Werrmann-saken - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenker etc.

2025-12-09T08:02:12Z

lenker etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2025 kl. 08:02
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Werrmann-saken]]''' er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på [[Raufoss]] i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker.		'''[[Werrmann-saken]]''' er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på [[Raufoss]] i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker.

	Det er ikke avklart hvem som utførte drapet. To mulige hovedspor kom fram tidlig i etterforskningen, og ingen av dem er fullstendig avvist. Èn mulighet er at norske motstandsfolk var i ferd med å bryte seg inn på Ammunisjonsfabrikken, og drepte løytnant Werrmann da han kom overraskende på dem. Den andre mulige forklaringen går på at det var forholdet til en kvinne som fikk en annen tysker til å drepe Werrmann av sjalusi. </onlyinclude>		Det er ikke avklart hvem som utførte drapet. To mulige hovedspor kom fram tidlig i etterforskningen, og ingen av dem er fullstendig avvist. Èn mulighet er at norske [[Motstandsbevegelsen\|motstandsfolk]] var i ferd med å bryte seg inn på [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker\|Ammunisjonsfabrikken]], og drepte løytnant Werrmann da han kom overraskende på dem. Den andre mulige forklaringen går på at det var forholdet til en kvinne som fikk en annen tysker til å drepe Werrmann av sjalusi. </onlyinclude>

	== Drap og etterforskning ==		== Drap og etterforskning ==
Linje 124:		Linje 124:
	*Westlie, Bjørn: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041506023 Fars krig]''. Aschehoug forlag 2009		*Westlie, Bjørn: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041506023 Fars krig]''. Aschehoug forlag 2009
	*Riksarkivets landssvikarkiv		*Riksarkivets landssvikarkiv


	[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen]]		[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen]]
Linje 130:		Linje 129:
	[[Kategori:Raufoss]]		[[Kategori:Raufoss]]
	[[Kategori:1943]]		[[Kategori:1943]]
			{{ikke koord}}
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2025-07-31T10:00:16Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2025 kl. 10:00
Linje 125:		Linje 125:
	*Riksarkivets landssvikarkiv		*Riksarkivets landssvikarkiv

	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen]]		[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen]]
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

2025-04-25T12:28:25Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:28
Linje 8:		Linje 8:
	Liket av den tyske løytnant Karl Werrmann ble 6. juni 1943 funnet i [[Hunnselva]] i nærheten av [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]].<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 20</ref> Han hadde ikke vendt tilbake fra en streifvakt foregående natt.		Liket av den tyske løytnant Karl Werrmann ble 6. juni 1943 funnet i [[Hunnselva]] i nærheten av [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]].<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 20</ref> Han hadde ikke vendt tilbake fra en streifvakt foregående natt.

	Hans fulle fornavn var Karl Max, og han var født 25.november 1906 i Breitingen ved Leipzig. Han var gift, men familiemedlemmer ut over ektefellen Eva er ikke kjent.<ref>Registerkort i det tyske riksarkiv</ref>. Werrmann fikk sin grav i Norge, først på [[Ekeberg krigskirkegård\|Ekeberg]], og fra 1953 på [[Alfaset gravlund#Krigskirkegården\|Alfaset]].<ref>[https://www.volksbund.de/erinnern-gedenken/graebersuche-online/detail/5fd4793bdc9ae636883c58a0dc2224c0 Gravminneopplysning hos Volksbund.de]</ref> Tyske kilder – fra en plakat 16. juni 1943 til opplysninger ved gravlegging – skriver etternavnet Werrmann med to r’er. Det gjøres også i denne artikkelen, bortsett fra i direkte sitater fra de norske kilder som har brukt stavemåten Wermann.		Hans fulle fornavn var Karl Max, og han var født 25. november 1906 i Breitingen ved Leipzig. Han var gift, men familiemedlemmer ut over ektefellen Eva er ikke kjent.<ref>Registerkort i det tyske riksarkiv</ref>. Werrmann fikk sin grav i Norge, først på [[Ekeberg krigskirkegård\|Ekeberg]], og fra 1953 på [[Alfaset gravlund#Krigskirkegården\|Alfaset]].<ref>[https://www.volksbund.de/erinnern-gedenken/graebersuche-online/detail/5fd4793bdc9ae636883c58a0dc2224c0 Gravminneopplysning hos Volksbund.de]</ref> Tyske kilder – fra en plakat 16. juni 1943 til opplysninger ved gravlegging – skriver etternavnet Werrmann med to r’er. Det gjøres også i denne artikkelen, bortsett fra i direkte sitater fra de norske kilder som har brukt stavemåten Wermann.

	Werrmann omtales som Leutnant i tyske dokumenter fra tiden omkring drapet, men et år senere, nemlig 21. juni 1944, ble han hedret med forfremmelse til Oberleutnant for den siste uken han hadde levd («wird mit Wirkung vom 1.6.43 zum Oberleutnant befördert»).<ref>Registerkort i det tyske riksarkiv</ref>		Werrmann omtales som Leutnant i tyske dokumenter fra tiden omkring drapet, men et år senere, nemlig 21. juni 1944, ble han hedret med forfremmelse til Oberleutnant for den siste uken han hadde levd («wird mit Wirkung vom 1.6.43 zum Oberleutnant befördert»).<ref>Registerkort i det tyske riksarkiv</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:10:12Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:10
Linje 32:		Linje 32:

	=== Kommunistiske sabotører? ===		=== Kommunistiske sabotører? ===
	I midten av juli 1943 bruker ''Meldungen aus Norwegen'', tyskernes interne meldingsblad, forklaringen om at Werrmann ble drept etter å ha stanset sabotasje mot Raufoss-fabrikken: ''«Det kan antas at gjerningen ble utført av nordmenn som ønsket å trenge inn i Raufoss ammunisjonsfabrikker og ble overrasket av løytnanten.»'' («Es ist zu vermuten, daß die Tat von Norwegern ausgeführt wurde, die in die Munitionsfabrik Raufoss eindringen wollten und dabei von dem Leutnant überrascht wurden.»)''<ref>«Meldungen aus Norwegen» nr 57, 12.juli 1943 i Larsen, Sandberg og Dahm (red): ''Meldungen aus Norwegen 1940-1945'', referert tidligere, side 1182</ref>		I midten av juli 1943 bruker ''Meldungen aus Norwegen'', tyskernes interne meldingsblad, forklaringen om at Werrmann ble drept etter å ha stanset sabotasje mot Raufoss-fabrikken: ''«Det kan antas at gjerningen ble utført av nordmenn som ønsket å trenge inn i Raufoss ammunisjonsfabrikker og ble overrasket av løytnanten.»'' («Es ist zu vermuten, daß die Tat von Norwegern ausgeführt wurde, die in die Munitionsfabrik Raufoss eindringen wollten und dabei von dem Leutnant überrascht wurden.»)''<ref>«Meldungen aus Norwegen» nr 57, 12. juli 1943 i Larsen, Sandberg og Dahm (red): ''Meldungen aus Norwegen 1940-1945'', referert tidligere, side 1182</ref>

	Ryktet om at Werrmann var drept av motstandsfolk spredte seg lokalt. Et tidsvitne, som var 15 år i 1943, har skrevet det ned i voksen alder: «Ingen visste sikkert hva som hadde hendt, men det gikk rykter om at motstandsfolk som skulle inn i fabrikken etter ammunisjon, var blitt overrasket av en vaktsjef slik at de måtte skyte seg fri.»<ref>Reidunn Torp: «Krigen i 1940 på Raufoss» i ''Mjøsmuseets årbok 2019'' side 72</ref> Etter som det ikke ble løsnet skudd ved hendelsen, var det ikke snakk om å «skyte seg fri» i bokstavelig forstand.		Ryktet om at Werrmann var drept av motstandsfolk spredte seg lokalt. Et tidsvitne, som var 15 år i 1943, har skrevet det ned i voksen alder: «Ingen visste sikkert hva som hadde hendt, men det gikk rykter om at motstandsfolk som skulle inn i fabrikken etter ammunisjon, var blitt overrasket av en vaktsjef slik at de måtte skyte seg fri.»<ref>Reidunn Torp: «Krigen i 1940 på Raufoss» i ''Mjøsmuseets årbok 2019'' side 72</ref> Etter som det ikke ble løsnet skudd ved hendelsen, var det ikke snakk om å «skyte seg fri» i bokstavelig forstand.
Linje 74:		Linje 74:
	{{thumb\|Lokalt opprop i Wermann-saken.jpg\|'''Lokalt opprop i Werrmann-saken.''' Ordførere, prester og sorenskriver i distriktet skrev under et opprop; ikke med protest mot tyskernes gisseltakning, men med appell til befolkningen om å bidra til oppklaring av saken.}}		{{thumb\|Lokalt opprop i Wermann-saken.jpg\|'''Lokalt opprop i Werrmann-saken.''' Ordførere, prester og sorenskriver i distriktet skrev under et opprop; ikke med protest mot tyskernes gisseltakning, men med appell til befolkningen om å bidra til oppklaring av saken.}}
	Den 15. juni 1943 ble to raufossinger tatt som gisler. ''«[S]aken viste med all tydelighet at tyskerne ikke gikk av veien for å bruke vold også på Raufoss, der de ellers var nokså forsiktige for ikke å ødelegge for våpenproduksjonen»'' heter det i en historiebok.<ref>Bjørn Westlie: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041506023 Fars krig]''. Aschehoug forlag 2009, side 153</ref> De arresterte var [[Torgny Marcussen]] og Magnus Smetop. Marcussen var lege på stedet, og Smetop hadde vært aktiv arbeiderpartipolitiker, og regnskapsfører for forsyningsnemnda. <br />		Den 15. juni 1943 ble to raufossinger tatt som gisler. ''«[S]aken viste med all tydelighet at tyskerne ikke gikk av veien for å bruke vold også på Raufoss, der de ellers var nokså forsiktige for ikke å ødelegge for våpenproduksjonen»'' heter det i en historiebok.<ref>Bjørn Westlie: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041506023 Fars krig]''. Aschehoug forlag 2009, side 153</ref> De arresterte var [[Torgny Marcussen]] og Magnus Smetop. Marcussen var lege på stedet, og Smetop hadde vært aktiv arbeiderpartipolitiker, og regnskapsfører for forsyningsnemnda. <br />
	Det var de to Sipo-mennene fra Lillehammer, Kirsebom og Köstinger, som foretok arrestasjonene, ifølge sistnevnte.<ref>Det foreligger ingen avhør av Kirsebom etter som han tok livet av seg ved pågripelsen våren 1945. Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn. Gestapo 1940-1945.'' Kagge forlag 2014, side 1104</ref> Deretter kom det to kolleger fra Oslo og hentet gislene, samtidig som befolkningen ble advart på store plakater som satte frist 1.juli, da gislene ville bli skutt dersom det ikke kom inn opplysninger som ledet til oppklaring av saken. (Plakaten er avbildet innledningsvis i denne artikkelen). «Sipofolkene fra Oslo hadde med seg disse plakatene som ble slått opp i Raufoss og omegn og som angikk drapet på Løytnanten» ifølge den nevnte Köstinger.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 32, avhør av Willi Köstinger 30. april 1946</ref> <br />		Det var de to Sipo-mennene fra Lillehammer, Kirsebom og Köstinger, som foretok arrestasjonene, ifølge sistnevnte.<ref>Det foreligger ingen avhør av Kirsebom etter som han tok livet av seg ved pågripelsen våren 1945. Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn. Gestapo 1940-1945.'' Kagge forlag 2014, side 1104</ref> Deretter kom det to kolleger fra Oslo og hentet gislene, samtidig som befolkningen ble advart på store plakater som satte frist 1. juli, da gislene ville bli skutt dersom det ikke kom inn opplysninger som ledet til oppklaring av saken. (Plakaten er avbildet innledningsvis i denne artikkelen). «Sipofolkene fra Oslo hadde med seg disse plakatene som ble slått opp i Raufoss og omegn og som angikk drapet på Løytnanten» ifølge den nevnte Köstinger.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 32, avhør av Willi Köstinger 30. april 1946</ref> <br />

	=== Behandlingen av gislene ===		=== Behandlingen av gislene ===
Linje 93:		Linje 93:
	{{sitat\|«28. juni, 13 dager etter arrestasjonen, kom Marcussen og Smetop hjem igjen! De kom med toget, riktignok ikke til Raufoss stasjon, men til Eina, et par stasjoner lenger sør. De var bedt om å gå av der, for at de ikke skulle bli møtt av mange mennesker og kanskje stor offentlig jubel, med den store lettelse og glede som nå plutselig hersket».<ref>Halfdan Hegtun: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052208160 ''Ti liv og 200 års norgeshistorie'']. Alfa forlag 2006, side 345-346</ref>}}		{{sitat\|«28. juni, 13 dager etter arrestasjonen, kom Marcussen og Smetop hjem igjen! De kom med toget, riktignok ikke til Raufoss stasjon, men til Eina, et par stasjoner lenger sør. De var bedt om å gå av der, for at de ikke skulle bli møtt av mange mennesker og kanskje stor offentlig jubel, med den store lettelse og glede som nå plutselig hersket».<ref>Halfdan Hegtun: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052208160 ''Ti liv og 200 års norgeshistorie'']. Alfa forlag 2006, side 345-346</ref>}}

	En hendelse som lokalbefolkningen ikke kunne lastes for gled over, og tyskerne unngikk uro og motsetninger på et sted der det foregikk viktig ammunisjonsproduksjon. ''Løslatelsen har utløst alminnelig tilfredshet i befolkningen'' («Die Haftentlassung hat allgemein in der Bevölkerung Befriedigung ausgelöst»), rapporterte tyskerne.<ref>«Meldungen aus Norwegen» nr 57, 12.juli 1943 i Larsen, Sandberg og Dahm (red): ''Meldungen aus Norwegen 1940-1945'', referert tidligere, side 1171</ref>		En hendelse som lokalbefolkningen ikke kunne lastes for gled over, og tyskerne unngikk uro og motsetninger på et sted der det foregikk viktig ammunisjonsproduksjon. ''Løslatelsen har utløst alminnelig tilfredshet i befolkningen'' («Die Haftentlassung hat allgemein in der Bevölkerung Befriedigung ausgelöst»), rapporterte tyskerne.<ref>«Meldungen aus Norwegen» nr 57, 12. juli 1943 i Larsen, Sandberg og Dahm (red): ''Meldungen aus Norwegen 1940-1945'', referert tidligere, side 1171</ref>

	=== Diverse teorier om hvorfor gislene ble satt fri ===		=== Diverse teorier om hvorfor gislene ble satt fri ===

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T12:01:47Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:50:19Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:50
Linje 36:		Linje 36:
	Ryktet om at Werrmann var drept av motstandsfolk spredte seg lokalt. Et tidsvitne, som var 15 år i 1943, har skrevet det ned i voksen alder: «Ingen visste sikkert hva som hadde hendt, men det gikk rykter om at motstandsfolk som skulle inn i fabrikken etter ammunisjon, var blitt overrasket av en vaktsjef slik at de måtte skyte seg fri.»<ref>Reidunn Torp: «Krigen i 1940 på Raufoss» i ''Mjøsmuseets årbok 2019'' side 72</ref> Etter som det ikke ble løsnet skudd ved hendelsen, var det ikke snakk om å «skyte seg fri» i bokstavelig forstand.		Ryktet om at Werrmann var drept av motstandsfolk spredte seg lokalt. Et tidsvitne, som var 15 år i 1943, har skrevet det ned i voksen alder: «Ingen visste sikkert hva som hadde hendt, men det gikk rykter om at motstandsfolk som skulle inn i fabrikken etter ammunisjon, var blitt overrasket av en vaktsjef slik at de måtte skyte seg fri.»<ref>Reidunn Torp: «Krigen i 1940 på Raufoss» i ''Mjøsmuseets årbok 2019'' side 72</ref> Etter som det ikke ble løsnet skudd ved hendelsen, var det ikke snakk om å «skyte seg fri» i bokstavelig forstand.

	Når det gjelder hva for sabotører det var snakk om, var kommunistene første mistenkte. Forklaringen fra et lokalt NS-medlem som ble avhørt etter kapitulasjonen underbygger at tyskerne søkte etter en kommunistisk gruppe: ''«Jeg har bare en gang hatt kontakt med det tyske sikkerhetspoliti og det var etter mordet på den tyske løytnanten sommeren 1943. Da fikk jeg henvendelse med spørsmål om det var enkelte grupper eller personer som kunde tenkes å ha forøvet mordet. Jeg svarte at jeg ikke hadde kjennskap til at noen gruppe her på stedet kunde ha forøvet mordet. ... Jeg forstod det slik at det var kommunistiske grupper de siktet til.»''<ref>Avhør 29.mai 1945, Riksarkivets landssvikarkiv Dnr 208 Vestoppland, dokument 3</ref>		Når det gjelder hva for sabotører det var snakk om, var kommunistene første mistenkte. Forklaringen fra et lokalt NS-medlem som ble avhørt etter kapitulasjonen underbygger at tyskerne søkte etter en kommunistisk gruppe: ''«Jeg har bare en gang hatt kontakt med det tyske sikkerhetspoliti og det var etter mordet på den tyske løytnanten sommeren 1943. Da fikk jeg henvendelse med spørsmål om det var enkelte grupper eller personer som kunde tenkes å ha forøvet mordet. Jeg svarte at jeg ikke hadde kjennskap til at noen gruppe her på stedet kunde ha forøvet mordet. ... Jeg forstod det slik at det var kommunistiske grupper de siktet til.»''<ref>Avhør 29. mai 1945, Riksarkivets landssvikarkiv Dnr 208 Vestoppland, dokument 3</ref>

	Fokuset på kommunistsabotører har lenge befestet seg i historieskrivningen om dette saken. Det anerkjente verket ''«Over grensen»''<ref>Arnfinn Moland: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013008320 ''Over grensen : Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-45'']. Orion forlag 2011</ref> av [[Arnfinn Moland]] er tydelig på at det var sabotørorganisasjonen [[Osvald-gruppa]] som likviderte Werrmann, og omtaler dette som én av likvidasjonene gruppa utførte i 1943. «Vi kjenner ikke 'Osvald'-gruppas motiv for likvidasjonen eller andre omstendigheter rundt denne» skriver [[Arnfinn Moland]].<ref>Moland, referert tidligere, side 112</ref> <br />		Fokuset på kommunistsabotører har lenge befestet seg i historieskrivningen om dette saken. Det anerkjente verket ''«Over grensen»''<ref>Arnfinn Moland: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013008320 ''Over grensen : Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-45'']. Orion forlag 2011</ref> av [[Arnfinn Moland]] er tydelig på at det var sabotørorganisasjonen [[Osvald-gruppa]] som likviderte Werrmann, og omtaler dette som én av likvidasjonene gruppa utførte i 1943. «Vi kjenner ikke 'Osvald'-gruppas motiv for likvidasjonen eller andre omstendigheter rundt denne» skriver [[Arnfinn Moland]].<ref>Moland, referert tidligere, side 112</ref> <br />

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:44:14Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:37:56Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:37
Linje 85:		Linje 85:
	At Sipo-folkene gjennomgikk dette materialet er bekreftet av lensmannen og folkeregisterføreren.<ref>Forklaringer fra lensmann [[Christian Sveen]] og folkeregisterfører Andreas Jensen, også i nevnte dokument 32</ref>		At Sipo-folkene gjennomgikk dette materialet er bekreftet av lensmannen og folkeregisterføreren.<ref>Forklaringer fra lensmann [[Christian Sveen]] og folkeregisterfører Andreas Jensen, også i nevnte dokument 32</ref>

	Da fabrikkdirektør Jon N. Seeberg, et aktivt NS-medlem, ble avhørt i 1946 bekreftet han at Marcussen var den mest profilerte av de to gislene: «Vitnet synes ikke det var noe rart om dr Marcussen blev tatt, idet han opptrådte åpenlyst fiendtlig mot tyskerne. Det var derimot anderledes med Smetop som var svært tilbakeholdende».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 26, avhør 12.april 1946</ref> Selv har Smetop i en forklaring regnet med at han, som forretningsfører for forsyningsnemnda, hadde gjort seg upopulær blant Nasjonal Samling ved ikke å gi NS-medlemmer særfordeler som de ønsket.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 26, avhør 26.mars 1946</ref>		Da fabrikkdirektør Jon N. Seeberg, et aktivt NS-medlem, ble avhørt i 1946 bekreftet han at Marcussen var den mest profilerte av de to gislene: «Vitnet synes ikke det var noe rart om dr Marcussen blev tatt, idet han opptrådte åpenlyst fiendtlig mot tyskerne. Det var derimot anderledes med Smetop som var svært tilbakeholdende».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 26, avhør 12.april 1946</ref> Selv har Smetop i en forklaring regnet med at han, som forretningsfører for forsyningsnemnda, hadde gjort seg upopulær blant Nasjonal Samling ved ikke å gi NS-medlemmer særfordeler som de ønsket.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 26, avhør 26. mars 1946</ref>

	== Avslutningen av gisselaksjonen ==		== Avslutningen av gisselaksjonen ==

Cnyborg på 25. nov. 2022 kl. 09:11

2022-11-25T09:11:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2022 kl. 09:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Plakat om Wermann-saken 1943.jpg\|Store plakater ble slått opp på Raufoss i juni 1943 etter drapet på den tyske løytnant Werrmann. To gisler ville bli skutt innen en bestemt frist hvis ikke saken ble oppklart.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Plakat om Wermann-saken 1943.jpg\|Store plakater ble slått opp på Raufoss i juni 1943 etter drapet på den tyske løytnant Werrmann. To gisler ville bli skutt innen en bestemt frist hvis ikke saken ble oppklart.}}
	'''[[~~Wermann~~-saken]]''' er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på [[Raufoss]] i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker.		'''[[Werrmann-saken]]''' er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på [[Raufoss]] i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker.

	Det er ikke avklart hvem som utførte drapet. To mulige hovedspor kom fram tidlig i etterforskningen, og ingen av dem er fullstendig avvist. Èn mulighet er at norske motstandsfolk var i ferd med å bryte seg inn på Ammunisjonsfabrikken, og drepte løytnant Werrmann da han kom overraskende på dem. Den andre mulige forklaringen går på at det var forholdet til en kvinne som fikk en annen tysker til å drepe Werrmann av sjalusi. </onlyinclude>		Det er ikke avklart hvem som utførte drapet. To mulige hovedspor kom fram tidlig i etterforskningen, og ingen av dem er fullstendig avvist. Èn mulighet er at norske motstandsfolk var i ferd med å bryte seg inn på Ammunisjonsfabrikken, og drepte løytnant Werrmann da han kom overraskende på dem. Den andre mulige forklaringen går på at det var forholdet til en kvinne som fikk en annen tysker til å drepe Werrmann av sjalusi. </onlyinclude>

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Wermann-saken til Werrmann-saken: korrigering av personnavn

2022-11-25T09:11:26Z

Cnyborg flyttet siden Wermann-saken til Werrmann-saken: korrigering av personnavn

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. nov. 2022 kl. 09:11
(Ingen forskjell)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:44
Linje 22:		Linje 22:
	'''Tysk sikkerhetspoliti («Sipo») fra Lillehammer.''' Personell derfra, anført av nordmannen Adolf Gerhard Kirsebom og tyskeren [[SS-Oberscharführer]] Wilhelm Köstinger kom til Raufoss og utførte etterforskningsarbeid. Deres etterforskning på Raufoss pågikk i 1½ måned.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 5</ref>		'''Tysk sikkerhetspoliti («Sipo») fra Lillehammer.''' Personell derfra, anført av nordmannen Adolf Gerhard Kirsebom og tyskeren [[SS-Oberscharführer]] Wilhelm Köstinger kom til Raufoss og utførte etterforskningsarbeid. Deres etterforskning på Raufoss pågikk i 1½ måned.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 5</ref>

	'''Statspolitiet fra Oslo.'''<ref>«Det tyske sikkerhetspolitiet må ikke forveksles med det norske sikkerhetspolitiet. Dette var en fellesbetegnelse på Kriminalpolitiet og Statspolitiet som besto av norske polititjenestemenn. De samarbeidet riktignok tett med tysk politi, men var egne og selvstendige avdelinger». Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn. Gestapo 1940-1945. '' Kagge forlag 2014, side 9</ref> Statspolitiet i Oslo sendte oppover en tjenestemann, nemlig Kaare Solberg, som var lokalkjent fra tidligere. Han har forklart: «Jeg var på Raufoss i ca 1 uke. Sipo fra Lillehammer arbeidet med saken samtidig med meg, men vi arbeidet helt uavhengig av hverandre. Det var intet samarbeid».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, avhør av Kaare Solberg 30.april 1946 i dokument 32</ref>		'''Statspolitiet fra Oslo.'''<ref>«Det tyske sikkerhetspolitiet må ikke forveksles med det norske sikkerhetspolitiet. Dette var en fellesbetegnelse på Kriminalpolitiet og Statspolitiet som besto av norske polititjenestemenn. De samarbeidet riktignok tett med tysk politi, men var egne og selvstendige avdelinger». Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn. Gestapo 1940-1945. '' Kagge forlag 2014, side 9</ref> Statspolitiet i Oslo sendte oppover en tjenestemann, nemlig Kaare Solberg, som var lokalkjent fra tidligere. Han har forklart: «Jeg var på Raufoss i ca 1 uke. Sipo fra Lillehammer arbeidet med saken samtidig med meg, men vi arbeidet helt uavhengig av hverandre. Det var intet samarbeid».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, avhør av Kaare Solberg 30. april 1946 i dokument 32</ref>

	'''Lokalt politi.''' «Dagen etter at løytnanten ble funnet, ringte politimester Lorange og ga beskjed om at det norske politi ikke skulle blande seg bort i denne saken» forklarte politibetjenten som bemannet Raufoss politistasjon.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 5</ref> Imidlertid slapp man ikke helt unna å bistå med lokalkunnskap og å stille lokale til disposisjon.		'''Lokalt politi.''' «Dagen etter at løytnanten ble funnet, ringte politimester Lorange og ga beskjed om at det norske politi ikke skulle blande seg bort i denne saken» forklarte politibetjenten som bemannet Raufoss politistasjon.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 5</ref> Imidlertid slapp man ikke helt unna å bistå med lokalkunnskap og å stille lokale til disposisjon.
Linje 40:		Linje 40:
	Fokuset på kommunistsabotører har lenge befestet seg i historieskrivningen om dette saken. Det anerkjente verket ''«Over grensen»''<ref>Arnfinn Moland: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013008320 ''Over grensen : Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-45'']. Orion forlag 2011</ref> av [[Arnfinn Moland]] er tydelig på at det var sabotørorganisasjonen [[Osvald-gruppa]] som likviderte Werrmann, og omtaler dette som én av likvidasjonene gruppa utførte i 1943. «Vi kjenner ikke 'Osvald'-gruppas motiv for likvidasjonen eller andre omstendigheter rundt denne» skriver [[Arnfinn Moland]].<ref>Moland, referert tidligere, side 112</ref> <br />		Fokuset på kommunistsabotører har lenge befestet seg i historieskrivningen om dette saken. Det anerkjente verket ''«Over grensen»''<ref>Arnfinn Moland: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013008320 ''Over grensen : Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-45'']. Orion forlag 2011</ref> av [[Arnfinn Moland]] er tydelig på at det var sabotørorganisasjonen [[Osvald-gruppa]] som likviderte Werrmann, og omtaler dette som én av likvidasjonene gruppa utførte i 1943. «Vi kjenner ikke 'Osvald'-gruppas motiv for likvidasjonen eller andre omstendigheter rundt denne» skriver [[Arnfinn Moland]].<ref>Moland, referert tidligere, side 112</ref> <br />
	[[Asbjørn Sunde]] selv, altså lederen av Osvald-gruppa, har ikke nevnt hendelsen i det hele tatt i sine ellers så utfyllende memoarer.<ref>Sunde, Asbjørn: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111008059 ''Menn i mørket'']. Dreyers forlag 1947</ref>		[[Asbjørn Sunde]] selv, altså lederen av Osvald-gruppa, har ikke nevnt hendelsen i det hele tatt i sine ellers så utfyllende memoarer.<ref>Sunde, Asbjørn: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111008059 ''Menn i mørket'']. Dreyers forlag 1947</ref>
	Molands forklaring bygger særlig på Lars Borgersruds doktoravhandling fra 1994, [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080506049 ''Wollweber-organisasjonen i Norge''] og henviser til side 737 i avhandlingen. Dette er blant de sidene i avhandlingen som ble gradert av Politiets Overvåkningstjeneste i 1995<ref>Brev 26.april 1995 fra Politiets Overvåkningstjeneste, tatt inn i Nasjonalbibliotekets eksemplar av doktoravhandlingen</ref> og er fremdeles ikke tilgjengelig for allmennheten.<ref>Kontakt som forfatteren av denne artikkelen har hatt med Politiets Sikkerhetstjeneste mai 2019</ref>		Molands forklaring bygger særlig på Lars Borgersruds doktoravhandling fra 1994, [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080506049 ''Wollweber-organisasjonen i Norge''] og henviser til side 737 i avhandlingen. Dette er blant de sidene i avhandlingen som ble gradert av Politiets Overvåkningstjeneste i 1995<ref>Brev 26. april 1995 fra Politiets Overvåkningstjeneste, tatt inn i Nasjonalbibliotekets eksemplar av doktoravhandlingen</ref> og er fremdeles ikke tilgjengelig for allmennheten.<ref>Kontakt som forfatteren av denne artikkelen har hatt med Politiets Sikkerhetstjeneste mai 2019</ref>

	I Eirik Veums bok ''De kalte dem rottejegere'' konkluderer forfatteren med at det ikke finnes dokumentasjon som bekrefter at Osvald-gruppen hadde vært involvert i hendelsen med Werrmann<ref>Eirik Veum: ''De kalte dem rottejegere : Likvidasjonene utført av motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig.'' Kagge forlag 2022, side 555</ref>, og plasserer Werrmann-saken i et kapittel som heter «Likvidasjoner som bør utelukkes inntil det foreligger en nyvurdering eller utfyllende dokumentasjon.»		I Eirik Veums bok ''De kalte dem rottejegere'' konkluderer forfatteren med at det ikke finnes dokumentasjon som bekrefter at Osvald-gruppen hadde vært involvert i hendelsen med Werrmann<ref>Eirik Veum: ''De kalte dem rottejegere : Likvidasjonene utført av motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig.'' Kagge forlag 2022, side 555</ref>, og plasserer Werrmann-saken i et kapittel som heter «Likvidasjoner som bør utelukkes inntil det foreligger en nyvurdering eller utfyllende dokumentasjon.»
Linje 65:		Linje 65:
	Likeledes kom en tidligere frontkjemper under etterforskning. Han var på dette tidspunkt ansatt ved Ammunisjonsfabrikken. Han ble snart sjekket ut av saken.<ref>Eirik Veum: ''De kalte dem rottejegerne'', referert tidligere, side 554</ref>		Likeledes kom en tidligere frontkjemper under etterforskning. Han var på dette tidspunkt ansatt ved Ammunisjonsfabrikken. Han ble snart sjekket ut av saken.<ref>Eirik Veum: ''De kalte dem rottejegerne'', referert tidligere, side 554</ref>

	Også det lokale pokermiljøet måtte gjennom en periode med mistanke rettet mot seg. Ifølge Köstinger hadde hans norske kollega Kirsebom brakt i erfaring at Werrmann ble funnet i nærheten av stedet der folk kom sammen for å spille poker. Sipo vurderte om kortspillerne kunne ha kommet i klammeri med Werrmann og begått drapet i den forbindelse. «Denne teori førte imidlertid ikke fram, og vi forlot den ganske snart» forklarte Köstinger.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 32, avhør av Willi Köstinger 30.april 1946</ref>		Også det lokale pokermiljøet måtte gjennom en periode med mistanke rettet mot seg. Ifølge Köstinger hadde hans norske kollega Kirsebom brakt i erfaring at Werrmann ble funnet i nærheten av stedet der folk kom sammen for å spille poker. Sipo vurderte om kortspillerne kunne ha kommet i klammeri med Werrmann og begått drapet i den forbindelse. «Denne teori førte imidlertid ikke fram, og vi forlot den ganske snart» forklarte Köstinger.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 32, avhør av Willi Köstinger 30. april 1946</ref>

	==== Rykter om selvmord ====		==== Rykter om selvmord ====
Linje 74:		Linje 74:
	{{thumb\|Lokalt opprop i Wermann-saken.jpg\|'''Lokalt opprop i Werrmann-saken.''' Ordførere, prester og sorenskriver i distriktet skrev under et opprop; ikke med protest mot tyskernes gisseltakning, men med appell til befolkningen om å bidra til oppklaring av saken.}}		{{thumb\|Lokalt opprop i Wermann-saken.jpg\|'''Lokalt opprop i Werrmann-saken.''' Ordførere, prester og sorenskriver i distriktet skrev under et opprop; ikke med protest mot tyskernes gisseltakning, men med appell til befolkningen om å bidra til oppklaring av saken.}}
	Den 15.juni 1943 ble to raufossinger tatt som gisler. ''«[S]aken viste med all tydelighet at tyskerne ikke gikk av veien for å bruke vold også på Raufoss, der de ellers var nokså forsiktige for ikke å ødelegge for våpenproduksjonen»'' heter det i en historiebok.<ref>Bjørn Westlie: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041506023 Fars krig]''. Aschehoug forlag 2009, side 153</ref> De arresterte var [[Torgny Marcussen]] og Magnus Smetop. Marcussen var lege på stedet, og Smetop hadde vært aktiv arbeiderpartipolitiker, og regnskapsfører for forsyningsnemnda. <br />		Den 15.juni 1943 ble to raufossinger tatt som gisler. ''«[S]aken viste med all tydelighet at tyskerne ikke gikk av veien for å bruke vold også på Raufoss, der de ellers var nokså forsiktige for ikke å ødelegge for våpenproduksjonen»'' heter det i en historiebok.<ref>Bjørn Westlie: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041506023 Fars krig]''. Aschehoug forlag 2009, side 153</ref> De arresterte var [[Torgny Marcussen]] og Magnus Smetop. Marcussen var lege på stedet, og Smetop hadde vært aktiv arbeiderpartipolitiker, og regnskapsfører for forsyningsnemnda. <br />
	Det var de to Sipo-mennene fra Lillehammer, Kirsebom og Köstinger, som foretok arrestasjonene, ifølge sistnevnte.<ref>Det foreligger ingen avhør av Kirsebom etter som han tok livet av seg ved pågripelsen våren 1945. Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn. Gestapo 1940-1945.'' Kagge forlag 2014, side 1104</ref> Deretter kom det to kolleger fra Oslo og hentet gislene, samtidig som befolkningen ble advart på store plakater som satte frist 1.juli, da gislene ville bli skutt dersom det ikke kom inn opplysninger som ledet til oppklaring av saken. (Plakaten er avbildet innledningsvis i denne artikkelen). «Sipofolkene fra Oslo hadde med seg disse plakatene som ble slått opp i Raufoss og omegn og som angikk drapet på Løytnanten» ifølge den nevnte Köstinger.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 32, avhør av Willi Köstinger 30.april 1946</ref> <br />		Det var de to Sipo-mennene fra Lillehammer, Kirsebom og Köstinger, som foretok arrestasjonene, ifølge sistnevnte.<ref>Det foreligger ingen avhør av Kirsebom etter som han tok livet av seg ved pågripelsen våren 1945. Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn. Gestapo 1940-1945.'' Kagge forlag 2014, side 1104</ref> Deretter kom det to kolleger fra Oslo og hentet gislene, samtidig som befolkningen ble advart på store plakater som satte frist 1.juli, da gislene ville bli skutt dersom det ikke kom inn opplysninger som ledet til oppklaring av saken. (Plakaten er avbildet innledningsvis i denne artikkelen). «Sipofolkene fra Oslo hadde med seg disse plakatene som ble slått opp i Raufoss og omegn og som angikk drapet på Løytnanten» ifølge den nevnte Köstinger.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 32, avhør av Willi Köstinger 30. april 1946</ref> <br />

	=== Behandlingen av gislene ===		=== Behandlingen av gislene ===
Linje 82:		Linje 82:
	Sipo-mannen Köstinger har forklart at han fikk først beskjed fra sin leder på Lillehammer (Krüger) om å arrestere 10 personer fra en gisselliste, men fikk kontrabeskjed fra Oslo om bare å arrestere disse to: Marcussen og Smetop. <br />		Sipo-mannen Köstinger har forklart at han fikk først beskjed fra sin leder på Lillehammer (Krüger) om å arrestere 10 personer fra en gisselliste, men fikk kontrabeskjed fra Oslo om bare å arrestere disse to: Marcussen og Smetop. <br />
	Kirsebom og Köstinger gjennomgikk folkeregistret og valgprotokollen for å finne ut mer om Smetop, etter som han var et ukjent navn for dem. <br />		Kirsebom og Köstinger gjennomgikk folkeregistret og valgprotokollen for å finne ut mer om Smetop, etter som han var et ukjent navn for dem. <br />
	''«Alt dette ble gjort for å få greie på når Smetop var født, hva slags yrke han hadde, hans politiske innstilling m.v. Det ble i denne forbindelse brakt på det rene at Smetop sto blandt de første på Arbeiderpartiets liste ved de siste valg før krigen. Disse opplysningene ville vi innhente selv for at ikke andre, utenforstående skulle få 'snusen' i hva som foresto.»''<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland dokument 32, avhør av Willi Köstinger 30.april 1946</ref> <br />		''«Alt dette ble gjort for å få greie på når Smetop var født, hva slags yrke han hadde, hans politiske innstilling m.v. Det ble i denne forbindelse brakt på det rene at Smetop sto blandt de første på Arbeiderpartiets liste ved de siste valg før krigen. Disse opplysningene ville vi innhente selv for at ikke andre, utenforstående skulle få 'snusen' i hva som foresto.»''<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland dokument 32, avhør av Willi Köstinger 30. april 1946</ref> <br />
	At Sipo-folkene gjennomgikk dette materialet er bekreftet av lensmannen og folkeregisterføreren.<ref>Forklaringer fra lensmann [[Christian Sveen]] og folkeregisterfører Andreas Jensen, også i nevnte dokument 32</ref>		At Sipo-folkene gjennomgikk dette materialet er bekreftet av lensmannen og folkeregisterføreren.<ref>Forklaringer fra lensmann [[Christian Sveen]] og folkeregisterfører Andreas Jensen, også i nevnte dokument 32</ref>

	Da fabrikkdirektør Jon N. Seeberg, et aktivt NS-medlem, ble avhørt i 1946 bekreftet han at Marcussen var den mest profilerte av de to gislene: «Vitnet synes ikke det var noe rart om dr Marcussen blev tatt, idet han opptrådte åpenlyst fiendtlig mot tyskerne. Det var derimot anderledes med Smetop som var svært tilbakeholdende».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 26, avhør 12.april 1946</ref> Selv har Smetop i en forklaring regnet med at han, som forretningsfører for forsyningsnemnda, hadde gjort seg upopulær blant Nasjonal Samling ved ikke å gi NS-medlemmer særfordeler som de ønsket.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 26, avhør 26. mars 1946</ref>		Da fabrikkdirektør Jon N. Seeberg, et aktivt NS-medlem, ble avhørt i 1946 bekreftet han at Marcussen var den mest profilerte av de to gislene: «Vitnet synes ikke det var noe rart om dr Marcussen blev tatt, idet han opptrådte åpenlyst fiendtlig mot tyskerne. Det var derimot anderledes med Smetop som var svært tilbakeholdende».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 26, avhør 12. april 1946</ref> Selv har Smetop i en forklaring regnet med at han, som forretningsfører for forsyningsnemnda, hadde gjort seg upopulær blant Nasjonal Samling ved ikke å gi NS-medlemmer særfordeler som de ønsket.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 26, avhør 26. mars 1946</ref>

	== Avslutningen av gisselaksjonen ==		== Avslutningen av gisselaksjonen ==
Linje 101:		Linje 101:
	Synspunktene kom fram under forberedelsene til et møte som Hamsun skulle ha med Hitler 26.juni 1943. Derimot er det uklart om saken fra Raufoss virkelig ble et tema på møtet. Hitlers tolk har forklart at gisselsaken på Raufoss ikke ble nevnt i samtalen mellom Hamsun og Hitler.<ref>Hansen, referert tidligere, side 152</ref> Selv mente Hamsun at han hadde tatt opp saken med Hitler, ut fra hva han etterpå fortalte til en svensk redaktør.<ref>Samme kilde</ref>		Synspunktene kom fram under forberedelsene til et møte som Hamsun skulle ha med Hitler 26.juni 1943. Derimot er det uklart om saken fra Raufoss virkelig ble et tema på møtet. Hitlers tolk har forklart at gisselsaken på Raufoss ikke ble nevnt i samtalen mellom Hamsun og Hitler.<ref>Hansen, referert tidligere, side 152</ref> Selv mente Hamsun at han hadde tatt opp saken med Hitler, ut fra hva han etterpå fortalte til en svensk redaktør.<ref>Samme kilde</ref>

	'''Nasjonal Samlings kvinner, lokalt.''' Lederen av [[NS Kvinneorganisasjon]] i Vestre Toten forklarte i ettertid at hun sammen med fylkeslederen i samme organisasjon hadde rettet en henvendelse direkte til Quisling for å få frigitt gislene. Selv trodde hun «at det var denne henvendelse som bevirket at de arresterte slapp fri».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 26, avhør 10.april 1946</ref>		'''Nasjonal Samlings kvinner, lokalt.''' Lederen av [[NS Kvinneorganisasjon]] i Vestre Toten forklarte i ettertid at hun sammen med fylkeslederen i samme organisasjon hadde rettet en henvendelse direkte til Quisling for å få frigitt gislene. Selv trodde hun «at det var denne henvendelse som bevirket at de arresterte slapp fri».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 26, avhør 10. april 1946</ref>

	'''Nasjonal Samlings kvinner, nasjonalt.''' [[Olga Bjoner]], Quislings betrodde rikskvinneleder, har også blitt nevnt i sakens anledning. «En kampanje som hun og hennes kontormedarbeider angivelig hadde satt i gang for å få løslatt gisler på Raufoss ble heller ikke trukket fram av hennes forsvarer under hovedforhandlingene».<ref>Kjersti Brathagen: «Oppgjøret med NS-kvinnene» i Dahl og Sørensen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071106035 ''Et rettferdig oppgjør?''] Pax forlag 2004, side 144</ref> Nå må det sies at Olga Bjoner selv heller ikke nevnte saken på Raufoss i sine memoarer i 1955, men generelt framholdt hun sin innsats for norske fengslede og dømte.<ref>Olga Bjoner: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011008031 ''Dette har hendt : et tidsbilde'']. Eget forlag 1955, side 22</ref>		'''Nasjonal Samlings kvinner, nasjonalt.''' [[Olga Bjoner]], Quislings betrodde rikskvinneleder, har også blitt nevnt i sakens anledning. «En kampanje som hun og hennes kontormedarbeider angivelig hadde satt i gang for å få løslatt gisler på Raufoss ble heller ikke trukket fram av hennes forsvarer under hovedforhandlingene».<ref>Kjersti Brathagen: «Oppgjøret med NS-kvinnene» i Dahl og Sørensen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071106035 ''Et rettferdig oppgjør?''] Pax forlag 2004, side 144</ref> Nå må det sies at Olga Bjoner selv heller ikke nevnte saken på Raufoss i sine memoarer i 1955, men generelt framholdt hun sin innsats for norske fengslede og dømte.<ref>Olga Bjoner: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011008031 ''Dette har hendt : et tidsbilde'']. Eget forlag 1955, side 22</ref>