Waisenhuset (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Barnehuset fra 1637 */

2026-02-28T21:30:04Z

Barnehuset fra 1637

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2026 kl. 21:30
Linje 40:		Linje 40:
	=== Barnehuset fra 1637 ===		=== Barnehuset fra 1637 ===
	{{Utdypende artikkel\|Barnehuset}}		{{Utdypende artikkel\|Barnehuset}}
	''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var en stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bakgrunnen var at svært mange barn hadde blitt foreldreløse etter krigsinvasjon som førte til utbrudd av [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629\|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop [[Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646)\|Peder Jenssøn Schjelderup]] til [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Dens første forstander het Mentz Christophersøn Darre. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Slik skilte de seg ut fra de øvrige guttene ved skolen som gikk i sort. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel fra [[Vågå]]. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge ~~inn~~ almisser.		''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var en stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bakgrunnen var at svært mange barn hadde blitt foreldreløse etter krigsinvasjon som førte til utbrudd av [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629\|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop [[Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646)\|Peder Jenssøn Schjelderup]] til [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Dens første forstander het Mentz Christophersøn Darre. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Slik skilte de seg ut fra de øvrige guttene ved skolen som gikk i sort. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel fra [[Vågå]]. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge for almisser.

	Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]], og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for [[Bispegata (Trondheim)\|Østre gate]].		Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]], og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for [[Bispegata (Trondheim)\|Østre gate]].

Janes på 28. feb. 2026 kl. 21:28

2026-02-28T21:28:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2026 kl. 21:28
Linje 27:		Linje 27:
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Waisenhuset Trondheim.jpg\|Waisenhuset i Trondheim\|Jensens\|2007}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Waisenhuset Trondheim.jpg\|Waisenhuset i Trondheim\|Jensens\|2007}}</includeonly>
	'''[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'', er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn. I 1732 ble Blådegnhuset slått sammen med et Waisenhus av 1719 kalt «Den blåe skole» ~~som~~ deretter ~~bare~~ gikk ~~undernavnet Waisehuset~~.		'''[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'', er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn. I 1732 ble Blådegnhuset slått sammen med et Waisenhus av 1719 kalt «Den blåe skole» og deretter gikk det under navnet Waisenhuset.

	Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, i sitt testamente bestemte at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastningen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning ble reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].</onlyinclude>		Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, i sitt testamente bestemte at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastningen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning ble reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].</onlyinclude>

Janes på 28. feb. 2026 kl. 21:28

2026-02-28T21:28:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2026 kl. 21:28
Linje 27:		Linje 27:
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Waisenhuset Trondheim.jpg\|Waisenhuset i Trondheim\|Jensens\|2007}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Waisenhuset Trondheim.jpg\|Waisenhuset i Trondheim\|Jensens\|2007}}</includeonly>
	'''[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'', er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn~~, og som~~ ble ~~innviet i 1734 ved en sammenslåing~~ av ~~''Barnehuset'' og ''Blådegnehuset''~~. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, i sitt testamente bestemte at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastningen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning ble reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].</onlyinclude>		'''[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'', er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn. I 1732 ble Blådegnhuset slått sammen med et Waisenhus av 1719 kalt «Den blåe skole» som deretter bare gikk undernavnet Waisehuset.

			Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, i sitt testamente bestemte at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastningen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning ble reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Janes på 28. feb. 2026 kl. 21:21

2026-02-28T21:21:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2026 kl. 21:21
Linje 27:		Linje 27:
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Waisenhuset Trondheim.jpg\|Waisenhuset i Trondheim\|Jensens\|2007}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Waisenhuset Trondheim.jpg\|Waisenhuset i Trondheim\|Jensens\|2007}}</includeonly>
	'''[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'', er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble ~~etablert~~ i ~~1732~~ ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''~~Blåskolen~~''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, i sitt testamente bestemte at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastningen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning ble reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].</onlyinclude>		'''[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'', er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble innviet i 1734 ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''Blådegnehuset''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, i sitt testamente bestemte at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastningen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning ble reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Janes: /* Forløpere */

2025-07-28T17:44:17Z

Forløpere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2025 kl. 17:44
Linje 38:		Linje 38:
	=== Barnehuset fra 1637 ===		=== Barnehuset fra 1637 ===
	{{Utdypende artikkel\|Barnehuset}}		{{Utdypende artikkel\|Barnehuset}}
	''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var en stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bakgrunnen var at svært mange barn hadde blitt foreldreløse etter krigsinvasjon som førte til utbrudd av [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629\|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop [[Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646)\|Peder Jenssøn Schjelderup]] til [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Slik skilte de seg ut fra de øvrige guttene ved skolen som gikk i sort. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel fra [[Vågå]]. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge inn almisser.		''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var en stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bakgrunnen var at svært mange barn hadde blitt foreldreløse etter krigsinvasjon som førte til utbrudd av [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629\|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop [[Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646)\|Peder Jenssøn Schjelderup]] til [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Dens første forstander het Mentz Christophersøn Darre. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Slik skilte de seg ut fra de øvrige guttene ved skolen som gikk i sort. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel fra [[Vågå]]. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge inn almisser.

	Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]], og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for [[Bispegata (Trondheim)\|Østre gate]].		Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]], og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for [[Bispegata (Trondheim)\|Østre gate]].

Janes: /* Barnehuset fra 1637 */

2025-07-28T17:40:59Z

Barnehuset fra 1637

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2025 kl. 17:40
Linje 38:		Linje 38:
	=== Barnehuset fra 1637 ===		=== Barnehuset fra 1637 ===
	{{Utdypende artikkel\|Barnehuset}}		{{Utdypende artikkel\|Barnehuset}}
	''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var en stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bakgrunnen var at svært mange barn hadde blitt foreldreløse etter [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629\|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop [[Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646)\|Peder Jenssøn Schjelderup]] til [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Slik skilte de seg ut fra de øvrige guttene ved skolen som gikk i sort. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel fra [[Vågå]]. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge inn almisser.		''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var en stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bakgrunnen var at svært mange barn hadde blitt foreldreløse etter krigsinvasjon som førte til utbrudd av [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629\|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop [[Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646)\|Peder Jenssøn Schjelderup]] til [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Slik skilte de seg ut fra de øvrige guttene ved skolen som gikk i sort. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel fra [[Vågå]]. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge inn almisser.

	Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]], og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for [[Bispegata (Trondheim)\|Østre gate]].		Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]], og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for [[Bispegata (Trondheim)\|Østre gate]].

Janes: /* Forløpere */

2025-07-28T17:39:51Z

Forløpere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2025 kl. 17:39
Linje 38:		Linje 38:
	=== Barnehuset fra 1637 ===		=== Barnehuset fra 1637 ===
	{{Utdypende artikkel\|Barnehuset}}		{{Utdypende artikkel\|Barnehuset}}
	''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bakgrunnen var at svært mange barn hadde blitt foreldreløse etter [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629\|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop [[Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646)\|Peder Jenssøn Schjelderup]] til [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Slik skilte de seg ut fra de øvrige guttene ved skolen som gikk i sort. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel fra [[Vågå]]. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge inn almisser.		''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var en stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bakgrunnen var at svært mange barn hadde blitt foreldreløse etter [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629\|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop [[Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646)\|Peder Jenssøn Schjelderup]] til [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Slik skilte de seg ut fra de øvrige guttene ved skolen som gikk i sort. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel fra [[Vågå]]. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge inn almisser.

	Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]], og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for [[Bispegata (Trondheim)\|Østre gate]].		Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]], og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for [[Bispegata (Trondheim)\|Østre gate]].

Janes: /* Bakgrunn */

2025-07-28T17:39:23Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2025 kl. 17:39
Linje 33:		Linje 33:
	I katolsk tid var omsorg for samfunnets utsatte, herunder foreldreløse barn, en del av kirkens virkeområde, slike det fortsatt er innen [[den katolske kirke]]s sosiallære. Dette ble imidlertid borte etter [[reformasjonen]], hvor staten tok over den katolske kirkes eiendommer, uten å ta på seg det sosiale ansvaret som den katolske kirken hadde tatt. Det ble derfor i første omgang et tilbakeslag for denne typen sosialt ansvar og omsorg.		I katolsk tid var omsorg for samfunnets utsatte, herunder foreldreløse barn, en del av kirkens virkeområde, slike det fortsatt er innen [[den katolske kirke]]s sosiallære. Dette ble imidlertid borte etter [[reformasjonen]], hvor staten tok over den katolske kirkes eiendommer, uten å ta på seg det sosiale ansvaret som den katolske kirken hadde tatt. Det ble derfor i første omgang et tilbakeslag for denne typen sosialt ansvar og omsorg.

	Den sosiale samvittigheten våknet imidlertid etter hvert, og det ble ~~opprettet~~ i Europa en del ~~instituasjoner~~ for foreldreløse barn, disse var imidlertid ofte knyttet til [[tukthus]]-vesenet, og dette ble et uheldig miljø for de ubefestede, foreldreløse barna. I de nordiske landene ble barnehjemstekningen ofte knyttet til [[Pietisme\|den pietistiske bevegelsen]]. Waisenhuset i Halle fra [[1695]], den gang hovedstad i Hertugdømmet Magdeburg, i dagens tyske delstat [[Sachsen-Anhalt]], var også en del av den pietistiske bevegelsen og dannet modell for tilsvarende institusjoner i det protestantiske og pietistiske Norden. Så også i Trondheim, men her kunne den knytte seg til to allerede eksisterende barneverninstitusjoner.		Den sosiale samvittigheten våknet imidlertid etter hvert, og det ble i Europa opprettet en del institusjoner for foreldreløse barn, disse var imidlertid ofte knyttet til [[tukthus]]-vesenet, og dette ble et uheldig miljø for de ubefestede, foreldreløse barna. I de nordiske landene ble barnehjemstekningen ofte knyttet til [[Pietisme\|den pietistiske bevegelsen]]. Waisenhuset i Halle fra [[1695]], den gang hovedstad i Hertugdømmet Magdeburg, i dagens tyske delstat [[Sachsen-Anhalt]], var også en del av den pietistiske bevegelsen og dannet modell for tilsvarende institusjoner i det protestantiske og pietistiske Norden. Så også i Trondheim, men her kunne den knytte seg til to allerede eksisterende barneverninstitusjoner.

	== Forløpere ==		== Forløpere ==

Janes på 28. jul. 2025 kl. 17:37

2025-07-28T17:37:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2025 kl. 17:37
Linje 27:		Linje 27:
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Waisenhuset Trondheim.jpg\|Waisenhuset i Trondheim\|Jensens\|2007}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Waisenhuset Trondheim.jpg\|Waisenhuset i Trondheim\|Jensens\|2007}}</includeonly>
	'''[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'', er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''Blåskolen''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, i sitt testamente bestemte at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastningen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].</onlyinclude>		'''[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'', er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''Blåskolen''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, i sitt testamente bestemte at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastningen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning ble reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 44:		Linje 44:
	=== Blåskolen fra 1719 ===		=== Blåskolen fra 1719 ===
	{{Utdypende artikkel\|Blåskolen}}		{{Utdypende artikkel\|Blåskolen}}
	''Blåskolen'' var et barnehjem for jenter og gutter ~~som~~ ble opprettet 1719 som erstatning for barneavdelingen på Verkshuset som var en arbeidsanstalt for fattige kvinner, opprettet i 1639 ~~og fungerte~~ også som oppfostringshjem for unge jenter og ~~også~~ gutter under fem år da ~~det~~ tok inn kvinner som livnærte seg ved tigging.		''Blåskolen'' var barnehjem og internatskole for jenter og gutter. Den ble opprettet i 1719 som erstatning for barneavdelingen på Verkshuset som var en arbeidsanstalt for fattige kvinner opprettet i 1639. Den hadde også fungert som oppfostringshjem for unge jenter og gutter under fem år, da de tok inn kvinner som livnærte seg ved tigging.

	Blåskolen lå på samme tomt hvor Waisenhuset står idag. Bakgrunnen for at det ble opprettet var at mange barn hadde blitt foreldreløse etter [[Store nordiske krig]] da svenske styrker invaderte Trøndelag med Trondheim som mål og sto 17. november 1718 utenfor byen og beleiret denne. Alle flyktingene fra landdistriktene forsterket matmangelen, og i tillegg brøt det ut smittsomme sykdommer med stor dødelighet. Mens det året før hadde dødd 80 mennesker i byen, døde det nå rundt 500.		Blåskolen lå på samme tomt hvor Waisenhuset står idag. Bakgrunnen for at det ble opprettet var at mange barn hadde blitt foreldreløse etter [[Store nordiske krig]] da svenske styrker invaderte Trøndelag med Trondheim som mål og sto 17. november 1718 utenfor byen og beleiret denne. Alle flyktingene fra landdistriktene forsterket matmangelen, og i tillegg brøt det ut smittsomme sykdommer med stor dødelighet. Mens det året før hadde dødd 80 mennesker i byen, døde det nå rundt 500.

Janes: /* Virksomheten */

2025-07-25T19:53:21Z

Virksomheten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2025 kl. 19:53
Linje 64:		Linje 64:
	I årene 1825 til 1856 holdt Trondhjems Døvstummeinstitutt til her. I 1844 hadde Waisenhuset ansvaret for 240 barn. Deretter var det bortleid til «trengende familier» fram til 1862.		I årene 1825 til 1856 holdt Trondhjems Døvstummeinstitutt til her. I 1844 hadde Waisenhuset ansvaret for 240 barn. Deretter var det bortleid til «trengende familier» fram til 1862.

	I forbindelse med omdanningen av byens skolevesen ble lokalene fra 1862 igjen benyttet som avlastning for folkeskolen (tidligere almueskolen). Lærerne ble lønnet av Thomas Angells Stiftelser. I 1866 ble skolen slått sammen med Domsognets gutteskole. I 1921 ble skolen slått sammen med [[Kalvskinnet skole]] og stiftelsen hadde da ansvaret for 445 barn. Skolen ble endelig lagt ned i 1932, og stiftelsen ble fritatt for å yte bidrag til byens skolevesen. Virksomheten ble da trappet ned og etter [[andre verdenskrig]] gikk midlene hovedsakelig med til å vedlikeholde bygningsmassen.		I forbindelse med omdanningen av byens skolevesen ble lokalene fra 1862 igjen benyttet som avlastning for folkeskolen (tidligere almueskolen). Lærerne ble lønnet av Thomas Angells Stiftelser. I 1866 ble skolen slått sammen med Domsognets gutteskole. I 1921 ble skolen slått sammen med [[Kalvskinnet skole]] og stiftelsen hadde da ansvaret for 445 barn. Det var fortsatt en bestyrer her ansatt av stiftelsen og som hadde sin bolig i andre etasje mens kontoret lå i første etasje. Skolen ble endelig lagt ned i 1932, og stiftelsen ble fritatt for å yte bidrag til byens skolevesen. Virksomheten ble da trappet ned og etter [[andre verdenskrig]] gikk midlene hovedsakelig med til å vedlikeholde bygningsmassen.

	== I dag ==		== I dag ==