Vinjeboka - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 10. jun. 2026 kl. 08:49

2026-06-10T08:49:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 08:49
Linje 4:		Linje 4:
	== Vinjeboka i dag ==		== Vinjeboka i dag ==
	Vinjeboka oppbevares i dag i [[Oslo katedralskole\|Oslo Katedralskoles]] bibliotek, og er i svært god stand, noe som tyder på at den var gjemt på et tørt sted i [[Vinje kommune\|Vinje]] [[stavkirke]]. Boka har en gang vært innbundet i brunfarget skinn, men mangler i dag permer. Merker på boka tyder på at permene har blitt revet av, sannsynligvis gjort av den som forøkte å få plass til den mellom to gulvplanker i stavkirken, der den ble gjemt og senere funnet igjen. Tross for avrivning av permene er få av bokas sider blitt borte: boka hadde opprinnelig 112 sider, mens den i dag har 108 sider. Av det opprinnelige materialet mangler altså kun fire sider. Det er gjort funn av noen sider som muligens tilhører Vinjeboka, men dette kan ikke slås fast da en presis konklusjon vil gjøre det nødvendig å løse opp hele manuskriptet, og konsekvent føre til ødeleggelse av bokbindingskunsten som Vinjeboka er et eksempel på, og et slikt inngrep kan derfor ikke tillates.		Vinjeboka oppbevares i dag i [[Oslo katedralskole\|Oslo Katedralskoles]] bibliotek, og er i svært god stand, noe som tyder på at den var gjemt på et tørt sted i [[Vinje kommune\|Vinje]] [[stavkirke]]. Boka har en gang vært innbundet i brunfarget skinn, men mangler i dag permer. Merker på boka tyder på at permene har blitt revet av, sannsynligvis gjort av den som forøkte å få plass til den mellom to gulvplanker i stavkirken, der den ble gjemt og senere funnet igjen. Tross for avrivning av permene er få av bokas sider blitt borte: boka hadde opprinnelig 112 sider, mens den i dag har 108 sider. Av det opprinnelige materialet mangler altså kun fire sider. Det er gjort funn av noen sider som muligens tilhører Vinjeboka, men dette kan ikke slås fast da en presis konklusjon vil gjøre det nødvendig å løse opp hele manuskriptet, og konsekvent føre til ødeleggelse av bokbindingskunsten som Vinjeboka er et eksempel på, og et slikt inngrep kan derfor ikke tillates.

			Boka har blitt digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]], og er tilgjengelig på [[Nettbiblioteket]].

	== Innhold og bruk ==		== Innhold og bruk ==

Cnyborg på 10. jun. 2026 kl. 08:49

2026-06-10T08:49:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 08:49
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Vinjeboka side 8-9.jpg\|Side 8 og 9 i Vinjeboka.\|Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Vinjeboka]]''' er den eldste norske [[Svartebok\|svarteboken]], fra ca. [[1480-åra\|1480]]. Vinjeboka ble funnet i sammenheng med rivning av den forfalne [[Stavkirke\|stavkirken]] i [[Vinje kommune\|Vinje]] i [[Telemark]] i [[1796]], da arbeiderne oppdaget en liten bok på 4,8 x 7,0 cm gjemt bort under gulvplankene.		'''[[Vinjeboka]]''' er den eldste norske [[Svartebok\|svarteboken]], fra ca. [[1480-åra\|1480]]. Vinjeboka ble funnet i sammenheng med rivning av den forfalne [[Stavkirke\|stavkirken]] i [[Vinje kommune\|Vinje]] i [[Telemark]] i [[1796]], da arbeiderne oppdaget en liten bok på 4,8 x 7,0 cm gjemt bort under gulvplankene.

Cnyborg på 10. jun. 2026 kl. 08:48

2026-06-10T08:48:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 08:48
Linje 86:		Linje 86:
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]
	[[Kategori:Vinje kommune]]		[[Kategori:Vinje kommune]]
	~~[[Kategori:Vinje i Sør-Trøndelag]]~~
	[[Kategori:1400-tallet]]		[[Kategori:1400-tallet]]
	[[Kategori:Folketru]]		[[Kategori:Folketru]]
	[[Kategori:Bøker]]		[[Kategori:Bøker]]

Cnyborg på 10. jun. 2026 kl. 08:45

2026-06-10T08:45:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 08:45
Linje 81:		Linje 81:

	* Tveito, Olav. ''«Svarteboka» frå Vinje som bidrag til temaet fromhet og folklore'' i Tidsskrift for teologi og kirke, 2005, Vol. 76, s. 212-229.		* Tveito, Olav. ''«Svarteboka» frå Vinje som bidrag til temaet fromhet og folklore'' i Tidsskrift for teologi og kirke, 2005, Vol. 76, s. 212-229.
			* ''Ms.8° 1059 "Vinjeboka".''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_124171}}.
	* ''Vinjeboka''. Utg. Solum. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090206002}}.		* ''Vinjeboka''. Utg. Solum. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090206002}}.

Cnyborg på 24. feb. 2026 kl. 13:29

2026-02-24T13:29:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 13:29
Linje 5:		Linje 5:

	== Innhold og bruk ==		== Innhold og bruk ==
	Vinjeboka inneholder besvergelser, legeråd for mennesker og dyr, spesielt for [[Hest\|hester]], private notiser, og hymner til [[Jomfru Maria]]. Innholdet kan deles opp i 66 deler, hvor hver del utgjør for eksempel et råd eller en hymne, og disse kan igjen deles i tre grupper. Den første gruppen inneholder medisinske og praktiske råd for både mennesker og dyr, inkludert besvergelser. Den andre gruppen er Mariahymnene, og den tredje gruppen er diverse opptegnelser og notiser av betydning for Vinjebokas opprinnelige eier, eventuelt arvtager eller liknende. I ''Vinjeboka'' fra 1993, en utgivelse av Vinjeboka fra 1993, oversatt og med innledning av [[Oskar Garstein]], deles innholdet opp som følger: Legeråd og besvergelser, del 1-49, Mariahymner, del 50-61, Diverse opptegnelser, del 62-66. Del 66 er ikke en opprinnelig del av Vinjeboka, men ble trolig til i sammenheng med dens oppdagelse, og innholdet er en notis angående funnet av boka. Basert på dette, og at det sannsynligvis var 12 ulike personer som har bidratt til Vinjeboka, kan innholdet settes opp på følgende måte:		Vinjeboka inneholder besvergelser, legeråd for mennesker og dyr, spesielt for [[Hest\|hester]], private notiser, og hymner til [[Jomfru Maria]]. Innholdet kan deles opp i 66 deler, hvor hver del utgjør for eksempel et råd eller en hymne, og disse kan igjen deles i tre grupper. Den første gruppen inneholder medisinske og praktiske råd for både mennesker og dyr, inkludert besvergelser. Den andre gruppen er Mariahymnene, og den tredje gruppen er diverse opptegnelser og notiser av betydning for Vinjebokas opprinnelige eier, eventuelt arvtager eller liknende. I ''Vinjeboka'' fra 1993, en utgivelse av Vinjeboka fra 1993, oversatt og med innledning av [[Oskar Garstein (1924–1996)\|Oskar Garstein]], deles innholdet opp som følger: Legeråd og besvergelser, del 1-49, Mariahymner, del 50-61, Diverse opptegnelser, del 62-66. Del 66 er ikke en opprinnelig del av Vinjeboka, men ble trolig til i sammenheng med dens oppdagelse, og innholdet er en notis angående funnet av boka. Basert på dette, og at det sannsynligvis var 12 ulike personer som har bidratt til Vinjeboka, kan innholdet settes opp på følgende måte:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|+		\|+
Linje 71:		Linje 71:
	Skriften brukt i Mariahymnene, som står bakerst i boka, bidrar til informasjon om identifisering og datering av Vinjeboka: skribenten har anvend store majuskler i første bokstav, og fargelagt initialene i tråd med regler for fargelegging av ikonmalerier, og ikke minst er håndskriften av typen som kalles [[Gotisk skrift\|yngre gotisk]]. Denne skrifttypen spredte seg fra [[Tyskland]] fra midten av [[1400-tallet]], og fikk fotfeste i Norden i perioden Vinjeboka er datert til. Håndskrifttypen vitner om er at det er minst to generasjoner som har bidratt til Vinjeboka, da de første tekstene i bruker den [[Gotisk skrift\|gamle gotiske]] varianten, som var dominerende i Europa i perioden [[1250-åra\|1250]]-[[1450-åra\|1450]]. Skiftet til den [[Gotisk skrift\|yngre gotiske skriften]] vitner om en overgangsperiode, og støtter dateringen av Vinjeboka, som vil redegjøres for under.		Skriften brukt i Mariahymnene, som står bakerst i boka, bidrar til informasjon om identifisering og datering av Vinjeboka: skribenten har anvend store majuskler i første bokstav, og fargelagt initialene i tråd med regler for fargelegging av ikonmalerier, og ikke minst er håndskriften av typen som kalles [[Gotisk skrift\|yngre gotisk]]. Denne skrifttypen spredte seg fra [[Tyskland]] fra midten av [[1400-tallet]], og fikk fotfeste i Norden i perioden Vinjeboka er datert til. Håndskrifttypen vitner om er at det er minst to generasjoner som har bidratt til Vinjeboka, da de første tekstene i bruker den [[Gotisk skrift\|gamle gotiske]] varianten, som var dominerende i Europa i perioden [[1250-åra\|1250]]-[[1450-åra\|1450]]. Skiftet til den [[Gotisk skrift\|yngre gotiske skriften]] vitner om en overgangsperiode, og støtter dateringen av Vinjeboka, som vil redegjøres for under.

	Vinjeboka er skrevet på hovedsakelig senmiddelaldernorsk, men variasjoner forekommer. En finner blant annet rent [[dansk]] i boken, men derimot ikke Telemarksmålføre, som ~~[[Oskar~~ Garstein~~\|Garstein]]~~ påpeker at en kanskje skulle forventet da boken er fra og ble oppdaget i [[Vinje kommune\|Vinje]]. Dette, konkluderer han, må skyldes at deler av boken har blitt til i [[Danmark]], som [[Norge]] var underlagt i [[senmiddelalderen]].		Vinjeboka er skrevet på hovedsakelig senmiddelaldernorsk, men variasjoner forekommer. En finner blant annet rent [[dansk]] i boken, men derimot ikke Telemarksmålføre, som Garstein påpeker at en kanskje skulle forventet da boken er fra og ble oppdaget i [[Vinje kommune\|Vinje]]. Dette, konkluderer han, må skyldes at deler av boken har blitt til i [[Danmark]], som [[Norge]] var underlagt i [[senmiddelalderen]].

	== Datering ==		== Datering ==
	Vinjebokas eldste deler dateres til ca. [[1480-åra\|1480]]. Dette gjør boka til den eldste i norsk historie, ca. 250-300 år eldre enn andre skifter av samme type. Vinjeboka inneholder ikke noen skriftlige årstall som kan hjelpe dateringen, og dette er derfor gjort ved å undersøke bokas vannmerker: et personlig merke på det håndlagede papiret. Undersøkelse av et av disse har vist at papiret ble laget en gang mellom [[1470-åra\|1477]]-[[1480-åra\|1486]], i [[Frankrike]] og [[Luxembourg]]. Vinjeboka inneholder flere vannmerket, men kun et er brukt til dateringen. Et andre vannmerke, hvor bare de øverste delene som avbilder perler på toppen av spirene på en kongekrone er synlig, kan bidra til å fastslå at boka må bestå av papir laget på minst to forskjellige steder, men er så manglende at det ikke er til hjelp med ytterligere bestemmelse av papirets alder eller produksjonssted.		Vinjebokas eldste deler dateres til ca. [[1480-åra\|1480]]. Dette gjør boka til den eldste i norsk historie, ca. 250-300 år eldre enn andre skifter av samme type. Vinjeboka inneholder ikke noen skriftlige årstall som kan hjelpe dateringen, og dette er derfor gjort ved å undersøke bokas vannmerker: et personlig merke på det håndlagede papiret. Undersøkelse av et av disse har vist at papiret ble laget en gang mellom [[1470-åra\|1477]]-[[1480-åra\|1486]], i [[Frankrike]] og [[Luxembourg]]. Vinjeboka inneholder flere vannmerket, men kun et er brukt til dateringen. Et andre vannmerke, hvor bare de øverste delene som avbilder perler på toppen av spirene på en kongekrone er synlig, kan bidra til å fastslå at boka må bestå av papir laget på minst to forskjellige steder, men er så manglende at det ikke er til hjelp med ytterligere bestemmelse av papirets alder eller produksjonssted.

	Opplysningene det første vannmerket gir, om at papiret tidligst kom i bruk mellom [[1470-åra\|1477]] og [[1480-åra\|1486]], stemmer overens med dens innhold. Blant annet omtalelse av Broder Helge Staffen, og tegningen av et spansk kortsverd, som kom i bruk i siste halvdel av [[1400-tallet]], underbygger konklusjonen. Det som derimot bidrar til en enda mer presis datering er at Vinjebokas eier kan tilknyttes, eller sannsynligvis var, [[Hans Larensson]], den katolske [[Sokneprest\|soknepresten]] i [[Seljord kommune\|Seljord]] fra [[1480-åra\|1480]] og senere, i [[1490-åra\|1492]], utnevnt til [[sokneprest]] i [[Lårdal]] og deretter [[Vinje kommune\|Vinje]], det som bidrar til en ytterligere innsnevring av dateringen. ~~[[Oskar~~ Garstein~~\|Garstein]]~~ konkluderer, med grunnlag i de nevnte opplysningene, at Vinjeboka må ha blitt til før [[1480-åra\|1480]], men altså ikke før [[1470-åra\|1477]], og den endelige datering er derfor [[1470-åra\|1477]]-[[1480-åra\|1480]], lettere sagt ca. [[1480-åra\|1480]].		Opplysningene det første vannmerket gir, om at papiret tidligst kom i bruk mellom [[1470-åra\|1477]] og [[1480-åra\|1486]], stemmer overens med dens innhold. Blant annet omtalelse av Broder Helge Staffen, og tegningen av et spansk kortsverd, som kom i bruk i siste halvdel av [[1400-tallet]], underbygger konklusjonen. Det som derimot bidrar til en enda mer presis datering er at Vinjebokas eier kan tilknyttes, eller sannsynligvis var, [[Hans Larensson]], den katolske [[Sokneprest\|soknepresten]] i [[Seljord kommune\|Seljord]] fra [[1480-åra\|1480]] og senere, i [[1490-åra\|1492]], utnevnt til [[sokneprest]] i [[Lårdal]] og deretter [[Vinje kommune\|Vinje]], det som bidrar til en ytterligere innsnevring av dateringen. Garstein konkluderer, med grunnlag i de nevnte opplysningene, at Vinjeboka må ha blitt til før [[1480-åra\|1480]], men altså ikke før [[1470-åra\|1477]], og den endelige datering er derfor [[1470-åra\|1477]]-[[1480-åra\|1480]], lettere sagt ca. [[1480-åra\|1480]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborg: /* Innhold og bruk */

2026-02-24T13:27:21Z

Innhold og bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 13:27
Linje 5:		Linje 5:

	== Innhold og bruk ==		== Innhold og bruk ==
	Vinjeboka inneholder besvergelser, legeråd for mennesker og dyr, spesielt for [[Hest\|hester]], private notiser, og hymner til [[Jomfru Maria]]. Innholdet kan deles opp i 66 deler, hvor hver del utgjør for eksempel et råd eller en hymne, og disse kan igjen deles i tre grupper. Den første gruppen inneholder medisinske og praktiske råd for både mennesker og dyr, inkludert besvergelser. Den andre gruppen er Mariahymnene, og den tredje gruppen er diverse opptegnelser og notiser av betydning for Vinjebokas opprinnelige eier, eventuelt arvtager eller liknende. I ''Vinjeboka''~~. Utg. Solum. Oslo.~~ 1993~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090206002}}~~, en utgivelse av ~~Vinjeboken~~ fra 1993, oversatt og med innledning av [[Oskar Garstein]], deles innholdet opp som følger: Legeråd og besvergelser, del 1-49, Mariahymner, del 50-61, Diverse opptegnelser, del 62-66. Del 66 er ikke en opprinnelig del av Vinjeboka, men ble trolig til i sammenheng med dens oppdagelse, og innholdet er en notis angående funnet av boka. Basert på dette, og at det sannsynligvis var 12 ulike personer som har bidratt til Vinjeboka, kan innholdet settes opp på følgende måte:		Vinjeboka inneholder besvergelser, legeråd for mennesker og dyr, spesielt for [[Hest\|hester]], private notiser, og hymner til [[Jomfru Maria]]. Innholdet kan deles opp i 66 deler, hvor hver del utgjør for eksempel et råd eller en hymne, og disse kan igjen deles i tre grupper. Den første gruppen inneholder medisinske og praktiske råd for både mennesker og dyr, inkludert besvergelser. Den andre gruppen er Mariahymnene, og den tredje gruppen er diverse opptegnelser og notiser av betydning for Vinjebokas opprinnelige eier, eventuelt arvtager eller liknende. I ''Vinjeboka'' fra 1993, en utgivelse av Vinjeboka fra 1993, oversatt og med innledning av [[Oskar Garstein]], deles innholdet opp som følger: Legeråd og besvergelser, del 1-49, Mariahymner, del 50-61, Diverse opptegnelser, del 62-66. Del 66 er ikke en opprinnelig del av Vinjeboka, men ble trolig til i sammenheng med dens oppdagelse, og innholdet er en notis angående funnet av boka. Basert på dette, og at det sannsynligvis var 12 ulike personer som har bidratt til Vinjeboka, kan innholdet settes opp på følgende måte:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|+		\|+
Linje 64:		Linje 64:
	Omtrent 30% av bokens legeråd ledsages av besvergelser, hvis hensikt var å forsterke råd og medisiners virkning. Til forskjell fra andre [[Svartebok\|svartebøker]], inneholder Vinjeboka få hemmelige tegn og symboler i sine besvergelser. Noen ukjente tegn forekommer ved et fåtall besvergelser, men det mest brukt symbolet er [[Kors\|korset]]. Blant annet [[Krykkekors\|krykkekorset]], som brukes 14 ganger, det greske korset, som brukes 11 ganger, og Mantuakorset, som brukes kun fire ganger. Korsenes funksjon som forsterkende symbol i besvergelsene avslører at Mantuakorset nok ble ansett som viktigst eller kraftigst, og det greske korset som svakest. Konklusjonen stammer fra at korset brukes midt i teksten for å forsterke det som står før, og at det greske korset brukes i mindre viktige besvergelser, mens krykkekorset og Mantuakorset forekommer i viktigere besvergelser, og sistnevnte gjerne i sammenheng med dens høydepunkt.		Omtrent 30% av bokens legeråd ledsages av besvergelser, hvis hensikt var å forsterke råd og medisiners virkning. Til forskjell fra andre [[Svartebok\|svartebøker]], inneholder Vinjeboka få hemmelige tegn og symboler i sine besvergelser. Noen ukjente tegn forekommer ved et fåtall besvergelser, men det mest brukt symbolet er [[Kors\|korset]]. Blant annet [[Krykkekors\|krykkekorset]], som brukes 14 ganger, det greske korset, som brukes 11 ganger, og Mantuakorset, som brukes kun fire ganger. Korsenes funksjon som forsterkende symbol i besvergelsene avslører at Mantuakorset nok ble ansett som viktigst eller kraftigst, og det greske korset som svakest. Konklusjonen stammer fra at korset brukes midt i teksten for å forsterke det som står før, og at det greske korset brukes i mindre viktige besvergelser, mens krykkekorset og Mantuakorset forekommer i viktigere besvergelser, og sistnevnte gjerne i sammenheng med dens høydepunkt.

	Boka inneholder et stort antall Mariahymner. Disse er preget av en inderlighet, og det kommer frem at [[Jomfru Maria]] ikke bare forstås som [[Jesus Kristus\|Kristi]] Mor, men også Guds Mor, og den som alene formidler frelse til alle botferdige. Et aspekt det er verdt å understreke er at hymnene er uregelmessige når det kommer til struktur og antall linjer i versene, men, som Garstein påpeker, forklares dette av at de sannsynligvis er ment til å synges, fremfor å leses opp som dikt. Det blir da tydelig at en regelmessighet kan oppnås ved å gjenta den siste linjen i de versene i hymnen som har færre linjer enn de andre. Derfor har gjerne nyere utgivelser av Vinjeboka skrevet inn symboler som viser dette, noe originalen er uten.		Boka inneholder et stort antall Mariahymner. Disse er preget av en inderlighet, og det kommer frem at [[Jomfru Maria]] ikke bare forstås som [[Jesus Kristus\|Kristi]] Mor, men også Guds Mor, og den som alene formidler frelse til alle botferdige. Et aspekt det er verdt å understreke er at hymnene er uregelmessige når det kommer til struktur og antall linjer i versene, men, som Garstein påpeker, forklares dette av at de sannsynligvis er ment til å synges, fremfor å leses opp som dikt. Det blir da tydelig at en regelmessighet kan oppnås ved å gjenta den siste linjen i de versene i hymnen som har færre linjer enn de andre. Derfor har gjerne nyere utgivelser av Vinjeboka skrevet inn symboler som viser dette, noe originalen er uten.

	== Skrift og språk ==		== Skrift og språk ==

Vildeoselienordby: Lenke

2026-02-10T13:52:45Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 13:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vinjeboka]]''' er den eldste norske [[Svartebok\|svarteboken]], fra ca. [[1480-åra\|1480]]. Vinjeboka ble funnet i sammenheng med rivning av den forfalne [[Stavkirke\|stavkirken]] i [[Vinje kommune\|Vinje]] i [[Telemark]] i 1796, da arbeiderne oppdaget en liten bok på 4,8 x 7,0 cm gjemt bort under gulvplankene.		'''[[Vinjeboka]]''' er den eldste norske [[Svartebok\|svarteboken]], fra ca. [[1480-åra\|1480]]. Vinjeboka ble funnet i sammenheng med rivning av den forfalne [[Stavkirke\|stavkirken]] i [[Vinje kommune\|Vinje]] i [[Telemark]] i [[1796]], da arbeiderne oppdaget en liten bok på 4,8 x 7,0 cm gjemt bort under gulvplankene.

	== Vinjeboka i dag ==		== Vinjeboka i dag ==

Vildeoselienordby: Lenker

2026-02-10T13:47:42Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 13:47
Linje 60:		Linje 60:
	\|Religiøst utsagn som særlig uttrykker ærefrykt og respekt for Jomfru Maria		\|Religiøst utsagn som særlig uttrykker ærefrykt og respekt for Jomfru Maria
	\|}		\|}
	Vinjebokas bruk er først og fremst tilknyttet [[Prest\|presten]], som i [[Middelalderen\|senmiddelalderen]] hadde en bred rolle i (lokal)samfunnet. Det var presten som ble tilkalt for anliggender både på medisinsk og sakralt nivå, og det var ikke uvanlig å tilkalle han dersom en hadde problemer med husdyr. Det er altså bokas innhold, og særlig det store antallet legeråd for hester, som knytter dens bruk til [[Prest\|presten]].		Vinjebokas bruk er først og fremst tilknyttet [[Prest\|presten]], som i [[Middelalderen\|senmiddelalderen]] hadde en bred rolle i (lokal)samfunnet. Det var [[Prest\|presten]] som ble tilkalt for anliggender både på medisinsk og sakralt nivå, og det var ikke uvanlig å tilkalle han dersom en hadde problemer med [[Husdyrrasar\|husdyr]]. Det er altså bokas innhold, og særlig det store antallet legeråd for [[Hest\|hester]], som knytter dens bruk til [[Prest\|presten]].

	Omtrent 30% av bokens legeråd ledsages av besvergelser, hvis hensikt var å forsterke ~~legeråd~~ og medisiners virkning.Til forskjell fra andre [[Svartebok\|svartebøker]], inneholder Vinjeboka få hemmelige tegn og symboler i sine besvergelser. Noen ukjente tegn forekommer ved et fåtall besvergelser, men det mest brukt symbolet er [[Kors\|korset]]. Blant annet [[Krykkekors\|krykkekorset]], som brukes 14 ganger, det greske korset, som brukes 11 ganger, og Mantuakorset, som brukes kun fire ganger. Korsenes funksjon som forsterkende symbol i besvergelsene avslører at Mantuakorset nok ble ansett som viktigst eller kraftigst, og det greske korset som svakest. Konklusjonen stammer fra at korset brukes midt i teksten for å forsterke det som står før, og at det greske korset brukes i mindre viktige besvergelser, mens krykkekorset og Mantuakorset forekommer i viktigere besvergelser, og sistnevnte gjerne i sammenheng med dens høydepunkt.		Omtrent 30% av bokens legeråd ledsages av besvergelser, hvis hensikt var å forsterke råd og medisiners virkning. Til forskjell fra andre [[Svartebok\|svartebøker]], inneholder Vinjeboka få hemmelige tegn og symboler i sine besvergelser. Noen ukjente tegn forekommer ved et fåtall besvergelser, men det mest brukt symbolet er [[Kors\|korset]]. Blant annet [[Krykkekors\|krykkekorset]], som brukes 14 ganger, det greske korset, som brukes 11 ganger, og Mantuakorset, som brukes kun fire ganger. Korsenes funksjon som forsterkende symbol i besvergelsene avslører at Mantuakorset nok ble ansett som viktigst eller kraftigst, og det greske korset som svakest. Konklusjonen stammer fra at korset brukes midt i teksten for å forsterke det som står før, og at det greske korset brukes i mindre viktige besvergelser, mens krykkekorset og Mantuakorset forekommer i viktigere besvergelser, og sistnevnte gjerne i sammenheng med dens høydepunkt.

	Boka inneholder et stort antall Mariahymner. Disse er preget av en inderlighet, og det kommer frem at [[Jomfru Maria]] ikke bare forstås som [[Jesus Kristus\|Kristi]] Mor, men også Guds Mor, og den som alene formidler frelse til alle botferdige. Et aspekt det er verdt å understreke er at hymnene er uregelmessige når det kommer til struktur og antall linjer i versene, men, som Garstein påpeker, forklares dette av at de sannsynligvis er ment til å synges, fremfor å leses opp som dikt. Det blir da tydelig at en regelmessighet kan oppnås ved å gjenta den siste linjen i de versene i hymnen som har færre linjer enn de andre. Derfor har gjerne nyere utgivelser av Vinjeboka skrevet inn symboler som viser dette, noe originalen er uten.		Boka inneholder et stort antall Mariahymner. Disse er preget av en inderlighet, og det kommer frem at [[Jomfru Maria]] ikke bare forstås som [[Jesus Kristus\|Kristi]] Mor, men også Guds Mor, og den som alene formidler frelse til alle botferdige. Et aspekt det er verdt å understreke er at hymnene er uregelmessige når det kommer til struktur og antall linjer i versene, men, som Garstein påpeker, forklares dette av at de sannsynligvis er ment til å synges, fremfor å leses opp som dikt. Det blir da tydelig at en regelmessighet kan oppnås ved å gjenta den siste linjen i de versene i hymnen som har færre linjer enn de andre. Derfor har gjerne nyere utgivelser av Vinjeboka skrevet inn symboler som viser dette, noe originalen er uten.
Linje 71:		Linje 71:
	Skriften brukt i Mariahymnene, som står bakerst i boka, bidrar til informasjon om identifisering og datering av Vinjeboka: skribenten har anvend store majuskler i første bokstav, og fargelagt initialene i tråd med regler for fargelegging av ikonmalerier, og ikke minst er håndskriften av typen som kalles [[Gotisk skrift\|yngre gotisk]]. Denne skrifttypen spredte seg fra [[Tyskland]] fra midten av [[1400-tallet]], og fikk fotfeste i Norden i perioden Vinjeboka er datert til. Håndskrifttypen vitner om er at det er minst to generasjoner som har bidratt til Vinjeboka, da de første tekstene i bruker den [[Gotisk skrift\|gamle gotiske]] varianten, som var dominerende i Europa i perioden [[1250-åra\|1250]]-[[1450-åra\|1450]]. Skiftet til den [[Gotisk skrift\|yngre gotiske skriften]] vitner om en overgangsperiode, og støtter dateringen av Vinjeboka, som vil redegjøres for under.		Skriften brukt i Mariahymnene, som står bakerst i boka, bidrar til informasjon om identifisering og datering av Vinjeboka: skribenten har anvend store majuskler i første bokstav, og fargelagt initialene i tråd med regler for fargelegging av ikonmalerier, og ikke minst er håndskriften av typen som kalles [[Gotisk skrift\|yngre gotisk]]. Denne skrifttypen spredte seg fra [[Tyskland]] fra midten av [[1400-tallet]], og fikk fotfeste i Norden i perioden Vinjeboka er datert til. Håndskrifttypen vitner om er at det er minst to generasjoner som har bidratt til Vinjeboka, da de første tekstene i bruker den [[Gotisk skrift\|gamle gotiske]] varianten, som var dominerende i Europa i perioden [[1250-åra\|1250]]-[[1450-åra\|1450]]. Skiftet til den [[Gotisk skrift\|yngre gotiske skriften]] vitner om en overgangsperiode, og støtter dateringen av Vinjeboka, som vil redegjøres for under.

	Vinjeboka er skrevet på hovedsakelig senmiddelaldernorsk, men variasjoner forekommer. En finner blant annet rent [[dansk]] i boken, men derimot ikke Telemarksmålføre, som Garstein påpeker at en kanskje skulle forventet da boken er fra og ble oppdaget i [[Vinje kommune\|Vinje]]. Dette, konkluderer han, må skyldes at deler av boken har blitt til i [[Danmark]], som [[Norge]] var underlagt i [[senmiddelalderen]].		Vinjeboka er skrevet på hovedsakelig senmiddelaldernorsk, men variasjoner forekommer. En finner blant annet rent [[dansk]] i boken, men derimot ikke Telemarksmålføre, som [[Oskar Garstein\|Garstein]] påpeker at en kanskje skulle forventet da boken er fra og ble oppdaget i [[Vinje kommune\|Vinje]]. Dette, konkluderer han, må skyldes at deler av boken har blitt til i [[Danmark]], som [[Norge]] var underlagt i [[senmiddelalderen]].

	== Datering ==		== Datering ==

Vildeoselienordby: Lenker

2026-02-10T13:45:12Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 13:45
Linje 71:		Linje 71:
	Skriften brukt i Mariahymnene, som står bakerst i boka, bidrar til informasjon om identifisering og datering av Vinjeboka: skribenten har anvend store majuskler i første bokstav, og fargelagt initialene i tråd med regler for fargelegging av ikonmalerier, og ikke minst er håndskriften av typen som kalles [[Gotisk skrift\|yngre gotisk]]. Denne skrifttypen spredte seg fra [[Tyskland]] fra midten av [[1400-tallet]], og fikk fotfeste i Norden i perioden Vinjeboka er datert til. Håndskrifttypen vitner om er at det er minst to generasjoner som har bidratt til Vinjeboka, da de første tekstene i bruker den [[Gotisk skrift\|gamle gotiske]] varianten, som var dominerende i Europa i perioden [[1250-åra\|1250]]-[[1450-åra\|1450]]. Skiftet til den [[Gotisk skrift\|yngre gotiske skriften]] vitner om en overgangsperiode, og støtter dateringen av Vinjeboka, som vil redegjøres for under.		Skriften brukt i Mariahymnene, som står bakerst i boka, bidrar til informasjon om identifisering og datering av Vinjeboka: skribenten har anvend store majuskler i første bokstav, og fargelagt initialene i tråd med regler for fargelegging av ikonmalerier, og ikke minst er håndskriften av typen som kalles [[Gotisk skrift\|yngre gotisk]]. Denne skrifttypen spredte seg fra [[Tyskland]] fra midten av [[1400-tallet]], og fikk fotfeste i Norden i perioden Vinjeboka er datert til. Håndskrifttypen vitner om er at det er minst to generasjoner som har bidratt til Vinjeboka, da de første tekstene i bruker den [[Gotisk skrift\|gamle gotiske]] varianten, som var dominerende i Europa i perioden [[1250-åra\|1250]]-[[1450-åra\|1450]]. Skiftet til den [[Gotisk skrift\|yngre gotiske skriften]] vitner om en overgangsperiode, og støtter dateringen av Vinjeboka, som vil redegjøres for under.

	Vinjeboka er skrevet på hovedsakelig senmiddelaldernorsk, men variasjoner forekommer. En finner blant annet rent [[dansk]] i boken, men derimot ikke Telemarksmålføre, som Garstein påpeker at en kanskje skulle forventet da boken er fra og ble oppdaget i Vinje. Dette, konkluderer han, må skyldes at deler av boken har blitt til i [[Danmark]], som [[Norge]] var underlagt i [[senmiddelalderen]].		Vinjeboka er skrevet på hovedsakelig senmiddelaldernorsk, men variasjoner forekommer. En finner blant annet rent [[dansk]] i boken, men derimot ikke Telemarksmålføre, som Garstein påpeker at en kanskje skulle forventet da boken er fra og ble oppdaget i [[Vinje kommune\|Vinje]]. Dette, konkluderer han, må skyldes at deler av boken har blitt til i [[Danmark]], som [[Norge]] var underlagt i [[senmiddelalderen]].

	== Datering ==		== Datering ==
	Vinjebokas eldste deler dateres til ca. [[1480-åra\|1480]]. Dette gjør boka til den eldste i norsk historie, ca. 250-300 år eldre enn andre skifter av samme type. Vinjeboka inneholder ikke noen skriftlige årstall som kan hjelpe dateringen, og dette er derfor gjort ved å undersøke bokas vannmerker: et personlig merke på det håndlagede papiret. Undersøkelse av et av disse har vist at papiret ble laget en gang mellom [[1470-åra\|1477]]-[[1480-åra\|1486]], i [[Frankrike]] og [[Luxembourg]]. Vinjeboka inneholder flere vannmerket, men kun et er brukt til dateringen. Et andre vannmerke, hvor bare de øverste delene som avbilder perler på toppen av spirene på en kongekrone er synlig, kan bidra til å fastslå at boka må bestå av papir laget på minst to forskjellige steder, men er så manglende at det ikke er til hjelp med ytterligere bestemmelse av papirets alder eller produksjonssted.		Vinjebokas eldste deler dateres til ca. [[1480-åra\|1480]]. Dette gjør boka til den eldste i norsk historie, ca. 250-300 år eldre enn andre skifter av samme type. Vinjeboka inneholder ikke noen skriftlige årstall som kan hjelpe dateringen, og dette er derfor gjort ved å undersøke bokas vannmerker: et personlig merke på det håndlagede papiret. Undersøkelse av et av disse har vist at papiret ble laget en gang mellom [[1470-åra\|1477]]-[[1480-åra\|1486]], i [[Frankrike]] og [[Luxembourg]]. Vinjeboka inneholder flere vannmerket, men kun et er brukt til dateringen. Et andre vannmerke, hvor bare de øverste delene som avbilder perler på toppen av spirene på en kongekrone er synlig, kan bidra til å fastslå at boka må bestå av papir laget på minst to forskjellige steder, men er så manglende at det ikke er til hjelp med ytterligere bestemmelse av papirets alder eller produksjonssted.

	Opplysningene det første vannmerket gir, om at papiret tidligst kom i bruk mellom [[1470-åra\|1477]] og [[1480-åra\|1486]], stemmer overens med dens innhold. Blant annet omtalelse av Broder Helge Staffen, og tegningen av et spansk kortsverd, som kom i bruk i siste halvdel av [[1400-tallet]], underbygger konklusjonen. Det som derimot bidrar til en enda mer presis datering er at Vinjebokas eier kan tilknyttes, eller sannsynligvis var, [[Hans Larensson]], den katolske soknepresten fra [[1480-åra\|1480]] og senere, i [[1490-åra\|1492]], utnevnt til sokneprest i Lårdal og deretter Vinje, det som bidrar til en ytterligere innsnevring av dateringen. Garstein konkluderer, med grunnlag i de nevnte opplysningene, at Vinjeboka må ha blitt til før [[1480-åra\|1480]], men altså ikke før [[1470-åra\|1477]], og den endelige datering er derfor [[1470-åra\|1477]]-[[1480-åra\|1480]], lettere sagt ca. [[1480-åra\|1480]].		Opplysningene det første vannmerket gir, om at papiret tidligst kom i bruk mellom [[1470-åra\|1477]] og [[1480-åra\|1486]], stemmer overens med dens innhold. Blant annet omtalelse av Broder Helge Staffen, og tegningen av et spansk kortsverd, som kom i bruk i siste halvdel av [[1400-tallet]], underbygger konklusjonen. Det som derimot bidrar til en enda mer presis datering er at Vinjebokas eier kan tilknyttes, eller sannsynligvis var, [[Hans Larensson]], den katolske [[Sokneprest\|soknepresten]] i [[Seljord kommune\|Seljord]] fra [[1480-åra\|1480]] og senere, i [[1490-åra\|1492]], utnevnt til [[sokneprest]] i [[Lårdal]] og deretter [[Vinje kommune\|Vinje]], det som bidrar til en ytterligere innsnevring av dateringen. [[Oskar Garstein\|Garstein]] konkluderer, med grunnlag i de nevnte opplysningene, at Vinjeboka må ha blitt til før [[1480-åra\|1480]], men altså ikke før [[1470-åra\|1477]], og den endelige datering er derfor [[1470-åra\|1477]]-[[1480-åra\|1480]], lettere sagt ca. [[1480-åra\|1480]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

Vildeoselienordby: Fjernet "arbeid pågår"-mal

2026-02-10T13:36:13Z

Fjernet "arbeid pågår"-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 13:36
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	'''[[Vinjeboka]]''' er den eldste norske [[Svartebok\|svarteboken]], fra ca. [[1480-åra\|1480]]. Vinjeboka ble funnet i sammenheng med rivning av den forfalne [[Stavkirke\|stavkirken]] i [[Vinje kommune\|Vinje]] i [[Telemark]] i 1796, da arbeiderne oppdaget en liten bok på 4,8 x 7,0 cm gjemt bort under gulvplankene.		'''[[Vinjeboka]]''' er den eldste norske [[Svartebok\|svarteboken]], fra ca. [[1480-åra\|1480]]. Vinjeboka ble funnet i sammenheng med rivning av den forfalne [[Stavkirke\|stavkirken]] i [[Vinje kommune\|Vinje]] i [[Telemark]] i 1796, da arbeiderne oppdaget en liten bok på 4,8 x 7,0 cm gjemt bort under gulvplankene.