Vokterboligene på Bergensbanen - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: ikke koord

2026-06-24T11:08:47Z

ikke koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2026 kl. 11:08
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Aurland kommune]]		[[Kategori:Aurland kommune]]
	[[Kategori:Ulvik herad]]		[[Kategori:Ulvik herad]]
	{{nn}}		{{Ikke koord}}{{nn}}

Marianne Wiig: kat

2024-02-21T13:12:29Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2024 kl. 13:12
Linje 6:		Linje 6:

	*Honoria Bjerknes Hamre - ''De holdt Bergensbanen åpen - Jernbanefamiliene på høyfjellet 1909-1988''.		*Honoria Bjerknes Hamre - ''De holdt Bergensbanen åpen - Jernbanefamiliene på høyfjellet 1909-1988''.
	*''[[På Sporet]]'' Nr. 85 - mars 1996		*''[[På Sporet]]'' Nr. 85 - mars 1996
			[[Kategori:Vokterboliger]]
	[[Kategori:Bergensbanen]]		[[Kategori:Bergensbanen]]
	~~[[Kategori:Jernbane]]~~
	[[Kategori:Hol kommune]]		[[Kategori:Hol kommune]]
	[[Kategori:Voss herad]]		[[Kategori:Voss herad]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-20T00:23:10Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2023 kl. 00:23
Linje 8:		Linje 8:
	*''[[På Sporet]]'' Nr. 85 - mars 1996		*''[[På Sporet]]'' Nr. 85 - mars 1996

	[[Kategori: Bergensbanen]]		[[Kategori:Bergensbanen]]
	[[Kategori: Jernbane]]		[[Kategori:Jernbane]]
	[[Kategori: Hol kommune]]		[[Kategori:Hol kommune]]
	[[Kategori: Voss herad]]		[[Kategori:Voss herad]]
	[[Kategori: Aurland kommune]]		[[Kategori:Aurland kommune]]
	[[Kategori: Ulvik herad]]		[[Kategori:Ulvik herad]]
	{{nn}}		{{nn}}

Marianne Wiig: lenker

2021-12-16T09:21:32Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2021 kl. 09:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vokterboligene på Bergensbanen]]''' bestod på det meste av 77 hus, og på høyfjellet lå det rundt 40 mellom [[Ustaoset stasjon]] ved km 264.67 og [[Mjølfjell stasjon]] ved km 354.22. De fleste stod ferdig til åpningen av banen i 1909. Her bodde 2 [[banevoktere]] med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. De var plassert med rundt 3 kilometers mellomrom, og blant de mest kjente var: [[Steinvika vokterbolig]], [[Nygård vokterbolig]], [[Gråskallen vokterbolig]], [[Tunga vokterbolig og krysningsspor]], [[Storurdi vokterbolig]], [[Oksebotn vokterbolig]] I og II, [[Kongsnut vokterbolig]], [[Larsbu vokterbolig]], Finse vokterbolig 1 og 2, [[Norenut vokterbolig]], [[Sandå vokterbolig]], [[Fagernut vokterbolig]], [[Grjotrust vokterbolig]], [[Såta vokterbolig]], [[Høgda vokterbolig]], Hallingskeid vokterbolig 1, [[Reinunga vokterbolig]], [[Myrdal vokterbolig 1]], [[Upsete vokterbolig]] og [[Mjølfjell vokterbolig]].		'''[[Vokterboligene på Bergensbanen]]''' bestod på det meste av 77 hus, og på høyfjellet lå det rundt 40 mellom [[Ustaoset stasjon]] ved km 264.67 og [[Mjølfjell stasjon]] ved km 354.22. De fleste stod ferdig til åpningen av banen i 1909. Her bodde 2 [[banevoktere]] med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. De var plassert med rundt 3 kilometers mellomrom, og blant de mest kjente var: [[Steinvika vokterbolig]], [[Nygård vokterbolig]], [[Gråskallen vokterbolig]], [[Tunga vokterbolig og krysningsspor]], [[Storurdi vokterbolig]], [[Oksebotn vokterbolig]] I og II, [[Kongsnut vokterbolig]], [[Larsbu vokterbolig]], [[Finse vokterbolig]] 1 og 2, [[Norenut vokterbolig]], [[Sandå vokterbolig]], [[Fagernut vokterbolig]], [[Grjotrust vokterbolig]], [[Såta vokterbolig]], [[Høgda vokterbolig]], [[Hallingskeid vokterbolig]] 1, [[Reinunga vokterbolig]], [[Myrdal vokterbolig 1]], [[Upsete vokterbolig]] og [[Mjølfjell vokterbolig]].

	Ved fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble snøryddingen konsentrert til [[Finse stasjon]] og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble fraflyttet i 1969, og i Oksebotn var det banevokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga svært store snømengder.		Ved fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble snøryddingen konsentrert til [[Finse stasjon]] og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble fraflyttet i 1969, og i Oksebotn var det banevokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga svært store snømengder.

Thorbrat på 6. mai 2020 kl. 15:49

2020-05-06T15:49:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2020 kl. 15:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vokterboligene på Bergensbanen]]''' bestod på det meste av 77 hus, og ~~inne~~ på høyfjellet lå det rundt 40 mellom [[Ustaoset stasjon]] ved km 264.67 og [[Mjølfjell stasjon]] ved km 354.22. De fleste stod ferdig til åpningen av banen i 1909. Her bodde 2 [[banevoktere]] med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. De var plassert med rundt 3 kilometers mellomrom, og blant de mest kjente var: [[Steinvika vokterbolig]], [[Nygård vokterbolig]], [[Gråskallen vokterbolig]], [[Tunga vokterbolig og krysningsspor]], [[Storurdi vokterbolig]], [[Oksebotn vokterbolig]] I og II, [[Kongsnut vokterbolig]], [[Larsbu vokterbolig]], Finse vokterbolig 1 og 2, [[Norenut vokterbolig]], [[Sandå vokterbolig]], [[Fagernut vokterbolig]], [[Grjotrust vokterbolig]], [[Såta vokterbolig]], [[Høgda vokterbolig]], Hallingskeid vokterbolig 1, [[Reinunga vokterbolig]], [[Myrdal vokterbolig 1]], [[Upsete vokterbolig]] og [[Mjølfjell vokterbolig]].		'''[[Vokterboligene på Bergensbanen]]''' bestod på det meste av 77 hus, og på høyfjellet lå det rundt 40 mellom [[Ustaoset stasjon]] ved km 264.67 og [[Mjølfjell stasjon]] ved km 354.22. De fleste stod ferdig til åpningen av banen i 1909. Her bodde 2 [[banevoktere]] med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. De var plassert med rundt 3 kilometers mellomrom, og blant de mest kjente var: [[Steinvika vokterbolig]], [[Nygård vokterbolig]], [[Gråskallen vokterbolig]], [[Tunga vokterbolig og krysningsspor]], [[Storurdi vokterbolig]], [[Oksebotn vokterbolig]] I og II, [[Kongsnut vokterbolig]], [[Larsbu vokterbolig]], Finse vokterbolig 1 og 2, [[Norenut vokterbolig]], [[Sandå vokterbolig]], [[Fagernut vokterbolig]], [[Grjotrust vokterbolig]], [[Såta vokterbolig]], [[Høgda vokterbolig]], Hallingskeid vokterbolig 1, [[Reinunga vokterbolig]], [[Myrdal vokterbolig 1]], [[Upsete vokterbolig]] og [[Mjølfjell vokterbolig]].

	Ved fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble snøryddingen konsentrert til [[Finse stasjon]] og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble fraflyttet i 1969, og i Oksebotn var det banevokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga svært store snømengder.		Ved fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble snøryddingen konsentrert til [[Finse stasjon]] og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble fraflyttet i 1969, og i Oksebotn var det banevokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga svært store snømengder.

Thorbrat på 15. jan. 2020 kl. 13:20

2020-01-15T13:20:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2020 kl. 13:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vokterboligene på Bergensbanen]]''' bestod på det meste av 77 hus, og på ~~selve~~ høyfjellet lå det rundt 40 mellom [[Ustaoset stasjon]] ved km 264.67 og [[Mjølfjell stasjon]] ved km 354.22. De fleste stod ferdig til åpningen av banen i 1909. Her bodde 2 [[banevoktere]] med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. De var plassert med rundt 3 kilometers mellomrom, og blant de mest kjente var: [[Steinvika vokterbolig]], [[Nygård vokterbolig]], [[Gråskallen vokterbolig]], [[Tunga vokterbolig og krysningsspor]], [[Storurdi vokterbolig]], [[Oksebotn vokterbolig]] I og II, [[Kongsnut vokterbolig]], [[Larsbu vokterbolig]], Finse vokterbolig 1 og 2, [[Norenut vokterbolig]], [[Sandå vokterbolig]], [[Fagernut vokterbolig]], [[Grjotrust vokterbolig]], [[Såta vokterbolig]], [[Høgda vokterbolig]], Hallingskeid vokterbolig 1, [[Reinunga vokterbolig]], [[Myrdal vokterbolig 1]], [[Upsete vokterbolig]] og [[Mjølfjell vokterbolig]].		'''[[Vokterboligene på Bergensbanen]]''' bestod på det meste av 77 hus, og inne på høyfjellet lå det rundt 40 mellom [[Ustaoset stasjon]] ved km 264.67 og [[Mjølfjell stasjon]] ved km 354.22. De fleste stod ferdig til åpningen av banen i 1909. Her bodde 2 [[banevoktere]] med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. De var plassert med rundt 3 kilometers mellomrom, og blant de mest kjente var: [[Steinvika vokterbolig]], [[Nygård vokterbolig]], [[Gråskallen vokterbolig]], [[Tunga vokterbolig og krysningsspor]], [[Storurdi vokterbolig]], [[Oksebotn vokterbolig]] I og II, [[Kongsnut vokterbolig]], [[Larsbu vokterbolig]], Finse vokterbolig 1 og 2, [[Norenut vokterbolig]], [[Sandå vokterbolig]], [[Fagernut vokterbolig]], [[Grjotrust vokterbolig]], [[Såta vokterbolig]], [[Høgda vokterbolig]], Hallingskeid vokterbolig 1, [[Reinunga vokterbolig]], [[Myrdal vokterbolig 1]], [[Upsete vokterbolig]] og [[Mjølfjell vokterbolig]].

	Ved fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble snøryddingen konsentrert til [[Finse stasjon]] og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble fraflyttet i 1969, og i Oksebotn var det banevokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga svært store snømengder.		Ved fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble snøryddingen konsentrert til [[Finse stasjon]] og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble fraflyttet i 1969, og i Oksebotn var det banevokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga svært store snømengder.

Cnyborg på 3. jan. 2020 kl. 11:14

2020-01-03T11:14:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 11:14
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori: Jernbane]]		[[Kategori: Jernbane]]
	[[Kategori: Hol kommune]]		[[Kategori: Hol kommune]]
	[[Kategori: Voss ~~kommune~~]]		[[Kategori: Voss herad]]
	[[Kategori: Aurland kommune]]		[[Kategori: Aurland kommune]]
	[[Kategori: Ulvik herad]]		[[Kategori: Ulvik herad]]
	{{nn}}		{{nn}}

Thorbrat på 25. nov. 2019 kl. 14:24

2019-11-25T14:24:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2019 kl. 14:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vokterboligene på Bergensbanen]]''' bestod på det meste av 77 hus, og på selve høyfjellet lå det rundt 40 mellom [[Ustaoset stasjon]] ved km 264.67 og [[Mjølfjell stasjon]] ved km 354.22. De fleste stod ferdig til åpningen av banen i 1909. Her bodde 2 [[banevoktere]] med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. De lå med rundt 3 kilometers mellomrom, og blant de mest kjente var: [[Steinvika vokterbolig]], [[Nygård vokterbolig]], [[Gråskallen vokterbolig]], [[Tunga vokterbolig og krysningsspor]], [[Storurdi vokterbolig]], [[Oksebotn vokterbolig]] I og II, [[Kongsnut vokterbolig]], [[Larsbu vokterbolig]], Finse vokterbolig 1 og 2, [[Norenut vokterbolig]], [[Sandå vokterbolig]], [[Fagernut vokterbolig]], [[Grjotrust vokterbolig]], [[Såta vokterbolig]], [[Høgda vokterbolig]], Hallingskeid vokterbolig 1, [[Reinunga vokterbolig]], [[Myrdal vokterbolig 1]], [[Upsete vokterbolig]] og [[Mjølfjell vokterbolig]].		'''[[Vokterboligene på Bergensbanen]]''' bestod på det meste av 77 hus, og på selve høyfjellet lå det rundt 40 mellom [[Ustaoset stasjon]] ved km 264.67 og [[Mjølfjell stasjon]] ved km 354.22. De fleste stod ferdig til åpningen av banen i 1909. Her bodde 2 [[banevoktere]] med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. De var plassert med rundt 3 kilometers mellomrom, og blant de mest kjente var: [[Steinvika vokterbolig]], [[Nygård vokterbolig]], [[Gråskallen vokterbolig]], [[Tunga vokterbolig og krysningsspor]], [[Storurdi vokterbolig]], [[Oksebotn vokterbolig]] I og II, [[Kongsnut vokterbolig]], [[Larsbu vokterbolig]], Finse vokterbolig 1 og 2, [[Norenut vokterbolig]], [[Sandå vokterbolig]], [[Fagernut vokterbolig]], [[Grjotrust vokterbolig]], [[Såta vokterbolig]], [[Høgda vokterbolig]], Hallingskeid vokterbolig 1, [[Reinunga vokterbolig]], [[Myrdal vokterbolig 1]], [[Upsete vokterbolig]] og [[Mjølfjell vokterbolig]].

	Ved fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble snøryddingen konsentrert til [[Finse stasjon]] og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble fraflyttet i 1969, og i Oksebotn var det banevokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga svært store snømengder.		Ved fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble snøryddingen konsentrert til [[Finse stasjon]] og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble fraflyttet i 1969, og i Oksebotn var det banevokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga svært store snømengder.

Thorbrat på 10. okt. 2019 kl. 14:13

2019-10-10T14:13:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 14:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vokterboligene på Bergensbanen]]''' bestod på det meste av 77 hus, og på selve høyfjellet lå det rundt 40 mellom [[Ustaoset stasjon]] ved km 264.67 og [[Mjølfjell stasjon]] ved km 354.22. De fleste stod ferdig til åpningen av banen i 1909. Her bodde 2 [[banevoktere]] med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. De lå med rundt 3 kilometers mellomrom, og blant de mest kjente var: [[Steinvika vokterbolig]], [[Nygård vokterbolig]], [[Gråskallen vokterbolig]], [[Tunga vokterbolig og krysningsspor]], [[Storurdi vokterbolig]], [[Oksebotn vokterbolig]] I og II, [[Kongsnut vokterbolig]], [[Larsbu vokterbolig]], Finse vokterbolig 1 og 2, [[Norenut vokterbolig]], [[Sandå vokterbolig]], [[Fagernut vokterbolig]], [[Grjotrust vokterbolig]], [[Såta vokterbolig]], [[Høgda vokterbolig]], Hallingskeid vokterbolig 1, [[Reinunga vokterbolig]], [[Myrdal vokterbolig 1]], [[Upsete vokterbolig]] og [[Mjølfjell vokterbolig]].		'''[[Vokterboligene på Bergensbanen]]''' bestod på det meste av 77 hus, og på selve høyfjellet lå det rundt 40 mellom [[Ustaoset stasjon]] ved km 264.67 og [[Mjølfjell stasjon]] ved km 354.22. De fleste stod ferdig til åpningen av banen i 1909. Her bodde 2 [[banevoktere]] med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. De lå med rundt 3 kilometers mellomrom, og blant de mest kjente var: [[Steinvika vokterbolig]], [[Nygård vokterbolig]], [[Gråskallen vokterbolig]], [[Tunga vokterbolig og krysningsspor]], [[Storurdi vokterbolig]], [[Oksebotn vokterbolig]] I og II, [[Kongsnut vokterbolig]], [[Larsbu vokterbolig]], Finse vokterbolig 1 og 2, [[Norenut vokterbolig]], [[Sandå vokterbolig]], [[Fagernut vokterbolig]], [[Grjotrust vokterbolig]], [[Såta vokterbolig]], [[Høgda vokterbolig]], Hallingskeid vokterbolig 1, [[Reinunga vokterbolig]], [[Myrdal vokterbolig 1]], [[Upsete vokterbolig]] og [[Mjølfjell vokterbolig]].

	Ved fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble snøryddingen konsentrert til [[Finse stasjon]] og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble ~~nedlagt~~ i 1969, og i Oksebotn var det ~~stasjonert vokter~~ fram til begynnelsen av 1980-tallet pga svært store snømengder.		Ved fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble snøryddingen konsentrert til [[Finse stasjon]] og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble fraflyttet i 1969, og i Oksebotn var det banevokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga svært store snømengder.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Thorbrat på 9. sep. 2019 kl. 12:26

2019-09-09T12:26:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2019 kl. 12:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vokterboligene på Bergensbanen]]''' bestod på det meste av 77 hus, og på selve høyfjellet lå det rundt 40 mellom [[Ustaoset stasjon]] ved km 264.67 og [[Mjølfjell stasjon]] ved km 354.22. Her bodde 2 [[banevoktere]] med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. De lå med rundt 3 kilometers mellomrom, og blant de mest kjente var: [[Steinvika vokterbolig]], [[Nygård vokterbolig]], [[Gråskallen vokterbolig]], [[Tunga vokterbolig og krysningsspor]], [[Storurdi vokterbolig]], [[Oksebotn vokterbolig]] I og II, [[Kongsnut vokterbolig]], [[Larsbu vokterbolig]], Finse vokterbolig 1 og 2, [[Norenut vokterbolig]], [[Sandå vokterbolig]], [[Fagernut vokterbolig]], [[Grjotrust vokterbolig]], [[Såta vokterbolig]], [[Høgda vokterbolig]], Hallingskeid vokterbolig 1, [[Reinunga vokterbolig]], [[Myrdal vokterbolig 1]], [[Upsete vokterbolig]] og [[Mjølfjell vokterbolig]].		'''[[Vokterboligene på Bergensbanen]]''' bestod på det meste av 77 hus, og på selve høyfjellet lå det rundt 40 mellom [[Ustaoset stasjon]] ved km 264.67 og [[Mjølfjell stasjon]] ved km 354.22. De fleste stod ferdig til åpningen av banen i 1909. Her bodde 2 [[banevoktere]] med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. De lå med rundt 3 kilometers mellomrom, og blant de mest kjente var: [[Steinvika vokterbolig]], [[Nygård vokterbolig]], [[Gråskallen vokterbolig]], [[Tunga vokterbolig og krysningsspor]], [[Storurdi vokterbolig]], [[Oksebotn vokterbolig]] I og II, [[Kongsnut vokterbolig]], [[Larsbu vokterbolig]], Finse vokterbolig 1 og 2, [[Norenut vokterbolig]], [[Sandå vokterbolig]], [[Fagernut vokterbolig]], [[Grjotrust vokterbolig]], [[Såta vokterbolig]], [[Høgda vokterbolig]], Hallingskeid vokterbolig 1, [[Reinunga vokterbolig]], [[Myrdal vokterbolig 1]], [[Upsete vokterbolig]] og [[Mjølfjell vokterbolig]].

	Ved fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble snøryddingen konsentrert til [[Finse stasjon]] og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble nedlagt i 1969, og i Oksebotn var det stasjonert vokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga svært store snømengder.		Ved fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble snøryddingen konsentrert til [[Finse stasjon]] og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble nedlagt i 1969, og i Oksebotn var det stasjonert vokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga svært store snømengder.