mosvik. 2''. Utg. Mosvik kommune. Mosvik. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052606064}}.
			* Fougner, Nic. K.: ''Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende''. Utg. Cammermeyer. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062501072}}.
	* Kolbein Dahle. «Bygningene på Vinje bruk». I: ''Årbok for Mosvik historielag''. Mosvik. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781170_001}}.		* Kolbein Dahle. «Bygningene på Vinje bruk». I: ''Årbok for Mosvik historielag''. Mosvik. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781170_001}}.
	* Jorid Klette Berg. «Litt om Vinje bruk i Mosvik». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag''. Steinkjer. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681094_001}}.		* Jorid Klette Berg. «Litt om Vinje bruk i Mosvik». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag''. Steinkjer. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681094_001}}.