Wøyen guttehjem - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – « idag » til « i dag »

2026-07-17T13:55:02Z

Teksterstatting – « idag » til « i dag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2026 kl. 13:55
Linje 36:		Linje 36:
	fredede bygningsmiljøet fra 1700- og 1800-tallet.		fredede bygningsmiljøet fra 1700- og 1800-tallet.

	Bygningsmassen på Vøyen Vestre er ~~idag~~ et kurs- og konferansesenter, samt boliger. På Vøyen Østre brukes bygningene av Bærum arbeidssenter, som her tilbyr tilrettelagt arbeid for voksne med funksjonshemning.		Bygningsmassen på Vøyen Vestre er i dag et kurs- og konferansesenter, samt boliger. På Vøyen Østre brukes bygningene av Bærum arbeidssenter, som her tilbyr tilrettelagt arbeid for voksne med funksjonshemning.

	Leder av [[Landsorganisasjonen]] i årene 1989 til 2001, [[Yngve Hågensen (1938–2023)\|Yngve Hågensen]] (1938–2023) bodde i 12 år i sin oppvekst på seks ulike barnehjem, herunder på Wøyen guttehjem.		Leder av [[Landsorganisasjonen]] i årene 1989 til 2001, [[Yngve Hågensen (1938–2023)\|Yngve Hågensen]] (1938–2023) bodde i 12 år i sin oppvekst på seks ulike barnehjem, herunder på Wøyen guttehjem.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Olaf Boye +Olaf Boye)

2024-07-31T07:05:15Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Olaf Boye +Olaf Boye)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2024 kl. 07:05
Linje 19:		Linje 19:

	I tillegg til guttene bodde det mange voksne med familier i egne hus på gården med forskjellige oppgaver og		I tillegg til guttene bodde det mange voksne med familier i egne hus på gården med forskjellige oppgaver og
	roller.</onlyinclude> Før krigen var det 45 ansatte på Wøyen. Gården opplevdes som et samfunn for seg. Før krigen gikk guttene på [[Skui skole]] (som forøvrig var tegnet av [[Olaf Boye]], som også hadde tegnet bygningen i Kirkeveien) annenhver dag slik skoleloven for landdistriktene bestemte. Barnehjemsguttene utgjorde omtrent halve elevflokken på Skui skole, og var lett gjenkjennelige da de alle var snauklippet og hadde blå cordfløyelsbukser. De andre dagene arbeidet de på gården med ulike typer gårdsarbeid.		roller.</onlyinclude> Før krigen var det 45 ansatte på Wøyen. Gården opplevdes som et samfunn for seg. Før krigen gikk guttene på [[Skui skole]] (som forøvrig var tegnet av [[Olaf Boye (1864–1933)\|Olaf Boye]], som også hadde tegnet bygningen i Kirkeveien) annenhver dag slik skoleloven for landdistriktene bestemte. Barnehjemsguttene utgjorde omtrent halve elevflokken på Skui skole, og var lett gjenkjennelige da de alle var snauklippet og hadde blå cordfløyelsbukser. De andre dagene arbeidet de på gården med ulike typer gårdsarbeid.

	Guttehjemmet dyrket i stor grad sin egen mat selv og var stort sett selvberget.		Guttehjemmet dyrket i stor grad sin egen mat selv og var stort sett selvberget.

PaulVIF: /* Nedleggelse */

2023-10-05T08:02:57Z

Nedleggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 08:02
Linje 38:		Linje 38:
	Bygningsmassen på Vøyen Vestre er idag et kurs- og konferansesenter, samt boliger. På Vøyen Østre brukes bygningene av Bærum arbeidssenter, som her tilbyr tilrettelagt arbeid for voksne med funksjonshemning.		Bygningsmassen på Vøyen Vestre er idag et kurs- og konferansesenter, samt boliger. På Vøyen Østre brukes bygningene av Bærum arbeidssenter, som her tilbyr tilrettelagt arbeid for voksne med funksjonshemning.

	Leder av [[Landsorganisasjonen]] i årene 1989 til 2001, [[Yngve Hågensen]] (1938–2023) bodde i 12 år i sin oppvekst på seks ulike barnehjem, herunder på Wøyen guttehjem.		Leder av [[Landsorganisasjonen]] i årene 1989 til 2001, [[Yngve Hågensen (1938–2023)\|Yngve Hågensen]] (1938–2023) bodde i 12 år i sin oppvekst på seks ulike barnehjem, herunder på Wøyen guttehjem.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Nedleggelse */

2023-10-05T08:01:53Z

Nedleggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 08:01
Linje 38:		Linje 38:
	Bygningsmassen på Vøyen Vestre er idag et kurs- og konferansesenter, samt boliger. På Vøyen Østre brukes bygningene av Bærum arbeidssenter, som her tilbyr tilrettelagt arbeid for voksne med funksjonshemning.		Bygningsmassen på Vøyen Vestre er idag et kurs- og konferansesenter, samt boliger. På Vøyen Østre brukes bygningene av Bærum arbeidssenter, som her tilbyr tilrettelagt arbeid for voksne med funksjonshemning.

	Leder av [[Landsorganisasjonen]] i årene 1989 til 2001, [[Yngve Hågensen]] (~~f. 1938~~) bodde i 12 år i sin oppvekst på seks ulike barnehjem, herunder på Wøyen guttehjem.		Leder av [[Landsorganisasjonen]] i årene 1989 til 2001, [[Yngve Hågensen]] (1938–2023) bodde i 12 år i sin oppvekst på seks ulike barnehjem, herunder på Wøyen guttehjem.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 6. apr. 2020 kl. 14:35

2020-04-06T14:35:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2020 kl. 14:35
Linje 45:		Linje 45:
	{{Artikkelkoord\|59.91178\|N\|10.48574\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.91178\|N\|10.48574\|Ø}}
	[[Kategori:Barnehjem]]		[[Kategori:Barnehjem]]
			[[Kategori:Arbeidstjenesten]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Vøyenenga–Skui]]		[[Kategori:Vøyenenga–Skui]]

PaulVIF: /* Driften */

2019-03-26T06:46:20Z

Driften

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2019 kl. 06:46
Linje 19:		Linje 19:

	I tillegg til guttene bodde det mange voksne med familier i egne hus på gården med forskjellige oppgaver og		I tillegg til guttene bodde det mange voksne med familier i egne hus på gården med forskjellige oppgaver og
	roller.</onlyinclude> Før krigen var det 45 ansatte på Wøyen. Gården opplevdes som et samfunn for seg. Før krigen gikk guttene på [[Skui skole]] (som forøvrig var tegnet av [[Olaf Boye]], som hadde tegnet ~~bygnningen~~ i Kirkeveien) annenhver dag slik skoleloven for landdistriktene bestemte. Barnehjemsguttene utgjorde omtrent halve elevflokken på Skui skole, og var lett gjenkjennelige da de alle var snauklippet og hadde blå cordfløyelsbukser. De andre dagene arbeidet de på gården med ulike typer gårdsarbeid.		roller.</onlyinclude> Før krigen var det 45 ansatte på Wøyen. Gården opplevdes som et samfunn for seg. Før krigen gikk guttene på [[Skui skole]] (som forøvrig var tegnet av [[Olaf Boye]], som også hadde tegnet bygningen i Kirkeveien) annenhver dag slik skoleloven for landdistriktene bestemte. Barnehjemsguttene utgjorde omtrent halve elevflokken på Skui skole, og var lett gjenkjennelige da de alle var snauklippet og hadde blå cordfløyelsbukser. De andre dagene arbeidet de på gården med ulike typer gårdsarbeid.

	Guttehjemmet dyrket i stor grad sin egen mat selv og var stort sett selvberget.		Guttehjemmet dyrket i stor grad sin egen mat selv og var stort sett selvberget.

PaulVIF: /* Driften */

2018-12-17T09:39:29Z

Driften

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2018 kl. 09:39
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Wøyen guttehjem.jpg\|Fra bygningene på Wøyen.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}		{{thumb\|Wøyen guttehjem.jpg\|Fra bygningene på Wøyen.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}
	{{thumb\|Vøyern gård vinkelgården guttehjem jubileum.jpg\|Fra vinkelgården på Vøyen i forbindelse med feiringen av guttehjemmets 25. årsjubileum.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}		{{thumb\|Vøyern gård vinkelgården guttehjem jubileum.jpg\|Fra vinkelgården på Vøyen i forbindelse med feiringen av guttehjemmets 25. årsjubileum.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}
	<onlyinclude>Hjemmet hadde plass til mellom 80 og 100 gutter, fra førskolealder og fram til konfirmasjonen i 15-årsalderen. I hver avdeling var det mellom 15 og 20 gutter, og hver avdeling hadde en «mor» og noen ~~assistenten~~ som ble kalt «tanter».		<onlyinclude>Hjemmet hadde plass til mellom 80 og 100 gutter, fra førskolealder og fram til konfirmasjonen i 15-årsalderen. I hver avdeling var det mellom 15 og 20 gutter, og hver avdeling hadde en «mor» og noen assistenter som ble kalt «tanter».

	Barna kunne bli plassert dit av vergeråd eller fattigstyret og kunne ha sin bakgrunn i omsorgssvikt. Men det var hovedsakelig foreldrene selv som plasserte dem der fordi de hadde problemer de ikke klarte å håndtere.		Barna kunne bli plassert dit av vergeråd eller fattigstyret og kunne ha sin bakgrunn i omsorgssvikt. Men det var hovedsakelig foreldrene selv som plasserte dem der fordi de hadde problemer de ikke klarte å håndtere.

Kallrustad: /* Driften */ korr.

2018-12-17T06:48:43Z

Driften: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2018 kl. 06:48
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Wøyen guttehjem.jpg\|Fra bygningene på Wøyen.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}		{{thumb\|Wøyen guttehjem.jpg\|Fra bygningene på Wøyen.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}
	{{thumb\|Vøyern gård vinkelgården guttehjem jubileum.jpg\|Fra vinkelgården på Vøyen i forbindelse med feiringen av guttehjemmets 25. årsjubileum.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}		{{thumb\|Vøyern gård vinkelgården guttehjem jubileum.jpg\|Fra vinkelgården på Vøyen i forbindelse med feiringen av guttehjemmets 25. årsjubileum.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}
	<onlyinclude>Hjemmet hadde plass til mellom 80 og 100 gutter, fra førskolealder og fram til konfirmasjonen i 15 ~~års alderen~~. I hver avdeling var det mellom 15 og 20 gutter, og hver avdeling hadde en «mor» og noen assistenten som ble kalt «tanter».		<onlyinclude>Hjemmet hadde plass til mellom 80 og 100 gutter, fra førskolealder og fram til konfirmasjonen i 15-årsalderen. I hver avdeling var det mellom 15 og 20 gutter, og hver avdeling hadde en «mor» og noen assistenten som ble kalt «tanter».

	Barna kunne bli plassert dit av vergeråd eller fattigstyret og kunne ha sin bakgrunn i omsorgssvikt. Men det var hovedsakelig foreldrene selv som plasserte dem der fordi de hadde problemer de ikke klarte å håndtere.		Barna kunne bli plassert dit av vergeråd eller fattigstyret og kunne ha sin bakgrunn i omsorgssvikt. Men det var hovedsakelig foreldrene selv som plasserte dem der fordi de hadde problemer de ikke klarte å håndtere.

Kallrustad: /* Driften */

2018-11-29T10:19:39Z

Driften

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2018 kl. 10:19
Linje 16:		Linje 16:
	<onlyinclude>Hjemmet hadde plass til mellom 80 og 100 gutter, fra førskolealder og fram til konfirmasjonen i 15 års alderen. I hver avdeling var det mellom 15 og 20 gutter, og hver avdeling hadde en «mor» og noen assistenten som ble kalt «tanter».		<onlyinclude>Hjemmet hadde plass til mellom 80 og 100 gutter, fra førskolealder og fram til konfirmasjonen i 15 års alderen. I hver avdeling var det mellom 15 og 20 gutter, og hver avdeling hadde en «mor» og noen assistenten som ble kalt «tanter».

	Barna kunne bli plassert dit av vergeråd eller fattigstyret og kunne ha sin bakgrunn i omsorgssvikt. Men det var hovedsakelig foreldrene selv som plasserte dem der fordi de hadde problemer de ikke klarte å håndtere		Barna kunne bli plassert dit av vergeråd eller fattigstyret og kunne ha sin bakgrunn i omsorgssvikt. Men det var hovedsakelig foreldrene selv som plasserte dem der fordi de hadde problemer de ikke klarte å håndtere.

	I tillegg til guttene bodde det mange voksne med familier i egne hus på gården med forskjellige oppgaver og		I tillegg til guttene bodde det mange voksne med familier i egne hus på gården med forskjellige oppgaver og

Kallrustad på 29. nov. 2018 kl. 10:16

2018-11-29T10:16:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2018 kl. 10:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Vøyen Østre, Wøien, Akershus - Riksantikvaren-T048 01 0112.jpg\|Hovedbygningen på Østre Vøyen\|[[Halvor Vreim]]/[[Riksantikvaren]]\|1935}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vøyen Østre, Wøien, Akershus - Riksantikvaren-T048 01 0112.jpg\|Hovedbygningen på Østre Vøyen.\|[[Halvor Vreim]]/[[Riksantikvaren]]\|1935}}
	'''[[Wøyen guttehjem]]''' lå på gården [[Vøyen (gård i Bærum)\|Vøyen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i årene 1918 til 1956. Det hadde sin opprinnelse i [[Guttehjemmet August Herman Francke]] i [[Kristiania]], som hadde blitt etablert i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23B i 1897. </onlyinclude>		'''[[Wøyen guttehjem]]''' lå på gården [[Vøyen (gård i Bærum)\|Vøyen]] (Wøyen) i [[Bærum kommune\|Bærum]] i årene 1918 til 1956. Det hadde sin opprinnelse i [[Guttehjemmet August Herman Francke]] i [[Kristiania]], som hadde blitt etablert i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23B i 1897. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb\|Guttehjemmet August Herman Francke - Kirkeveien 23B.jpg\|Hjemmet i Kirkeveien 23\|[[Oslo Museum]]\|1914/1915}}		{{thumb\|Guttehjemmet August Herman Francke - Kirkeveien 23B.jpg\|Hjemmet i Kirkeveien 23.\|[[Oslo Museum]]\|1914/1915}}
	{{Utdypende artikkel\|Guttehjemmet August Herman Francke}}		{{Utdypende artikkel\|Guttehjemmet August Herman Francke}}
	Hjemmet i Kirkeveien ble etter hvert for lite, og det ble utarbeidet planer for utvidelse. Dette skulle rundt 1915 finansieres av innsamlede midler. Men dyrtiden som følge av [[første verdenskrig]] satte en stopper for disse.		Hjemmet i Kirkeveien ble etter hvert for lite, og det ble utarbeidet planer for utvidelse. Dette skulle rundt 1915 finansieres av innsamlede midler. Men dyrtiden som følge av [[første verdenskrig]] satte en stopper for disse.
Linje 9:		Linje 9:
	I tråd med Franckes ideologi så de seg om etter mer landlige omgivelser, og i 1917 ble Østre Wøien gård i Bærum kjøpt inn, og Vestre Wøien året etter, de to gårdene har et felles tun.		I tråd med Franckes ideologi så de seg om etter mer landlige omgivelser, og i 1917 ble Østre Wøien gård i Bærum kjøpt inn, og Vestre Wøien året etter, de to gårdene har et felles tun.

	I 1918 flyttet hjemmet til den samlede [[Vøyen (gård ~~i Bærum)\|Wøyen gård]]~~ i [[Bærum kommune\|Bærum]] og tok navnet Wøyen guttehjem.		I 1918 flyttet hjemmet til den samlede Vøyen gård i [[Bærum kommune\|Bærum]] og tok navnet Wøyen guttehjem.

	== Driften ==		== Driften ==
	{{thumb\|Wøyen guttehjem.jpg\|Fra bygningene på Wøyen\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}		{{thumb\|Wøyen guttehjem.jpg\|Fra bygningene på Wøyen.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}
	{{thumb\|Vøyern gård vinkelgården guttehjem jubileum.jpg\|Fra vinkelgården på Vøyen i forbindelse med feiringen av guttehjemmets 25. årsjubileum.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}		{{thumb\|Vøyern gård vinkelgården guttehjem jubileum.jpg\|Fra vinkelgården på Vøyen i forbindelse med feiringen av guttehjemmets 25. årsjubileum.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}
	<onlyinclude>Hjemmet hadde plass til mellom 80 og 100 gutter, fra førskolealder og fram til konfirmasjonen i 15 års alderen. I hver avdeling var det mellom 15 og 20 gutter, og hver avdeling hadde en «mor» og noen assistenten som ble kalt «tanter».		<onlyinclude>Hjemmet hadde plass til mellom 80 og 100 gutter, fra førskolealder og fram til konfirmasjonen i 15 års alderen. I hver avdeling var det mellom 15 og 20 gutter, og hver avdeling hadde en «mor» og noen assistenten som ble kalt «tanter».
Linje 28:		Linje 28:
	Høsten 1944 måtte hjemmet flytte til forsamlingslokalet [[Solhaug (Lommedalen)\|Solhaug]] i [[Lommedalen]] da bygningen på Vøyen ble overtatt av [[Arbeidstjenesten]].		Høsten 1944 måtte hjemmet flytte til forsamlingslokalet [[Solhaug (Lommedalen)\|Solhaug]] i [[Lommedalen]] da bygningen på Vøyen ble overtatt av [[Arbeidstjenesten]].

	~~LOkalene~~ var sterkt nedslitt da guttehjemmet kunne flytte tilbake i 1945.		Lokalene var sterkt nedslitt da guttehjemmet kunne flytte tilbake i 1945.

	== Nedleggelse ==		== Nedleggelse ==