Voksen (gård i Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Matrikkel Akershus amt 1904

2024-10-17T13:27:21Z

Robot: Erstatter mal: Matrikkel Akershus amt 1904

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 13:27
Linje 60:		Linje 60:
	*[https://www.sorkedalen.no/befolkningshistorie/Voksen.htm Voksen] i Sørkedalens bosetningshistorie		*[https://www.sorkedalen.no/befolkningshistorie/Voksen.htm Voksen] i Sørkedalens bosetningshistorie
	*Holden, Finn: ''Vestre Aker - en bygd blir by'', Oslo 2018.		*Holden, Finn: ''Vestre Aker - en bygd blir by'', Oslo 2018.
	*~~{{Matrikkel~~ Akershus amt 1904}}, s. 92-93.		*''Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 april 1903 i Akershus amt''. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010052606071}}, s. 92-93.
	*{{kulturminne\|86194}}		*{{kulturminne\|86194}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

2024-10-16T13:00:32Z

Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:00
Linje 64:		Linje 64:

	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==
	* {{~~Akersgårder 1947~~}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}

	{{Artikkelkoord\|59.9605\|N\|10.6420\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.9605\|N\|10.6420\|Ø}}

Kallrustad: mer leksikalsk ingress

2023-11-30T13:46:54Z

mer leksikalsk ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 13:46
Linje 21:		Linje 21:
	}}		}}

	'''[[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]]''' (gnr. 27) er en [[matrikkelgård]] i [[Oslo kommune\|Oslo]], før 1948 i [[Aker herred]].		'''[[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]]''' (gnr. 27) er en [[matrikkelgård]] i [[Oslo kommune\|Oslo]], før 1948 i [[Aker herred]]. Det felles tunet for Østre og Vestre Voksen, med to store våningshus, ligger på en bakke på østsiden av [[Sørkedalsveien]]. Hovedbygningen på Vestre Voksen ble bygd rundt 1750 og er fredet. Huset har en inngang fra hovedveien inn til et firkantet tun, slik det er på de største gårdene i Aker, som [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstad]]. Våningshuset til Østre Voksen danner en rett vinkel på nabogården. Det ble bygd femti år senere da gården ble delt.

	~~Kjører vi utover [[Sørkedalsveien]]~~, ~~ser vi~~ på ~~toppen av~~ en bakke ~~før~~ [[~~Bogstad golfbane~~]] ~~to store hvite våningshus~~ på ~~høyre hånd. Vi registrerer med en gang at dette er husene til en storgård. Våningshuset langs Sørkedalsveien tilhører~~ Vestre Voksen, ble bygd rundt 1750 og er fredet. Huset har en inngang fra hovedveien inn til et firkantet tun, slik det er på de største gårdene i Aker, som [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstad]]. Våningshuset til Østre Voksen danner en rett vinkel på nabogården. Det ble bygd femti år senere da gården ble delt.

	Senere har begge gårdene blitt sterkt utparsellert. Alt i 1903 var det 22 bruksnummer.		Senere har begge gårdene blitt sterkt utparsellert. Alt i 1903 var det 22 bruksnummer.

	~~Navnet kommer fra «vágr», 'våg', og «vin», 'naturlig eng'; våg brukt om hele eller den østre del av [[Bogstadvannet]] nord for gården.~~

	==Eldre historie ==		==Eldre historie ==

PaulVIF på 30. nov. 2023 kl. 08:44

2023-11-30T08:44:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:44
Linje 45:		Linje 45:
	== Allsidig næringsvirksomhet ==		== Allsidig næringsvirksomhet ==
	{{thumb\|Voksen mølle.jpg\|Voksen mølle. Mølledammen sees bak.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo byarkiv]]\|1914}}		{{thumb\|Voksen mølle.jpg\|Voksen mølle. Mølledammen sees bak.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo byarkiv]]\|1914}}
	[[Voksen mølle]] lå til [[Lysakerelva]] ved husmannsplassen og møllerboligen [[Mølleplassen under Voksen\|Mølleplassen]], [[Mølleplassen barnehage]] ligger i dag i møllerboligen. Det var en stor [[mølle]] i to etasjer. Ovenfor møllen lå en dam. Når mølleren kom tidlig om morgenen, åpnet han slusen så vannet fosset ned på møllehjulet. ~~Vannhjulet~~ overførte kraft til kvernsteinene. Møllen skulle være i gang kl. seks. Da sto det allerede en kø av bønder med vogner med korn i striesekker. Den som kom først til mølla, fikk malt kornet først. Det var mest å gjøre om høsten når skuronna var i gang. Bønder kom fra nabogårdene for å få malt kornet sitt. Noen dager kunne det stå en kø av bønder oppover gårdsveien. Mølleren tok pauser når gårdsklokken slo. I middagspausen fra kl. 1300 til 1430 stoppet han vannhjulet og gikk hjem og spiste middag. Møllen var helårsarbeid. Møllen forfalt under [[Andre verdenskrig\|krigen 1940-45]] og etter krigen ble den revet, men fundamentene står fortsatt og er kommunalt listeført for bevaring.		[[Voksen mølle]] lå til [[Lysakerelva]] ved husmannsplassen og møllerboligen [[Mølleplassen under Voksen\|Mølleplassen]], [[Mølleplassen barnehage]] ligger i dag i møllerboligen. Det var en stor [[mølle]] i to etasjer. Ovenfor møllen lå en dam. Når mølleren kom tidlig om morgenen, åpnet han slusen så vannet fosset ned på møllehjulet. [[Vannhjul]]et overførte kraft til kvernsteinene. Møllen skulle være i gang kl. seks. Da sto det allerede en kø av bønder med vogner med korn i striesekker. Den som kom først til mølla, fikk malt kornet først. Det var mest å gjøre om høsten når skuronna var i gang. Bønder kom fra nabogårdene for å få malt kornet sitt. Noen dager kunne det stå en kø av bønder oppover gårdsveien. Mølleren tok pauser når gårdsklokken slo. I middagspausen fra kl. 1300 til 1430 stoppet han vannhjulet og gikk hjem og spiste middag. Møllen var helårsarbeid. Møllen forfalt under [[Andre verdenskrig\|krigen 1940-45]] og etter krigen ble den revet, men fundamentene står fortsatt og er kommunalt listeført for bevaring.

	Ved siden av møllen var det et tørkehus. I tillegg hadde mølleren et våningshus hvor han bodde med familien og hadde en liten jordvei og en låve.		Ved siden av møllen var det et tørkehus. I tillegg hadde mølleren et våningshus hvor han bodde med familien og hadde en liten jordvei og en låve.

Kallrustad: 1903-matrikkelen

2020-11-10T12:31:39Z

1903-matrikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2020 kl. 12:31
Linje 24:		Linje 24:

	Kjører vi utover [[Sørkedalsveien]], ser vi på toppen av en bakke før [[Bogstad golfbane]] to store hvite våningshus på høyre hånd. Vi registrerer med en gang at dette er husene til en storgård. Våningshuset langs Sørkedalsveien tilhører Vestre Voksen, ble bygd rundt 1750 og er fredet. Huset har en inngang fra hovedveien inn til et firkantet tun, slik det er på de største gårdene i Aker, som [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstad]]. Våningshuset til Østre Voksen danner en rett vinkel på nabogården. Det ble bygd femti år senere da gården ble delt.		Kjører vi utover [[Sørkedalsveien]], ser vi på toppen av en bakke før [[Bogstad golfbane]] to store hvite våningshus på høyre hånd. Vi registrerer med en gang at dette er husene til en storgård. Våningshuset langs Sørkedalsveien tilhører Vestre Voksen, ble bygd rundt 1750 og er fredet. Huset har en inngang fra hovedveien inn til et firkantet tun, slik det er på de største gårdene i Aker, som [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstad]]. Våningshuset til Østre Voksen danner en rett vinkel på nabogården. Det ble bygd femti år senere da gården ble delt.

			Senere har begge gårdene blitt sterkt utparsellert. Alt i 1903 var det 22 bruksnummer.

	Navnet kommer fra «vágr», 'våg', og «vin», 'naturlig eng'; våg brukt om hele eller den østre del av [[Bogstadvannet]] nord for gården.		Navnet kommer fra «vágr», 'våg', og «vin», 'naturlig eng'; våg brukt om hele eller den østre del av [[Bogstadvannet]] nord for gården.
Linje 62:		Linje 64:
	*[https://www.sorkedalen.no/befolkningshistorie/Voksen.htm Voksen] i Sørkedalens bosetningshistorie		*[https://www.sorkedalen.no/befolkningshistorie/Voksen.htm Voksen] i Sørkedalens bosetningshistorie
	*Holden, Finn: ''Vestre Aker - en bygd blir by'', Oslo 2018.		*Holden, Finn: ''Vestre Aker - en bygd blir by'', Oslo 2018.
			*{{Matrikkel Akershus amt 1904}}, s. 92-93.
	*{{kulturminne\|86194}}		*{{kulturminne\|86194}}

Kallrustad: setter inn ubrukt bilde

2020-11-10T12:18:50Z

setter inn ubrukt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2020 kl. 12:18
Linje 36:		Linje 36:

	== Deling ==		== Deling ==
	~~{{thumb\|Hans Johan Voxen gravminne.jpg\|Gravminnet til Hans Johan og Else Woxen på Østre Voksen.}}~~
	Ved skjøte 17. august 1801 ble Voksen delt mellom brødrene, Jon og Lars Larssønner Woxen. En tredje bror arvet Hoff og skiftet navn fra Woxen til Hoff. En datter arvet Nedre Smestad gård. Hun og ektemannen kjøpte storgården [[Holmen (gård i Oslo)\|Holmen]]. Deres to eldste sønner delte Holmen i Østre og Vestre Holmen, mens den yngste broren arvet Nedre Smestad. Da satt seks fettere av Woxenslekten som selveier på hver sin store gård, uvanlig etter norske forhold. Bøndene i Woxenslekten var rike og driftige.		Ved skjøte 17. august 1801 ble Voksen delt mellom brødrene, Jon og Lars Larssønner Woxen. En tredje bror arvet Hoff og skiftet navn fra Woxen til Hoff. En datter arvet Nedre Smestad gård. Hun og ektemannen kjøpte storgården [[Holmen (gård i Oslo)\|Holmen]]. Deres to eldste sønner delte Holmen i Østre og Vestre Holmen, mens den yngste broren arvet Nedre Smestad. Da satt seks fettere av Woxenslekten som selveier på hver sin store gård, uvanlig etter norske forhold. Bøndene i Woxenslekten var rike og driftige.

Linje 56:		Linje 56:

	== Fredning ==		== Fredning ==
			{{thumb\|Hans Johan Voxen gravminne.jpg\|Gravminnet til Hans Johan (1824–1887) og Else Woxen (1839–1910) på Østre Voksen.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Våningshuset på Vestre Voksen ble vedtaksfredet 27. februar 1924 i henhold til den daværende Bygningsfredningsloven av 1920. Syv øvrige bygninger og området rundt ble regulert tilbevaring i henhold til Plan- og bygningsloven 27. september 1979.		Våningshuset på Vestre Voksen ble vedtaksfredet 27. februar 1924 i henhold til den daværende Bygningsfredningsloven av 1920. Syv øvrige bygninger og området rundt ble regulert tilbevaring i henhold til Plan- og bygningsloven 27. september 1979.

Kallrustad: /* Deling */

2020-11-10T12:10:37Z

Deling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2020 kl. 12:10
Linje 36:		Linje 36:

	== Deling ==		== Deling ==
			{{thumb\|Hans Johan Voxen gravminne.jpg\|Gravminnet til Hans Johan og Else Woxen på Østre Voksen.}}
	Ved skjøte 17. august 1801 ble Voksen delt mellom brødrene, Jon og Lars Larssønner Woxen. En tredje bror arvet Hoff og skiftet navn fra Woxen til Hoff. En datter arvet Nedre Smestad gård. Hun og ektemannen kjøpte storgården [[Holmen (gård i Oslo)\|Holmen]]. Deres to eldste sønner delte Holmen i Østre og Vestre Holmen, mens den yngste broren arvet Nedre Smestad. Da satt seks fettere av Woxenslekten som selveier på hver sin store gård, uvanlig etter norske forhold. Bøndene i Woxenslekten var rike og driftige.		Ved skjøte 17. august 1801 ble Voksen delt mellom brødrene, Jon og Lars Larssønner Woxen. En tredje bror arvet Hoff og skiftet navn fra Woxen til Hoff. En datter arvet Nedre Smestad gård. Hun og ektemannen kjøpte storgården [[Holmen (gård i Oslo)\|Holmen]]. Deres to eldste sønner delte Holmen i Østre og Vestre Holmen, mens den yngste broren arvet Nedre Smestad. Da satt seks fettere av Woxenslekten som selveier på hver sin store gård, uvanlig etter norske forhold. Bøndene i Woxenslekten var rike og driftige.

PaulVIF: /* Allsidig næringsvirksomhet */

2020-06-17T11:16:04Z

Allsidig næringsvirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 11:16
Linje 51:		Linje 51:
	Å skaffe ved til fyring innomhus var et stort arbeid. Før jul var to mann engasjert i å sage, hugge og bære inn ved til ovnene i husene. Behovet var stort når mange rom skulle være varme, og vegger og vinduer var utette.		Å skaffe ved til fyring innomhus var et stort arbeid. Før jul var to mann engasjert i å sage, hugge og bære inn ved til ovnene i husene. Behovet var stort når mange rom skulle være varme, og vegger og vinduer var utette.

	[[Voksen teglverk]] kom i gang på 1700-tallet ved Ankerveien, ~~ved~~ krysset med dagens [[Olaf Bulls vei (Oslo)\|Olaf Bulls vei]]. Mange Akersgårder drev teglverk hvis de hadde tilgang til vannkraft. Det var stor etterspørsel etter murstein på 1800-tallet, og råvaren var det nok av – leire. I 1865 var seks mann i arbeid på teglverket. Det ble nedlagt lenge før sagbruket.		[[Voksen teglverk]] kom i gang på 1700-tallet ved Ankerveien, sør for krysset med dagens [[Olaf Bulls vei (Oslo)\|Olaf Bulls vei]] og sørvest for plassen [[Grindbakken under Voksen\|Grindbakken]]. Mange Akersgårder drev teglverk hvis de hadde tilgang til vannkraft. Det var stor etterspørsel etter murstein på 1800-tallet, og råvaren var det nok av – leire. I 1865 var seks mann i arbeid på teglverket. Det ble nedlagt lenge før sagbruket.

	Smia lå på det opprinnelige Voksentorget, Peder Ankers plass i dag. Den ble drevet av en smed, som hadde et våningshus og uthus. Smia ble også brukt til lager for teglstein fra teglverket og plankestabler fra sagbruket, lagret for salg.		Smia lå på det opprinnelige Voksentorget, Peder Ankers plass i dag. Den ble drevet av en smed, som hadde et våningshus og uthus. Smia ble også brukt til lager for teglstein fra teglverket og plankestabler fra sagbruket, lagret for salg.

PaulVIF: /* Allsidig næringsvirksomhet */

2020-06-17T07:10:21Z

Allsidig næringsvirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 07:10
Linje 51:		Linje 51:
	Å skaffe ved til fyring innomhus var et stort arbeid. Før jul var to mann engasjert i å sage, hugge og bære inn ved til ovnene i husene. Behovet var stort når mange rom skulle være varme, og vegger og vinduer var utette.		Å skaffe ved til fyring innomhus var et stort arbeid. Før jul var to mann engasjert i å sage, hugge og bære inn ved til ovnene i husene. Behovet var stort når mange rom skulle være varme, og vegger og vinduer var utette.

	[[Voksen teglverk]] kom i gang på 1700-tallet ved Ankerveien, ~~mellom Voksen gård og husmannsplassene~~ [[~~Nordre Jarbakken under Voksen~~\|~~Nordre]] og [[Søndre Jarbakken under Voksen\|Søndre Jarbakken~~]]. Mange Akersgårder drev teglverk hvis de hadde tilgang til vannkraft. Det var stor etterspørsel etter murstein på 1800-tallet, og råvaren var det nok av – leire. I 1865 var seks mann i arbeid på teglverket. Det ble nedlagt lenge før sagbruket.		[[Voksen teglverk]] kom i gang på 1700-tallet ved Ankerveien, ved krysset med dagens [[Olaf Bulls vei (Oslo)\|Olaf Bulls vei]]. Mange Akersgårder drev teglverk hvis de hadde tilgang til vannkraft. Det var stor etterspørsel etter murstein på 1800-tallet, og råvaren var det nok av – leire. I 1865 var seks mann i arbeid på teglverket. Det ble nedlagt lenge før sagbruket.

	Smia lå på det opprinnelige Voksentorget, Peder Ankers plass i dag. Den ble drevet av en smed, som hadde et våningshus og uthus. Smia ble også brukt til lager for teglstein fra teglverket og plankestabler fra sagbruket, lagret for salg.		Smia lå på det opprinnelige Voksentorget, Peder Ankers plass i dag. Den ble drevet av en smed, som hadde et våningshus og uthus. Smia ble også brukt til lager for teglstein fra teglverket og plankestabler fra sagbruket, lagret for salg.

PaulVIF: /* Allsidig næringsvirksomhet */

2020-06-11T12:22:06Z

Allsidig næringsvirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2020 kl. 12:22
Linje 51:		Linje 51:
	Å skaffe ved til fyring innomhus var et stort arbeid. Før jul var to mann engasjert i å sage, hugge og bære inn ved til ovnene i husene. Behovet var stort når mange rom skulle være varme, og vegger og vinduer var utette.		Å skaffe ved til fyring innomhus var et stort arbeid. Før jul var to mann engasjert i å sage, hugge og bære inn ved til ovnene i husene. Behovet var stort når mange rom skulle være varme, og vegger og vinduer var utette.

	[[Voksen teglverk]] kom i gang på 1700-tallet ved Ankerveien, mellom Voksen gård og husmannsplassene [[Nordre Jarbakken under Voksen\|Nordre]] og [[~~Nordre~~ Jarbakken under Voksen\|Søndre Jarbakken]]. Mange Akersgårder drev teglverk hvis de hadde tilgang til vannkraft. Det var stor etterspørsel etter murstein på 1800-tallet, og råvaren var det nok av – leire. I 1865 var seks mann i arbeid på teglverket. Det ble nedlagt lenge før sagbruket.		[[Voksen teglverk]] kom i gang på 1700-tallet ved Ankerveien, mellom Voksen gård og husmannsplassene [[Nordre Jarbakken under Voksen\|Nordre]] og [[Søndre Jarbakken under Voksen\|Søndre Jarbakken]]. Mange Akersgårder drev teglverk hvis de hadde tilgang til vannkraft. Det var stor etterspørsel etter murstein på 1800-tallet, og råvaren var det nok av – leire. I 1865 var seks mann i arbeid på teglverket. Det ble nedlagt lenge før sagbruket.

	Smia lå på det opprinnelige Voksentorget, Peder Ankers plass i dag. Den ble drevet av en smed, som hadde et våningshus og uthus. Smia ble også brukt til lager for teglstein fra teglverket og plankestabler fra sagbruket, lagret for salg.		Smia lå på det opprinnelige Voksentorget, Peder Ankers plass i dag. Den ble drevet av en smed, som hadde et våningshus og uthus. Smia ble også brukt til lager for teglstein fra teglverket og plankestabler fra sagbruket, lagret for salg.