Wega (seiljakt på Mjøsa) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:21:23Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:21
Linje 47:		Linje 47:
	Akterut var det nedenunder en kahytt med en koieovn/feleovn, to benker, to køyer og et klappbord festet til framskottet. Dette klappbordet var av samme type som ble brukt i størhusene på setrene. Under seilas kvilte en mann i kahytta mens den andre satt ved roret i kahyttluka. Mye tyder på at de fleste jaktene hadde ordentlig skyveluke over nedgangen til kahytta. Hvis det ble vindstille, måtte jakta ros med 2 stor årer. Disse ble også brukt til buksering inn mot land. Dette var en slitsom jobb! Jakta hadde også en lettbåt, «væltbåten», som hang etter. Haaken Sanderud har fortalt at Wega hadde to lasterom og at skillet gikk ved masta.		Akterut var det nedenunder en kahytt med en koieovn/feleovn, to benker, to køyer og et klappbord festet til framskottet. Dette klappbordet var av samme type som ble brukt i størhusene på setrene. Under seilas kvilte en mann i kahytta mens den andre satt ved roret i kahyttluka. Mye tyder på at de fleste jaktene hadde ordentlig skyveluke over nedgangen til kahytta. Hvis det ble vindstille, måtte jakta ros med 2 stor årer. Disse ble også brukt til buksering inn mot land. Dette var en slitsom jobb! Jakta hadde også en lettbåt, «væltbåten», som hang etter. Haaken Sanderud har fortalt at Wega hadde to lasterom og at skillet gikk ved masta.

	Etter 1906 ble Wega for dårlig til å kunne frakte stein og den gikk etter ei stund i opplag. Hun fikk aldri satt inn motor. Teglsteinsfraktinga var en hard belastning på jaktene og kan ha ført til knekte spant eller brist i kjølen. De fleste jaktene på Mjøsa ble motoriserte i 1909-10. Det var sannsynligvis bare to jakter som ikke ble motoriserte. Dette var Norden og Wega. Norden var ei gammal ombygd råseiljakt som var bygget før 1860. Det er derfor spesielt at ei jakt som Wega som bare var rundt 25 år gammel, ble utrangert. Dette styrker teorien om at hun hadde fått større konstruksjonsmessige skader som det ikke var lønnsomt å reparere. Det påstås at hun ble brukt litt som slepebåt for D/S Skreia en periode, men dette er ikke dokumentert. Et oversiktsfotografi fra Minnevika tatt den 9.september 1909, viser ei nedrigget jakt som ligger i opplag. Dette er høyst sannsynlig Wega. Den ligger på samme stedet som den seinere sank. Mye tyder på at Wega sank ei tid seinere mellom 1910 og 1914 en gang.		Etter 1906 ble Wega for dårlig til å kunne frakte stein og den gikk etter ei stund i opplag. Hun fikk aldri satt inn motor. Teglsteinsfraktinga var en hard belastning på jaktene og kan ha ført til knekte spant eller brist i kjølen. De fleste jaktene på Mjøsa ble motoriserte i 1909-10. Det var sannsynligvis bare to jakter som ikke ble motoriserte. Dette var Norden og Wega. Norden var ei gammal ombygd råseiljakt som var bygget før 1860. Det er derfor spesielt at ei jakt som Wega som bare var rundt 25 år gammel, ble utrangert. Dette styrker teorien om at hun hadde fått større konstruksjonsmessige skader som det ikke var lønnsomt å reparere. Det påstås at hun ble brukt litt som slepebåt for D/S Skreia en periode, men dette er ikke dokumentert. Et oversiktsfotografi fra Minnevika tatt den 9. september 1909, viser ei nedrigget jakt som ligger i opplag. Dette er høyst sannsynlig Wega. Den ligger på samme stedet som den seinere sank. Mye tyder på at Wega sank ei tid seinere mellom 1910 og 1914 en gang.

	== Wega i dag ==		== Wega i dag ==

Kallrustad: lenke

2020-07-24T12:50:04Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2020 kl. 12:50
Linje 60:		Linje 60:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	*Berg, Arne Julsrud: «Wega - Mjøsa siste seiljakt», i ''[[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok 2008''. Han bygger på:		*[[Berg, Arne Julsrud]]: «Wega - Mjøsa siste seiljakt», i ''[[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok 2008''. Han bygger på:
	**{{Folketelling\|pf01037044000270\|Kristofer Nilsen\|1900\|Feiring herred}}		**{{Folketelling\|pf01037044000270\|Kristofer Nilsen\|1900\|Feiring herred}}
	**Ati. (Anderssen, Ludvig): «Fra seiljaktenes tid på Mjøsa», i Hamar stiftstidende nr. 267 (1928).		**Ati. (Anderssen, Ludvig): «Fra seiljaktenes tid på Mjøsa», i Hamar stiftstidende nr. 267 (1928).

Kallrustad på 13. apr. 2018 kl. 12:00

2018-04-13T12:00:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2018 kl. 12:00
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	<onlyinclude>{{thumb\|Wega mjøsbåt Hamar.jpg\|Wega ved [[Hamar]].\|[[Hedmarksmuseet]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Wega mjøsbåt Hamar.jpg\|Wega ved [[Hamar]].\|[[Hedmarksmuseet]]}}
	'''[[Wega (seiljakt på Mjøsa)\|Wega]]''' var ei seiljakt på [[Mjøsa]], bygget rundt 1880 for gardbruker og gründer Thore Larsen Bjerke (1815–1887). Den fraktet gods for [[Nederkvern Bryggeri]] og [[Nederkvern Brænderi]] fram til 1897, da den forliste og ble solgt til [[Lynesdalens teglverk]]. I 1906 var Wega eid av [[Vormens Forenede teglverker]] og fraktet primært murstein. Rundt 1909 lå Wega i opplag i [[Minnesund\|Minnevika]], der den senere sank. Det ble aldri satt inn noen motor, noe som kan tyde på at årevis med frakt av murstein hadde gitt så stor strukturell slitasje at det ikke var lønnsomt å sette båten i stand. Med lengde på 18,5 meter, bredde på 6,5 meter og høyde på ca. 15 meter var Wega den fjerde største dokumenterte mjøsjakta. Haabet, Nordviken og Fram var større.		'''[[Wega (seiljakt på Mjøsa)\|Wega]]''' var ei seiljakt på [[Mjøsa]], bygget rundt 1880 for gardbruker og gründer Thore Larsen Bjerke (1815–1887). Den fraktet gods for [[Nederkvern Bryggeri]] og [[Nederkvern Brænderi]] fram til 1897, da den forliste og ble solgt til [[Lynesdalens teglverk]]. I 1906 var Wega eid av [[Vormens Forenede teglverker]] og fraktet primært murstein. Rundt 1909 lå Wega i opplag i [[Minnesund\|Minnevika]], der den senere sank. Det ble aldri satt inn noen motor, noe som kan tyde på at årevis med frakt av murstein hadde gitt så stor strukturell slitasje at det ikke var lønnsomt å sette båten i stand. Med lengde på 18,5 meter, bredde på 6,5 meter og høyde på ca. 15 meter var Wega den fjerde største dokumenterte mjøsjakta. Haabet, Nordviken og Fram var større.

Kallrustad: /* Kilder */

2018-04-13T10:31:52Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2018 kl. 10:31
Linje 61:		Linje 61:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	*Berg, Arne Julsrud: «Wega - Mjøsa siste seiljakt», i ''[[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok 2008''~~, s. XX~~. Han bygger på:		*Berg, Arne Julsrud: «Wega - Mjøsa siste seiljakt», i ''[[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok 2008''. Han bygger på:
	**{{Folketelling\|pf01037044000270\|Kristofer Nilsen\|1900\|Feiring herred}}		**{{Folketelling\|pf01037044000270\|Kristofer Nilsen\|1900\|Feiring herred}}
	**Ati. (Anderssen, Ludvig): «Fra seiljaktenes tid på Mjøsa», i Hamar stiftstidende nr. 267 (1928).		**Ati. (Anderssen, Ludvig): «Fra seiljaktenes tid på Mjøsa», i Hamar stiftstidende nr. 267 (1928).

Olve Utne: {{bm}}

2018-04-04T17:42:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2018 kl. 17:42
Linje 74:		Linje 74:

	[[Kategori:Mjøsbåter]]		[[Kategori:Mjøsbåter]]
			{{bm}}

Kallrustad på 4. apr. 2018 kl. 12:04

2018-04-04T12:04:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2018 kl. 12:04
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Wega (seiljakt på Mjøsa)\|Wega]]''' var ei seiljakt på [[Mjøsa]], bygget rundt 1880 for gardbruker og gründer Thore Larsen Bjerke (1815–1887). Den fraktet gods for [[Nederkvern Bryggeri]] og [[Nederkvern Brænderi]] fram til 1897, da den forliste og ble solgt til [[Lynesdalens teglverk]]. I 1906 var Wega eid av [[Vormens Forenede teglverker]] og fraktet primært murstein. Rundt 1909 lå Wega i opplag i [[Minnesund\|Minnevika]], der den senere sank. Det ble aldri satt inn noen motor, noe som kan tyde på at årevis med frakt av murstein hadde gitt så stor strukturell slitasje at det ikke var lønnsomt å sette båten i stand. Med lengde på 18,5 meter, bredde på 6,5 meter og høyde på ca. 15 meter var Wega den fjerde største dokumenterte mjøsjakta. Haabet, Nordviken og Fram var større.		'''[[Wega (seiljakt på Mjøsa)\|Wega]]''' var ei seiljakt på [[Mjøsa]], bygget rundt 1880 for gardbruker og gründer Thore Larsen Bjerke (1815–1887). Den fraktet gods for [[Nederkvern Bryggeri]] og [[Nederkvern Brænderi]] fram til 1897, da den forliste og ble solgt til [[Lynesdalens teglverk]]. I 1906 var Wega eid av [[Vormens Forenede teglverker]] og fraktet primært murstein. Rundt 1909 lå Wega i opplag i [[Minnesund\|Minnevika]], der den senere sank. Det ble aldri satt inn noen motor, noe som kan tyde på at årevis med frakt av murstein hadde gitt så stor strukturell slitasje at det ikke var lønnsomt å sette båten i stand. Med lengde på 18,5 meter, bredde på 6,5 meter og høyde på ca. 15 meter var Wega den fjerde største dokumenterte mjøsjakta. Haabet, Nordviken og Fram var større.

	I dag er de fleste av skipene i den store mjøsflåten hugget opp, men i Minnevika ligger det hele 3 skip som har sunket i opplagsbøya si. Dette er dampsluppen Duen fra ca. 1880, lastedampbåten Industri II bygget i 1895 og Mjøsas siste bevarte seiljakt, Wega. Båtene ligger rett utenfor museet [[Mjøssamlingene]].		I dag er de fleste av skipene i den store mjøsflåten hugget opp, men i Minnevika ligger det hele tre skip som har sunket i opplagsbøya si. Dette er dampsluppen Duen fra ca. 1880, lastedampbåten Industri II bygget i 1895 og Mjøsas siste bevarte seiljakt, Wega. Båtene ligger rett utenfor museet [[Mjøssamlingene]].

	På grunn av byggingen av den nye jernbanebrua over Minnesund, i regi av [[Bane NOR]], ble det inngått en avtale om å dokumentere Wega ved hjelp av fotogrammetri. Dette vil si at det tas en mengde bilder fra mange vinkler og at disse settes sammen av programvare til en tredimensjonal modell.</onlyinclude>		På grunn av byggingen av den nye jernbanebrua over Minnesund, i regi av [[Bane NOR]], ble det inngått en avtale om å dokumentere Wega ved hjelp av fotogrammetri. Dette vil si at det tas en mengde bilder fra mange vinkler og at disse settes sammen av programvare til en tredimensjonal modell.</onlyinclude>

Kallrustad: /* Kilder */

2018-04-04T11:57:25Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2018 kl. 11:57
Linje 62:		Linje 62:

	*Berg, Arne Julsrud: «Wega - Mjøsa siste seiljakt», i ''[[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok 2008'', s. XX. Han bygger på:		*Berg, Arne Julsrud: «Wega - Mjøsa siste seiljakt», i ''[[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok 2008'', s. XX. Han bygger på:
	**~~Folketellinga~~ 1900		**{{Folketelling\|pf01037044000270\|Kristofer Nilsen\|1900\|Feiring herred}}
	**Ati. (Anderssen, Ludvig): «Fra seiljaktenes tid på Mjøsa», i Hamar stiftstidende nr. 267 (1928).		**Ati. (Anderssen, Ludvig): «Fra seiljaktenes tid på Mjøsa», i Hamar stiftstidende nr. 267 (1928).
	**[[Bleken-Nilssen, Toralv\|Bleken-Nilssen, Toralv:]] ''Furnes bygdebok, bind II'' (1956).		**[[Bleken-Nilssen, Toralv\|Bleken-Nilssen, Toralv:]] ''Furnes bygdebok, bind II'' (1956).

Kallrustad: /* Kilder */

2018-04-04T11:48:40Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2018 kl. 11:48
Linje 61:		Linje 61:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	*Berg, Arne Julsrud: «Wega - Mjøsa siste seiljakt», i [[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok 2008, s. XX. Han bygger på:		*Berg, Arne Julsrud: «Wega - Mjøsa siste seiljakt», i ''[[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok 2008'', s. XX. Han bygger på:
	**Folketellinga 1900		**Folketellinga 1900
	**~~'''~~Ati. (Anderssen, Ludvig):~~'''~~ «Fra seiljaktenes tid på Mjøsa». Hamar stiftstidende nr. 267 (1928)~~<br>~~		**Ati. (Anderssen, Ludvig): «Fra seiljaktenes tid på Mjøsa», i Hamar stiftstidende nr. 267 (1928).
	**[[Bleken-Nilssen, Toralv\|Bleken-Nilssen, Toralv:]] Furnes bygdebok, bind II(1956)~~<br>~~		**[[Bleken-Nilssen, Toralv\|Bleken-Nilssen, Toralv:]] ''Furnes bygdebok, bind II'' (1956).
	**~~'''~~Alm, Jens M:''' Den norske dram (1979)~~<br>~~		**Alm, Jens M: ''Den norske dram'' (1979).
	**Store Norske Leksikon''' (1991)~~<br>~~		**''Store Norske Leksikon'' (1991).
	**Lunde, Aage:''' Feirings historie, Bind 1 (1983)~~<br>~~		**Lunde, Aage: ''Feirings historie, Bind 1'' (1983).
	**Aalholm, Olav A:''' Furnæsætten Bjerke og ophavet deres i andre Hedmarksætter (1944).		**Aalholm, Olav A: ''Furnæsætten Bjerke og ophavet deres i andre Hedmarksætter'' (1944).
	**Intervjuer med: Einar Haugland (1980) og Håken Sanderud (1979, 1981).		**Intervjuer med Einar Haugland (1980) og Håken Sanderud (1979, 1981).
	**Samtale med Nils Karlsen (1982)		**Samtale med Nils Karlsen (1982).
	*[https://marmuseum.no/wega-den-siste-mjosjakt Norsk Maritimt Museum: «Wega – den siste mjøsjakta» (lest 4. april 2018).]		*[https://marmuseum.no/wega-den-siste-mjosjakt Norsk Maritimt Museum: «Wega – den siste mjøsjakta» (lest 4. april 2018).]

	[[Kategori:Mjøsbåter]]		[[Kategori:Mjøsbåter]]

Kallrustad: /* Kilder */

2018-04-04T11:45:02Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2018 kl. 11:45
Linje 61:		Linje 61:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	~~Artikkelen har tidligere stått på trykk~~ i [[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok 2008. ~~Forfatter~~: ~~Arne Julsrud Berg.~~		*Berg, Arne Julsrud: «Wega - Mjøsa siste seiljakt», i [[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok 2008, s. XX. Han bygger på:
			**Folketellinga 1900
	Folketellinga 1900~~<br>~~		**'''Ati. (Anderssen, Ludvig):''' «Fra seiljaktenes tid på Mjøsa». Hamar stiftstidende nr. 267 (1928)<br>
	'''Ati. (Anderssen, Ludvig):''' «Fra seiljaktenes tid på Mjøsa». Hamar stiftstidende nr. 267 (1928)<br>		**[[Bleken-Nilssen, Toralv\|Bleken-Nilssen, Toralv:]] Furnes bygdebok, bind II(1956)<br>
	[[Bleken-Nilssen, Toralv\|Bleken-Nilssen, Toralv:]] Furnes bygdebok, bind II(1956)<br>		**'''Alm, Jens M:''' Den norske dram (1979)<br>
	'''Alm, Jens M:''' Den norske dram (1979)<br>		**Store Norske Leksikon''' (1991)<br>
	~~'''~~Store Norske Leksikon''' (1991)<br>		**Lunde, Aage:''' Feirings historie, Bind 1 (1983)<br>
	~~'''~~Lunde, Aage:''' Feirings historie, Bind 1 (1983)<br>		**Aalholm, Olav A:''' Furnæsætten Bjerke og ophavet deres i andre Hedmarksætter (1944).
	~~'''~~Aalholm, Olav A:''' Furnæsætten Bjerke og ophavet deres i andre Hedmarksætter (1944)~~<br>~~		**Intervjuer med: Einar Haugland (1980) og Håken Sanderud (1979, 1981).
	Intervjuer med: Einar Haugland (1980) og Håken Sanderud (1979, 1981)~~<br>~~		**Samtale med Nils Karlsen (1982)
	Samtale med Nils Karlsen (1982)~~<br>~~		*[https://marmuseum.no/wega-den-siste-mjosjakt Norsk Maritimt Museum: «Wega – den siste mjøsjakta» (lest 4. april 2018).]

	[[Kategori:Mjøsbåter]]		[[Kategori:Mjøsbåter]]

Kallrustad: /* Sprit og poteter i Brumunddalen */

2018-04-04T11:38:08Z

Sprit og poteter i Brumunddalen

Vis endringer