Vippefyret på Lindesnes - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: korrigering av lenker til nettbiblioteket

2026-06-29T09:03:02Z

korrigering av lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2026 kl. 09:03
Linje 44:		Linje 44:

	Side 89, ''Utvalgte verker. 5-6 2 : Sjøfortellinger'', Flood, Constantius 197x:<br />		Side 89, ''Utvalgte verker. 5-6 2 : Sjøfortellinger'', Flood, Constantius 197x:<br />
	For etterat den første private innehaver, Jørgen Mikkelsen Bornholm fra Strømsøy, hadde ført opp et '''vippefyr''' på toppen av Lindesnes og et kullfyr på Markøy som ligger vest for Neset, og hans privilegium var gått over til Andreas Chrystie fra Moss, «offrede» den sistnevnte, «bekymret for en dydig Kones og otte Børns Underholdning», ikke mindre enn 2000 Rd. årlig til kongens kasse for å nyte godt av inntektene av fyret i 20 år.<ref>~~[https://www~~.nb.~~no/items/00ea591fb72b3aebed5f9fb3fa8424b3~~?~~page=89&searchText=%22vippefyr%20Lindesnes%22~15 Utvalgte verker~~. ~~5-6 2~~. 5-~~6 2 : Sjøfortellinger]~~</ref>		For etterat den første private innehaver, Jørgen Mikkelsen Bornholm fra Strømsøy, hadde ført opp et '''vippefyr''' på toppen av Lindesnes og et kullfyr på Markøy som ligger vest for Neset, og hans privilegium var gått over til Andreas Chrystie fra Moss, «offrede» den sistnevnte, «bekymret for en dydig Kones og otte Børns Underholdning», ikke mindre enn 2000 Rd. årlig til kongens kasse for å nyte godt av inntektene av fyret i 20 år.<ref>Flood, Constantius. ''Utvalgte verker''. Utg. Akershus forl.. Oslo?>. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011051604075\|side=90}}</ref>

	Side 6, ''Udvalgte Fortællinger'' B. 1		Side 6, ''Udvalgte Fortællinger'' B. 1

Siri Iversen: korrigering av lenker til nettbiblioteket

2026-05-26T14:11:35Z

korrigering av lenker til nettbiblioteket

RolfSteinar på 15. mar. 2026 kl. 09:12

2026-03-15T09:12:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2026 kl. 09:12
Linje 10:		Linje 10:
	På nettsiden ''Bidrag til Fanøs kultur, natur og historie'' under «Vippefyr eller båke»:<br />		På nettsiden ''Bidrag til Fanøs kultur, natur og historie'' under «Vippefyr eller båke»:<br />
	Tidligt vippefyr i Norge<br />		Tidligt vippefyr i Norge<br />
	Fra Norge kendes en meget tidlig tegning af et vippefyr. Det første norske fyr blev tændt på Lindesnes i 1655, men det var kun i drift i et år. Fyret blev bygget som et tårn af træ med store lys af talg som brændte bag ruder af blyglas. Først i 1725 blev Lindesnes tændt igen og da som et '''vippefyr'''.<ref>[http://www.aldus.dk/fanoe/kaaver/vippefyr.html Bidrag til Fanøs kultur, natur og historie]</ref>		Fra Norge kendes en meget tidlig tegning af et '''vippefyr'''. Det første norske fyr blev tændt på Lindesnes i 1655, men det var kun i drift i et år. Fyret blev bygget som et tårn af træ med store lys af talg som brændte bag ruder af blyglas. Først i 1725 blev Lindesnes tændt igen og da som et '''vippefyr'''.<ref>[http://www.aldus.dk/fanoe/kaaver/vippefyr.html Bidrag til Fanøs kultur, natur og historie]</ref>

	På side 26, ''Finn Et Fyr: A Guide to the Norwegian Lighthouses'':<br />		På side 26, ''Finn Et Fyr: A Guide to the Norwegian Lighthouses'':<br />
Linje 26:		Linje 26:

	Side 12, ''Fyr'', Fyrhistorisk årbok 1995:<br />		Side 12, ''Fyr'', Fyrhistorisk årbok 1995:<br />
	Da fyret på Lindesnes ble bygget opp igjen i 1725 skal det ha vært som '''vippefyr''' av samme type som ble satt opp på Kvitsøy utenfor Stavanger 25 år før.		Da fyret på Lindesnes ble bygget opp igjen i 1725 skal det ha vært som '''vippefyr''' av samme type som ble satt opp på Kvitsøy utenfor Stavanger 25 år før.<ref>[https://www.nb.no/items/d978a9b39c67bed957c9bc86c1f8e4d5?page=11&searchText=vippefyr%20Lindesnes Fyr]</ref>

	Side 12, ''Norske fyr: ei reise langs kysten''<br />		Side 12, ''Norske fyr: ei reise langs kysten''<br />
	Det skulle ikkje koma fyrljos att på Neset før i 1725, då truleg i form av eit '''vippefyr''' - ein trestokk der eine enden kunne senkast ned til bakken når nytt kol skulle etterfyllast i fyrgryta, som deretter blei vippa til vers att.		Det skulle ikkje koma fyrljos att på Neset før i 1725, då truleg i form av eit '''vippefyr''' - ein trestokk der eine enden kunne senkast ned til bakken når nytt kol skulle etterfyllast i fyrgryta, som deretter blei vippa til vers att.<ref>[https://www.nb.no/items/e8577dfc59cde380eac9d3b30fb5f87a?page=17&searchText=vippefyr%20Lindesnes Norske fyr : ei reise langs kysten]</ref>

	Side 24, ''Norges fyrvesen : fyr-, merke- og ringevesenet gjennom 250 år'':<br />		Side 24, ''Norges fyrvesen : fyr-, merke- og ringevesenet gjennom 250 år'':<br />
Linje 38:		Linje 38:

	Side 168, ''En smak av Kyst-Norge'', Berit Roald:<br />		Side 168, ''En smak av Kyst-Norge'', Berit Roald:<br />
	Fyret var i drift bare ett år, og det gikk 70 år før det lyste igjen. Det fyret som da ble bygd i 1725, var trolig et '''vippefyr''' med kullgryta hengende ytterst på «vippen». Dette var en ny, dansk fyrtype.		Fyret var i drift bare ett år, og det gikk 70 år før det lyste igjen. Det fyret som da ble bygd i 1725, var trolig et '''vippefyr''' med kullgryta hengende ytterst på «vippen». Dette var en ny, dansk fyrtype.<ref>[https://www.nb.no/items/0b4edad40a2957c5451d71a7e5556b75?page=171&searchText=vippefyr%20Lindesnes En smak av Kyst-Norge]</ref>

	Side 69, ''Norge rundt med bestefar. 3 : Fra Halden til Haugesund'', Sverre Halse 1946:<br />		Side 69, ''Norge rundt med bestefar. 3 : Fra Halden til Haugesund'', Sverre Halse 1946:<br />
Linje 44:		Linje 44:

	Side 89, ''Utvalgte verker. 5-6 2 : Sjøfortellinger'', Flood, Constantius 197x:<br />		Side 89, ''Utvalgte verker. 5-6 2 : Sjøfortellinger'', Flood, Constantius 197x:<br />
	For etterat den første private innehaver, Jørgen Mikkelsen Bornholm fra Strømsøy, hadde ført opp et '''vippefyr''' på toppen av Lindesnes og et kullfyr på Markøy som ligger vest for Neset, og hans privilegium var gått over til Andreas Chrystie fra Moss, «offrede» den sistnevnte, «bekymret for en dydig Kones og otte Børns Underholdning», ikke mindre enn 2000 Rd. årlig til kongens kasse for å nyte godt av inntektene av fyret i 20 år.		For etterat den første private innehaver, Jørgen Mikkelsen Bornholm fra Strømsøy, hadde ført opp et '''vippefyr''' på toppen av Lindesnes og et kullfyr på Markøy som ligger vest for Neset, og hans privilegium var gått over til Andreas Chrystie fra Moss, «offrede» den sistnevnte, «bekymret for en dydig Kones og otte Børns Underholdning», ikke mindre enn 2000 Rd. årlig til kongens kasse for å nyte godt av inntektene av fyret i 20 år.<ref>[https://www.nb.no/items/00ea591fb72b3aebed5f9fb3fa8424b3?page=89&searchText=%22vippefyr%20Lindesnes%22~15 Utvalgte verker. 5-6 2. 5-6 2 : Sjøfortellinger]</ref>

	Side 6, ''Udvalgte Fortællinger'' B. 1		Side 6, ''Udvalgte Fortællinger'' B. 1
Linje 50:		Linje 50:

	Side 251, ''Norges jubilæumsutstilling 1914 : officiel beretning''. D. 2:<br />		Side 251, ''Norges jubilæumsutstilling 1914 : officiel beretning''. D. 2:<br />
	Som en motsætning til dette moderne fyr var paa terrænget ophængt en fyrgryte fra Jørgen Michelsens '''vippefyr''' paa Lindesnes, anlagt i 1725.		Som en motsætning til dette moderne fyr var paa terrænget ophængt en fyrgryte fra Jørgen Michelsens '''vippefyr''' paa Lindesnes, anlagt i 1725.<ref>[https://www.nb.no/items/e05ca6eae34581b9e958738450840d4f?page=253&searchText=%22vippefyr%20Lindesnes%22~15 Norges jubilæumsutstilling 1914 : officiel beretning. D. 2]</ref>

	Side 488, ''Illustreret verdensgeografi : skildringer og livsbilleder : lande og folk. 1'', 1892:<br />		Side 488, ''Illustreret verdensgeografi : skildringer og livsbilleder : lande og folk. 1'', 1892:<br />
Linje 63:		Linje 63:

	Side 543, ''Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. 1 : Lister og Mandals amt Den almindelige del'', 1903<br />		Side 543, ''Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. 1 : Lister og Mandals amt Den almindelige del'', 1903<br />
	Det var befalingsmand over Agdesiden lensherren Jørgen Bjelke, som 1654 lod tænde det omtalte blus, der en tid vedligeholdtes for statens regning, senere gik det over til at blive privat; den første private entreprenør, Jørgen Mikkelsen Borholm fra Strømsø, havde i 1725 opført et '''vippefyr''' 50 favne over havfladen paa spidsen af Lindesnes samt kulfyr paa den vestenfor liggende Markø.		Det var befalingsmand over Agdesiden lensherren Jørgen Bjelke, som 1654 lod tænde det omtalte blus, der en tid vedligeholdtes for statens regning, senere gik det over til at blive privat; den første private entreprenør, Jørgen Mikkelsen Borholm fra Strømsø, havde i 1725 opført et '''vippefyr''' 50 favne over havfladen paa spidsen af Lindesnes samt kulfyr paa den vestenfor liggende Markø.<ref>[https://www.nb.no/items/b409a69f1f0c48ee41326b290728a141?page=561&searchText=vippefyr%20 Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over .... 10 1. 10 1 : Lister og Mandals amt Den almindelige del]</ref>

	Side 41, ''Topographisk Journal for Norge. 1794/95 Vel. 3 Nr. 9-12''.<br />		Side 41, ''Topographisk Journal for Norge. 1794/95 Vel. 3 Nr. 9-12''.<br />
Linje 69:		Linje 69:

	Side 4, ''Litt om losvesenet omkring Oslofjorden i gamle dage''<br />		Side 4, ''Litt om losvesenet omkring Oslofjorden i gamle dage''<br />
	...og i 1725 fik Jørgen Michelsen Bornholm fra Drammen konsession på å oppføre et '''vippefyr''' på Lindesnes. Der kom snart krav om nok et fyr for å unngå forveksling med Skagen fyr og følgelig ble der satt opp en fyrgryte på Markøy.		...og i 1725 fik Jørgen Michelsen Bornholm fra Drammen konsession på å oppføre et '''vippefyr''' på Lindesnes. Der kom snart krav om nok et fyr for å unngå forveksling med Skagen fyr og følgelig ble der satt opp en fyrgryte på Markøy.<ref>[https://www.nb.no/items/39ea5bc9bac1e9e6c35e70563669a08a?page=11&searchText=%22vippefyr%20Lindesnes%22~15 Litt om losvesenet omkring Oslofjorden i gamle dage : skitse av Lotscapitaine Gabriel Christiansøn]</ref>

	Side 216, ''Buksnes bygdebok 1''<br>		Side 216, ''Buksnes bygdebok 1''<br>
Linje 77:		Linje 77:

	...på Lindesnes i 1655. Det var eit tretårn med talglys bak blyglas, men brann berre eitt år. I 1725 vart det igjen fyrdrift på Lindesnes då i form av eit '''vippefyr''' som var i bruk fleire stadar...		...på Lindesnes i 1655. Det var eit tretårn med talglys bak blyglas, men brann berre eitt år. I 1725 vart det igjen fyrdrift på Lindesnes då i form av eit '''vippefyr''' som var i bruk fleire stadar...

			''Norsk sjøfart. 1, s. 254:''

			I 1725 fikk Jørgen Mikkelsen fra Strømsø privilegium på å føre opp et eget '''vippefyr''' på Lindesnes.<ref>[https://www.nb.no/items/55eb166c02c1d8fa9f25d7a704b32516?page=257&searchText=%22vippefyr%20Lindesnes%22~15 Norsk sjøfart. 1]</ref>

			''Gyldendals konversasjonsleksikon. 5, s. 156:''

			Det eldste fyr var bål direkte på fjellet, e. i kurver e. gryter av jern i enden av en vippe, '''vippefyr'''. N.s første fyr var et vedbålsfyr på Lindesnes, oprettet 1655, nedlagt 2 år senere, men oprettet igjen 1725 som vippefyr, og kombinert med et fyr på Markøy for å undgå forveksling med Skagens.<ref>[https://www.nb.no/items/15978c9224c73bd19ce4c942185fa4b5?page=85&searchText=vippefyr%20Lindesnes Gyldendals konversasjonsleksikon. 5 : Fredriksstad mek. verksted - Hator]</ref>

			''Glimt fra Lindesnes 1996, s. 62:''

			Først i 1725 bygde en privatmann, Jørgen Michelsen Bornholm fra Strømsø, et vippefyr 50 favner over havflaten på spissen av Lindesnes, og på samme tid et kullfyr på Markø vestenfor.<ref>[https://www.nb.no/items/5aa74ae33922064996ddf3d2333cdba9?page=63&searchText=%22vippefyr%20Lindesnes%22~15 Glimt fra Lindesnes. 1996 Vol. 16]</ref>

			''Årsskrift, Agder historielag 1991, s. 31:''

			Sist på 1700-tallet får vi imidlertid vite at fyret på Lindesnes skal ha vært et vippefyr, d.v.s. at fyrgryta hang i enden av en lang vektstang som ble hevet opp når fyrgryta var tent. Når det skulle fylles mer kull eller ved i gryta, ble den senket ned slik at mannskapene kom til. Det er på det rene at fyrgryta senere på 1700-tallet sto på selve fjellet både på Lindesnes og på Markø. Hvis det opprinnelig var et vippefyr, så må i alle fall det ha blitt demontert.<ref>[https://www.nb.no/items/71f6fe18fb8c60f9b167770f566ec1e3?page=29&searchText=%22vippefyr%20 Årsskrift (Agder historielag). 1991 67]</ref>

			''Avisen Folketidende, torsdag 3. september 1914, s. 2:''

			Utstillingsbrev fra Kr.ania 2. septbr. 1914. (...) Kaster man blikket fra taarnet og ret ned har man liggende foran sig seks av vore redningsskøiter og tæt ved redningsselskapets paviljon. Ikke mange skridt fra fyrtaarnet støter man paa vort fyrvæsen i fortid. Det er et saakaldt vippefyr, en slags fyrgryte som har været anbragt paa Lindesnes i tiden 1725-1799. Man har ogsaa her et tidmæssig indseilingsfyr.

			''Aftenposten, torsdag 23. april 1925, s. 3:''

			Landets ældste fyr. (...)Ved dette fyr var fyrgryten plaseret direkte paa fjeldet, mens der ved Lindesnes anvendtes en vippeindretning, hvori fyrgryten hang. I 1790 blev der paa Lindesnes bygget et lite stentaarn, hvorpaa gryten anbragtes.

RolfSteinar: Koordinater

2025-12-29T16:41:10Z

Koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 16:41
Linje 82:		Linje 82:
	<references />		<references />

			{{Artikkelkoord\|57.98275\|N\|7.04635\|Ø}}
	[[Kategori:Fyr]]		[[Kategori:Fyr]]
	[[Kategori:Lindesnes kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Vidariv: illust

2024-04-24T07:19:18Z

illust

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2024 kl. 07:19
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|No-nb digibok 2013042338001 0016 1.jpg\|Fyrvippe\|Illustrasjon hentet fra boken "Norges fyrvesen" av Rode\|1941}}
	'''[[Vippefyret på Lindesnes]]''' finnes det ikke noe endelig bevis på at har eksistert. Det er ei heller noen grunn til at det skulle være et [[vippefyr]] så høyt over vannet på det som er Norges eldste fyrsted. Likevel finnes det en mengde sekundærkilder som påstår at det har vært et vippefyr på Lindesnes. Her gjengis noen kilder både de som mener det stod et vippefyr der, og noen som ikke gjør det:		'''[[Vippefyret på Lindesnes]]''' finnes det ikke noe endelig bevis på at har eksistert. Det er ei heller noen grunn til at det skulle være et [[vippefyr]] så høyt over vannet på det som er Norges eldste fyrsted. Likevel finnes det en mengde sekundærkilder som påstår at det har vært et vippefyr på Lindesnes. Her gjengis noen kilder både de som mener det stod et vippefyr der, og noen som ikke gjør det:

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:29:26Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:29
Linje 57:		Linje 57:
	[[Lindesnes fyr]], i [[Spangereid herred\|Spangereid]] h., V.-Agder tett ved Lindesnes (s.d.), kvitt jarntårn med fast, kvitt ljos og kvitt blinkljos, 50 m o. h., Blinkljoset har 226 000 normalljos og rekk 36 km. L. er eldste fyren i No., skipa som ein open eld på fjellet 1655 av befalingsmannen i Agder, [[Jørgen Bjelke]]. Frå om. 1700 til 1782 i privat eige. 1799 vart bygt eit kvitt tårn med '''vippefyr''', 1822 omgjort til innebygd fyr, brigda 1853, 1915 og 1943. Sirene frå 1920.		[[Lindesnes fyr]], i [[Spangereid herred\|Spangereid]] h., V.-Agder tett ved Lindesnes (s.d.), kvitt jarntårn med fast, kvitt ljos og kvitt blinkljos, 50 m o. h., Blinkljoset har 226 000 normalljos og rekk 36 km. L. er eldste fyren i No., skipa som ein open eld på fjellet 1655 av befalingsmannen i Agder, [[Jørgen Bjelke]]. Frå om. 1700 til 1782 i privat eige. 1799 vart bygt eit kvitt tårn med '''vippefyr''', 1822 omgjort til innebygd fyr, brigda 1853, 1915 og 1943. Sirene frå 1920.

	Side 78, ''Folk på fyret'', Randaberg kommune, Jo van der Eynden, 1995, {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008121504098\|side=79}} +grundig beskrivelse fra 1763.<br />		Side 78, ''Folk på fyret'', Randaberg kommune, Jo van der Eynden, 1995, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008121504098\|side=79}} +grundig beskrivelse fra 1763.<br />
	(samme art. i''“Stedsforming- og synliggjøring av historiske spor : konferanse Spangereid 19. sept. 1996'' side 1)<br />		(samme art. i''“Stedsforming- og synliggjøring av historiske spor : konferanse Spangereid 19. sept. 1996'' side 1)<br />
	Mens det første fyranlegget på Lindesnes hadde framstått som «herlig og velholdt», selv to år etter nedleggelsen, besto de nye anleggene bare av to enkle brennjern, plassert rett på fjellet.		Mens det første fyranlegget på Lindesnes hadde framstått som «herlig og velholdt», selv to år etter nedleggelsen, besto de nye anleggene bare av to enkle brennjern, plassert rett på fjellet.

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-13T13:47:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2021 kl. 13:47
Linje 83:		Linje 83:
	[[Kategori:Fyr]]		[[Kategori:Fyr]]
	[[Kategori:Lindesnes kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
			{{bm}}

RolfSteinar på 6. jul. 2019 kl. 09:47

2019-07-06T09:47:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2019 kl. 09:47
Linje 73:		Linje 73:
	Norges første fyr var et vedbålsfyr på Lindesnes, opprettet 1655, men nedlagt to år senere, men så opprettet igjen i 1725 som '''vippefyr'''.		Norges første fyr var et vedbålsfyr på Lindesnes, opprettet 1655, men nedlagt to år senere, men så opprettet igjen i 1725 som '''vippefyr'''.

	Dag og Tid 5. juli 2019, s. 8:		''Dag og Tid 5. juli 2019, s. 8:''

	...på Lindesnes i 1655. Det var eit tretårn med talglys bak blyglas, men brann berre eitt år. I 1725 vart det igjen fyrdrift på Lindesnes då i form av eit '''vippefyr''' som var i bruk fleire stadar...		...på Lindesnes i 1655. Det var eit tretårn med talglys bak blyglas, men brann berre eitt år. I 1725 vart det igjen fyrdrift på Lindesnes då i form av eit '''vippefyr''' som var i bruk fleire stadar...

RolfSteinar på 6. jul. 2019 kl. 09:46

2019-07-06T09:46:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2019 kl. 09:46
Linje 74:		Linje 74:

	Dag og Tid 5. juli 2019, s. 8:		Dag og Tid 5. juli 2019, s. 8:
	...på Lindesnes i 1655. Det var eit tretårn med talglys bak blyglas, men brann berre eitt år. I 1725 vart det igjen fyrdrift på Lindesnes då i form av eit vippefyr som var i bruk fleire stadar...		...på Lindesnes i 1655. Det var eit tretårn med talglys bak blyglas, men brann berre eitt år. I 1725 vart det igjen fyrdrift på Lindesnes då i form av eit '''vippefyr''' som var i bruk fleire stadar...

RolfSteinar på 6. jul. 2019 kl. 09:46

2019-07-06T09:46:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2019 kl. 09:46
Linje 72:		Linje 72:
	Side 216, ''Buksnes bygdebok 1''<br>		Side 216, ''Buksnes bygdebok 1''<br>
	Norges første fyr var et vedbålsfyr på Lindesnes, opprettet 1655, men nedlagt to år senere, men så opprettet igjen i 1725 som '''vippefyr'''.		Norges første fyr var et vedbålsfyr på Lindesnes, opprettet 1655, men nedlagt to år senere, men så opprettet igjen i 1725 som '''vippefyr'''.

			Dag og Tid 5. juli 2019, s. 8:
			...på Lindesnes i 1655. Det var eit tretårn med talglys bak blyglas, men brann berre eitt år. I 1725 vart det igjen fyrdrift på Lindesnes då i form av eit vippefyr som var i bruk fleire stadar...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 14:11
Linje 26:		Linje 26:

	Side 12, ''Fyr'', Fyrhistorisk årbok 1995:<br />		Side 12, ''Fyr'', Fyrhistorisk årbok 1995:<br />
	Da fyret på Lindesnes ble bygget opp igjen i 1725 skal det ha vært som '''vippefyr''' av samme type som ble satt opp på Kvitsøy utenfor Stavanger 25 år før.<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/d978a9b39c67bed957c9bc86c1f8e4d5?page=11&searchText=vippefyr%20Lindesnes Fyr]~~</ref>		Da fyret på Lindesnes ble bygget opp igjen i 1725 skal det ha vært som '''vippefyr''' av samme type som ble satt opp på Kvitsøy utenfor Stavanger 25 år før.<ref>''Fyr''. Utg. Tungenes fyr. Randaberg. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008021200073}}.</ref>

	Side 12, ''Norske fyr: ei reise langs kysten''<br />		Side 12, ''Norske fyr: ei reise langs kysten''<br />
	Det skulle ikkje koma fyrljos att på Neset før i 1725, då truleg i form av eit '''vippefyr''' - ein trestokk der eine enden kunne senkast ned til bakken når nytt kol skulle etterfyllast i fyrgryta, som deretter blei vippa til vers att.<ref>~~[https://www.nb~~.~~no/items/e8577dfc59cde380eac9d3b30fb5f87a?page=17&searchText=vippefyr%20Lindesnes~~ Norske fyr : ei reise langs kysten]</ref>		Det skulle ikkje koma fyrljos att på Neset før i 1725, då truleg i form av eit '''vippefyr''' - ein trestokk der eine enden kunne senkast ned til bakken når nytt kol skulle etterfyllast i fyrgryta, som deretter blei vippa til vers att.<ref>Olderkjær, Ove. ''Norske fyr : en reise langs kysten''. Utg. Samlaget. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016090948155}}.</ref>

	Side 24, ''Norges fyrvesen : fyr-, merke- og ringevesenet gjennom 250 år'':<br />		Side 24, ''Norges fyrvesen : fyr-, merke- og ringevesenet gjennom 250 år'':<br />
Linje 38:		Linje 38:

	Side 168, ''En smak av Kyst-Norge'', Berit Roald:<br />		Side 168, ''En smak av Kyst-Norge'', Berit Roald:<br />
	Fyret var i drift bare ett år, og det gikk 70 år før det lyste igjen. Det fyret som da ble bygd i 1725, var trolig et '''vippefyr''' med kullgryta hengende ytterst på «vippen». Dette var en ny, dansk fyrtype.<ref>~~[https://www.nb~~.~~no/items/0b4edad40a2957c5451d71a7e5556b75?page=171&searchText=vippefyr%20Lindesnes En~~ smak av Kyst-Norge]</ref>		Fyret var i drift bare ett år, og det gikk 70 år før det lyste igjen. Det fyret som da ble bygd i 1725, var trolig et '''vippefyr''' med kullgryta hengende ytterst på «vippen». Dette var en ny, dansk fyrtype.<ref>Roald, Berit. ''smak av Kyst-Norge''. Utg. Schibsted. Oslo. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103007513}}.</ref>

	Side 69, ''Norge rundt med bestefar. 3 : Fra Halden til Haugesund'', Sverre Halse 1946:<br />		Side 69, ''Norge rundt med bestefar. 3 : Fra Halden til Haugesund'', Sverre Halse 1946:<br />
Linje 50:		Linje 50:

	Side 251, ''Norges jubilæumsutstilling 1914 : officiel beretning''. D. 2:<br />		Side 251, ''Norges jubilæumsutstilling 1914 : officiel beretning''. D. 2:<br />
	Som en motsætning til dette moderne fyr var paa terrænget ophængt en fyrgryte fra Jørgen Michelsens '''vippefyr''' paa Lindesnes, anlagt i 1725.<ref>~~[https://www~~.nb.~~no/items/e05ca6eae34581b9e958738450840d4f?page=253&searchText=%22vippefyr%20Lindesnes%22~15~~ Norges jubilæumsutstilling 1914 ~~: officiel beretning~~. D. 2]</ref>		Som en motsætning til dette moderne fyr var paa terrænget ophængt en fyrgryte fra Jørgen Michelsens '''vippefyr''' paa Lindesnes, anlagt i 1725.<ref>Brinchmann, N.A.. ''Norges jubilæumsutstilling 1914''. D.2. Utg. I kommission hos Grøndahl. Kristiania. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061408107}}.</ref>

	Side 488, ''Illustreret verdensgeografi : skildringer og livsbilleder : lande og folk. 1'', 1892:<br />		Side 488, ''Illustreret verdensgeografi : skildringer og livsbilleder : lande og folk. 1'', 1892:<br />
Linje 63:		Linje 63:

	Side 543, ''Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. 1 : Lister og Mandals amt Den almindelige del'', 1903<br />		Side 543, ''Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. 1 : Lister og Mandals amt Den almindelige del'', 1903<br />
	Det var befalingsmand over Agdesiden lensherren Jørgen Bjelke, som 1654 lod tænde det omtalte blus, der en tid vedligeholdtes for statens regning, senere gik det over til at blive privat; den første private entreprenør, Jørgen Mikkelsen Borholm fra Strømsø, havde i 1725 opført et '''vippefyr''' 50 favne over havfladen paa spidsen af Lindesnes samt kulfyr paa den vestenfor liggende Markø.<ref>~~[https://www.nb.no/items/b409a69f1f0c48ee41326b290728a141?page=561&searchText=vippefyr%20~~ Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over .... 10 1. 10 1 : Lister og Mandals amt Den almindelige del]</ref>		Det var befalingsmand over Agdesiden lensherren Jørgen Bjelke, som 1654 lod tænde det omtalte blus, der en tid vedligeholdtes for statens regning, senere gik det over til at blive privat; den første private entreprenør, Jørgen Mikkelsen Borholm fra Strømsø, havde i 1725 opført et '''vippefyr''' 50 favne over havfladen paa spidsen af Lindesnes samt kulfyr paa den vestenfor liggende Markø.<ref>''Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over .... 10 1. 10 1 : Lister og Mandals amt Den almindelige del''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124016}}.</ref>

	Side 41, ''Topographisk Journal for Norge. 1794/95 Vel. 3 Nr. 9-12''.<br />		Side 41, ''Topographisk Journal for Norge. 1794/95 Vel. 3 Nr. 9-12''.<br />
Linje 69:		Linje 69:

	Side 4, ''Litt om losvesenet omkring Oslofjorden i gamle dage''<br />		Side 4, ''Litt om losvesenet omkring Oslofjorden i gamle dage''<br />
	...og i 1725 fik Jørgen Michelsen Bornholm fra Drammen konsession på å oppføre et '''vippefyr''' på Lindesnes. Der kom snart krav om nok et fyr for å unngå forveksling med Skagen fyr og følgelig ble der satt opp en fyrgryte på Markøy.<ref>~~[https://www~~.nb.~~no/items/39ea5bc9bac1e9e6c35e70563669a08a?page=11&searchText=%22vippefyr%20Lindesnes%22~15~~ Litt om losvesenet omkring Oslofjorden i gamle dage : ~~skitse av Lotscapitaine Gabriel Christiansøn]~~</ref>		...og i 1725 fik Jørgen Michelsen Bornholm fra Drammen konsession på å oppføre et '''vippefyr''' på Lindesnes. Der kom snart krav om nok et fyr for å unngå forveksling med Skagen fyr og følgelig ble der satt opp en fyrgryte på Markøy.<ref>Olafsen, T.K.. ''Litt om losvesenet omkring Oslofjorden i gamle dage''. Oslo. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017112208007\|side=13}}.</ref>

	Side 216, ''Buksnes bygdebok 1''<br>		Side 216, ''Buksnes bygdebok 1''<br>
Linje 80:		Linje 80:
	''Norsk sjøfart. 1, s. 254:''		''Norsk sjøfart. 1, s. 254:''

	I 1725 fikk Jørgen Mikkelsen fra Strømsø privilegium på å føre opp et eget '''vippefyr''' på Lindesnes.<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/55eb166c02c1d8fa9f25d7a704b32516?page~~=~~257&searchText=%22vippefyr%20Lindesnes%22~15 Norsk sjøfart~~. 1]</ref>		I 1725 fikk Jørgen Mikkelsen fra Strømsø privilegium på å føre opp et eget '''vippefyr''' på Lindesnes.<ref>''Norsk sjøfart b. 1''. Utg. Dreyer. Oslo. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013112738030\|side=258}}.</ref>

	''Gyldendals konversasjonsleksikon. 5, s. 156:''		''Gyldendals konversasjonsleksikon. 5, s. 156:''

	Det eldste fyr var bål direkte på fjellet, e. i kurver e. gryter av jern i enden av en vippe, '''vippefyr'''. N.s første fyr var et vedbålsfyr på Lindesnes, oprettet 1655, nedlagt 2 år senere, men oprettet igjen 1725 som vippefyr, og kombinert med et fyr på Markøy for å undgå forveksling med Skagens.<ref>~~[https://www.nb.no/items/15978c9224c73bd19ce4c942185fa4b5?page=85&searchText=vippefyr%20Lindesnes~~ Gyldendals konversasjonsleksikon. 5 : Fredriksstad mek. verksted - Hator]</ref>		Det eldste fyr var bål direkte på fjellet, e. i kurver e. gryter av jern i enden av en vippe, '''vippefyr'''. N.s første fyr var et vedbålsfyr på Lindesnes, oprettet 1655, nedlagt 2 år senere, men oprettet igjen 1725 som vippefyr, og kombinert med et fyr på Markøy for å undgå forveksling med Skagens.<ref>''Gyldendals konversasjonsleksikon : 5 : Fredriksstad mek. verksted - Hator''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012308042\|side=87}}.</ref>

	''Glimt fra Lindesnes 1996, s. 62:''		''Glimt fra Lindesnes 1996, s. 62:''

	Først i 1725 bygde en privatmann, Jørgen Michelsen Bornholm fra Strømsø, et vippefyr 50 favner over havflaten på spissen av Lindesnes, og på samme tid et kullfyr på Markø vestenfor.<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/5aa74ae33922064996ddf3d2333cdba9?page=63&searchText~~=~~%22vippefyr%20Lindesnes%22~15 Glimt fra Lindesnes. 1996 Vol~~. ~~16]~~</ref>		Først i 1725 bygde en privatmann, Jørgen Michelsen Bornholm fra Strømsø, et vippefyr 50 favner over havflaten på spissen av Lindesnes, og på samme tid et kullfyr på Markø vestenfor.<ref>''Glimt fra Lindesnes 1996''. Lindesnes. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016070781414_001\|side=62}}.</ref>

	''Årsskrift, Agder historielag 1991, s. 31:''		''Årsskrift, Agder historielag 1991, s. 31:''

	Sist på 1700-tallet får vi imidlertid vite at fyret på Lindesnes skal ha vært et vippefyr, d.v.s. at fyrgryta hang i enden av en lang vektstang som ble hevet opp når fyrgryta var tent. Når det skulle fylles mer kull eller ved i gryta, ble den senket ned slik at mannskapene kom til. Det er på det rene at fyrgryta senere på 1700-tallet sto på selve fjellet både på Lindesnes og på Markø. Hvis det opprinnelig var et vippefyr, så må i alle fall det ha blitt demontert.<ref>~~[https://www.nb.no/items/71f6fe18fb8c60f9b167770f566ec1e3?page=29&searchText=%22vippefyr%20~~ Årsskrift (Agder historielag). 1991 ~~67]~~</ref>		Sist på 1700-tallet får vi imidlertid vite at fyret på Lindesnes skal ha vært et vippefyr, d.v.s. at fyrgryta hang i enden av en lang vektstang som ble hevet opp når fyrgryta var tent. Når det skulle fylles mer kull eller ved i gryta, ble den senket ned slik at mannskapene kom til. Det er på det rene at fyrgryta senere på 1700-tallet sto på selve fjellet både på Lindesnes og på Markø. Hvis det opprinnelig var et vippefyr, så må i alle fall det ha blitt demontert.<ref>''Årsskrift (Agder historielag) 1991''. Kristiansand S.. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010381811_001\|side=31}}.</ref>

	''Avisen Folketidende, torsdag 3. september 1914, s. 2:''		''Avisen Folketidende, torsdag 3. september 1914, s. 2:''