Vippa bro (Arendal) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorijustering

2025-12-19T08:05:35Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2025 kl. 08:05
Linje 42:		Linje 42:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />

	~~[[Kategori:Samferdsel og transport]]~~
	[[Kategori:Arendal kommune]]		[[Kategori:Arendal kommune]]
	{{bm}}{{artikkelkoord\|58.42568\|N\|8.72708\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|58.42568\|N\|8.72708\|Ø}}
			[[Kategori:Bruer]]

Cnyborg på 7. jul. 2025 kl. 08:46

2025-07-07T08:46:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2025 kl. 08:46
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Samferdsel og transport]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Arendal kommune]]		[[Kategori:Arendal kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|58.42568\|N\|8.72708\|Ø}}

Jarl V. Erichsen: /* 1879-broa */

2023-09-01T18:26:22Z

1879-broa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 18:26
Linje 21:		Linje 21:
	<blockquote>		<blockquote>
	"Fra Arendal skrives i "Vestl. Tid.":		"Fra Arendal skrives i "Vestl. Tid.":
	I Thorsdags overleveredes Broen ved Vippa samt Veistrækningen herfra til Trollum og fra Fevig til Bie af Veibestyreren, Kapt. Conradi. Broen over Vippastrømmen, hvis Jerndele er leverede fra den samme Fabrik, der tidligere har udført Jernoverbygningen til Strømmens Bro, nemlig "Die Actiengesellschaft Harkort" i Duisburg*) - er bygget i 3 Aabninger, hvoraf den midtre er en Klappebro med 10 Meters Lysaabning, og de to Sidespænd Parabeltrægere med en Aabning af 25 Meter i Lyset. Broens totatle Længde bliver saaledes 60 Meter. Den hviler ude i Strømmen paa 2 Jernpillarer, der i det 17 Meter dybe Vand ved hjælp af Dykkere ere befæstede i Bunden enten direkte til Fjeldet eller til et muret Stenfundament.		I Thorsdags overleveredes Broen ved Vippa samt Veistrækningen herfra til Trollum og fra Fevig til Bie af Veibestyreren, Kapt. Conradi. Broen over Vippastrømmen, hvis Jerndele er leverede fra den samme Fabrik, der tidligere har udført Jernoverbygningen til Strømmens Bro, nemlig "Die Actiengesellschaft Harkort" i Duisburg - er bygget i 3 Aabninger, hvoraf den midtre er en Klappebro med 10 Meters Lysaabning, og de to Sidespænd Parabeltrægere med en Aabning af 25 Meter i Lyset. Broens totatle Længde bliver saaledes 60 Meter. Den hviler ude i Strømmen paa 2 Jernpillarer, der i det 17 Meter dybe Vand ved hjælp af Dykkere ere befæstede i Bunden enten direkte til Fjeldet eller til et muret Stenfundament.

	Den samlede Vægt af Jerndelene udgjør 72 Tons og broens Bredde mellem Rækværkerne 2,55 Meter."		Den samlede Vægt af Jerndelene udgjør 72 Tons og broens Bredde mellem Rækværkerne 2,55 Meter."

Jarl V. Erichsen: /* 1879-broa */

2023-09-01T18:25:46Z

1879-broa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 18:25
Linje 18:		Linje 18:


	I oktober 1879 siteres Vestlandske tidende<ref>Kristiansands stiftsavis 23/10/1879</ref>:		I oktober [[1879]] siteres [[Vestlandske tidende]]<ref>Kristiansands stiftsavis 23/10/1879</ref>:
	<blockquote>		<blockquote>
	"Fra Arendal skrives i "Vestl. Tid.":		"Fra Arendal skrives i "Vestl. Tid.":
	I Thorsdags overleveredes Broen ved Vippa samt Veistrækningen herfra til Trollum og fra Fevig til Bie af Veibestyreren, Kapt. Conradi. Broen over Vippastrømmen, hvis Jerndele er leverede fra den samme Fabrik, der tidligere har udført Jernoverbygningen til Strømmens Bro, nemlig "Die ~~Actien~~		I Thorsdags overleveredes Broen ved Vippa samt Veistrækningen herfra til Trollum og fra Fevig til Bie af Veibestyreren, Kapt. Conradi. Broen over Vippastrømmen, hvis Jerndele er leverede fra den samme Fabrik, der tidligere har udført Jernoverbygningen til Strømmens Bro, nemlig "Die Actiengesellschaft Harkort" i Duisburg*) - er bygget i 3 Aabninger, hvoraf den midtre er en Klappebro med 10 Meters Lysaabning, og de to Sidespænd Parabeltrægere med en Aabning af 25 Meter i Lyset. Broens totatle Længde bliver saaledes 60 Meter. Den hviler ude i Strømmen paa 2 Jernpillarer, der i det 17 Meter dybe Vand ved hjælp af Dykkere ere befæstede i Bunden enten direkte til Fjeldet eller til et muret Stenfundament.

			Den samlede Vægt af Jerndelene udgjør 72 Tons og broens Bredde mellem Rækværkerne 2,55 Meter."
	</blockquote>		</blockquote>

Jarl V. Erichsen: /* 1879-broa */

2023-09-01T18:17:52Z

1879-broa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 18:17
Linje 17:		Linje 17:
	[[1879]]: I oktober blir broen ved Vippa, veistrekningen fra Vippa til Trålum og fra Fevik til Bie overlevert. Det var veibestyreren, kaptein Conradi, som stod for dette. Amtmann Bonnevie tok i mot den nye veistrekningen. Kommunebestyrelsene i Arendal, Hisøy, Øyestad, Fjære og grimstad var representert. De lokale lensmenn og amtsveimester Grønn var også til stede.<ref>Aftenposten 20/10/1879</ref>		[[1879]]: I oktober blir broen ved Vippa, veistrekningen fra Vippa til Trålum og fra Fevik til Bie overlevert. Det var veibestyreren, kaptein Conradi, som stod for dette. Amtmann Bonnevie tok i mot den nye veistrekningen. Kommunebestyrelsene i Arendal, Hisøy, Øyestad, Fjære og grimstad var representert. De lokale lensmenn og amtsveimester Grønn var også til stede.<ref>Aftenposten 20/10/1879</ref>

	Høsten [[1892]] ble broa tatt av flommen i [[Nidelva (Austlandet)\|Nidelva]].<ref>Romsdals Amtstidende 6/10/1892</ref> Det var '''Asdals tømmerlense''' i Nidelva som ble ødelagt og dermed var nær 3000 tylfter tømmer på vei mot sjøen, og dette tømmeret tok med seg broa.<ref>Fredriksstad tilskuer 6/10/1892</ref> I stortingsdebatten 5. juli 1893 drøftes veibudsjettet. Representanten Evensen sier: "Jeg forlangte Ordet for at udtale mig om en Sag, som væsentlig angaar Benyttelsen af en Hovedvei i Nednenæs, nemlig Postveien mellem Arendal og Grimstad. Som det af Propositionens Side 50 vil sees, gik ved Flom i Høst Vipp Bro, som gaar over Nidelven, bort, og siden har man været nødt til paa denne meget befærdede Vei at benytte Færge, hvilket er til meget stor Gene for Folk, som skal færdes der, og for hele den betydelige Trafik som der foregaar".<ref>Stortingsforhandlingene 1893</ref> Ved behandlingen av veibudsjettet i 1894 bevilget stortinget kr 8500.- til gjenoppførelse av broa.<ref>Stavanger Aftenblad 4/6/1894</ref>

	I oktober 1879 siteres Vestlandske tidende<ref>Kristiansands stiftsavis 23/10/1879</ref>:		I oktober 1879 siteres Vestlandske tidende<ref>Kristiansands stiftsavis 23/10/1879</ref>:
Linje 24:		Linje 23:
	I Thorsdags overleveredes Broen ved Vippa samt Veistrækningen herfra til Trollum og fra Fevig til Bie af Veibestyreren, Kapt. Conradi. Broen over Vippastrømmen, hvis Jerndele er leverede fra den samme Fabrik, der tidligere har udført Jernoverbygningen til Strømmens Bro, nemlig "Die Actien		I Thorsdags overleveredes Broen ved Vippa samt Veistrækningen herfra til Trollum og fra Fevig til Bie af Veibestyreren, Kapt. Conradi. Broen over Vippastrømmen, hvis Jerndele er leverede fra den samme Fabrik, der tidligere har udført Jernoverbygningen til Strømmens Bro, nemlig "Die Actien
	</blockquote>		</blockquote>


			Høsten [[1892]] ble broa tatt av flommen i [[Nidelva (Austlandet)\|Nidelva]].<ref>Romsdals Amtstidende 6/10/1892</ref> Det var '''Asdals tømmerlense''' i Nidelva som ble ødelagt og dermed var nær 3000 tylfter tømmer på vei mot sjøen, og dette tømmeret tok med seg broa.<ref>Fredriksstad tilskuer 6/10/1892</ref> I stortingsdebatten 5. juli 1893 drøftes veibudsjettet. Representanten Evensen sier: "Jeg forlangte Ordet for at udtale mig om en Sag, som væsentlig angaar Benyttelsen af en Hovedvei i Nednenæs, nemlig Postveien mellem Arendal og Grimstad. Som det af Propositionens Side 50 vil sees, gik ved Flom i Høst Vipp Bro, som gaar over Nidelven, bort, og siden har man været nødt til paa denne meget befærdede Vei at benytte Færge, hvilket er til meget stor Gene for Folk, som skal færdes der, og for hele den betydelige Trafik som der foregaar".<ref>Stortingsforhandlingene 1893</ref> Ved behandlingen av veibudsjettet i 1894 bevilget stortinget kr 8500.- til gjenoppførelse av broa.<ref>Stavanger Aftenblad 4/6/1894</ref>

	===1942-broa===		===1942-broa===

Jarl V. Erichsen: /* 1879-broa */

2023-09-01T18:17:17Z

1879-broa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 18:17
Linje 15:		Linje 15:

	===1879-broa===		===1879-broa===
	*[[1879]]: I oktober blir broen ved Vippa, veistrekningen fra Vippa til Trålum og fra Fevik til Bie overlevert. Det var veibestyreren, kaptein Conradi, som stod for dette. Amtmann Bonnevie tok i mot den nye veistrekningen. Kommunebestyrelsene i Arendal, Hisøy, Øyestad, Fjære og grimstad var representert. De lokale lensmenn og amtsveimester Grønn var også til stede.<ref>Aftenposten 20/10/1879</ref>		[[1879]]: I oktober blir broen ved Vippa, veistrekningen fra Vippa til Trålum og fra Fevik til Bie overlevert. Det var veibestyreren, kaptein Conradi, som stod for dette. Amtmann Bonnevie tok i mot den nye veistrekningen. Kommunebestyrelsene i Arendal, Hisøy, Øyestad, Fjære og grimstad var representert. De lokale lensmenn og amtsveimester Grønn var også til stede.<ref>Aftenposten 20/10/1879</ref>

	*Høsten [[1892]] ble broa tatt av flommen i [[Nidelva (Austlandet)\|Nidelva]].<ref>Romsdals Amtstidende 6/10/1892</ref> Det var '''Asdals tømmerlense''' i Nidelva som ble ødelagt og dermed var nær 3000 tylfter tømmer på vei mot sjøen, og dette tømmeret tok med seg broa.<ref>Fredriksstad tilskuer 6/10/1892</ref> I stortingsdebatten 5. juli 1893 drøftes veibudsjettet. Representanten Evensen sier: "Jeg forlangte Ordet for at udtale mig om en Sag, som væsentlig angaar Benyttelsen af en Hovedvei i Nednenæs, nemlig Postveien mellem Arendal og Grimstad. Som det af Propositionens Side 50 vil sees, gik ved Flom i Høst Vipp Bro, som gaar over Nidelven, bort, og siden har man været nødt til paa denne meget befærdede Vei at benytte Færge, hvilket er til meget stor Gene for Folk, som skal færdes der, og for hele den betydelige Trafik som der foregaar".<ref>Stortingsforhandlingene 1893</ref> Ved behandlingen av veibudsjettet i 1894 bevilget stortinget kr 8500.- til gjenoppførelse av broa.<ref>Stavanger Aftenblad 4/6/1894</ref>		Høsten [[1892]] ble broa tatt av flommen i [[Nidelva (Austlandet)\|Nidelva]].<ref>Romsdals Amtstidende 6/10/1892</ref> Det var '''Asdals tømmerlense''' i Nidelva som ble ødelagt og dermed var nær 3000 tylfter tømmer på vei mot sjøen, og dette tømmeret tok med seg broa.<ref>Fredriksstad tilskuer 6/10/1892</ref> I stortingsdebatten 5. juli 1893 drøftes veibudsjettet. Representanten Evensen sier: "Jeg forlangte Ordet for at udtale mig om en Sag, som væsentlig angaar Benyttelsen af en Hovedvei i Nednenæs, nemlig Postveien mellem Arendal og Grimstad. Som det af Propositionens Side 50 vil sees, gik ved Flom i Høst Vipp Bro, som gaar over Nidelven, bort, og siden har man været nødt til paa denne meget befærdede Vei at benytte Færge, hvilket er til meget stor Gene for Folk, som skal færdes der, og for hele den betydelige Trafik som der foregaar".<ref>Stortingsforhandlingene 1893</ref> Ved behandlingen av veibudsjettet i 1894 bevilget stortinget kr 8500.- til gjenoppførelse av broa.<ref>Stavanger Aftenblad 4/6/1894</ref>

			I oktober 1879 siteres Vestlandske tidende<ref>Kristiansands stiftsavis 23/10/1879</ref>:
			<blockquote>
			"Fra Arendal skrives i "Vestl. Tid.":
			I Thorsdags overleveredes Broen ved Vippa samt Veistrækningen herfra til Trollum og fra Fevig til Bie af Veibestyreren, Kapt. Conradi. Broen over Vippastrømmen, hvis Jerndele er leverede fra den samme Fabrik, der tidligere har udført Jernoverbygningen til Strømmens Bro, nemlig "Die Actien
			</blockquote>

	===1942-broa===		===1942-broa===

Jarl V. Erichsen: /* Forarbeid og debatt */

2023-09-01T17:53:59Z

Forarbeid og debatt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 17:53
Linje 11:		Linje 11:
	I oktober 1873 innleder [[Den vestlandske Tidende]] en artikkel slik<ref>Den vestlandske Tidende 16/10/1873</ref>:		I oktober 1873 innleder [[Den vestlandske Tidende]] en artikkel slik<ref>Den vestlandske Tidende 16/10/1873</ref>:
	<blockquote>		<blockquote>
	"Som det rimeligvis vil være vore Læsere bekjendt, har der i den sidste Tid været adskillig Tale om Omlægningen af Vesterveien til Grimstad, og har der i Anledning deraf været fremsat forskjellige Planer til Veilinie. Dels har der været Tale om at føre Veien over paa Hisøen og saa derfra gjennem Bro over Vippa til Skarpnæstangen, dels har der været Tale om en Fortsættelse af det nye Veistykke til Asdal og Veiens Overførelse paa den anden Side af Temsevandet."		"Som det rimeligvis vil være vore Læsere bekjendt, har der i den sidste Tid været adskillig Tale om Omlægningen af Vesterveien til [[Grimstad]], og har der i Anledning deraf været fremsat forskjellige Planer til Veilinie. Dels har der været Tale om at føre Veien over paa Hisøen og saa derfra gjennem Bro over Vippa til Skarpnæstangen, dels har der været Tale om en Fortsættelse af det nye Veistykke til Asdal og Veiens Overførelse paa den anden Side af [[Temse (Grimstad)\|Temsevandet]]."
	</blockquote>		</blockquote>

Jarl V. Erichsen: /* Forarbeid og debatt */

2023-09-01T17:53:07Z

Forarbeid og debatt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 17:53
Linje 11:		Linje 11:
	I oktober 1873 innleder [[Den vestlandske Tidende]] en artikkel slik<ref>Den vestlandske Tidende 16/10/1873</ref>:		I oktober 1873 innleder [[Den vestlandske Tidende]] en artikkel slik<ref>Den vestlandske Tidende 16/10/1873</ref>:
	<blockquote>		<blockquote>
	"		"Som det rimeligvis vil være vore Læsere bekjendt, har der i den sidste Tid været adskillig Tale om Omlægningen af Vesterveien til Grimstad, og har der i Anledning deraf været fremsat forskjellige Planer til Veilinie. Dels har der været Tale om at føre Veien over paa Hisøen og saa derfra gjennem Bro over Vippa til Skarpnæstangen, dels har der været Tale om en Fortsættelse af det nye Veistykke til Asdal og Veiens Overførelse paa den anden Side af Temsevandet."
	</blockquote>		</blockquote>

Jarl V. Erichsen: /* Historiske hendelser */

2023-09-01T17:49:49Z

Historiske hendelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 17:49
Linje 8:		Linje 8:

	==Historiske hendelser==		==Historiske hendelser==
			===Forarbeid og debatt===
			I oktober 1873 innleder [[Den vestlandske Tidende]] en artikkel slik<ref>Den vestlandske Tidende 16/10/1873</ref>:
			<blockquote>
			"
			</blockquote>

	===1879-broa===		===1879-broa===
	*[[1879]]: I oktober blir broen ved Vippa, veistrekningen fra Vippa til Trålum og fra Fevik til Bie overlevert. Det var veibestyreren, kaptein Conradi, som stod for dette. Amtmann Bonnevie tok i mot den nye veistrekningen. Kommunebestyrelsene i Arendal, Hisøy, Øyestad, Fjære og grimstad var representert. De lokale lensmenn og amtsveimester Grønn var også til stede.<ref>Aftenposten 20/10/1879</ref>		*[[1879]]: I oktober blir broen ved Vippa, veistrekningen fra Vippa til Trålum og fra Fevik til Bie overlevert. Det var veibestyreren, kaptein Conradi, som stod for dette. Amtmann Bonnevie tok i mot den nye veistrekningen. Kommunebestyrelsene i Arendal, Hisøy, Øyestad, Fjære og grimstad var representert. De lokale lensmenn og amtsveimester Grønn var også til stede.<ref>Aftenposten 20/10/1879</ref>

PaulVIF på 1. sep. 2023 kl. 17:20

2023-09-01T17:20:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 17:20
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Vippa - postkort stp1911 - PMD - jve.jpg~~\|miniatyr\|400px\|høyre~~\|Vippa bro~~. Postkort~~ brukt 1911, PM Danielsen, Arendal.<br>(Fra egen samling Jarl V. Erichsen)]]		{{thumb\|Vippa - postkort stp1911 - PMD - jve.jpg\|Vippa bro på postkort brukt 1911, PM Danielsen, Arendal.<br>(Fra egen samling Jarl V. Erichsen)}}
	'''[[Vippa bro (Arendal)\|Vippa bro]]''' gikk fra [[Hisøy kommune\|Hisøy]] til [[Øyestad kommune\|Øyestad]], var ferdig i 1879. Den er nå en del av veien mellom [[Arendal]] og [[Fevik]].		'''[[Vippa bro (Arendal)\|Vippa bro]]''' gikk fra [[Hisøy kommune\|Hisøy]] til [[Øyestad kommune\|Øyestad]], var ferdig i 1879. Den er nå en del av veien mellom [[Arendal]] og [[Fevik]].

Linje 25:		Linje 25:

	==Referanser==		==Referanser==
	<references>		<references />

	[[Kategori:Samferdsel og transport]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Arendal kommune]]		[[Kategori:Arendal kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}