Vinterfestuka i Narvik - Sideversjonshistorikk

Henrikom på 1. jun. 2026 kl. 12:44

2026-06-01T12:44:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2026 kl. 12:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vinterfestuka i Narvik]]''' er en årlig feiring av [[Narvik]], og områdene rundt [[Ofotbanen]] sin historie og kultur <ref name="vinterfestuka 70 år">[https://www.vinterfestuka.no/vinterfestuka-70-ar/ Vinterfestuka 70 år - Vinterfestuka.no]</ref>. Festivalen blir arrangert i mars og har blitt en viktig tradisjon for byen, et kulturelt høydepunkt <ref name="Svendsen 2002">Svendsen, O. (2002). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks		'''[[Vinterfestuka i Narvik]]''' er en årlig feiring av [[Narvik]], og områdene rundt [[Ofotbanen]] sin historie og kultur <ref name="vinterfestuka 70 år">[https://www.vinterfestuka.no/vinterfestuka-70-ar/ Vinterfestuka 70 år - Vinterfestuka.no]</ref>. Festivalen blir arrangert i mars og har blitt en viktig tradisjon for byen, et kulturelt høydepunkt <ref name="Svendsen 2002">Svendsen, O. (2002). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks
	historieverk.</ref>.		historieverk.</ref>.

	Vinterfestuka startet først i 1956 under navnet «Franske festival», som en liten kulturfeiring <ref name="vinterfestuka 70 år"/>. Navnet på festivalen kom fra den 23-årige kvinnen, Claude Devid, som lanserte festivalen <ref name="Svendsen 2002"/>. Det første året festivalen ble arrangert varte den kun i tre dager, med fokus på fransk kunst, mat og mye mer. Året etter ble festivalen arrangert på nytt, men da under navnet «Festival Narvik» og varte over ni dager. Det tredje året festivalen ble arrangert, i 1958, fikk festivalen navnet «Vinterfestuka», som er navnet som fortsatt brukes den dag i dag. Det var også første året at festivalen ble en feiring av Narviks opprinnelse og byggingen av Ofotbanen. Vinterfestuka ble raskt en ny felles identitetsfaktor og et kjennetegn for narvikværingene. Festivlalen ble et symbol for malmbyen Narvik.		Vinterfestuka startet først i 1956 under navnet «Franske festival», som en liten kulturfeiring <ref name="vinterfestuka 70 år"/>. Navnet på festivalen kom fra den 23-årige kvinnen, Claude Devid, som lanserte festivalen <ref name="Svendsen 2002"/>. Det første året festivalen ble arrangert varte den kun i tre dager, med fokus på fransk kunst, mat og mye mer. Året etter ble festivalen arrangert på nytt, men da under navnet «Festival Narvik» og varte over ni dager. Det tredje året festivalen ble arrangert, i 1958, fikk festivalen navnet «Vinterfestuka», som er navnet som fortsatt brukes den dag i dag. Det var også første året at festivalen ble en feiring av Narviks opprinnelse og byggingen av Ofotbanen. Vinterfestuka ble raskt en ny felles identitetsfaktor og et kjennetegn for narvikværingene. Festivlalen ble et symbol for malmbyen Narvik.

Henrikom på 1. jun. 2026 kl. 12:44

2026-06-01T12:44:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2026 kl. 12:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vinterfestuka i Narvik]]''' er en årlig feiring av [[Narvik]], og områdene rundt [[Ofotbanen]] sin historie og kultur <ref name="vinterfestuka 70 år">[https://www.vinterfestuka.no/vinterfestuka-70-ar/ Vinterfestuka 70 år - Vinterfestuka.no]</ref>. Festivalen blir arrangert i mars og har blitt en viktig tradisjon for byen, et kulturelt høydepunkt <ref name="Svendsen 2002">Svendsen, O. (2002). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks		'''[[Vinterfestuka i Narvik]]''' er en årlig feiring av [[Narvik]], og områdene rundt [[Ofotbanen]] sin historie og kultur <ref name="vinterfestuka 70 år">[https://www.vinterfestuka.no/vinterfestuka-70-ar/ Vinterfestuka 70 år - Vinterfestuka.no]</ref>. Festivalen blir arrangert i mars og har blitt en viktig tradisjon for byen, et kulturelt høydepunkt <ref name="Svendsen 2002">Svendsen, O. (2002). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks
	historieverk.</ref>. Vinterfestuka startet først i 1956 under navnet «Franske festival», som en liten kulturfeiring <ref name="vinterfestuka 70 år"/>. Navnet på festivalen kom fra den 23-årige kvinnen, Claude Devid, som lanserte festivalen <ref name="Svendsen 2002"/>. Det første året festivalen ble arrangert varte den kun i tre dager, med fokus på fransk kunst, mat og mye mer. Året etter ble festivalen arrangert på nytt, men da under navnet «Festival Narvik» og varte over ni dager. Det tredje året festivalen ble arrangert, i 1958, fikk festivalen navnet «Vinterfestuka», som er navnet som fortsatt brukes den dag i dag. Det var også første året at festivalen ble en feiring av Narviks opprinnelse og byggingen av Ofotbanen. Vinterfestuka ble raskt en ny felles identitetsfaktor og et kjennetegn for narvikværingene. Festivlalen ble et symbol for malmbyen Narvik.		historieverk.</ref>.
			Vinterfestuka startet først i 1956 under navnet «Franske festival», som en liten kulturfeiring <ref name="vinterfestuka 70 år"/>. Navnet på festivalen kom fra den 23-årige kvinnen, Claude Devid, som lanserte festivalen <ref name="Svendsen 2002"/>. Det første året festivalen ble arrangert varte den kun i tre dager, med fokus på fransk kunst, mat og mye mer. Året etter ble festivalen arrangert på nytt, men da under navnet «Festival Narvik» og varte over ni dager. Det tredje året festivalen ble arrangert, i 1958, fikk festivalen navnet «Vinterfestuka», som er navnet som fortsatt brukes den dag i dag. Det var også første året at festivalen ble en feiring av Narviks opprinnelse og byggingen av Ofotbanen. Vinterfestuka ble raskt en ny felles identitetsfaktor og et kjennetegn for narvikværingene. Festivlalen ble et symbol for malmbyen Narvik.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	~~[[Fil:~~Vinterfestuka 70 år.jpg~~\|miniatyr~~\|Vinterfestuka 70 år. Foto: Vinterfestuka.no (2026)]]		{{thumb\|Vinterfestuka 70 år.jpg\|Vinterfestuka 70 år. Foto: Vinterfestuka.no (2026)}}
	Vinterfestuka ble organisert som en stiftelse i 1997 og stiftelsen har i dag ansvar for en rekke arrangementer, der Vinterfestuka i Narvik er en sentral festiaval <ref name="vinterfestuka om oss">[https://www.vinterfestuka.no/om-oss/ Hva er Vinterfestuka - Vinterfestuka.no]</ref>. Vinterfestuka i Narvik har blitt en populær festival i [[Nord-Norge]], og det regnes med at det kommer 25-30 000 besøkende til de forskjellige arrangementene. Den årlige festivalen utvikler seg i takt med Narvik sin historie, og har vært med på å spre rallarkulturen videre til nye generasjoner. Bakgrunnen for Vinterfestuka er for å hedre rallarene som bygget jernbanen som går fra gruvene i ~~Svergie~~ til Narvik havn <ref name="vinterfestuka 70 år"/>. Anleggslivet ved Ofotbanen har gitt opphav til mange fortellinger, som blir fortalt og gjerne dramatisert under Vinterfestuka <ref name="Svendsen 2002"/>. Narvik er en av få byer i Norge som har blitt kjent for sin stolthet over rallarkulturen, og der rallarlivet senere har blitt et sentralt trekk ved bykulturen og identiteten til området.		Vinterfestuka ble organisert som en stiftelse i 1997 og stiftelsen har i dag ansvar for en rekke arrangementer, der Vinterfestuka i Narvik er en sentral festiaval <ref name="vinterfestuka om oss">[https://www.vinterfestuka.no/om-oss/ Hva er Vinterfestuka - Vinterfestuka.no]</ref>. Vinterfestuka i Narvik har blitt en populær festival i [[Nord-Norge]], og det regnes med at det kommer 25-30 000 besøkende til de forskjellige arrangementene. Den årlige festivalen utvikler seg i takt med Narvik sin historie, og har vært med på å spre rallarkulturen videre til nye generasjoner. Bakgrunnen for Vinterfestuka er for å hedre rallarene som bygget jernbanen som går fra gruvene i Sverige til Narvik havn <ref name="vinterfestuka 70 år"/>. Anleggslivet ved Ofotbanen har gitt opphav til mange fortellinger, som blir fortalt og gjerne dramatisert under Vinterfestuka <ref name="Svendsen 2002"/>. Narvik er en av få byer i Norge som har blitt kjent for sin stolthet over rallarkulturen, og der rallarlivet senere har blitt et sentralt trekk ved bykulturen og identiteten til området.

	=== Vinterfestuka 2026 ===		=== Vinterfestuka 2026 ===
Linje 23:		Linje 24:

	== Kultur og musikk ==		== Kultur og musikk ==
	~~[[Fil:~~Rombakmusikken 1984.jpg~~\|miniatyr~~\|Rombaksmusikken på tur. Foto: Steingrim Sneve (1984)]]		{{thumb\|Rombakmusikken 1984.jpg\|Rombaksmusikken på tur. Foto: Steingrim Sneve (1984)}}
	~~[[Fil:~~Rombakmusikken.jpg~~\|miniatyr~~\|Rombaksmusikken i sang og dans. Foto: Kjetil Moe (1984)]]		{{thumb\|Rombakmusikken.jpg\|Rombaksmusikken i sang og dans. Foto: Kjetil Moe (1984)}}
	Vinterfestuka er et tilbud for folk i alle aldre, både med fokus på historie og kultur. Under Vinterfestuka arrangeres det alltid et barnetog, der alle er velkommen til å gå i tog for å feire byen og historien <ref name="Svendsen 2002"/>. Det er musikk og sang, og de fleste kler seg ut i alle slags kostymer.		Vinterfestuka er et tilbud for folk i alle aldre, både med fokus på historie og kultur. Under Vinterfestuka arrangeres det alltid et barnetog, der alle er velkommen til å gå i tog for å feire byen og historien <ref name="Svendsen 2002"/>. Det er musikk og sang, og de fleste kler seg ut i alle slags kostymer.

Linje 40:		Linje 41:
	Lokstall 1 er et sentralt et samlingspunkt for Vinterfestuka <ref name="vinterfestuka om oss"/>. Det er arenaen som blir brukt til diverse arrangement. Opprinnelig var det en gammel lokstall, som har blitt oppgradert med scene, lys- og musikkanlegg. Lokstall 1 blir omtalt som et symbol på Narviks opprinnelse og rallartiden, som speiler den rike historien til Narvik og Ofotbanen.		Lokstall 1 er et sentralt et samlingspunkt for Vinterfestuka <ref name="vinterfestuka om oss"/>. Det er arenaen som blir brukt til diverse arrangement. Opprinnelig var det en gammel lokstall, som har blitt oppgradert med scene, lys- og musikkanlegg. Lokstall 1 blir omtalt som et symbol på Narviks opprinnelse og rallartiden, som speiler den rike historien til Narvik og Ofotbanen.

	== ~~Kilder (fotnoter)~~ ==		== Referanser ==
			<references/>

	[[Kategori:Narvik kommune]]		[[Kategori:Narvik kommune]]
	[[Kategori:Festivaler]]		[[Kategori:Festivaler]]
	~~<references />~~
	[[Kategori:Ofotbanen]]		[[Kategori:Ofotbanen]]
	[[Kategori:Etableringer i 1956]]		[[Kategori:Etableringer i 1956]]
			{{bm}}

Siri Iversen: kat

2026-05-28T12:30:29Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2026 kl. 12:30
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Narvik kommune]]		[[Kategori:Narvik kommune]]
	[[Kategori:Festivaler]]		[[Kategori:Festivaler]]
			<references />
			[[Kategori:Ofotbanen]]
			[[Kategori:Etableringer i 1956]]

Siri Iversen: fjernet Under arbeid-malen

2026-05-26T10:12:43Z

fjernet Under arbeid-malen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 10:12
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid Tromsø}}~~		'''[[Vinterfestuka i Narvik]]''' er en årlig feiring av [[Narvik]], og områdene rundt [[Ofotbanen]] sin historie og kultur <ref name="vinterfestuka 70 år">[https://www.vinterfestuka.no/vinterfestuka-70-ar/ Vinterfestuka 70 år - Vinterfestuka.no]</ref>. Festivalen blir arrangert i mars og har blitt en viktig tradisjon for byen, et kulturelt høydepunkt <ref name="Svendsen 2002">Svendsen, O. (2002). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks
	'''Vinterfestuka i Narvik''' er en årlig feiring av [[Narvik]], og områdene rundt [[Ofotbanen]] sin historie og kultur <ref name="vinterfestuka 70 år">[https://www.vinterfestuka.no/vinterfestuka-70-ar/ Vinterfestuka 70 år - Vinterfestuka.no]</ref>. Festivalen blir arrangert i mars og har blitt en viktig tradisjon for byen, et kulturelt høydepunkt <ref name="Svendsen 2002">Svendsen, O. (2002). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks
	historieverk.</ref>. Vinterfestuka startet først i 1956 under navnet «Franske festival», som en liten kulturfeiring <ref name="vinterfestuka 70 år"/>. Navnet på festivalen kom fra den 23-årige kvinnen, Claude Devid, som lanserte festivalen <ref name="Svendsen 2002"/>. Det første året festivalen ble arrangert varte den kun i tre dager, med fokus på fransk kunst, mat og mye mer. Året etter ble festivalen arrangert på nytt, men da under navnet «Festival Narvik» og varte over ni dager. Det tredje året festivalen ble arrangert, i 1958, fikk festivalen navnet «Vinterfestuka», som er navnet som fortsatt brukes den dag i dag. Det var også første året at festivalen ble en feiring av Narviks opprinnelse og byggingen av Ofotbanen. Vinterfestuka ble raskt en ny felles identitetsfaktor og et kjennetegn for narvikværingene. Festivlalen ble et symbol for malmbyen Narvik.		historieverk.</ref>. Vinterfestuka startet først i 1956 under navnet «Franske festival», som en liten kulturfeiring <ref name="vinterfestuka 70 år"/>. Navnet på festivalen kom fra den 23-årige kvinnen, Claude Devid, som lanserte festivalen <ref name="Svendsen 2002"/>. Det første året festivalen ble arrangert varte den kun i tre dager, med fokus på fransk kunst, mat og mye mer. Året etter ble festivalen arrangert på nytt, men da under navnet «Festival Narvik» og varte over ni dager. Det tredje året festivalen ble arrangert, i 1958, fikk festivalen navnet «Vinterfestuka», som er navnet som fortsatt brukes den dag i dag. Det var også første året at festivalen ble en feiring av Narviks opprinnelse og byggingen av Ofotbanen. Vinterfestuka ble raskt en ny felles identitetsfaktor og et kjennetegn for narvikværingene. Festivlalen ble et symbol for malmbyen Narvik.

Odin Iversen Seloter: Rettskriving

2026-05-20T18:31:54Z

Rettskriving

Vis endringer

Odin Iversen Seloter: Siste retting av fotnoter

2026-05-19T12:51:42Z

Siste retting av fotnoter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 12:51
Linje 22:		Linje 22:
	Svarta Bjørn er en sentral figur for Narviks historie og vinterfestuka. Svarta Bjørn var en kokke under anleggsarbeidet på Ofotbanen, og har fått mange historier hedret etter henne <ref name="Svendsen 2002"/>. Det er ikke bekreftet hvem denne kvinnen var, men trolig var det nordlandsjenta Margot, som valgte navnet Anna da hun startet å arbeide på anlegget. Svarta Bjørn har blitt ett av de fremste symbolene for Vinterfest uka i Narvik, og denne damen uten en kjent identitet har blitt et symbol for alle kvinner som arbeidet langs Ofotbanen.		Svarta Bjørn er en sentral figur for Narviks historie og vinterfestuka. Svarta Bjørn var en kokke under anleggsarbeidet på Ofotbanen, og har fått mange historier hedret etter henne <ref name="Svendsen 2002"/>. Det er ikke bekreftet hvem denne kvinnen var, men trolig var det nordlandsjenta Margot, som valgte navnet Anna da hun startet å arbeide på anlegget. Svarta Bjørn har blitt ett av de fremste symbolene for Vinterfest uka i Narvik, og denne damen uten en kjent identitet har blitt et symbol for alle kvinner som arbeidet langs Ofotbanen.

	Det har vært en årlig Svart Bjørn kåring siden 1959, der konkurransen står mellom fem kvinner, men kåringen har vært under hardt vær <ref>Svendsen~~, O. (~~2002~~). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks historieverk.<~~/~~ref~~>. Under kvinnebevegelsen sin framvekst på 1970-tallet ble denne kåringen sterkt kritisert, og førte til at årets Svarta Bjørn i 1980 ble valgt med loddtrekning.		Det har vært en årlig Svart Bjørn kåring siden 1959, der konkurransen står mellom fem kvinner, men kåringen har vært under hardt vær <ref name="Svendsen 2002"/>. Under kvinnebevegelsen sin framvekst på 1970-tallet ble denne kåringen sterkt kritisert, og førte til at årets Svarta Bjørn i 1980 ble valgt med loddtrekning.

	== Kultur og musikk ==		== Kultur og musikk ==
	[[Fil:Rombakmusikken 1984.jpg\|miniatyr\|Rombaksmusikken på tur. Foto: Steingrim Sneve (1984)]]		[[Fil:Rombakmusikken 1984.jpg\|miniatyr\|Rombaksmusikken på tur. Foto: Steingrim Sneve (1984)]]
	[[Fil:Rombakmusikken.jpg\|miniatyr\|Rombaksmusikken i sang og dans. Foto: Kjetil Moe (1984)]]		[[Fil:Rombakmusikken.jpg\|miniatyr\|Rombaksmusikken i sang og dans. Foto: Kjetil Moe (1984)]]
	Vinterfestuka er noe for folk i alle aldre, både med fokus på historie og kultur. Under vinterfestuka arrangeres det alltids et barnetog, der alle er velkommen til å gå i tog for å feire byen og historien <ref>Svendsen~~, O. (~~2002~~). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks~~		Vinterfestuka er noe for folk i alle aldre, både med fokus på historie og kultur. Under vinterfestuka arrangeres det alltids et barnetog, der alle er velkommen til å gå i tog for å feire byen og historien <ref name="Svendsen 2002"/>. Det er musikk og sang, og de fleste kler seg ut i alle salgs kostymer.
	~~historieverk.<~~/~~ref~~>. Det er musikk og sang, og de fleste kler seg ut i alle salgs kostymer.

	=== Musikkgrupper ===		=== Musikkgrupper ===
	Rallarmusikken er viktig for Vinterfestukas folkeliv, har vært med som en del av vinterfestuka helt siden 1959 <ref>Svendsen~~, O. (~~2002~~). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks historieverk.<~~/~~ref~~>. I senere år er dette musikkinnslaget under vinterfestuka blitt kjent som Rombakksmusikken.		Rallarmusikken er viktig for Vinterfestukas folkeliv, har vært med som en del av vinterfestuka helt siden 1959 <ref name="Svendsen 2002"/>. I senere år er dette musikkinnslaget under vinterfestuka blitt kjent som Rombakksmusikken.

	Bolagsmusikken, eller LKAB musikkorps, er i likhet med Jernbanens musikkorps en sentral aktør under vinterfestuka. Musikkorpsene bruker å delta i barnetoget og andre arrangementer, og det bruker å være treff for musikkorps under vinterfestuka, arrangert av Jernbanens musikkorps <ref name="vinterfestuka om oss"/>.		Bolagsmusikken, eller LKAB musikkorps, er i likhet med Jernbanens musikkorps en sentral aktør under vinterfestuka. Musikkorpsene bruker å delta i barnetoget og andre arrangementer, og det bruker å være treff for musikkorps under vinterfestuka, arrangert av Jernbanens musikkorps <ref name="vinterfestuka om oss"/>.

Odin Iversen Seloter: Retting kilde 4

2026-05-19T12:50:06Z

Retting kilde 4

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 12:50
Linje 14:		Linje 14:

	=== Rallaren ===		=== Rallaren ===
	Rallaren var anleggsarbeideren som jobbet på Ofotbanen, mange av dem var tilflyttet arbeidere kun for arbeidet. De deltok i arbeid som jernbane, gruver og annen anleggsdrift, og de hadde en stor kjærlighet for sitt yrke og var ofte svert stolt <ref>[https://rallarklubben.no/rallaren/ Rallaren - Rallarklubben.no]</ref>. Rallarene var en del av en vandrekultur, med stadig flytting til nye arbeidsplasser <ref>Andreassen, B. E. (1988). "För malm skall börja köras nittenhundratvå": en studie av		Rallaren var anleggsarbeideren som jobbet på Ofotbanen, mange av dem var tilflyttet arbeidere kun for arbeidet. De deltok i arbeid som jernbane, gruver og annen anleggsdrift, og de hadde en stor kjærlighet for sitt yrke og var ofte svert stolt <ref name="rallarklubben">[https://rallarklubben.no/rallaren/ Rallaren - Rallarklubben.no]</ref>. Rallarene var en del av en vandrekultur, med stadig flytting til nye arbeidsplasser <ref>Andreassen, B. E. (1988). "För malm skall börja köras nittenhundratvå": en studie av
	rekruttering, levekår og fritidsutnyttelse blant anleggsarbeiderne ved Ofotbanen. [Hovedoppgave, UiT Norges arktiske universitet]. Institutt for samfunnsvitenskap.</ref>. Brakkelivet skapte et helt spesielt sosialt samfunn, der felleskapet dannet sine egne normer. Som regel var det unge menn som var den del av denne vandrekulturen, før de skulle stifte seg en familie og gifte seg. Historien om rallarene er en viktig del av vinterfestuka, og under den årlige feiringen kler de fleste menn i Narvik seg ut som rallarer. Rallarklubben ble dannet for å fortelle denne historien videre, og for å representere rallarkulturen i arrangement, slik som vinterfestuka <ref~~>[https://~~rallarklubben~~.no/rallaren/ Rallaren - Rallarklubben.no]<~~/~~ref~~>. Rallarklubben ble stiftet i 1981, og har blant annet vært med på å samle inn penger for statuen av Svarta Bjørn <ref name="Svendsen 2002"/>.		rekruttering, levekår og fritidsutnyttelse blant anleggsarbeiderne ved Ofotbanen. [Hovedoppgave, UiT Norges arktiske universitet]. Institutt for samfunnsvitenskap.</ref>. Brakkelivet skapte et helt spesielt sosialt samfunn, der felleskapet dannet sine egne normer. Som regel var det unge menn som var den del av denne vandrekulturen, før de skulle stifte seg en familie og gifte seg. Historien om rallarene er en viktig del av vinterfestuka, og under den årlige feiringen kler de fleste menn i Narvik seg ut som rallarer. Rallarklubben ble dannet for å fortelle denne historien videre, og for å representere rallarkulturen i arrangement, slik som vinterfestuka <<ref name="rallarklubben"/>. Rallarklubben ble stiftet i 1981, og har blant annet vært med på å samle inn penger for statuen av Svarta Bjørn <ref name="Svendsen 2002"/>.

	Rallaren ble tidlig et viktig symbol for vinterfestuka, og er et sentralt symbol for feiringen. I 1960 ble den første æresrallaren-prisen utdelt til Olav Larsen fra Lødingen, og året etter ble den klassiske rallarhatten tatt i bruk som VU-emblemet <ref name="Svendsen 2002"/>.		Rallaren ble tidlig et viktig symbol for vinterfestuka, og er et sentralt symbol for feiringen. I 1960 ble den første æresrallaren-prisen utdelt til Olav Larsen fra Lødingen, og året etter ble den klassiske rallarhatten tatt i bruk som VU-emblemet <ref name="Svendsen 2002"/>.

Odin Iversen Seloter: Retting kilde 3

2026-05-19T12:48:29Z

Retting kilde 3

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 12:48
Linje 5:		Linje 5:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	[[Fil:Vinterfestuka 70 år.jpg\|miniatyr\|Vinterfestuka 70 år. Foto: Vinterfestuka.no (2026)]]		[[Fil:Vinterfestuka 70 år.jpg\|miniatyr\|Vinterfestuka 70 år. Foto: Vinterfestuka.no (2026)]]
	Vinterfestuka ble organisert som en stiftelse i 1997 og har i dag ansvar for en rekke arrangementer, der Vinterfestuka i Narvik er sentral <ref>[https://www.vinterfestuka.no/om-oss/ Hva er Vinterfestuka - Vinterfestuka.no]</ref>. Vinterfestuka i Narvik er en populær festival og feiring i [[Nord-Norge]], og det regnes med at det kommer 25-30 000 publikummere som besøker de forskjellige arrangementene. Den årlige festivalen utvikler seg i takt med Narvik sin historie og vert med på å spre rallarkulturen videre til nye generasjoner. Vinterfestuka er for å hedre anleggsarbeidere som bygget jernbanen som går til Narvik havn <ref name="vinterfestuka 70 år"/>. Anleggslivet ved Ofotbanen har gitt sitt opphav til mange fortellinger, som blir tatt opp og gjerne dramatisert under vinterfestuka <ref name="Svendsen 2002"/>. Narvik er en av få byer i Norge som har blitt kjent for sin stolthet over rallarkulturen, og der rallarlivet senere har blitt et sentralt trekk ved bykulturen og identiteten til området.		Vinterfestuka ble organisert som en stiftelse i 1997 og har i dag ansvar for en rekke arrangementer, der Vinterfestuka i Narvik er sentral <ref name="vinterfestuka om oss">[https://www.vinterfestuka.no/om-oss/ Hva er Vinterfestuka - Vinterfestuka.no]</ref>. Vinterfestuka i Narvik er en populær festival og feiring i [[Nord-Norge]], og det regnes med at det kommer 25-30 000 publikummere som besøker de forskjellige arrangementene. Den årlige festivalen utvikler seg i takt med Narvik sin historie og vert med på å spre rallarkulturen videre til nye generasjoner. Vinterfestuka er for å hedre anleggsarbeidere som bygget jernbanen som går til Narvik havn <ref name="vinterfestuka 70 år"/>. Anleggslivet ved Ofotbanen har gitt sitt opphav til mange fortellinger, som blir tatt opp og gjerne dramatisert under vinterfestuka <ref name="Svendsen 2002"/>. Narvik er en av få byer i Norge som har blitt kjent for sin stolthet over rallarkulturen, og der rallarlivet senere har blitt et sentralt trekk ved bykulturen og identiteten til området.

	=== Vinterfestuka 2026 ===		=== Vinterfestuka 2026 ===
Linje 11:		Linje 11:

	== Historie ==		== Historie ==
	Sentralt for Vinterfestuka i Narvik er historiene om [[Rallar\|rallarene]] som arbeidet på [[Ofotbanen]], og Narvik som en malmby. Fortellinger rundt personer slik som [[Svarta Bjørn]] feires under vinterfestuka, og det blir årlig utnevnt en Svarta Bjørn under vinterfestukasg feiring. Grupper som [[Rallarklubben\|rallarklubben]] og [[Rombaksmusikken\|rombaksmusikken]] er også store aktører under vinterfestuka, som er med på å fortelle og feire historien om rallarer, Rombakken og Narvik by. Rallarmarsjen i Narvik og Svarta Bjørn Marsjen til Rombakksbotn er også viktige for å feire historien til banen og byen, de arrangeres av vinterfestuka <ref~~>[https://www.~~vinterfestuka~~.no/~~om-oss/ ~~Hva er Vinterfestuka - Vinterfestuka.no]</ref~~>.		Sentralt for Vinterfestuka i Narvik er historiene om [[Rallar\|rallarene]] som arbeidet på [[Ofotbanen]], og Narvik som en malmby. Fortellinger rundt personer slik som [[Svarta Bjørn]] feires under vinterfestuka, og det blir årlig utnevnt en Svarta Bjørn under vinterfestukasg feiring. Grupper som [[Rallarklubben\|rallarklubben]] og [[Rombaksmusikken\|rombaksmusikken]] er også store aktører under vinterfestuka, som er med på å fortelle og feire historien om rallarer, Rombakken og Narvik by. Rallarmarsjen i Narvik og Svarta Bjørn Marsjen til Rombakksbotn er også viktige for å feire historien til banen og byen, de arrangeres av vinterfestuka <ref name="vinterfestuka om oss"/>.

	=== Rallaren ===		=== Rallaren ===
Linje 33:		Linje 33:
	Rallarmusikken er viktig for Vinterfestukas folkeliv, har vært med som en del av vinterfestuka helt siden 1959 <ref>Svendsen, O. (2002). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks historieverk.</ref>. I senere år er dette musikkinnslaget under vinterfestuka blitt kjent som Rombakksmusikken.		Rallarmusikken er viktig for Vinterfestukas folkeliv, har vært med som en del av vinterfestuka helt siden 1959 <ref>Svendsen, O. (2002). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks historieverk.</ref>. I senere år er dette musikkinnslaget under vinterfestuka blitt kjent som Rombakksmusikken.

	Bolagsmusikken, eller LKAB musikkorps, er i likhet med Jernbanens musikkorps en sentral aktør under vinterfestuka. Musikkorpsene bruker å delta i barnetoget og andre arrangementer, og det bruker å være treff for musikkorps under vinterfestuka, arrangert av Jernbanens musikkorps <ref~~>[https://www.~~vinterfestuka~~.no/~~om-oss/ ~~Hva er Vinterfestuka - Vinterfestuka.no]</ref~~>.		Bolagsmusikken, eller LKAB musikkorps, er i likhet med Jernbanens musikkorps en sentral aktør under vinterfestuka. Musikkorpsene bruker å delta i barnetoget og andre arrangementer, og det bruker å være treff for musikkorps under vinterfestuka, arrangert av Jernbanens musikkorps <ref name="vinterfestuka om oss"/>.

	=== Barnas dag og utkledning ===		=== Barnas dag og utkledning ===
	Under vinterfestuka er det mange arrangementer i tillegg til musikkinnslagene. Det er Bernetog der man stiller opp med alle slags kostymer, gateløp og flere utstillinger rundt om kring i byen <ref name="Svendsen 2002"/>. Barnetoget, eller kostymetoget, arrangeres hvert år under barnas dag <ref~~>[https://www.~~vinterfestuka~~.no/~~om-oss/ ~~Hva er Vinterfestuka - Vinterfestuka.no]</ref~~>. Toget etterfølges ofte med et kulturinnslag med teater og musikk.		Under vinterfestuka er det mange arrangementer i tillegg til musikkinnslagene. Det er Bernetog der man stiller opp med alle slags kostymer, gateløp og flere utstillinger rundt om kring i byen <ref name="Svendsen 2002"/>. Barnetoget, eller kostymetoget, arrangeres hvert år under barnas dag <ref name="vinterfestuka om oss"/>. Toget etterfølges ofte med et kulturinnslag med teater og musikk.

	Rallarantrekk og Svarta Bjørn bekledning er også sentralt under vinterfestuka, der store deler av Narviks befolkning kler seg ut hele feiringen <ref name="Svendsen 2002"/>. Det er med til å minnes Rallarene og kokkene som arbeidet på banen, og er et sentralt kulturelt trekk ved vinterfestuka i Narvik.		Rallarantrekk og Svarta Bjørn bekledning er også sentralt under vinterfestuka, der store deler av Narviks befolkning kler seg ut hele feiringen <ref name="Svendsen 2002"/>. Det er med til å minnes Rallarene og kokkene som arbeidet på banen, og er et sentralt kulturelt trekk ved vinterfestuka i Narvik.

	=== Lokstall 1 ===		=== Lokstall 1 ===
	Lokstall 1 er et sentralt et samlingspunkt for vinterfestuka <ref~~>[https://www.~~vinterfestuka~~.no/~~om-oss/ ~~Hva er Vinterfestuka - Vinterfestuka.no]</ref~~>. Det er arenaen som blir brukt under vinterfestuka til diverse arrangement. Det er en gammel lokstall som har blitt oppgradert med scene, lys- og musikkanlegg. Lokstall 1 blir omtalt som et symbol på Narviks opprinnelse og rallartiden, som speiler den rike historien til Narvik og Ofotbanen.		Lokstall 1 er et sentralt et samlingspunkt for vinterfestuka <ref name="vinterfestuka om oss"/>. Det er arenaen som blir brukt under vinterfestuka til diverse arrangement. Det er en gammel lokstall som har blitt oppgradert med scene, lys- og musikkanlegg. Lokstall 1 blir omtalt som et symbol på Narviks opprinnelse og rallartiden, som speiler den rike historien til Narvik og Ofotbanen.

	== Kilder (fotnoter) ==		== Kilder (fotnoter) ==

Odin Iversen Seloter: Retting av kilde 2

2026-05-19T12:44:34Z

Retting av kilde 2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 12:44
Linje 5:		Linje 5:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	[[Fil:Vinterfestuka 70 år.jpg\|miniatyr\|Vinterfestuka 70 år. Foto: Vinterfestuka.no (2026)]]		[[Fil:Vinterfestuka 70 år.jpg\|miniatyr\|Vinterfestuka 70 år. Foto: Vinterfestuka.no (2026)]]
	Vinterfestuka ble organisert som en stiftelse i 1997 og har i dag ansvar for en rekke arrangementer, der Vinterfestuka i Narvik er sentral <ref>[https://www.vinterfestuka.no/om-oss/ Hva er Vinterfestuka - Vinterfestuka.no]</ref>. Vinterfestuka i Narvik er en populær festival og feiring i [[Nord-Norge]], og det regnes med at det kommer 25-30 000 publikummere som besøker de forskjellige arrangementene. Den årlige festivalen utvikler seg i takt med Narvik sin historie og vert med på å spre rallarkulturen videre til nye generasjoner. Vinterfestuka er for å hedre anleggsarbeidere som bygget jernbanen som går til Narvik havn <ref name="vinterfestuka 70 år"/>. Anleggslivet ved Ofotbanen har gitt sitt opphav til mange fortellinger, som blir tatt opp og gjerne dramatisert under vinterfestuka <ref>Svendsen~~, O. (~~2002~~). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks historieverk.<~~/~~ref~~>. Narvik er en av få byer i Norge som har blitt kjent for sin stolthet over rallarkulturen, og der rallarlivet senere har blitt et sentralt trekk ved bykulturen og identiteten til området.		Vinterfestuka ble organisert som en stiftelse i 1997 og har i dag ansvar for en rekke arrangementer, der Vinterfestuka i Narvik er sentral <ref>[https://www.vinterfestuka.no/om-oss/ Hva er Vinterfestuka - Vinterfestuka.no]</ref>. Vinterfestuka i Narvik er en populær festival og feiring i [[Nord-Norge]], og det regnes med at det kommer 25-30 000 publikummere som besøker de forskjellige arrangementene. Den årlige festivalen utvikler seg i takt med Narvik sin historie og vert med på å spre rallarkulturen videre til nye generasjoner. Vinterfestuka er for å hedre anleggsarbeidere som bygget jernbanen som går til Narvik havn <ref name="vinterfestuka 70 år"/>. Anleggslivet ved Ofotbanen har gitt sitt opphav til mange fortellinger, som blir tatt opp og gjerne dramatisert under vinterfestuka <ref name="Svendsen 2002"/>. Narvik er en av få byer i Norge som har blitt kjent for sin stolthet over rallarkulturen, og der rallarlivet senere har blitt et sentralt trekk ved bykulturen og identiteten til området.

	=== Vinterfestuka 2026 ===		=== Vinterfestuka 2026 ===
Linje 15:		Linje 15:
	=== Rallaren ===		=== Rallaren ===
	Rallaren var anleggsarbeideren som jobbet på Ofotbanen, mange av dem var tilflyttet arbeidere kun for arbeidet. De deltok i arbeid som jernbane, gruver og annen anleggsdrift, og de hadde en stor kjærlighet for sitt yrke og var ofte svert stolt <ref>[https://rallarklubben.no/rallaren/ Rallaren - Rallarklubben.no]</ref>. Rallarene var en del av en vandrekultur, med stadig flytting til nye arbeidsplasser <ref>Andreassen, B. E. (1988). "För malm skall börja köras nittenhundratvå": en studie av		Rallaren var anleggsarbeideren som jobbet på Ofotbanen, mange av dem var tilflyttet arbeidere kun for arbeidet. De deltok i arbeid som jernbane, gruver og annen anleggsdrift, og de hadde en stor kjærlighet for sitt yrke og var ofte svert stolt <ref>[https://rallarklubben.no/rallaren/ Rallaren - Rallarklubben.no]</ref>. Rallarene var en del av en vandrekultur, med stadig flytting til nye arbeidsplasser <ref>Andreassen, B. E. (1988). "För malm skall börja köras nittenhundratvå": en studie av
	rekruttering, levekår og fritidsutnyttelse blant anleggsarbeiderne ved Ofotbanen. [Hovedoppgave, UiT Norges arktiske universitet]. Institutt for samfunnsvitenskap.</ref>. Brakkelivet skapte et helt spesielt sosialt samfunn, der felleskapet dannet sine egne normer. Som regel var det unge menn som var den del av denne vandrekulturen, før de skulle stifte seg en familie og gifte seg. Historien om rallarene er en viktig del av vinterfestuka, og under den årlige feiringen kler de fleste menn i Narvik seg ut som rallarer. Rallarklubben ble dannet for å fortelle denne historien videre, og for å representere rallarkulturen i arrangement, slik som vinterfestuka <ref>[https://rallarklubben.no/rallaren/ Rallaren - Rallarklubben.no]</ref>. Rallarklubben ble stiftet i 1981, og har blant annet vært med på å samle inn penger for statuen av Svarta Bjørn <ref>Svendsen~~, O. (~~2002~~). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks historieverk.<~~/~~ref~~>.		rekruttering, levekår og fritidsutnyttelse blant anleggsarbeiderne ved Ofotbanen. [Hovedoppgave, UiT Norges arktiske universitet]. Institutt for samfunnsvitenskap.</ref>. Brakkelivet skapte et helt spesielt sosialt samfunn, der felleskapet dannet sine egne normer. Som regel var det unge menn som var den del av denne vandrekulturen, før de skulle stifte seg en familie og gifte seg. Historien om rallarene er en viktig del av vinterfestuka, og under den årlige feiringen kler de fleste menn i Narvik seg ut som rallarer. Rallarklubben ble dannet for å fortelle denne historien videre, og for å representere rallarkulturen i arrangement, slik som vinterfestuka <ref>[https://rallarklubben.no/rallaren/ Rallaren - Rallarklubben.no]</ref>. Rallarklubben ble stiftet i 1981, og har blant annet vært med på å samle inn penger for statuen av Svarta Bjørn <ref name="Svendsen 2002"/>.

	Rallaren ble tidlig et viktig symbol for vinterfestuka, og er et sentralt symbol for feiringen. I 1960 ble den første æresrallaren-prisen utdelt til Olav Larsen fra Lødingen, og året etter ble den klassiske rallarhatten tatt i bruk som VU-emblemet <ref>Svendsen~~, O. (~~2002~~). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks historieverk.<~~/~~ref~~>.		Rallaren ble tidlig et viktig symbol for vinterfestuka, og er et sentralt symbol for feiringen. I 1960 ble den første æresrallaren-prisen utdelt til Olav Larsen fra Lødingen, og året etter ble den klassiske rallarhatten tatt i bruk som VU-emblemet <ref name="Svendsen 2002"/>.

	=== Svarta Bjørn ===		=== Svarta Bjørn ===
	Svarta Bjørn er en sentral figur for Narviks historie og vinterfestuka. Svarta Bjørn var en kokke under anleggsarbeidet på Ofotbanen, og har fått mange historier hedret etter henne <ref>Svendsen~~, O. (~~2002~~). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks historieverk.<~~/~~ref~~>. Det er ikke bekreftet hvem denne kvinnen var, men trolig var det nordlandsjenta Margot, som valgte navnet Anna da hun startet å arbeide på anlegget. Svarta Bjørn har blitt ett av de fremste symbolene for Vinterfest uka i Narvik, og denne damen uten en kjent identitet har blitt et symbol for alle kvinner som arbeidet langs Ofotbanen.		Svarta Bjørn er en sentral figur for Narviks historie og vinterfestuka. Svarta Bjørn var en kokke under anleggsarbeidet på Ofotbanen, og har fått mange historier hedret etter henne <ref name="Svendsen 2002"/>. Det er ikke bekreftet hvem denne kvinnen var, men trolig var det nordlandsjenta Margot, som valgte navnet Anna da hun startet å arbeide på anlegget. Svarta Bjørn har blitt ett av de fremste symbolene for Vinterfest uka i Narvik, og denne damen uten en kjent identitet har blitt et symbol for alle kvinner som arbeidet langs Ofotbanen.

	Det har vært en årlig Svart Bjørn kåring siden 1959, der konkurransen står mellom fem kvinner, men kåringen har vært under hardt vær <ref>Svendsen, O. (2002). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks historieverk.</ref>. Under kvinnebevegelsen sin framvekst på 1970-tallet ble denne kåringen sterkt kritisert, og førte til at årets Svarta Bjørn i 1980 ble valgt med loddtrekning.		Det har vært en årlig Svart Bjørn kåring siden 1959, der konkurransen står mellom fem kvinner, men kåringen har vært under hardt vær <ref>Svendsen, O. (2002). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks historieverk.</ref>. Under kvinnebevegelsen sin framvekst på 1970-tallet ble denne kåringen sterkt kritisert, og førte til at årets Svarta Bjørn i 1980 ble valgt med loddtrekning.
Linje 36:		Linje 36:

	=== Barnas dag og utkledning ===		=== Barnas dag og utkledning ===
	Under vinterfestuka er det mange arrangementer i tillegg til musikkinnslagene. Det er Bernetog der man stiller opp med alle slags kostymer, gateløp og flere utstillinger rundt om kring i byen <ref>Svendsen~~, O. (~~2002~~). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks historieverk.<~~/~~ref~~>. Barnetoget, eller kostymetoget, arrangeres hvert år under barnas dag <ref>[https://www.vinterfestuka.no/om-oss/ Hva er Vinterfestuka - Vinterfestuka.no]</ref>. Toget etterfølges ofte med et kulturinnslag med teater og musikk.		Under vinterfestuka er det mange arrangementer i tillegg til musikkinnslagene. Det er Bernetog der man stiller opp med alle slags kostymer, gateløp og flere utstillinger rundt om kring i byen <ref name="Svendsen 2002"/>. Barnetoget, eller kostymetoget, arrangeres hvert år under barnas dag <ref>[https://www.vinterfestuka.no/om-oss/ Hva er Vinterfestuka - Vinterfestuka.no]</ref>. Toget etterfølges ofte med et kulturinnslag med teater og musikk.

	Rallarantrekk og Svarta Bjørn bekledning er også sentralt under vinterfestuka, der store deler av Narviks befolkning kler seg ut hele feiringen <ref>Svendsen~~, O. (~~2002~~). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks historieverk.<~~/~~ref~~>. Det er med til å minnes Rallarene og kokkene som arbeidet på banen, og er et sentralt kulturelt trekk ved vinterfestuka i Narvik.		Rallarantrekk og Svarta Bjørn bekledning er også sentralt under vinterfestuka, der store deler av Narviks befolkning kler seg ut hele feiringen <ref name="Svendsen 2002"/>. Det er med til å minnes Rallarene og kokkene som arbeidet på banen, og er et sentralt kulturelt trekk ved vinterfestuka i Narvik.

	=== Lokstall 1 ===		=== Lokstall 1 ===

Odin Iversen Seloter på 19. mai 2026 kl. 12:41

2026-05-19T12:41:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 12:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}
	'''Vinterfestuka i Narvik''' er en årlig feiring av [[Narvik]] og områdene rundt sin historie og kultur <ref name="vinterfestuka 70 år">[https://www.vinterfestuka.no/vinterfestuka-70-ar/ Vinterfestuka 70 år - Vinterfestuka.no]</ref>. Festivalen blir arrangert i mars og har blitt en viktig tradisjon for byen, et kulturelt høydepunkt <ref>Svendsen, O. (2002). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks		'''Vinterfestuka i Narvik''' er en årlig feiring av [[Narvik]] og områdene rundt sin historie og kultur <ref name="vinterfestuka 70 år">[https://www.vinterfestuka.no/vinterfestuka-70-ar/ Vinterfestuka 70 år - Vinterfestuka.no]</ref>. Festivalen blir arrangert i mars og har blitt en viktig tradisjon for byen, et kulturelt høydepunkt <ref name="Svendsen 2002">Svendsen, O. (2002). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks
	historieverk.</ref>. Vinterfestuka startet først i 1956 under navnet «Franske festival», som en liten kultur feiring <ref name="vinterfestuka 70 år"/>. Navnet på festivalen kom fra den 23-årige kvinnen, Claude Devid, som lanserte festivalen <ref>Svendsen~~, O. (~~2002~~). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks~~		historieverk.</ref>. Vinterfestuka startet først i 1956 under navnet «Franske festival», som en liten kultur feiring <ref name="vinterfestuka 70 år"/>. Navnet på festivalen kom fra den 23-årige kvinnen, Claude Devid, som lanserte festivalen <ref name="Svendsen 2002"/>. Det første året festivalen ble arrangert varte den kun i tre dager, med fokus på fransk kunst, mat og mye mer. Året etter ble festivalen arrangert på nytt, men da under navnet «Festival Narvik» og varte over ni dager. Det tredje året festivalen ble arrangert i 1958 fikk festivalen navnet «Vinterfestuka», som er navne som fortsatt brukes den dag i dag. Det var også første året at festivalen ble en feiring av Narviks opprinnelse og byggingen av Ofotbanen. Vinterfestuka ble raskt en ny felles identitetsfaktor og et kjennetegn for narvikværingene, det ble et symbol for malmbyen Narvik.
	~~historieverk.<~~/~~ref~~>. Det første året festivalen ble arrangert varte den kun i tre dager, med fokus på fransk kunst, mat og mye mer. Året etter ble festivalen arrangert på nytt, men da under navnet «Festival Narvik» og varte over ni dager. Det tredje året festivalen ble arrangert i 1958 fikk festivalen navnet «Vinterfestuka», som er navne som fortsatt brukes den dag i dag. Det var også første året at festivalen ble en feiring av Narviks opprinnelse og byggingen av Ofotbanen. Vinterfestuka ble raskt en ny felles identitetsfaktor og et kjennetegn for narvikværingene, det ble et symbol for malmbyen Narvik.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==