Walter Emil Klausen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:07:35Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:07
Linje 41:		Linje 41:
	Radiooperatøren var [[Ernst Kirkebye Jacobsen]]. Han og [[Einar Nord Stenersen]] var sendt av [[Kompani Linge]] som [[Special Operations Executive\|SOE]] agenter fra England. Oppdraget var å opprette en radiostasjon og verve geriljaelementer i Østfold. Kirkebye Jacobsen ankom Norge og Måløy med båt i slutten av mars 1942. Kontaktene i Østfold skulle bistå med å finne et hus som kunne være stasjon for senderen og hjelpe med å organisere 10-mannsgrupper som skulle aksjonere mot militære mål i Østfold i tilfelle av en alliert invasjon. Operasjonen fikk navnet «[[Crow]]». <ref>''Motstandskamp og dagligliv i Mossedistriktet 1940-1945''. Utg. Hjemmefrontens venner. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010041903052}}.</ref>		Radiooperatøren var [[Ernst Kirkebye Jacobsen]]. Han og [[Einar Nord Stenersen]] var sendt av [[Kompani Linge]] som [[Special Operations Executive\|SOE]] agenter fra England. Oppdraget var å opprette en radiostasjon og verve geriljaelementer i Østfold. Kirkebye Jacobsen ankom Norge og Måløy med båt i slutten av mars 1942. Kontaktene i Østfold skulle bistå med å finne et hus som kunne være stasjon for senderen og hjelpe med å organisere 10-mannsgrupper som skulle aksjonere mot militære mål i Østfold i tilfelle av en alliert invasjon. Operasjonen fikk navnet «[[Crow]]». <ref>''Motstandskamp og dagligliv i Mossedistriktet 1940-1945''. Utg. Hjemmefrontens venner. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010041903052}}.</ref>

	Radiotelegrafist og [[Special Operations Executive\|SOE]] agent Kirkebye Jacobsen kom første gang «på luften» i mai 1942. Crow-senderen ble pleilet av [[Gestapo\|tyskerne]], og det er sannsynlig at denne innpeilingen var direkte årsak til at Jacobsen ble tatt 26.juli 1942. Det er mulig at [[Gestapo]]<nowiki/>s mistanke til Crows nærvær i Østfold utsprang fra opplysninger Gestapo hadde fått under arrestasjonen av [[Thorbjørn Gulbrandsen]] (Storetor). <ref>Kjeldstadli, Sverre: ''Hjemmestyrkene''. Utg. Bokstav & bilde. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014090908073}}.</ref>		Radiotelegrafist og [[Special Operations Executive\|SOE]] agent Kirkebye Jacobsen kom første gang «på luften» i mai 1942. Crow-senderen ble pleilet av [[Gestapo\|tyskerne]], og det er sannsynlig at denne innpeilingen var direkte årsak til at Jacobsen ble tatt 26. juli 1942. Det er mulig at [[Gestapo]]<nowiki/>s mistanke til Crows nærvær i Østfold utsprang fra opplysninger Gestapo hadde fått under arrestasjonen av [[Thorbjørn Gulbrandsen]] (Storetor). <ref>Kjeldstadli, Sverre: ''Hjemmestyrkene''. Utg. Bokstav & bilde. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014090908073}}.</ref>

	==Utmerkelser==		==Utmerkelser==

Cnyborg på 27. feb. 2025 kl. 11:56

2025-02-27T11:56:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2025 kl. 11:56
Linje 4:		Linje 4:
	Walter Klausen var sønn av Edvard Pettersen Klausen (1863-1952) og Lorentze Petrine f. Fristad (1859-1936). Han vokste opp i [[Sarpsborg]].		Walter Klausen var sønn av Edvard Pettersen Klausen (1863-1952) og Lorentze Petrine f. Fristad (1859-1936). Han vokste opp i [[Sarpsborg]].

	Klausen ble uteksaminert fra [[Horten tekniske skole]] (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til juli 1942 var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]].		Klausen ble uteksaminert fra [[Horten tekniske skole]] (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til juli 1942 var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]]. [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene satte da inn offiseren og [[frontkjemper]]en [[Felix Andersen (1896–1972)\|Felix Andersen]], som hadde kommet hjem fra fronttjeneste som [[SS-Sturmbannführer]] (major).

	[[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene satte da inn offiseren og [[frontkjemper]]en [[Felix Andersen (1896–1972)\|Felix Andersen]], som hadde kommet hjem fra fronttjeneste som [[SS-Sturmbannführer]] (major).

	Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen flykte til Sverige. Han ble i 1943 kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>		Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen flykte til Sverige. Han ble i 1943 kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>
Linje 21:		Linje 19:
	Under okkupasjonen tok Klausen aktivt del i motstandsbevegelsen fra krigens oppstart til han måtte flykte til Sverige sommeren 1942.		Under okkupasjonen tok Klausen aktivt del i motstandsbevegelsen fra krigens oppstart til han måtte flykte til Sverige sommeren 1942.

	~~'''~~Illegal avis – Norge vårt land~~'''~~		=== Illegal avis – Norge vårt land ===

	I samarbeid med [[Balzer Børsum\|Baltzer Børsum]], [[Johan Nicolay Tønnesen\|Johan Nicolay Tønnessen]] med flere drev Walter Klausen med familie den [[Den illegale presse\|illegale avisen]] «[[Norge vårt land]]» i 1940-41 på [[Grefsen]] i Oslo. <ref>Landstad, M.B.: ''1876 - 1956''. Utg. Kongsberg kommune. Kongsberg. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017032248089}}.</ref> Artiklene til avisen ble skrevet på grunnlag av nyhetene fra London. Brannsjef Klausen hadde i medfør av sin stilling beholdt radioapparatet. Fru Aagot Klausen var en meget aktiv deltager i arbeidet med den illegale avisen. Klausens to yngste barn, Toril Klausen (senere Stokke) og [[Arve Klausen]] deltok også i distribusjon av avisen. Stensilmaskinen stod hjemme hos Børsum, som gjorde avisen ferdig til utdeling.<ref>Luihn, Hans: ''frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45''. Utg. Nasjonalbiblioteket. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090100010}}.</ref> <ref>{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018110281040_001}}.</ref> <ref name=":3">Privatarkiv deponert til Nasjonalbiblioteket: L0176 Klausen, Walter; Fragmenter fra de første okkupasjonsår, Opptegnelser 1939ff av Walter Klausen, brannsjef i Aker, med bidrag av hustru og sønn. RAJ 508/1970, 624/1970 og 2314/1970. Jf. RAJ 702/1971.</ref>		I samarbeid med [[Balzer Børsum\|Baltzer Børsum]], [[Johan Nicolay Tønnesen\|Johan Nicolay Tønnessen]] med flere drev Walter Klausen med familie den [[Den illegale presse\|illegale avisen]] «[[Norge vårt land]]» i 1940-41 på [[Grefsen]] i Oslo. <ref>Landstad, M.B.: ''1876 - 1956''. Utg. Kongsberg kommune. Kongsberg. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017032248089}}.</ref> Artiklene til avisen ble skrevet på grunnlag av nyhetene fra London. Brannsjef Klausen hadde i medfør av sin stilling beholdt radioapparatet. Fru Aagot Klausen var en meget aktiv deltager i arbeidet med den illegale avisen. Klausens to yngste barn, Toril Klausen (senere Stokke) og [[Arve Klausen]] deltok også i distribusjon av avisen. Stensilmaskinen stod hjemme hos Børsum, som gjorde avisen ferdig til utdeling.<ref>Luihn, Hans: ''frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45''. Utg. Nasjonalbiblioteket. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090100010}}.</ref> <ref>{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018110281040_001}}.</ref> <ref name=":3">Privatarkiv deponert til Nasjonalbiblioteket: L0176 Klausen, Walter; Fragmenter fra de første okkupasjonsår, Opptegnelser 1939ff av Walter Klausen, brannsjef i Aker, med bidrag av hustru og sønn. RAJ 508/1970, 624/1970 og 2314/1970. Jf. RAJ 702/1971.</ref>

	~~'''~~Flyktningetransport / bistand til personer som måtte flykte fra tyskerne~~'''~~		=== Flyktningetransport / bistand til personer som måtte flykte fra tyskerne ===

	Klausen drev våren 1941 en [[Svensketrafikken\|eksportrute]] hvor flyktninger tok toget fra Oslo til [[Sandesund stasjon]] i Østfold, for deretter å bli transportert i båt til Sverige. <ref name=":0">Roset, Ivar: ''Sarpsborg 1939-1945''. Utg. Sarpsborg kommune. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050220021}}.</ref> <ref>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018050748036</ref> Walter Klausen var oppvokst i [[Sarpsborg]] og hadde stor bekjentskapskrets i Østfold. I følge Roset <ref name=":0" /> kom meldinger om flyktninger fra «sjefen» Walter Klausen i Aker, fiskehandler [[Løkkevik]] tok imot flyktningene på Sandesund stasjon, og fikk plassert dem på et hospits. Når tiden var inne sto [[Håkon Molteberg]] eller [[Lorens Kristiansen]] klare til å bringe flyktningene til Due Gundersens hytte i Ullerøy eller til Tangenkilen i Skjeberg hvor de unge gymnasiastene [[Cartsen Due Gundersen\|Carsten Due Gundersen]] og brødrene Jan og Erik Magnusson rodde flyktningene over til Sverige. <ref name=":0" />		Klausen drev våren 1941 en [[Svensketrafikken\|eksportrute]] hvor flyktninger tok toget fra Oslo til [[Sandesund stasjon]] i Østfold, for deretter å bli transportert i båt til Sverige. <ref name=":0">Roset, Ivar: ''Sarpsborg 1939-1945''. Utg. Sarpsborg kommune. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050220021}}.</ref> <ref>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018050748036</ref> Walter Klausen var oppvokst i [[Sarpsborg]] og hadde stor bekjentskapskrets i Østfold. I følge Roset <ref name=":0" /> kom meldinger om flyktninger fra «sjefen» Walter Klausen i Aker, fiskehandler [[Løkkevik]] tok imot flyktningene på Sandesund stasjon, og fikk plassert dem på et hospits. Når tiden var inne sto [[Håkon Molteberg]] eller [[Lorens Kristiansen]] klare til å bringe flyktningene til Due Gundersens hytte i Ullerøy eller til Tangenkilen i Skjeberg hvor de unge gymnasiastene [[Cartsen Due Gundersen\|Carsten Due Gundersen]] og brødrene Jan og Erik Magnusson rodde flyktningene over til Sverige. <ref name=":0" />
	{{thumb\|Stigebil brannbil.jpeg\|Walter Klausen til høyre i bildet. Bildet av stigebilen er tatt på Grefsenplatået før området ble bebygget, altså før krigen. Låven som ses til høyre i bildet, kan ha tilhørt Vestre Grefsen gård. I så fall står bilen i det som senere ble Brannvaktveien. Åsen i bakgrunnen er Grefsenåsen, som var ganske glissen på den tiden på grunn av sterk hogst. Bilen er trolig en brannbil tilhørende [[Aker brannvesen]].\|type=Fotoeier\|Toril Klausen}}		{{thumb\|Stigebil brannbil.jpeg\|Walter Klausen til høyre i bildet. Bildet av stigebilen er tatt på Grefsenplatået før området ble bebygget, altså før krigen. Låven som ses til høyre i bildet, kan ha tilhørt Vestre Grefsen gård. I så fall står bilen i det som senere ble Brannvaktveien. Åsen i bakgrunnen er Grefsenåsen, som var ganske glissen på den tiden på grunn av sterk hogst. Bilen er trolig en brannbil tilhørende [[Aker brannvesen]].\|type=Fotoeier\|Toril Klausen}}
Linje 37:		Linje 33:
	I april 1942 hadde familien [[Kurt Vogel]] i dekning. Han ble hos familien i over 3 uker. Vogel var tysk politisk flykning, og var kommet til Norge midt på 1930-tallet. Han hadde et stivt ben og var derfor vanskelig å smugle over grensen til Sverige<ref name=":3" />. Før de hjalp han med å flykte ble han forhørt flere ganger hjemme hos Klausens, bla. av flere illegale politigrupper, hvorav en bestod bla. av bla [[Ragnar Frisell]]. Det antydes av Aagot Klausen at det også var kommunistiske motstandsgrupper innom brannsjefboligen på Grefsen.<ref name=":3" /> Vogel ble i perioden han var hos Klausens som et familiemedlem. Han deltok (under falskt navn) i konfirmasjon i familien og stensilerte nyheter fra London til den illegale avisen «[[Norge vårt land]]».<ref name=":3" />		I april 1942 hadde familien [[Kurt Vogel]] i dekning. Han ble hos familien i over 3 uker. Vogel var tysk politisk flykning, og var kommet til Norge midt på 1930-tallet. Han hadde et stivt ben og var derfor vanskelig å smugle over grensen til Sverige<ref name=":3" />. Før de hjalp han med å flykte ble han forhørt flere ganger hjemme hos Klausens, bla. av flere illegale politigrupper, hvorav en bestod bla. av bla [[Ragnar Frisell]]. Det antydes av Aagot Klausen at det også var kommunistiske motstandsgrupper innom brannsjefboligen på Grefsen.<ref name=":3" /> Vogel ble i perioden han var hos Klausens som et familiemedlem. Han deltok (under falskt navn) i konfirmasjon i familien og stensilerte nyheter fra London til den illegale avisen «[[Norge vårt land]]».<ref name=":3" />

	~~'''~~Arkivtransport~~'''~~		=== Arkivtransport ===

	Klausen fikk en anmodning fra salgssjef [[Gothard Dieseth]] i Margarincentralen om å hente et arkiv fra Sandvika og bringe det til Margarincentralen i Kr.Augusts gate for avfotografering. Arkivet var såpass stort at det ikke fikk plass i en vanlig bil. Løsningen ble at brannmester [[Alf Kristiansen (1894–1970)\|Alf Kristiansen]] på [[Kastellet brannstasjon]] tømte en av brannvesenets førstehjelpsbiler, og denne ble brukt til transporten. Brannmester Alf Kristiansen og brannsjef Walter Klausen kjørte den røde førstehjelpsbilen i full uniform mens [[Gothard Dieseth\|Dieseth]] satt i bakrommet i bilen. De kjørte til Sandvika der arkivet var gjemt under en båt. Mikrofotografier ble sendt til England og Sverige. <ref>''NHM 16JL00200075, Transkribert intervju med Gothard Dieseth (1971)''</ref>, <ref>''Walter Emil Klausens ankomstmappe til England''</ref> <ref>Andersen, Roy: ''Sin egen fiende''. Utg. Cappelen. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007110800101}}. side 53</ref> <ref name=":3" />		Klausen fikk en anmodning fra salgssjef [[Gothard Dieseth]] i Margarincentralen om å hente et arkiv fra Sandvika og bringe det til Margarincentralen i Kr.Augusts gate for avfotografering. Arkivet var såpass stort at det ikke fikk plass i en vanlig bil. Løsningen ble at brannmester [[Alf Kristiansen (1894–1970)\|Alf Kristiansen]] på [[Kastellet brannstasjon]] tømte en av brannvesenets førstehjelpsbiler, og denne ble brukt til transporten. Brannmester Alf Kristiansen og brannsjef Walter Klausen kjørte den røde førstehjelpsbilen i full uniform mens [[Gothard Dieseth\|Dieseth]] satt i bakrommet i bilen. De kjørte til Sandvika der arkivet var gjemt under en båt. Mikrofotografier ble sendt til England og Sverige. <ref>''NHM 16JL00200075, Transkribert intervju med Gothard Dieseth (1971)''</ref>, <ref>''Walter Emil Klausens ankomstmappe til England''</ref> <ref>Andersen, Roy: ''Sin egen fiende''. Utg. Cappelen. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007110800101}}. side 53</ref> <ref name=":3" />

	~~'''~~Operasjon Crow~~'''~~		=== Operasjon Crow ===

	''«En gang fikk vi en radiosender og en operatør fra England. En natt dro [[Ragnar Frisell\|Frisell]] og jeg med C300 til Moss og avleverte sender og operatør til lederen av motstandsbevegelsen i Mossedistriktet. Det gikk knirkefritt» Walter Klausen <ref name=":3" />''		''«En gang fikk vi en radiosender og en operatør fra England. En natt dro [[Ragnar Frisell\|Frisell]] og jeg med C300 til Moss og avleverte sender og operatør til lederen av motstandsbevegelsen i Mossedistriktet. Det gikk knirkefritt» Walter Klausen <ref name=":3" />''

Cnyborg på 27. feb. 2025 kl. 11:54

2025-02-27T11:54:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2025 kl. 11:54
Linje 59:		Linje 59:
	<references />		<references />

	{{DEFAULTSORT:~~KLAUSEN; WALTER EMIL~~}}		==Kilder og litteratur==

			* {{hbr1-1\|pf01036393005460\|Walter Emil Klausen}}.

			{{DEFAULTSORT:Klausen, Walter Emil}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 67:		Linje 71:
	[[Kategori:Sarpsborg kommune]]		[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
	[[Kategori:Illegale aviser]]		[[Kategori:Illegale aviser]]

	[[Kategori:Brannmestere]]		[[Kategori:Brannmestere]]
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
			[[Kategori:Milorg]]
	[[Kategori:Krigsmedaljen]]		[[Kategori:Krigsmedaljen]]
	[[Kategori:Fødsler i 1889]]		[[Kategori:Fødsler i 1889]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1973]]		[[Kategori:Dødsfall i 1973]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:Hjemmefronten]]~~
	~~[[Kategori:Milorg]]~~

PaulVIF: /* Andre verdenskrig */

2025-02-20T10:58:26Z

Andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2025 kl. 10:58
Linje 28:		Linje 28:

	Klausen drev våren 1941 en [[Svensketrafikken\|eksportrute]] hvor flyktninger tok toget fra Oslo til [[Sandesund stasjon]] i Østfold, for deretter å bli transportert i båt til Sverige. <ref name=":0">Roset, Ivar: ''Sarpsborg 1939-1945''. Utg. Sarpsborg kommune. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050220021}}.</ref> <ref>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018050748036</ref> Walter Klausen var oppvokst i [[Sarpsborg]] og hadde stor bekjentskapskrets i Østfold. I følge Roset <ref name=":0" /> kom meldinger om flyktninger fra «sjefen» Walter Klausen i Aker, fiskehandler [[Løkkevik]] tok imot flyktningene på Sandesund stasjon, og fikk plassert dem på et hospits. Når tiden var inne sto [[Håkon Molteberg]] eller [[Lorens Kristiansen]] klare til å bringe flyktningene til Due Gundersens hytte i Ullerøy eller til Tangenkilen i Skjeberg hvor de unge gymnasiastene [[Cartsen Due Gundersen\|Carsten Due Gundersen]] og brødrene Jan og Erik Magnusson rodde flyktningene over til Sverige. <ref name=":0" />		Klausen drev våren 1941 en [[Svensketrafikken\|eksportrute]] hvor flyktninger tok toget fra Oslo til [[Sandesund stasjon]] i Østfold, for deretter å bli transportert i båt til Sverige. <ref name=":0">Roset, Ivar: ''Sarpsborg 1939-1945''. Utg. Sarpsborg kommune. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050220021}}.</ref> <ref>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018050748036</ref> Walter Klausen var oppvokst i [[Sarpsborg]] og hadde stor bekjentskapskrets i Østfold. I følge Roset <ref name=":0" /> kom meldinger om flyktninger fra «sjefen» Walter Klausen i Aker, fiskehandler [[Løkkevik]] tok imot flyktningene på Sandesund stasjon, og fikk plassert dem på et hospits. Når tiden var inne sto [[Håkon Molteberg]] eller [[Lorens Kristiansen]] klare til å bringe flyktningene til Due Gundersens hytte i Ullerøy eller til Tangenkilen i Skjeberg hvor de unge gymnasiastene [[Cartsen Due Gundersen\|Carsten Due Gundersen]] og brødrene Jan og Erik Magnusson rodde flyktningene over til Sverige. <ref name=":0" />
	~~[[Fil:~~Stigebil brannbil.jpeg~~\|miniatyr\|347x347pk~~\|Walter Klausen til høyre i bildet. Bildet av stigebilen er tatt på Grefsenplatået før området ble bebygget, altså før krigen. Låven som ses til høyre i bildet, kan ha tilhørt Vestre Grefsen gård. I så fall står bilen i det som senere ble Brannvaktveien. Åsen i bakgrunnen er Grefsenåsen, som var ganske glissen på den tiden på grunn av sterk hogst. Bilen er trolig en brannbil tilhørende [[Aker brannvesen]]. Fotoeier: Toril Klausen ]]		{{thumb\|Stigebil brannbil.jpeg\|Walter Klausen til høyre i bildet. Bildet av stigebilen er tatt på Grefsenplatået før området ble bebygget, altså før krigen. Låven som ses til høyre i bildet, kan ha tilhørt Vestre Grefsen gård. I så fall står bilen i det som senere ble Brannvaktveien. Åsen i bakgrunnen er Grefsenåsen, som var ganske glissen på den tiden på grunn av sterk hogst. Bilen er trolig en brannbil tilhørende [[Aker brannvesen]].\|type=Fotoeier\|Toril Klausen}}
	Klausens rolle i flukten til overbetjent [[Eugen Hansen]] fra Sandvika er også veldokumentert. <ref name=":1">NMH 16I-0001 (Onkel Andreas)</ref> <ref name=":2">Rolfsen, Wilhelm Münter: ''Usynlige veier''. Utg. Kolibri. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008022704087}}.</ref> <ref name=":3" /> Klausen fikk en kveld besøk hjemme av en politimann. Han fortalte at en politimann i Sandvika skulle tas av [[Gestapo]]. Gestapo hadde omringet huset hans, men politimannen var da på vei til Oslo. På jernbanestasjonen var han blitt underrettet og gjemt bort. Det hastet å få han ut av Norge. Det ble benyttet to biler. I den første satt brannsjef Klausen sammen med «[[Sigurd Andreas Rasmussen\|onkel Andreas]]», i den andre kom [[Ragnar Frisell]] og en medarbeider av han og overbetjent Eugen Hansen. Bilen med onkel Andreas og brannsjef Klausen skulle kjøre foran for å gi signal med baklykten i tilfelle kontroll. Hansen skulle da få anledning til å komme seg ut og bort. De kom imidlertid vel frem og avleverte Hansen, som samme natt kom over til Sverige. <ref name=":1" /> <ref name=":2" />		Klausens rolle i flukten til overbetjent [[Eugen Hansen]] fra Sandvika er også veldokumentert. <ref name=":1">NMH 16I-0001 (Onkel Andreas)</ref> <ref name=":2">Rolfsen, Wilhelm Münter: ''Usynlige veier''. Utg. Kolibri. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008022704087}}.</ref> <ref name=":3" /> Klausen fikk en kveld besøk hjemme av en politimann. Han fortalte at en politimann i Sandvika skulle tas av [[Gestapo]]. Gestapo hadde omringet huset hans, men politimannen var da på vei til Oslo. På jernbanestasjonen var han blitt underrettet og gjemt bort. Det hastet å få han ut av Norge. Det ble benyttet to biler. I den første satt brannsjef Klausen sammen med «[[Sigurd Andreas Rasmussen\|onkel Andreas]]», i den andre kom [[Ragnar Frisell]] og en medarbeider av han og overbetjent Eugen Hansen. Bilen med onkel Andreas og brannsjef Klausen skulle kjøre foran for å gi signal med baklykten i tilfelle kontroll. Hansen skulle da få anledning til å komme seg ut og bort. De kom imidlertid vel frem og avleverte Hansen, som samme natt kom over til Sverige. <ref name=":1" /> <ref name=":2" />

PaulVIF: /* Arbeid */

2025-02-20T10:55:20Z

Arbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2025 kl. 10:55
Linje 11:		Linje 11:

	== Arbeid ==		== Arbeid ==
	~~[[Fil:~~Kongsberg rådhus og stadsingeniørens kontor 1920.jpg~~\|miniatyr\|350x350pk~~\|Kongsberg brannvesen ~~1920~~. Stadsingeniør og brannsjef Walter Klausen i hvitt, midt i bildet. Klausen var statsingeniør på Kongsberg fra 1917 til 1935. Ukjent ~~fotograf. Kilde:~~ Ragna Stokke/Sandsvær historielag. \|~~alt=]]~~		{{thumb\|Kongsberg rådhus og stadsingeniørens kontor 1920.jpg\|Kongsberg brannvesen. Stadsingeniør og brannsjef Walter Klausen i hvitt, midt i bildet. Klausen var statsingeniør på Kongsberg fra 1917 til 1935.\|Ukjent/Ragna Stokke, Sandsvær historielag\|1920}}
	I Kongsberg planla og gjennomførte Klausen en rekke kommunal-tekniske arbeider. Her var han også medlem av bystyret, formann i bygningsrådet m.m.		I Kongsberg planla og gjennomførte Klausen en rekke kommunal-tekniske arbeider. Her var han også medlem av bystyret, formann i bygningsrådet m.m.

	Med ansettelsen av Klausen opprettet Aker kommune et yrkesbrannvern. I løpet av få år fikk han organisert et elitebrannvern, og Aker var det første [[Aker brannvesen\|brannvern]] i Norge som tok radioen i bruk for sin meldetjeneste, og også det første som hadde teoretisk og teknisk skoleundervisning for sitt personale.<ref>''Aftenposten 1959.07.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19590727_100_340_2}}.</ref> Allerede i 1939 satte Klausen i gang med den første brannmannsskolen i Norge i Aker. Alle faste mannskaper gjennomgikk et fem ukers kurs hvor brannslokkingsteknikker, kjemi, sanitetsdag, mekanikk og gymnastikk stod sentralt.		Med ansettelsen av Klausen opprettet Aker kommune et yrkesbrannvern. I løpet av få år fikk han organisert et elitebrannvern, og Aker var det første [[Aker brannvesen\|brannvern]] i Norge som tok radioen i bruk for sin meldetjeneste, og også det første som hadde teoretisk og teknisk skoleundervisning for sitt personale.<ref>''Aftenposten 1959.07.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19590727_100_340_2}}.</ref> Allerede i 1939 satte Klausen i gang med den første brannmannsskolen i Norge i Aker. Alle faste mannskaper gjennomgikk et fem ukers kurs hvor brannslokkingsteknikker, kjemi, sanitetsdag, mekanikk og gymnastikk stod sentralt.

	''"Det å være brannmann i dag stiller ganske andre krav til sine utøvere enn tilfelle var før i tiden. Selve den industrielle revolusjon har ført med seg at brannmannen i langt større utstrekning enn tidligere kommer i kontakt med kjemiske stoffer. For å møte disse lumske farer må brannmannskapene ha nødvendig kunnskap om stoffenes virkemåter og hvordan man best skal beskytte både den brennende eiendom og seg selv mot dem. Hertil trenges en systematisk teoretisk opplæring"'' sa brannsjef Klausen ved oppstarten av brannmannsskolen. <ref>''I tjeneste for å redde liv''. Utg. Oslo kommune, Brann- og redningsetaten. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071608035}}.</ref>		''Det å være brannmann i dag stiller ganske andre krav til sine utøvere enn tilfelle var før i tiden. Selve den industrielle revolusjon har ført med seg at brannmannen i langt større utstrekning enn tidligere kommer i kontakt med kjemiske stoffer. For å møte disse lumske farer må brannmannskapene ha nødvendig kunnskap om stoffenes virkemåter og hvordan man best skal beskytte både den brennende eiendom og seg selv mot dem. Hertil trenges en systematisk teoretisk opplæring'' sa brannsjef Klausen ved oppstarten av brannmannsskolen. <ref>''I tjeneste for å redde liv''. Utg. Oslo kommune, Brann- og redningsetaten. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071608035}}.</ref>

	==Andre verdenskrig==		==Andre verdenskrig==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2025-02-20T10:50:35Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2025 kl. 10:50
Linje 6:		Linje 6:
	Klausen ble uteksaminert fra [[Horten tekniske skole]] (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til juli 1942 var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]].		Klausen ble uteksaminert fra [[Horten tekniske skole]] (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til juli 1942 var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]].

	[[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene satte da offiseren og [[frontkjemper]]en [[Felix Andersen (1896–1972)\|Felix Andersen]], som hadde kommet hjem fra fronttjeneste som [[SS-Sturmbannführer]] (major).		[[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene satte da inn offiseren og [[frontkjemper]]en [[Felix Andersen (1896–1972)\|Felix Andersen]], som hadde kommet hjem fra fronttjeneste som [[SS-Sturmbannführer]] (major).

	Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen flykte til Sverige. Han ble i 1943 kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>		Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen flykte til Sverige. Han ble i 1943 kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2025-02-20T07:58:56Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2025 kl. 07:58
Linje 4:		Linje 4:
	Walter Klausen var sønn av Edvard Pettersen Klausen (1863-1952) og Lorentze Petrine f. Fristad (1859-1936). Han vokste opp i [[Sarpsborg]].		Walter Klausen var sønn av Edvard Pettersen Klausen (1863-1952) og Lorentze Petrine f. Fristad (1859-1936). Han vokste opp i [[Sarpsborg]].

	Klausen ble uteksaminert fra [[Horten tekniske skole]] (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til juli 1942 var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]]. Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen flykte til Sverige. Han ble i 1943 kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>		Klausen ble uteksaminert fra [[Horten tekniske skole]] (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til juli 1942 var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]].

			[[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene satte da offiseren og [[frontkjemper]]en [[Felix Andersen (1896–1972)\|Felix Andersen]], som hadde kommet hjem fra fronttjeneste som [[SS-Sturmbannführer]] (major).

			Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen flykte til Sverige. Han ble i 1943 kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>

	== Arbeid ==		== Arbeid ==

PaulVIF: Fjerner revisjon 2577429 av Special:Contributions/PaulVIF (Brukersamtale:PaulVIF)

2025-02-20T07:57:11Z

Fjerner revisjon 2577429 av Special:Contributions/PaulVIF (Brukersamtale:PaulVIF)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2025 kl. 07:57
Linje 4:		Linje 4:
	Walter Klausen var sønn av Edvard Pettersen Klausen (1863-1952) og Lorentze Petrine f. Fristad (1859-1936). Han vokste opp i [[Sarpsborg]].		Walter Klausen var sønn av Edvard Pettersen Klausen (1863-1952) og Lorentze Petrine f. Fristad (1859-1936). Han vokste opp i [[Sarpsborg]].

	Klausen ble uteksaminert fra [[Horten tekniske skole]] (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til juli 1942 var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]]. I 1942 ble Klausen avsatt av [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene, og offiseren og [[frontkjemper]]en [[Felix Andersen (1896–1972)\|Felix Andersen]], som hadde kommet hjem fra fronttjeneste som [[SS-Sturmbannführer]] (major).		Klausen ble uteksaminert fra [[Horten tekniske skole]] (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til juli 1942 var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]]. Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen flykte til Sverige. Han ble i 1943 kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>

	Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen flykte til Sverige. Han ble i 1943 kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>

	== Arbeid ==		== Arbeid ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2025-02-20T07:56:27Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2025 kl. 07:56
Linje 4:		Linje 4:
	Walter Klausen var sønn av Edvard Pettersen Klausen (1863-1952) og Lorentze Petrine f. Fristad (1859-1936). Han vokste opp i [[Sarpsborg]].		Walter Klausen var sønn av Edvard Pettersen Klausen (1863-1952) og Lorentze Petrine f. Fristad (1859-1936). Han vokste opp i [[Sarpsborg]].

	Klausen ble uteksaminert fra [[Horten tekniske skole]] (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til juli 1942 var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]]. Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen flykte til Sverige. Han ble i 1943 kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>		Klausen ble uteksaminert fra [[Horten tekniske skole]] (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til juli 1942 var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]]. I 1942 ble Klausen avsatt av [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene, og offiseren og [[frontkjemper]]en [[Felix Andersen (1896–1972)\|Felix Andersen]], som hadde kommet hjem fra fronttjeneste som [[SS-Sturmbannführer]] (major).

			Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen flykte til Sverige. Han ble i 1943 kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>

	== Arbeid ==		== Arbeid ==

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2024-09-30T13:32:46Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 13:32
Linje 4:		Linje 4:
	Walter Klausen var sønn av Edvard Pettersen Klausen (1863-1952) og Lorentze Petrine f. Fristad (1859-1936). Han vokste opp i [[Sarpsborg]].		Walter Klausen var sønn av Edvard Pettersen Klausen (1863-1952) og Lorentze Petrine f. Fristad (1859-1936). Han vokste opp i [[Sarpsborg]].

	Klausen ble uteksaminert fra [[Horten tekniske skole]] (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til juli 1942 var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]]. Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen flykte til Sverige. Han ble i 1943 kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''~~. 19590727~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>		Klausen ble uteksaminert fra [[Horten tekniske skole]] (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til juli 1942 var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]]. Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen flykte til Sverige. Han ble i 1943 kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>

	== Arbeid ==		== Arbeid ==
Linje 10:		Linje 10:
	I Kongsberg planla og gjennomførte Klausen en rekke kommunal-tekniske arbeider. Her var han også medlem av bystyret, formann i bygningsrådet m.m.		I Kongsberg planla og gjennomførte Klausen en rekke kommunal-tekniske arbeider. Her var han også medlem av bystyret, formann i bygningsrådet m.m.

	Med ansettelsen av Klausen opprettet Aker kommune et yrkesbrannvern. I løpet av få år fikk han organisert et elitebrannvern, og Aker var det første [[Aker brannvesen\|brannvern]] i Norge som tok radioen i bruk for sin meldetjeneste, og også det første som hadde teoretisk og teknisk skoleundervisning for sitt personale.<ref>''Aftenposten 1959.07.27''~~. 19590727~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19590727_100_340_2}}.</ref> Allerede i 1939 satte Klausen i gang med den første brannmannsskolen i Norge i Aker. Alle faste mannskaper gjennomgikk et fem ukers kurs hvor brannslokkingsteknikker, kjemi, sanitetsdag, mekanikk og gymnastikk stod sentralt.		Med ansettelsen av Klausen opprettet Aker kommune et yrkesbrannvern. I løpet av få år fikk han organisert et elitebrannvern, og Aker var det første [[Aker brannvesen\|brannvern]] i Norge som tok radioen i bruk for sin meldetjeneste, og også det første som hadde teoretisk og teknisk skoleundervisning for sitt personale.<ref>''Aftenposten 1959.07.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19590727_100_340_2}}.</ref> Allerede i 1939 satte Klausen i gang med den første brannmannsskolen i Norge i Aker. Alle faste mannskaper gjennomgikk et fem ukers kurs hvor brannslokkingsteknikker, kjemi, sanitetsdag, mekanikk og gymnastikk stod sentralt.

	''"Det å være brannmann i dag stiller ganske andre krav til sine utøvere enn tilfelle var før i tiden. Selve den industrielle revolusjon har ført med seg at brannmannen i langt større utstrekning enn tidligere kommer i kontakt med kjemiske stoffer. For å møte disse lumske farer må brannmannskapene ha nødvendig kunnskap om stoffenes virkemåter og hvordan man best skal beskytte både den brennende eiendom og seg selv mot dem. Hertil trenges en systematisk teoretisk opplæring"'' sa brannsjef Klausen ved oppstarten av brannmannsskolen. <ref>''I tjeneste for å redde liv''. Utg. Oslo kommune, Brann- og redningsetaten. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071608035}}.</ref>		''"Det å være brannmann i dag stiller ganske andre krav til sine utøvere enn tilfelle var før i tiden. Selve den industrielle revolusjon har ført med seg at brannmannen i langt større utstrekning enn tidligere kommer i kontakt med kjemiske stoffer. For å møte disse lumske farer må brannmannskapene ha nødvendig kunnskap om stoffenes virkemåter og hvordan man best skal beskytte både den brennende eiendom og seg selv mot dem. Hertil trenges en systematisk teoretisk opplæring"'' sa brannsjef Klausen ved oppstarten av brannmannsskolen. <ref>''I tjeneste for å redde liv''. Utg. Oslo kommune, Brann- og redningsetaten. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071608035}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2025 kl. 10:58
Linje 28:		Linje 28:

	Klausen drev våren 1941 en [[Svensketrafikken\|eksportrute]] hvor flyktninger tok toget fra Oslo til [[Sandesund stasjon]] i Østfold, for deretter å bli transportert i båt til Sverige. <ref name=":0">Roset, Ivar: ''Sarpsborg 1939-1945''. Utg. Sarpsborg kommune. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050220021}}.</ref> <ref>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018050748036</ref> Walter Klausen var oppvokst i [[Sarpsborg]] og hadde stor bekjentskapskrets i Østfold. I følge Roset <ref name=":0" /> kom meldinger om flyktninger fra «sjefen» Walter Klausen i Aker, fiskehandler [[Løkkevik]] tok imot flyktningene på Sandesund stasjon, og fikk plassert dem på et hospits. Når tiden var inne sto [[Håkon Molteberg]] eller [[Lorens Kristiansen]] klare til å bringe flyktningene til Due Gundersens hytte i Ullerøy eller til Tangenkilen i Skjeberg hvor de unge gymnasiastene [[Cartsen Due Gundersen\|Carsten Due Gundersen]] og brødrene Jan og Erik Magnusson rodde flyktningene over til Sverige. <ref name=":0" />		Klausen drev våren 1941 en [[Svensketrafikken\|eksportrute]] hvor flyktninger tok toget fra Oslo til [[Sandesund stasjon]] i Østfold, for deretter å bli transportert i båt til Sverige. <ref name=":0">Roset, Ivar: ''Sarpsborg 1939-1945''. Utg. Sarpsborg kommune. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050220021}}.</ref> <ref>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018050748036</ref> Walter Klausen var oppvokst i [[Sarpsborg]] og hadde stor bekjentskapskrets i Østfold. I følge Roset <ref name=":0" /> kom meldinger om flyktninger fra «sjefen» Walter Klausen i Aker, fiskehandler [[Løkkevik]] tok imot flyktningene på Sandesund stasjon, og fikk plassert dem på et hospits. Når tiden var inne sto [[Håkon Molteberg]] eller [[Lorens Kristiansen]] klare til å bringe flyktningene til Due Gundersens hytte i Ullerøy eller til Tangenkilen i Skjeberg hvor de unge gymnasiastene [[Cartsen Due Gundersen\|Carsten Due Gundersen]] og brødrene Jan og Erik Magnusson rodde flyktningene over til Sverige. <ref name=":0" />
	~~[[Fil:~~Stigebil brannbil.jpeg~~\|miniatyr\|347x347pk~~\|Walter Klausen til høyre i bildet. Bildet av stigebilen er tatt på Grefsenplatået før området ble bebygget, altså før krigen. Låven som ses til høyre i bildet, kan ha tilhørt Vestre Grefsen gård. I så fall står bilen i det som senere ble Brannvaktveien. Åsen i bakgrunnen er Grefsenåsen, som var ganske glissen på den tiden på grunn av sterk hogst. Bilen er trolig en brannbil tilhørende [[Aker brannvesen]]. Fotoeier: Toril Klausen ]]		{{thumb\|Stigebil brannbil.jpeg\|Walter Klausen til høyre i bildet. Bildet av stigebilen er tatt på Grefsenplatået før området ble bebygget, altså før krigen. Låven som ses til høyre i bildet, kan ha tilhørt Vestre Grefsen gård. I så fall står bilen i det som senere ble Brannvaktveien. Åsen i bakgrunnen er Grefsenåsen, som var ganske glissen på den tiden på grunn av sterk hogst. Bilen er trolig en brannbil tilhørende [[Aker brannvesen]].\|type=Fotoeier\|Toril Klausen}}
	Klausens rolle i flukten til overbetjent [[Eugen Hansen]] fra Sandvika er også veldokumentert. <ref name=":1">NMH 16I-0001 (Onkel Andreas)</ref> <ref name=":2">Rolfsen, Wilhelm Münter: ''Usynlige veier''. Utg. Kolibri. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008022704087}}.</ref> <ref name=":3" /> Klausen fikk en kveld besøk hjemme av en politimann. Han fortalte at en politimann i Sandvika skulle tas av [[Gestapo]]. Gestapo hadde omringet huset hans, men politimannen var da på vei til Oslo. På jernbanestasjonen var han blitt underrettet og gjemt bort. Det hastet å få han ut av Norge. Det ble benyttet to biler. I den første satt brannsjef Klausen sammen med «[[Sigurd Andreas Rasmussen\|onkel Andreas]]», i den andre kom [[Ragnar Frisell]] og en medarbeider av han og overbetjent Eugen Hansen. Bilen med onkel Andreas og brannsjef Klausen skulle kjøre foran for å gi signal med baklykten i tilfelle kontroll. Hansen skulle da få anledning til å komme seg ut og bort. De kom imidlertid vel frem og avleverte Hansen, som samme natt kom over til Sverige. <ref name=":1" /> <ref name=":2" />		Klausens rolle i flukten til overbetjent [[Eugen Hansen]] fra Sandvika er også veldokumentert. <ref name=":1">NMH 16I-0001 (Onkel Andreas)</ref> <ref name=":2">Rolfsen, Wilhelm Münter: ''Usynlige veier''. Utg. Kolibri. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008022704087}}.</ref> <ref name=":3" /> Klausen fikk en kveld besøk hjemme av en politimann. Han fortalte at en politimann i Sandvika skulle tas av [[Gestapo]]. Gestapo hadde omringet huset hans, men politimannen var da på vei til Oslo. På jernbanestasjonen var han blitt underrettet og gjemt bort. Det hastet å få han ut av Norge. Det ble benyttet to biler. I den første satt brannsjef Klausen sammen med «[[Sigurd Andreas Rasmussen\|onkel Andreas]]», i den andre kom [[Ragnar Frisell]] og en medarbeider av han og overbetjent Eugen Hansen. Bilen med onkel Andreas og brannsjef Klausen skulle kjøre foran for å gi signal med baklykten i tilfelle kontroll. Hansen skulle da få anledning til å komme seg ut og bort. De kom imidlertid vel frem og avleverte Hansen, som samme natt kom over til Sverige. <ref name=":1" /> <ref name=":2" />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2025 kl. 10:50
Linje 6:		Linje 6:
	Klausen ble uteksaminert fra [[Horten tekniske skole]] (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til juli 1942 var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]].		Klausen ble uteksaminert fra [[Horten tekniske skole]] (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til juli 1942 var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]].

	[[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene satte da offiseren og [[frontkjemper]]en [[Felix Andersen (1896–1972)\|Felix Andersen]], som hadde kommet hjem fra fronttjeneste som [[SS-Sturmbannführer]] (major).		[[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene satte da inn offiseren og [[frontkjemper]]en [[Felix Andersen (1896–1972)\|Felix Andersen]], som hadde kommet hjem fra fronttjeneste som [[SS-Sturmbannführer]] (major).

	Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen flykte til Sverige. Han ble i 1943 kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>		Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen flykte til Sverige. Han ble i 1943 kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>