Waldemar Hansteen (1857–1921) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: hbr

2025-03-17T10:33:27Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 10:33
Linje 34:		Linje 34:
	* [https://nkl.snl.no/Waldemar_Hansteen Waldemar Hansteen] i Norsk kunstnerleksikon		* [https://nkl.snl.no/Waldemar_Hansteen Waldemar Hansteen] i Norsk kunstnerleksikon
	* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/hansteen.waldemar.html Waldemar Hansteen] på arc!		* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/hansteen.waldemar.html Waldemar Hansteen] på arc!
			* {{Hbr1-1\|pf01038027035195\|Waldemar Hansteen}}.

	{{DEFAULTSORT:Hansteen, Waldemar}}		{{DEFAULTSORT:Hansteen, Waldemar}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Waldemar Hansteen til Waldemar Hansteen (1857–1921) uten å etterlate en omdirigering

2025-03-17T10:31:37Z

Cnyborg flyttet siden Waldemar Hansteen til Waldemar Hansteen (1857–1921) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 10:31
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 17. mar. 2025 kl. 10:31

2025-03-17T10:31:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 10:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Waldemar Hansteen.jpg\|Waldemar Hansteen}}		{{thumb\|Waldemar Hansteen.jpg\|Waldemar Hansteen}}
	'''[[Waldemar Hansteen\|Albert Waldemar Hansteen]]''' (født [[25. mai]] [[1857]] i [[Christiania]], død [[4. mai]] [[1921]] i [[Kristiania]]) var arkitekt. Han tegnet hovedsakelig bygninger i [[Skien]] og Kristiania.		'''[[Waldemar Hansteen (1857–1921)\|Albert Waldemar Hansteen]]''' (født [[25. mai]] [[1857]] i [[Christiania]], død [[4. mai]] [[1921]] i [[Kristiania]]) var arkitekt. Han tegnet hovedsakelig bygninger i [[Skien]] og Kristiania.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 20:		Linje 20:
	== Noen arbeider ==		== Noen arbeider ==
	Allerede før utdannelsen i Tyskland tegnet han i 1879 [[Peter Birch-Reichenwald]]s tårnvilla i [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 36.		Allerede før utdannelsen i Tyskland tegnet han i 1879 [[Peter Birch-Reichenwald]]s tårnvilla i [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 36.
	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths="200" heights="200">
	Fil:Eilert Sundts gate 36 Oslo 2013.jpg\|[[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 36 (1879), [[nygotikk]]{{byline\|Stig Rune Pedersen \|2013}}		Fil:Eilert Sundts gate 36 Oslo 2013.jpg\|[[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 36 (1879), [[nygotikk]]{{byline\|Stig Rune Pedersen \|2013}}
	Fil:Porsgrunds Porselænsfabrik.jpg\|[[Porsgrunds Porselænsfabrik]] (1886, [[Nygotikk\|nygotisk]] industristil, upussset tegl){{byline\|Mahlum\|2007}}		Fil:Porsgrunds Porselænsfabrik.jpg\|[[Porsgrunds Porselænsfabrik]] (1886, [[Nygotikk\|nygotisk]] industristil, upussset tegl){{byline\|Mahlum\|2007}}

Stigrp: pirk

2024-06-18T20:02:10Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2024 kl. 20:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Waldemar Hansteen.jpg\|Waldemar Hansteen}}		{{thumb\|Waldemar Hansteen.jpg\|Waldemar Hansteen}}
	'''[[Waldemar Hansteen\|Albert Waldemar Hansteen]]''' (født [[25. mai]] [[1857]] i [[Christiania]], død [[4. mai]] [[1921]] i [[Kristiania]]) var arkitekt. Han ~~tegner~~ hovedsakelig bygninger i [[Skien]] og Kristiania.		'''[[Waldemar Hansteen\|Albert Waldemar Hansteen]]''' (født [[25. mai]] [[1857]] i [[Christiania]], død [[4. mai]] [[1921]] i [[Kristiania]]) var arkitekt. Han tegnet hovedsakelig bygninger i [[Skien]] og Kristiania.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Marthe Glad på 31. mar. 2023 kl. 08:09

2023-03-31T08:09:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2023 kl. 08:09
Linje 14:		Linje 14:
	I 1890 ble Hansteen overlærer ved [[Kristiania tekniske skole]], og han gjenopptok da også sin selvstendige arkitektpraksis i hovedstaden. Her sto han bak blant annet bygningen for Centralbanken for Norge, [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 20 (1900-1905) i en borgaktig, nyromansk stil med grovhugne sandsteinsfasader).		I 1890 ble Hansteen overlærer ved [[Kristiania tekniske skole]], og han gjenopptok da også sin selvstendige arkitektpraksis i hovedstaden. Her sto han bak blant annet bygningen for Centralbanken for Norge, [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 20 (1900-1905) i en borgaktig, nyromansk stil med grovhugne sandsteinsfasader).

	Videre sto han bak den nyromanske Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem i [[Lovisenberggata]] 7 (1893), søsterhjemmet samme sted (1898-99), sin egen bolig i [[nyrenessanse]] i [[Thomas Heftyes gate]] 23 (1894-95), Landbruksbygningen ved [[Norsk folkemuseum]] i nasjonal tømmerstil (1895-97), samt Norges bygning, den såkalte Kommisariatbygningen i nasjonal tømmerstil til Verdensutstillingen i Chicago i 1893. Senere hadde han mindre produksjon, men blant denne kan nevnes De vanføres hjem, Sophies Minde i Skådalen fra 1902 i monumental nyrenessanse, Slemdal skole i nyrenessanse fra 1909, og den nå revet villaen i [[Slemdalsveien]] 97b fra 1911 i nasjonal stil.		Videre sto han bak den nyromanske Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem i [[Lovisenberggata]] 7 (1893), søsterhjemmet samme sted (1898-99), sin egen bolig i [[nyrenessanse]] i [[Thomas Heftyes gate]] 23 (1894-95), Landbruksbygningen ved [[Norsk folkemuseum]] i nasjonal tømmerstil (1895-97), samt Norges bygning, den såkalte Kommisariatbygningen i nasjonal tømmerstil til Verdensutstillingen i Chicago i 1893. Senere hadde han mindre produksjon, men blant denne kan nevnes De vanføres hjem, [[Sophies Minde]] i Skådalen fra 1902 i monumental nyrenessanse, Slemdal skole i nyrenessanse fra 1909, og den nå revet villaen i [[Slemdalsveien]] 97b fra 1911 i nasjonal stil.

	Blant hans siste større arbeider var det store bankbygget for [[Centralbanken for Norge]] i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 14-16-18 i nybarokk sammen med [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]] i årene 1915-1921.		Blant hans siste større arbeider var det store bankbygget for [[Centralbanken for Norge]] i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 14-16-18 i nybarokk sammen med [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]] i årene 1915-1921.

PaulVIF: /* Noen arbeider */

2020-08-24T19:29:02Z

Noen arbeider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2020 kl. 19:29
Linje 28:		Linje 28:
	Fil:796 Kristiania. Lovisenberg. Søsterhjemmet - no-nb digifoto 20151127 00181 bldsa PK09609.jpg\|Søsterhjemmet til [[Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem]], [[Lovisenberggata]] 7 (1898-1899)		Fil:796 Kristiania. Lovisenberg. Søsterhjemmet - no-nb digifoto 20151127 00181 bldsa PK09609.jpg\|Søsterhjemmet til [[Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem]], [[Lovisenberggata]] 7 (1898-1899)
	Fil:De vanføres hjem - no-nb digifoto 20160118 00040 NB NS 000082A.jpg\|De vanføres hjem, Sophies Minde i Skådalen (1902), nyrenessanse{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1902}}		Fil:De vanføres hjem - no-nb digifoto 20160118 00040 NB NS 000082A.jpg\|De vanføres hjem, Sophies Minde i Skådalen (1902), nyrenessanse{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1902}}
	Fil:Tollbugata 20 i Oslo.JPG\|[[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 20 (1901-1905), [[Romansk arkitektur\|nyromansk]]{{byline\|Bruker:[[Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		Fil:Tollbugata 20 i Oslo.JPG\|[[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 20 (1901-1905), [[Romansk arkitektur\|nyromansk]]{{byline\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Virke */

2020-08-22T08:01:50Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2020 kl. 08:01
Linje 10:		Linje 10:
	Da han kom tilbake i Kristiania i 1881 arbeidet han dels som byggeleder, og dels selvstendig praktiserende arkitekt frem til 1884. I disse årene ble han i [[1883]] sammen med [[Torolf Prytz]] valgt til å lede gjenoppbyggingen av [[Gol stavkirke]] etter at denne ble flyttet fra [[Hallingdal]] til [[Norsk folkemuseum]] i Kristiania. Kjente, selvstendige arbeider før han flyttet til Skien er bare [[Solvorn kyrkje\|Solvorn kirke]] (1882-1883), en særegen [[langkirke]] i tre med [[Gotisk arkitektur\|gotisk]] og [[Romansk arkitektur\|romansk]] preg.		Da han kom tilbake i Kristiania i 1881 arbeidet han dels som byggeleder, og dels selvstendig praktiserende arkitekt frem til 1884. I disse årene ble han i [[1883]] sammen med [[Torolf Prytz]] valgt til å lede gjenoppbyggingen av [[Gol stavkirke]] etter at denne ble flyttet fra [[Hallingdal]] til [[Norsk folkemuseum]] i Kristiania. Kjente, selvstendige arbeider før han flyttet til Skien er bare [[Solvorn kyrkje\|Solvorn kirke]] (1882-1883), en særegen [[langkirke]] i tre med [[Gotisk arkitektur\|gotisk]] og [[Romansk arkitektur\|romansk]] preg.

	I 1884 ble han ansatt som overlærer ved Skiens tekniske aftenskole, og han praktiserte samtidig som arkitekt i byen og deltok i gjenoppbyggingsarbeidet etter [[Bybrannen i Skien 1886\|den store bybrannen i Skien i 1886]]. Her tegnet han blant annet Gjerpen og Solum sparebank, Torggaten 13 (1887, sammen med Bugge og Sjøstedt), Skiens brannstasjon (1887), Grubbe terrasse (1887, sammen med Bugge), Skiensfjorden Creditbank (1887-88, monumental, eklektisk historisme) og Skiens sparebank (1887-91, nygotikk).		I 1884 ble han ansatt som overlærer ved Skiens tekniske aftenskole, og han praktiserte samtidig som arkitekt i byen og deltok i gjenoppbyggingsarbeidet etter [[Bybrannen i Skien 1886\|den store bybrannen i Skien i 1886]]. Her tegnet han blant annet Gjerpen og Solum sparebank, Torggaten 13 (1887, sammen med Bugge og Sjøstedt), Skiens brannstasjon (1887), Grubbe terrasse (1887, sammen med Bugge), Skiensfjorden Creditbank (1887-88, monumental, [[eklektisk]] [[Historisme (arkitektur)\|historisme]]) og Skiens sparebank (1887-91, nygotikk).

	I 1890 ble Hansteen overlærer ved [[Kristiania tekniske skole]], og han gjenopptok da også sin selvstendige arkitektpraksis i hovedstaden. Her sto han bak blant annet bygningen for Centralbanken for Norge, [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 20 (1900-1905) i en borgaktig, nyromansk stil med grovhugne sandsteinsfasader).		I 1890 ble Hansteen overlærer ved [[Kristiania tekniske skole]], og han gjenopptok da også sin selvstendige arkitektpraksis i hovedstaden. Her sto han bak blant annet bygningen for Centralbanken for Norge, [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 20 (1900-1905) i en borgaktig, nyromansk stil med grovhugne sandsteinsfasader).

PaulVIF: /* Noen arbeider */

2019-12-23T15:50:58Z

Noen arbeider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2019 kl. 15:50
Linje 25:		Linje 25:
	Fil:772 Lovisenberg Gamlehjem - no-nb digifoto 20151020 00055 bldsa PK04005.jpg\|[[Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem]], [[Lovisenberggata]] 7 (1893)		Fil:772 Lovisenberg Gamlehjem - no-nb digifoto 20151020 00055 bldsa PK04005.jpg\|[[Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem]], [[Lovisenberggata]] 7 (1893)
	Fil:Thomas Heftyes gate 23 Oslo 2014.jpg\|[[Thomas Heftyes gate]] 23 (1894-1895), [[nyrenessanse]], egen bolig{{byline\|Stig Rune Pedersen \|2014}}		Fil:Thomas Heftyes gate 23 Oslo 2014.jpg\|[[Thomas Heftyes gate]] 23 (1894-1895), [[nyrenessanse]], egen bolig{{byline\|Stig Rune Pedersen \|2014}}
	Fil:Tostrupgården Karl Johans gate 25 OSlo 2012.jpg\|Tostrupgården, [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johans gate]] 25 (1898), sammen med [[Torolf Prytz]] og [[Christian Fürst]]){{byline\|Stig Rune Pedersen \|2012}}		Fil:Tostrupgården Karl Johans gate 25 OSlo 2012.jpg\|[[Tostrupgården]], [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johans gate]] 25 (1898), sammen med [[Torolf Prytz]] og [[Christian Fürst]]){{byline\|Stig Rune Pedersen \|2012}}
	Fil:796 Kristiania. Lovisenberg. Søsterhjemmet - no-nb digifoto 20151127 00181 bldsa PK09609.jpg\|Søsterhjemmet til [[Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem]], [[Lovisenberggata]] 7 (1898-1899)		Fil:796 Kristiania. Lovisenberg. Søsterhjemmet - no-nb digifoto 20151127 00181 bldsa PK09609.jpg\|Søsterhjemmet til [[Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem]], [[Lovisenberggata]] 7 (1898-1899)
	Fil:De vanføres hjem - no-nb digifoto 20160118 00040 NB NS 000082A.jpg\|De vanføres hjem, Sophies Minde i Skådalen (1902), nyrenessanse{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1902}}		Fil:De vanføres hjem - no-nb digifoto 20160118 00040 NB NS 000082A.jpg\|De vanføres hjem, Sophies Minde i Skådalen (1902), nyrenessanse{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1902}}

PaulVIF: {{bm}}

2018-11-19T09:22:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2018 kl. 09:22
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Fødsler i 1857]]		[[Kategori:Fødsler i 1857]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1921]]		[[Kategori:Dødsfall i 1921]]
			{{bm}}

Axel Scheel: /* Bakgrunn */ Tok vekk et overflødig «også».

2018-02-18T02:32:34Z

Bakgrunn: Tok vekk et overflødig «også».

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2018 kl. 02:32
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han var sønn av høyesterettsassessor [[Christopher Hansteen (1822–1912)\|Christopher Hansteen]] (1822–1912) og [[Lagertha Cecilie Wulfsberg (1820–1897)\|Lagertha Cecilie Wulfsberg]] (1820–1897). Også hans sønn [[Valdemar Scheel Hansteen]] (1897–1980) var ~~også~~ arkitekt.		Han var sønn av høyesterettsassessor [[Christopher Hansteen (1822–1912)\|Christopher Hansteen]] (1822–1912) og [[Lagertha Cecilie Wulfsberg (1820–1897)\|Lagertha Cecilie Wulfsberg]] (1820–1897). Også hans sønn [[Valdemar Scheel Hansteen]] (1897–1980) var arkitekt.

	Etter [[examen artium]] ved [[Nissens latin- og realskole]] i 1874, var han elev ved arkitekt [[Wilhelm von Hanno]]s tegneskole for arkitekter og tok samtidig utdannelse i murarbeid i årene 1875 til 1877. Han var deretter fram til 1879 arkitektassisent, før han i årene 1879 til 1881 studerte ved Technische Hochschule Hannover, under blant andre arkitekt Conrad Wilhelm Hases ledelse.		Etter [[examen artium]] ved [[Nissens latin- og realskole]] i 1874, var han elev ved arkitekt [[Wilhelm von Hanno]]s tegneskole for arkitekter og tok samtidig utdannelse i murarbeid i årene 1875 til 1877. Han var deretter fram til 1879 arkitektassisent, før han i årene 1879 til 1881 studerte ved Technische Hochschule Hannover, under blant andre arkitekt Conrad Wilhelm Hases ledelse.

	== Virke ==		== Virke ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2020 kl. 08:01
Linje 10:		Linje 10:
	Da han kom tilbake i Kristiania i 1881 arbeidet han dels som byggeleder, og dels selvstendig praktiserende arkitekt frem til 1884. I disse årene ble han i [[1883]] sammen med [[Torolf Prytz]] valgt til å lede gjenoppbyggingen av [[Gol stavkirke]] etter at denne ble flyttet fra [[Hallingdal]] til [[Norsk folkemuseum]] i Kristiania. Kjente, selvstendige arbeider før han flyttet til Skien er bare [[Solvorn kyrkje\|Solvorn kirke]] (1882-1883), en særegen [[langkirke]] i tre med [[Gotisk arkitektur\|gotisk]] og [[Romansk arkitektur\|romansk]] preg.		Da han kom tilbake i Kristiania i 1881 arbeidet han dels som byggeleder, og dels selvstendig praktiserende arkitekt frem til 1884. I disse årene ble han i [[1883]] sammen med [[Torolf Prytz]] valgt til å lede gjenoppbyggingen av [[Gol stavkirke]] etter at denne ble flyttet fra [[Hallingdal]] til [[Norsk folkemuseum]] i Kristiania. Kjente, selvstendige arbeider før han flyttet til Skien er bare [[Solvorn kyrkje\|Solvorn kirke]] (1882-1883), en særegen [[langkirke]] i tre med [[Gotisk arkitektur\|gotisk]] og [[Romansk arkitektur\|romansk]] preg.

	I 1884 ble han ansatt som overlærer ved Skiens tekniske aftenskole, og han praktiserte samtidig som arkitekt i byen og deltok i gjenoppbyggingsarbeidet etter [[Bybrannen i Skien 1886\|den store bybrannen i Skien i 1886]]. Her tegnet han blant annet Gjerpen og Solum sparebank, Torggaten 13 (1887, sammen med Bugge og Sjøstedt), Skiens brannstasjon (1887), Grubbe terrasse (1887, sammen med Bugge), Skiensfjorden Creditbank (1887-88, monumental, eklektisk historisme) og Skiens sparebank (1887-91, nygotikk).		I 1884 ble han ansatt som overlærer ved Skiens tekniske aftenskole, og han praktiserte samtidig som arkitekt i byen og deltok i gjenoppbyggingsarbeidet etter [[Bybrannen i Skien 1886\|den store bybrannen i Skien i 1886]]. Her tegnet han blant annet Gjerpen og Solum sparebank, Torggaten 13 (1887, sammen med Bugge og Sjøstedt), Skiens brannstasjon (1887), Grubbe terrasse (1887, sammen med Bugge), Skiensfjorden Creditbank (1887-88, monumental, [[eklektisk]] [[Historisme (arkitektur)\|historisme]]) og Skiens sparebank (1887-91, nygotikk).

	I 1890 ble Hansteen overlærer ved [[Kristiania tekniske skole]], og han gjenopptok da også sin selvstendige arkitektpraksis i hovedstaden. Her sto han bak blant annet bygningen for Centralbanken for Norge, [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 20 (1900-1905) i en borgaktig, nyromansk stil med grovhugne sandsteinsfasader).		I 1890 ble Hansteen overlærer ved [[Kristiania tekniske skole]], og han gjenopptok da også sin selvstendige arkitektpraksis i hovedstaden. Her sto han bak blant annet bygningen for Centralbanken for Norge, [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 20 (1900-1905) i en borgaktig, nyromansk stil med grovhugne sandsteinsfasader).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2019 kl. 15:50
Linje 25:		Linje 25:
	Fil:772 Lovisenberg Gamlehjem - no-nb digifoto 20151020 00055 bldsa PK04005.jpg\|[[Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem]], [[Lovisenberggata]] 7 (1893)		Fil:772 Lovisenberg Gamlehjem - no-nb digifoto 20151020 00055 bldsa PK04005.jpg\|[[Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem]], [[Lovisenberggata]] 7 (1893)
	Fil:Thomas Heftyes gate 23 Oslo 2014.jpg\|[[Thomas Heftyes gate]] 23 (1894-1895), [[nyrenessanse]], egen bolig{{byline\|Stig Rune Pedersen \|2014}}		Fil:Thomas Heftyes gate 23 Oslo 2014.jpg\|[[Thomas Heftyes gate]] 23 (1894-1895), [[nyrenessanse]], egen bolig{{byline\|Stig Rune Pedersen \|2014}}
	Fil:Tostrupgården Karl Johans gate 25 OSlo 2012.jpg\|Tostrupgården, [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johans gate]] 25 (1898), sammen med [[Torolf Prytz]] og [[Christian Fürst]]){{byline\|Stig Rune Pedersen \|2012}}		Fil:Tostrupgården Karl Johans gate 25 OSlo 2012.jpg\|[[Tostrupgården]], [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johans gate]] 25 (1898), sammen med [[Torolf Prytz]] og [[Christian Fürst]]){{byline\|Stig Rune Pedersen \|2012}}
	Fil:796 Kristiania. Lovisenberg. Søsterhjemmet - no-nb digifoto 20151127 00181 bldsa PK09609.jpg\|Søsterhjemmet til [[Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem]], [[Lovisenberggata]] 7 (1898-1899)		Fil:796 Kristiania. Lovisenberg. Søsterhjemmet - no-nb digifoto 20151127 00181 bldsa PK09609.jpg\|Søsterhjemmet til [[Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem]], [[Lovisenberggata]] 7 (1898-1899)
	Fil:De vanføres hjem - no-nb digifoto 20160118 00040 NB NS 000082A.jpg\|De vanføres hjem, Sophies Minde i Skådalen (1902), nyrenessanse{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1902}}		Fil:De vanføres hjem - no-nb digifoto 20160118 00040 NB NS 000082A.jpg\|De vanføres hjem, Sophies Minde i Skådalen (1902), nyrenessanse{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1902}}