Vrangtvetann i Østfold - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig på 1. feb. 2024 kl. 10:11

2024-02-01T10:11:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 10:11
Linje 37:		Linje 37:
	*Art hos Artsdatabanken		*Art hos Artsdatabanken
	(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)		(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)
	~~{{bm}}~~
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold fylke]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
			{{bm}}
			{{Vedlikehold Flora}}

OddS: Tekst

2024-01-23T13:03:08Z

Tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2024 kl. 13:03
Linje 20:		Linje 20:
	Ettårig ugras i åker og blomsterbed. Krever forstyrrelse, mye ls. Kan vokse ganske tørt.		Ettårig ugras i åker og blomsterbed. Krever forstyrrelse, mye ls. Kan vokse ganske tørt.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	I Osloherbariet er det et herbarieark<ref>Schübeler, Frederik Christian. udatert. Herbarieark, [https://www.gbif.org/occurrence/1702271062 digitalt] på GBIF</ref> med en udatert innsamling fra Fredrikstad av [[Frederik Christian Schübeler]] (1815-1892). Dette må være det eldste belegget fra Østfold, siden det eldste daterte funnet er fra 1899, altså etter Schübelers død. Schübeler samlet rødtvetann i Fredrikstad i 1840, men siden han var oppvokst i Fredrikstad kan han selfølgelig ha samlet ~~denne~~ på et seinere besøk.Schübeler kalte selv planten for ''Lamium incisum''; et navn som idag anses for et synonym for en varietet av rødtvetann ''Lamium purpureum'' var. ''incisum''. Senere ble belegget ombestemt til Lamium intermedium, et navn som anses som et synonym for ~~flikløvetann~~.		I Osloherbariet er det et herbarieark<ref>Schübeler, Frederik Christian. udatert. Herbarieark, [https://www.gbif.org/occurrence/1702271062 digitalt] på GBIF</ref> med en udatert innsamling fra Fredrikstad av [[Frederik Christian Schübeler]] (1815-1892). Dette må være det eldste belegget fra Østfold, siden det eldste daterte funnet er fra 1899, altså etter Schübelers død. Schübeler samlet rødtvetann i Fredrikstad i 1840, men siden han var oppvokst i Fredrikstad kan han selfølgelig ha samlet vrangtvetann på et seinere besøk.Schübeler kalte selv planten for ''Lamium incisum''; et navn som idag anses for et synonym for en varietet av rødtvetann ''Lamium purpureum'' var. ''incisum''. Senere ble belegget ombestemt til Lamium intermedium, et navn som anses som et synonym for fliktvetann. Dagens bestemmelse til vrangtvetann er av nyere dato. Navnet Lamium confertum ble forøvrig ikke publisert før i 1845, så belegget kan faktisk være eldre enn navnet selv. Det er forøvrig et pussig faktum at Schubeler ikke nevner slekta Lamium i store verk Viridarium Norvegicae.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Tilbakegang		Tilbakegang

OddS: Tekst

2024-01-23T12:54:57Z

Tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2024 kl. 12:54
Linje 20:		Linje 20:
	Ettårig ugras i åker og blomsterbed. Krever forstyrrelse, mye ls. Kan vokse ganske tørt.		Ettårig ugras i åker og blomsterbed. Krever forstyrrelse, mye ls. Kan vokse ganske tørt.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	I Osloherbariet er det et herbarieark<ref>Schübeler, Frederik Christian. udatert. Herbarieark, [https://www.gbif.org/occurrence/1702271062 digitalt] på GBIF</ref> med en udatert innsamling fra Fredrikstad av [[Frederik Christian Schübeler]] (1815-1892). Dette må være det eldste belegget fra Østfold, siden det eldste daterte funnet er fra 1899, altså etter Schübelers død. Schübeler samlet rødtvetann i Fredrikstad i 1840. Schübeler kalte selv planten for ''Lamium incisum''; et navn som idag anses for et synonym for en varietet av rødtvetann ''Lamium purpureum'' var. ''incisum''.		I Osloherbariet er det et herbarieark<ref>Schübeler, Frederik Christian. udatert. Herbarieark, [https://www.gbif.org/occurrence/1702271062 digitalt] på GBIF</ref> med en udatert innsamling fra Fredrikstad av [[Frederik Christian Schübeler]] (1815-1892). Dette må være det eldste belegget fra Østfold, siden det eldste daterte funnet er fra 1899, altså etter Schübelers død. Schübeler samlet rødtvetann i Fredrikstad i 1840, men siden han var oppvokst i Fredrikstad kan han selfølgelig ha samlet denne på et seinere besøk.Schübeler kalte selv planten for ''Lamium incisum''; et navn som idag anses for et synonym for en varietet av rødtvetann ''Lamium purpureum'' var. ''incisum''. Senere ble belegget ombestemt til Lamium intermedium, et navn som anses som et synonym for flikløvetann.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Tilbakegang		Tilbakegang

OddS på 23. jan. 2024 kl. 12:48

2024-01-23T12:48:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2024 kl. 12:48
Linje 16:		Linje 16:
	}}[[Vrangtvetann i Østfold\|Vrangtvetann]] ''Lamium confertum'' er vel arkeofytt		}}[[Vrangtvetann i Østfold\|Vrangtvetann]] ''Lamium confertum'' er vel arkeofytt
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	sjelden i 5x5 km-skalaen og ganske sjelden 1x1 km-skalaen<ref>Stabbetorp, Odd. Vrangtvetann i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Lamium_confertum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>, ~~men~~ mange av funnene er gamle. ~~Sørvestlig~~. Fra innlandsområdene i Østfold er vrangtvetann bare rapportert fra Rakkestad, Kolbjørnviken i Marker og Kornsjø i Halden. De øvrige funnene er i kystområdene fra Idd til Rygge.		Vrangtvetann er sjelden i 5x5 km-skalaen og ganske sjelden 1x1 km-skalaen<ref>Stabbetorp, Odd. Vrangtvetann i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Lamium_confertum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>, og mange av funnene er gamle. Funnene viser et klart sørvestlig mønster. Fra innlandsområdene i Østfold er vrangtvetann bare rapportert fra Rakkestad, Kolbjørnviken i Marker og Kornsjø i Halden. De øvrige funnene er i kystområdene fra Idd til Rygge.
	==Økologi==		==Økologi==
	Ettårig ugras i åker og blomsterbed. Krever forstyrrelse, mye ls. Kan vokse ganske tørt.		Ettårig ugras i åker og blomsterbed. Krever forstyrrelse, mye ls. Kan vokse ganske tørt.

OddS: tekst

2024-01-23T01:58:56Z

tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2024 kl. 01:58
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2020		\| sist =2020
	\| graf =		\| graf =
	}}Vrangtvetann Lamium confertum		}}[[Vrangtvetann i Østfold\|Vrangtvetann]] ''Lamium confertum'' er vel arkeofytt
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	sjelden i 5x5 km-skalaen og ganske sjelden 1x1 km-skalaen, men mange av funnene er gamle. Sørvestlig ~~ise til hyppighet~~ i ~~1x1 og 5x5 km-skalaen~~, ~~samt utbredelsen. For å beskrive~~ i ~~"landskapet" hvor arten~~ i ~~hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken~~. ~~«Art»~~ i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		sjelden i 5x5 km-skalaen og ganske sjelden 1x1 km-skalaen<ref>Stabbetorp, Odd. Vrangtvetann i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Lamium_confertum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>, men mange av funnene er gamle. Sørvestlig. Fra innlandsområdene i Østfold er vrangtvetann bare rapportert fra Rakkestad, Kolbjørnviken i Marker og Kornsjø i Halden. De øvrige funnene er i kystområdene fra Idd til Rygge.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider~~, ~~men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her kanskje?~~		Ettårig ugras i åker og blomsterbed. Krever forstyrrelse, mye ls. Kan vokse ganske tørt.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling og første litteraturomtale. Ikke oppdagelser generelt. Dersom~~ det ~~er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives~~, ~~hvor en f~~.~~eks. har mistanke om at et~~ udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark ~~digitalt på GBIF (med lenken bak digital).~~		I Osloherbariet er det et herbarieark<ref>Schübeler, Frederik Christian. udatert. Herbarieark, [https://www.gbif.org/occurrence/1702271062 digitalt] på GBIF</ref> med en udatert innsamling fra Fredrikstad av [[Frederik Christian Schübeler]] (1815-1892). Dette må være det eldste belegget fra Østfold, siden det eldste daterte funnet er fra 1899, altså etter Schübelers død. Schübeler samlet rødtvetann i Fredrikstad i 1840. Schübeler kalte selv planten for ''Lamium incisum''; et navn som idag anses for et synonym for en varietet av rødtvetann ''Lamium purpureum'' var. ''incisum''.

	~~For eldste litteratur sjekk Wilse 1779~~, ~~Wikström 1828 (men google books~~ https://~~books~~.~~google~~.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med ~~eldste litteratur for~~ en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian ~~Printz 1842 i Robert Collett 1968~~ (~~1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler~~). Dette ~~gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall~~ fra ~~opprinnelig kilde. For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.~~

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp~~ Østfold ~~og art, filtrer på belegg~~, ~~åpne statistikk-~~siden~~, og velg antall per år. Når~~ det ~~gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato~~, ~~eksempelvis 1842 har blitt 1~~.1.~~1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto~~ av ~~etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF)~~. ~~Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold~~.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.		Tilbakegang

	~~Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse~~ de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.		de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av «Artsnavn norsk og latin» for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter: Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.		truet (EN) Livskraftig i Norge
			==Kommentarer==

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.~~
	~~==Kulturhistorie==~~
	~~Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.~~
	~~==Kommentarer==~~
	Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

OddS på 22. jan. 2024 kl. 23:28

2024-01-22T23:28:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2024 kl. 23:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora		{{Infoboks lokalflora
	\| målform =		\| målform =bm
	\| navn =		\| navn =Vrangtvetann
	\| latinsknavn =		\| latinsknavn =''Lamium confertum'' Fr.
	\| bilde =		\|familie=Leppeblomstfamilien\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| oppdatert =		\| oppdatert =05.11.2023
	\| kart5x5 =		\| kart5x5 =Lamium_confertum.png
	\| ruter5x5 =		\| ruter5x5 =18
	\| kart1x1 =		\| kart1x1 =Lamium_confertum_1.png
	\| ruter1x1 =		\| ruter1x1 =13
	\| ruter01a =		\| ruter01a =3
	\| først =		\| først =1899
	\| sist =		\| sist =2020
	\| graf =		\| graf =
	}}~~Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.~~		}}Vrangtvetann Lamium confertum

	~~Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson.~~

	Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

	Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, opprinnelig/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk og truethet (viktig). Ingen fotnoter i ingressen.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både~~ i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, ~~se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det~~ er ~~9 utbredelsestyper. Bruk disse to kildene: https://lokalhistoriewiki~~.~~no/wiki/%C3%98stfoldflora/Artikkelmal for å vise~~ til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive i "landskapet" hvor arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		sjelden i 5x5 km-skalaen og ganske sjelden 1x1 km-skalaen, men mange av funnene er gamle. Sørvestlig ise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive i "landskapet" hvor arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.
	==Økologi==		==Økologi==
	Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje?		Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje?

OddS på 22. jan. 2024 kl. 01:08

2024-01-22T01:08:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2024 kl. 01:08
Linje 52:		Linje 52:
	(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)		(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Østfoldflora]]
			[[Kategori:Østfold fylke]]
			[[Kategori:Planter]]

OddS: opprettet

2024-01-22T01:07:29Z

opprettet

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =
| latinsknavn =
| bilde =
| bildetekst =
| oppdatert =
| kart5x5 =
| ruter5x5 =
| kart1x1 =
| ruter1x1 =
| ruter01a =
| først =
| sist =
| graf =
}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.

Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson.

Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, opprinnelig/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk og truethet (viktig). Ingen fotnoter i ingressen.
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Bruk disse to kildene: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/Artikkelmal for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive i "landskapet" hvor arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling og første litteraturomtale. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF (med lenken bak digital).

For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av «Artsnavn norsk og latin» for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter: Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kulturhistorie==
Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.
==Kommentarer==
Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*Art, Arter på nett, Artsdatabanken
*Art hos Store norske leksikon
*Art hos Norsk Wikipedia (bruk permanent lenke i verktøymenyen til høyre)
*Art hos Artsdatabanken
(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)
{{bm}}