Warå Mølle (Fet) - Sideversjonshistorikk

Brimsn: Koordinater

2025-06-25T12:21:30Z

Koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 12:21
Linje 84:		Linje 84:
	[[Kategori:Etableringer i 1920]]		[[Kategori:Etableringer i 1920]]
	[[Kategori:Opphør i 2007]]		[[Kategori:Opphør i 2007]]
			{{artikkelkoord\|59.93191\|N\|11.18222\|Ø}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:09:30Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:09
Linje 76:		Linje 76:
	*''Korn er liv. Statens Kornforretning 50 år''. Oslo 1979.		*''Korn er liv. Statens Kornforretning 50 år''. Oslo 1979.
	*Protokoller fra Warå Mølles drift 1920-2007.		*Protokoller fra Warå Mølles drift 1920-2007.
	*Våge, Nils Steinar: «Fra Warå Mølles historie». I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2011''.		*Våge, Nils Steinar: «Fra Warå Mølles historie». I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2011''.
			{{bm}}

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Fet]]		[[Kategori:Fet]]

	[[Kategori:Møller]]		[[Kategori:Møller]]
	[[Kategori:Etableringer i 1920]]		[[Kategori:Etableringer i 1920]]
	[[Kategori:Opphør i 2007]]		[[Kategori:Opphør i 2007]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:36:30Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:36
Linje 73:		Linje 73:
	*Akershus Arbeiderblad 30. mai 1994.		*Akershus Arbeiderblad 30. mai 1994.
	*Indre Akershus Blad 25. og 30. mai 1994.		*Indre Akershus Blad 25. og 30. mai 1994.
	*Horgen, Jan E.: ''Bygdehistorie for Fet. Bind 3. Bosteds- og slektshistorie. Roven, nordre del av Jaren.'' 1988. 769 s. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013050708003}}		*Horgen, Jan E.: ''Bygdehistorie for Fet. Bind 3. Bosteds- og slektshistorie. Roven, nordre del av Jaren.'' 1988. 769 s. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708003}}
	*''Korn er liv. Statens Kornforretning 50 år''. Oslo 1979.		*''Korn er liv. Statens Kornforretning 50 år''. Oslo 1979.
	*Protokoller fra Warå Mølles drift 1920-2007.		*Protokoller fra Warå Mølles drift 1920-2007.

PaulVIF: /* Turbin avløste vannhjul */

2023-11-30T08:24:57Z

Turbin avløste vannhjul

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:24
Linje 21:		Linje 21:

	==Turbin avløste vannhjul==		==Turbin avløste vannhjul==
	Da mølla ble satt i drift, roterte møllesteinene ved hjelp av kraft fra et stort vannhjul. I 1939 investerte daværende mølleeier Einar Quille i en ~~såkalt Francisturbin~~ som var bygd ved [[Sørumsand Mekaniske Verksted]]. I Varåa ble det bygd en trykkdam for turbinen, og den var vannkraftkilde til en 100 watts generator som leverte kraft til to kvernsteiner, møllas sikteanlegg og en innretning som heiste melsekkene opp i tredje etasje. Alt dette effektiviserte driften. I 1954 ble det bygd turbin for å egenprodusere strøm, og den var i bruk til 1974. Deretter ble kjøpt strøm.		Da mølla ble satt i drift, roterte møllesteinene ved hjelp av kraft fra et stort [[vannhjul]]. I 1939 investerte daværende mølleeier Einar Quille i en [[francisturbin]] som var bygd ved [[Sørumsand Mekaniske Verksted]]. I Varåa ble det bygd en trykkdam for turbinen, og den var vannkraftkilde til en 100 watts generator som leverte kraft til to kvernsteiner, møllas sikteanlegg og en innretning som heiste melsekkene opp i tredje etasje. Alt dette effektiviserte driften. I 1954 ble det bygd turbin for å egenprodusere strøm, og den var i bruk til 1974. Deretter ble kjøpt strøm.

	==Mikrokraftverk modell for andre==		==Mikrokraftverk modell for andre==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T08:31:28Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 08:31
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Fet]]		[[Kategori:Fet]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Møller]]		[[Kategori:Møller]]
	[[Kategori:Etableringer i 1920]]		[[Kategori:Etableringer i 1920]]
	[[Kategori:Opphør i 2007]]		[[Kategori:Opphør i 2007]]

Nils Steinar Våge: Korr

2021-12-14T14:21:29Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2021 kl. 14:21
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Warå Mølle.jpg\|Warå Mølle i mellomkrigstida. Ytterst til venstre med skråtak er turbinhuset. Mølla var i teglsteinsbygningen i midten. Trebygningen til høyre er frø- og kornrenseriet.\|Fra Horgen 3, 1988, s. 241}} '''[[Warå Mølle (Fet)\|Warå Mølle]]''' i [[Fet]] ble satt i drift [[1. desember]] [[1920]] i bygningene der [[Varåbruket (Fet)\|Varåbruket]] ble drevet til det ble lagt ned i 1918. [[Arnt Julius ~~Qville~~]] fra [[Aurskog]] kjøpte bruksbygningene og fallrettighetene i [[Varåa (Fet)\|Varåa]] av [[Fet kommune]] som hadde eid bruket de to siste åra. Mølla var i ~~Qville~~-familiens eie i fire generasjoner, og den ble lagt ned i 2007.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Warå Mølle.jpg\|Warå Mølle i mellomkrigstida. Ytterst til venstre med skråtak er turbinhuset. Mølla var i teglsteinsbygningen i midten. Trebygningen til høyre er frø- og kornrenseriet.\|Fra Horgen 3, 1988, s. 241}} '''[[Warå Mølle (Fet)\|Warå Mølle]]''' i [[Fet]] ble satt i drift [[1. desember]] [[1920]] i bygningene der [[Varåbruket (Fet)\|Varåbruket]] ble drevet til det ble lagt ned i 1918. [[Arnt Julius Quille]] fra [[Aurskog]] kjøpte bruksbygningene og fallrettighetene i [[Varåa (Fet)\|Varåa]] av [[Fet kommune]] som hadde eid bruket de to siste åra. Mølla var i Quille-familiens eie i fire generasjoner, og den ble lagt ned i 2007.</onlyinclude>

	==Krav i kjøpekontrakten==		==Krav i kjøpekontrakten==
	I kjøpekontrakten krevde kommunen at mølla skulle settes i drift høsten 1920, og at Fet-bøndene skulle få formalt kornet til priser som var fastsatt for bygdemøller i Akershus og Smålenene (Østfold). I tillegg krevde kommunen at ~~Qville~~ skulle bosette seg i Fet.		I kjøpekontrakten krevde kommunen at mølla skulle settes i drift høsten 1920, og at Fet-bøndene skulle få formalt kornet til priser som var fastsatt for bygdemøller i Akershus og Smålenene (Østfold). I tillegg krevde kommunen at Quille skulle bosette seg i Fet.

	Kjøpekontrakten omfattet Varåbrukets nedre og øvre tresliperibygning, sagbruket med løst og fast av maskiner, sidesporet fra jernbanen, fløtingskanalen fra Nørupdammen og oppdemmingsrettighetene av Heiavannet, Nørupdammen, [[Varsjøen]], Gjesstjerndammen og Slora. Før driften kunne komme i gang, måtte ~~Qville~~ kjøpe komplett mølleutstyr, bygge ny vei til mølla fra hovedveien og inngå kontrakt med NSB for bruk av sidesporet fra [[Kongsvingerbanen]] til mølla. De store investeringene og kravet om å sette i gang driften allerede høsten 1920 var en årsak til at ~~Qville~~ greide å forhandle ned kommunens pris fra 175 000 til 80 000 kroner.		Kjøpekontrakten omfattet Varåbrukets nedre og øvre tresliperibygning, sagbruket med løst og fast av maskiner, sidesporet fra jernbanen, fløtingskanalen fra Nørupdammen og oppdemmingsrettighetene av Heiavannet, Nørupdammen, [[Varsjøen]], Gjesstjerndammen og Slora. Før driften kunne komme i gang, måtte Quille kjøpe komplett mølleutstyr, bygge ny vei til mølla fra hovedveien og inngå kontrakt med NSB for bruk av sidesporet fra [[Kongsvingerbanen]] til mølla. De store investeringene og kravet om å sette i gang driften allerede høsten 1920 var en årsak til at Quille greide å forhandle ned kommunens pris fra 175 000 til 80 000 kroner.

	==Bygdemøllas betydning==		==Bygdemøllas betydning==
Linje 21:		Linje 21:

	==Turbin avløste vannhjul==		==Turbin avløste vannhjul==
	Da mølla ble satt i drift, roterte møllesteinene ved hjelp av kraft fra et stort vannhjul. I 1939 investerte daværende mølleeier Einar ~~Qville~~ i en såkalt Francisturbin som var bygd ved [[Sørumsand Mekaniske Verksted]]. I Varåa ble det bygd en trykkdam for turbinen, og den var vannkraftkilde til en 100 watts generator som leverte kraft til to kvernsteiner, møllas sikteanlegg og en innretning som heiste melsekkene opp i tredje etasje. Alt dette effektiviserte driften. I 1954 ble det bygd turbin for å egenprodusere strøm, og den var i bruk til 1974. Deretter ble kjøpt strøm.		Da mølla ble satt i drift, roterte møllesteinene ved hjelp av kraft fra et stort vannhjul. I 1939 investerte daværende mølleeier Einar Quille i en såkalt Francisturbin som var bygd ved [[Sørumsand Mekaniske Verksted]]. I Varåa ble det bygd en trykkdam for turbinen, og den var vannkraftkilde til en 100 watts generator som leverte kraft til to kvernsteiner, møllas sikteanlegg og en innretning som heiste melsekkene opp i tredje etasje. Alt dette effektiviserte driften. I 1954 ble det bygd turbin for å egenprodusere strøm, og den var i bruk til 1974. Deretter ble kjøpt strøm.

	==Mikrokraftverk modell for andre==		==Mikrokraftverk modell for andre==
	I 1999 satte møller i fjerde generasjon, Morten ~~Qville~~, i drift et mikrokraftverk som han sjøl hadde utviklet, og det produserte all strøm til mølla. Kraftverket hadde en kapasitet på 65 kWh. Dette var et pionerprosjekt, og det ble en modell for hele landet.		I 1999 satte møller i fjerde generasjon, Morten Quille, i drift et mikrokraftverk som han sjøl hadde utviklet, og det produserte all strøm til mølla. Kraftverket hadde en kapasitet på 65 kWh. Dette var et pionerprosjekt, og det ble en modell for hele landet.

	==Modernisering og utvidelser==		==Modernisering og utvidelser==
	Behovet for større og mer tidsmessige bygninger meldte seg, og i 1980-åra ble det satt i gang en større utbygging av lokalene og modernisering av driften. Kornmengdene økte betydelig, og mottaks- og tørkekapasiteten ble utvidet. I 1987 ble nye bygninger reist, men den gamle tresliperibygningen var fortsatt kjernen i industribygget. Det ble kjøpt inn kornsiloer, korntørker og annet utstyr til mottak, behandling og lagring av korn. Kornet som skulle brukes til matmel, ble lagret i siloer og levert til matmøllene på Sjursøya og Vippetangen i Oslo.		Behovet for større og mer tidsmessige bygninger meldte seg, og i 1980-åra ble det satt i gang en større utbygging av lokalene og modernisering av driften. Kornmengdene økte betydelig, og mottaks- og tørkekapasiteten ble utvidet. I 1987 ble nye bygninger reist, men den gamle tresliperibygningen var fortsatt kjernen i industribygget. Det ble kjøpt inn kornsiloer, korntørker og annet utstyr til mottak, behandling og lagring av korn. Kornet som skulle brukes til matmel, ble lagret i siloer og levert til matmøllene på Sjursøya og Vippetangen i Oslo.

	Datamaskinen ble tatt i bruk tidlig. I 1987 bygde Morten ~~Qville~~ opp en moderne prosesstyrt drift, og mølla økte kapasiteten betydelig. Nå kunne mølla ta imot to og laste ut fire trailerlass fra siloen i timen. Trailerlassene gikk til siloene på Sjursøya, Sinsen og Vippetangen i Oslo. Morten ~~Qville~~ opprettet en hjemmeside om mølledrift på internett allerede årsskiftet 1994/1995. Slike nettsider var uvanlige på dette tidspunktet. Han klistret webadressen på lasteplansida på Pick up’en, og få skjønte hva dette sto for: www.waraa.no.		Datamaskinen ble tatt i bruk tidlig. I 1987 bygde Morten Quille opp en moderne prosesstyrt drift, og mølla økte kapasiteten betydelig. Nå kunne mølla ta imot to og laste ut fire trailerlass fra siloen i timen. Trailerlassene gikk til siloene på Sjursøya, Sinsen og Vippetangen i Oslo. Morten Quille opprettet en hjemmeside om mølledrift på internett allerede årsskiftet 1994/1995. Slike nettsider var uvanlige på dette tidspunktet. Han klistret webadressen på lasteplansida på Pick up’en, og få skjønte hva dette sto for: www.waraa.no.

	Fra 1989 begynte ~~Qville~~ med leiemaling, og det utgjorde en betydelig del av virksomheten. Mølla fakturerte beløpet til bøndene som fikk refundert utgiftene fra staten. Leiemalingsprotokollene viser at det siste tiåret mølla var i drift, utførte den 350 tonn leiemaling i året.		Fra 1989 begynte Quille med leiemaling, og det utgjorde en betydelig del av virksomheten. Mølla fakturerte beløpet til bøndene som fikk refundert utgiftene fra staten. Leiemalingsprotokollene viser at det siste tiåret mølla var i drift, utførte den 350 tonn leiemaling i året.

	Bøndene fikk også kjøpt nødvendig utstyr og hjelpemidler på mølla. Fra 1989 fikk de kjøpe sprøyte- og plantevernmidler, kalk, melasse, ulike typer gjødsel, pellets (kraftfôr), emballasje, drensrør og annet de trengte.		Bøndene fikk også kjøpt nødvendig utstyr og hjelpemidler på mølla. Fra 1989 fikk de kjøpe sprøyte- og plantevernmidler, kalk, melasse, ulike typer gjødsel, pellets (kraftfôr), emballasje, drensrør og annet de trengte.
Linje 53:		Linje 53:

	==Markering av 75-årsjubileet==		==Markering av 75-årsjubileet==
	Omkring 500 var innom møllas åpne dag ved 75-årsjubileet i 1995. De fikk se et svært moderne mølleanlegg. Møllas service ble trukket fram av både frammøtte, leverandører, pressen og fra Fet kommune. Morten ~~Qville~~ understreker at mølla la stor vekt på service. I hektiske perioder sov han mange netter på en madrass på kontoret med telefonen ved sida av seg.		Omkring 500 var innom møllas åpne dag ved 75-årsjubileet i 1995. De fikk se et svært moderne mølleanlegg. Møllas service ble trukket fram av både frammøtte, leverandører, pressen og fra Fet kommune. Morten Quille understreker at mølla la stor vekt på service. I hektiske perioder sov han mange netter på en madrass på kontoret med telefonen ved sida av seg.

	==Slutt i 2007==		==Slutt i 2007==
	Fra 1995 foregikk det rasjonalisering i mølleindustrien, og den skjøt fart fra tusenårsskiftet. Det ble for vanskelig å være en liten aktør i det moderne og effektive industrisamfunnet. Etter toppåret i 2001 med overskudd og en omsetning på 23,5 millioner kroner fikk mølla et underskudd på 1,3 millioner året etter. I 2003 bestemte derfor Morten ~~Qville~~ å selge beholdningen av såvarer, gjødsel, plantevernmidler og andre landbruksrelaterte produkt til [[Årnes Mølle og Kornsilo]]. Årnes-mølla leide bebyggelsen med mølle, renseri, kornmottak og deler av utearealene. Warå Mølles kunder sto for ¼ av Årnes-møllas totalomsetning, og møllas leder understreket til lokalpressen de store fordelene med å overta den moderne mølla ved Varåa.		Fra 1995 foregikk det rasjonalisering i mølleindustrien, og den skjøt fart fra tusenårsskiftet. Det ble for vanskelig å være en liten aktør i det moderne og effektive industrisamfunnet. Etter toppåret i 2001 med overskudd og en omsetning på 23,5 millioner kroner fikk mølla et underskudd på 1,3 millioner året etter. I 2003 bestemte derfor Morten Quille å selge beholdningen av såvarer, gjødsel, plantevernmidler og andre landbruksrelaterte produkt til [[Årnes Mølle og Kornsilo]]. Årnes-mølla leide bebyggelsen med mølle, renseri, kornmottak og deler av utearealene. Warå Mølles kunder sto for ¼ av Årnes-møllas totalomsetning, og møllas leder understreket til lokalpressen de store fordelene med å overta den moderne mølla ved Varåa.

	Da Årnes Mølle og Kornsilo skiftet samarbeidspartner, mistet den flere store leverandører, og det gikk svært dårlig for denne store bedriften. Dette fikk konsekvenser for mølla i Fet. Fem arbeidsplasser ble borte. Til tross for iherdige forsøk på å redde mølla, ble den lagt ned. Klokka 06.30 den 21. september 2007 ble det siste lasset på 7239 kg havre levert til Warå Mølle.		Da Årnes Mølle og Kornsilo skiftet samarbeidspartner, mistet den flere store leverandører, og det gikk svært dårlig for denne store bedriften. Dette fikk konsekvenser for mølla i Fet. Fem arbeidsplasser ble borte. Til tross for iherdige forsøk på å redde mølla, ble den lagt ned. Klokka 06.30 den 21. september 2007 ble det siste lasset på 7239 kg havre levert til Warå Mølle.

	==Møllas eiere==		==Møllas eiere==
	*[[Arnt Julius ~~Qville~~]], 1920-1939		*[[Arnt Julius Quille]], 1920-1939
	*Einar ~~Qville~~, 1939-1970		*Einar Quille, 1939-1970
	*Tore ~~Qville~~, 1970-1988		*Tore Quille, 1970-1988
	*Morten ~~Qville~~, 1988-2007		*Morten Quille, 1988-2007


	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

	*Muntlig kilde: Morten ~~Qville~~		*Muntlig kilde: Morten Quille

	*Akershus Arbeiderblad 30. mai 1994.		*Akershus Arbeiderblad 30. mai 1994.

Nils Steinar Våge på 30. nov. 2020 kl. 12:20

2020-11-30T12:20:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 12:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Warå Mølle.jpg\|Warå Mølle i mellomkrigstida. Ytterst til venstre med skråtak er turbinhuset. Mølla var i teglsteinsbygningen i midten. Trebygningen til høyre er frø- og kornrenseriet.\|Fra Horgen 3, 1988, s. 241}}. '''[[Warå Mølle (Fet)\|Warå Mølle]]''' ble satt i drift [[1. desember]] [[1920]] i bygningene der [[Varåbruket (Fet)\|Varåbruket]] ble drevet til det ble lagt ned i 1918. [[Arnt Julius Qville]] fra [[Aurskog]] kjøpte bruksbygningene og fallrettighetene i [[Varåa (Fet)\|Varåa]] av [[Fet kommune]] som hadde eid bruket de to siste åra. Mølla var i Qville-familiens eie i fire generasjoner, og den ble lagt ned i 2007.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Warå Mølle.jpg\|Warå Mølle i mellomkrigstida. Ytterst til venstre med skråtak er turbinhuset. Mølla var i teglsteinsbygningen i midten. Trebygningen til høyre er frø- og kornrenseriet.\|Fra Horgen 3, 1988, s. 241}} '''[[Warå Mølle (Fet)\|Warå Mølle]]''' i [[Fet]] ble satt i drift [[1. desember]] [[1920]] i bygningene der [[Varåbruket (Fet)\|Varåbruket]] ble drevet til det ble lagt ned i 1918. [[Arnt Julius Qville]] fra [[Aurskog]] kjøpte bruksbygningene og fallrettighetene i [[Varåa (Fet)\|Varåa]] av [[Fet kommune]] som hadde eid bruket de to siste åra. Mølla var i Qville-familiens eie i fire generasjoner, og den ble lagt ned i 2007.</onlyinclude>

	==Krav i kjøpekontrakten==		==Krav i kjøpekontrakten==

Nils Steinar Våge: Ny side: {{thumb|Warå Mølle.jpg|Warå Mølle i mellomkrigstida. Ytterst til venstre med skråtak er turbinhuset. Mølla var i teglsteinsbygningen i midten. Trebygningen til høyre…

2020-11-30T12:19:05Z

Ny side: <onlyinclude>{{thumb|Warå Mølle.jpg|Warå Mølle i mellomkrigstida. Ytterst til venstre med skråtak er turbinhuset. Mølla var i teglsteinsbygningen i midten. Trebygningen til høyre…

Ny side

<onlyinclude>{{thumb|Warå Mølle.jpg|Warå Mølle i mellomkrigstida. Ytterst til venstre med skråtak er turbinhuset. Mølla var i teglsteinsbygningen i midten. Trebygningen til høyre er frø- og kornrenseriet.|Fra Horgen 3, 1988, s. 241}}. '''[[Warå Mølle (Fet)|Warå Mølle]]''' ble satt i drift [[1. desember]] [[1920]] i bygningene der [[Varåbruket (Fet)|Varåbruket]] ble drevet til det ble lagt ned i 1918. [[Arnt Julius Qville]] fra [[Aurskog]] kjøpte bruksbygningene og fallrettighetene i [[Varåa (Fet)|Varåa]] av [[Fet kommune]] som hadde eid bruket de to siste åra. Mølla var i Qville-familiens eie i fire generasjoner, og den ble lagt ned i 2007.</onlyinclude>

==Krav i kjøpekontrakten==
I kjøpekontrakten krevde kommunen at mølla skulle settes i drift høsten 1920, og at Fet-bøndene skulle få formalt kornet til priser som var fastsatt for bygdemøller i Akershus og Smålenene (Østfold). I tillegg krevde kommunen at Qville skulle bosette seg i Fet.

Kjøpekontrakten omfattet Varåbrukets nedre og øvre tresliperibygning, sagbruket med løst og fast av maskiner, sidesporet fra jernbanen, fløtingskanalen fra Nørupdammen og oppdemmingsrettighetene av Heiavannet, Nørupdammen, [[Varsjøen]], Gjesstjerndammen og Slora. Før driften kunne komme i gang, måtte Qville kjøpe komplett mølleutstyr, bygge ny vei til mølla fra hovedveien og inngå kontrakt med NSB for bruk av sidesporet fra [[Kongsvingerbanen]] til mølla. De store investeringene og kravet om å sette i gang driften allerede høsten 1920 var en årsak til at Qville greide å forhandle ned kommunens pris fra 175 000 til 80 000 kroner.

==Bygdemøllas betydning==
Det fantes 18 flom- og bekkekverner i Fet da Warå Mølle ble satt i drift, men en slik kvern kunne bare benyttes når det var nok vann i bekken til å drive kvernkallen eller vasshjulet. Dessuten malte kverneierne korn bare til gardens eget behov, og vanligvis til naboer som ikke hadde kvern. Den nye mølla hadde rikelige vannressurser, og kunne derfor drives hele året. Nå kunne bøndene sjøl bestemme når de ville levere kornet, her kunne de få rensing og beising av såkornet og de kunne lagre korn ved bygdemølla. I tillegg slapp de lang transport av kornet til møller i [[Sørum]], Aurskog og [[Skedsmo]].

==De første driftsåra==
At behovet for mølla var stort, viser pågangen fra den første dagen mølla ble satt i drift. Regnskapsprotokollen viser at fram til årsskiftet mottok mølla 191 kornleveranser. Noen bønder leverte flere ganger. Mottaksprotokollene viser at i tillegg til bønder fra Fet leverte gårdbrukere fra [[Sørum]], [[Trøgstad]], [[Skedsmo]] og [[Rælingen]] korn til mølla.

En grunn til at det ble levert så mye korn de første driftsåra, kom ikke av at det var spesielt gode kornår, men fordi bøndene hadde mye korn på lager etter [[første verdenskrig]]. I de fire krigsåra lagra bøndene korn for å sikre seg hvis krigen skulle medvirke til mangel på korn. Fra 1923 ble det levert halvparten så mye som de to foregående, og dette nivået holdt seg gjennom 1920- og 1930 åra.

Straks mølla var i drift, meldte flere melkjøpere seg. Salgsprotokollene fra 1923 viser at det i tillegg til handelsmennene i Fet kom kjøpere fra [[Sørumsand]], [[Aurskog]], [[Lierfoss]], [[Blaker]] og [[Nes kommune|Nes]]. Det var handelslag, samvirkelag, slaktere og privatpersoner som kjøpte melet, for det meste byggmel og rug.
Mølla hadde vanligvis fire ansatte, men i kornsesongen måtte den leie inn ekstrahjelp. Lønningslistene viser at mølla hadde opptil åtte ansatte.

==Brann 1944==
Mølleinnredningen brant i 1944, men ble straks bygd opp igjen, og mølla kom fort i drift.

==Turbin avløste vannhjul==
Da mølla ble satt i drift, roterte møllesteinene ved hjelp av kraft fra et stort vannhjul. I 1939 investerte daværende mølleeier Einar Qville i en såkalt Francisturbin som var bygd ved [[Sørumsand Mekaniske Verksted]]. I Varåa ble det bygd en trykkdam for turbinen, og den var vannkraftkilde til en 100 watts generator som leverte kraft til to kvernsteiner, møllas sikteanlegg og en innretning som heiste melsekkene opp i tredje etasje. Alt dette effektiviserte driften. I 1954 ble det bygd turbin for å egenprodusere strøm, og den var i bruk til 1974. Deretter ble kjøpt strøm.

==Mikrokraftverk modell for andre==
I 1999 satte møller i fjerde generasjon, Morten Qville, i drift et mikrokraftverk som han sjøl hadde utviklet, og det produserte all strøm til mølla. Kraftverket hadde en kapasitet på 65 kWh. Dette var et pionerprosjekt, og det ble en modell for hele landet.

==Modernisering og utvidelser==
Behovet for større og mer tidsmessige bygninger meldte seg, og i 1980-åra ble det satt i gang en større utbygging av lokalene og modernisering av driften. Kornmengdene økte betydelig, og mottaks- og tørkekapasiteten ble utvidet. I 1987 ble nye bygninger reist, men den gamle tresliperibygningen var fortsatt kjernen i industribygget. Det ble kjøpt inn kornsiloer, korntørker og annet utstyr til mottak, behandling og lagring av korn. Kornet som skulle brukes til matmel, ble lagret i siloer og levert til matmøllene på Sjursøya og Vippetangen i Oslo.

Datamaskinen ble tatt i bruk tidlig. I 1987 bygde Morten Qville opp en moderne prosesstyrt drift, og mølla økte kapasiteten betydelig. Nå kunne mølla ta imot to og laste ut fire trailerlass fra siloen i timen. Trailerlassene gikk til siloene på Sjursøya, Sinsen og Vippetangen i Oslo. Morten Qville opprettet en hjemmeside om mølledrift på internett allerede årsskiftet 1994/1995. Slike nettsider var uvanlige på dette tidspunktet. Han klistret webadressen på lasteplansida på Pick up’en, og få skjønte hva dette sto for: www.waraa.no.

Fra 1989 begynte Qville med leiemaling, og det utgjorde en betydelig del av virksomheten. Mølla fakturerte beløpet til bøndene som fikk refundert utgiftene fra staten. Leiemalingsprotokollene viser at det siste tiåret mølla var i drift, utførte den 350 tonn leiemaling i året.

Bøndene fikk også kjøpt nødvendig utstyr og hjelpemidler på mølla. Fra 1989 fikk de kjøpe sprøyte- og plantevernmidler, kalk, melasse, ulike typer gjødsel, pellets (kraftfôr), emballasje, drensrør og annet de trengte.

Et nytt kraftfôranlegg, et pellettanlegg, ble satt i drift i 1990-åra. Anlegget produserte 1500 tonn i året, og dette var inntektsbringende. Omtrent samtidig sto distriktets beste frø- og såkornrenseri ferdig. Kornet måtte renses før det gikk til maling. I det nye frørenseriet ble rusk og rask luket vekk ved at det passerte såld, trirør, magnet, børstemaskin og spisse- og skallemaskin. Frørensingsprotokollene viser at bøndene betale rensinga sjøl.

Bøndene fikk også beise såkornet ved mølla. Det ble gjort for å undersøke kornets spireevne, og om det var utsatt for sjukdomssmitte. Smitte fører til redusert oppspiring og vesentlig mindre avling.

==Fôrproduksjon==
Etter 1970 ble det ikke produsert matmel ved mølla, og fra dette tidspunkt ble all havre og bygg malt til fôr. Kornet som skulle brukes til matmel, ble lagret i siloer og levert til matmøllene i Oslo.

Mølla var kjent for sitt gode hestefôr, særlig til oppdrett av travhester, og oppdrettere, travhesteiere og andre som drev med hester i Oslo og Akershus, kjøpte fôr fra mølla.

Bøndene i Fet og nabokommunene fikk kraftfôret spesiallaget etter hva dyra deres trengte.

==Sosial møteplass==
Mølla var en sosial møteplass for bøndene i bygda i nærmere 90 år. Når kornet hadde gjennomgått første kvalitetskontroll, gikk bonden til kontoret der kaffekjelen alltid var varm. Her møtte han andre bønder som han utvekslet både landbrukserfaringer og ulike nyheter med. Mølla ble derfor en savnet møteplass da den ble lagt ned. Etter nedleggelsen fikk kornbøndene tilkjørt en kontainer som ble plassert ved kornsiloen på garden. Når den var fullastet, ble den hentet og kjørt til en av de store møllene.

==Møllas kapasitet==
Moderniseringa resulterte i større kapasitet. I 1990-åra kunne kornrenseriet ta imot 60 tonn i timen, og det utgjorde 8500 tonn i året. Til sammenlikning tok mølla imot 400 tonn det første driftsåret. Leierensinga utgjorde 350 tonn såkorn i året, og det ble produsert 1100 tonn kraftfor. I 2007 tok mølla imot 14 000 tonn, og den hadde en lagringskapasitet på 2200 tonn.

==Markering av 75-årsjubileet==
Omkring 500 var innom møllas åpne dag ved 75-årsjubileet i 1995. De fikk se et svært moderne mølleanlegg. Møllas service ble trukket fram av både frammøtte, leverandører, pressen og fra Fet kommune. Morten Qville understreker at mølla la stor vekt på service. I hektiske perioder sov han mange netter på en madrass på kontoret med telefonen ved sida av seg.

==Slutt i 2007==
Fra 1995 foregikk det rasjonalisering i mølleindustrien, og den skjøt fart fra tusenårsskiftet. Det ble for vanskelig å være en liten aktør i det moderne og effektive industrisamfunnet. Etter toppåret i 2001 med overskudd og en omsetning på 23,5 millioner kroner fikk mølla et underskudd på 1,3 millioner året etter. I 2003 bestemte derfor Morten Qville å selge beholdningen av såvarer, gjødsel, plantevernmidler og andre landbruksrelaterte produkt til [[Årnes Mølle og Kornsilo]]. Årnes-mølla leide bebyggelsen med mølle, renseri, kornmottak og deler av utearealene. Warå Mølles kunder sto for ¼ av Årnes-møllas totalomsetning, og møllas leder understreket til lokalpressen de store fordelene med å overta den moderne mølla ved Varåa.

Da Årnes Mølle og Kornsilo skiftet samarbeidspartner, mistet den flere store leverandører, og det gikk svært dårlig for denne store bedriften. Dette fikk konsekvenser for mølla i Fet. Fem arbeidsplasser ble borte. Til tross for iherdige forsøk på å redde mølla, ble den lagt ned. Klokka 06.30 den 21. september 2007 ble det siste lasset på 7239 kg havre levert til Warå Mølle.

==Møllas eiere==
*[[Arnt Julius Qville]], 1920-1939
*Einar Qville, 1939-1970
*Tore Qville, 1970-1988
*Morten Qville, 1988-2007

==Kilder og litteratur==

*Muntlig kilde: Morten Qville

*Akershus Arbeiderblad 30. mai 1994.
*Indre Akershus Blad 25. og 30. mai 1994.
*Horgen, Jan E.: ''Bygdehistorie for Fet. Bind 3. Bosteds- og slektshistorie. Roven, nordre del av Jaren.'' 1988. 769 s. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708003}}
*''Korn er liv. Statens Kornforretning 50 år''. Oslo 1979.
*Protokoller fra Warå Mølles drift 1920-2007.
*Våge, Nils Steinar: «Fra Warå Mølles historie». I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2011''.

[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Fet]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Møller]]
[[Kategori:Etableringer i 1920]]
[[Kategori:Opphør i 2007]]