Westad Armaturfabrik - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:13:04Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:13
Linje 22:		Linje 22:
	De mest kurante varene hadde bedriften på lager, og for å kunne betjene faste kunder hadde de flere kommisjonslagre rundt om i landet. Fabrikken hadde en viss innenlands konkurranse mot trelastindustrien, men til skipsindustrien var bedriften eneleverandør her i landet. Akers mek. Verksted var en av fabrikkens viktigste kunder.		De mest kurante varene hadde bedriften på lager, og for å kunne betjene faste kunder hadde de flere kommisjonslagre rundt om i landet. Fabrikken hadde en viss innenlands konkurranse mot trelastindustrien, men til skipsindustrien var bedriften eneleverandør her i landet. Akers mek. Verksted var en av fabrikkens viktigste kunder.

	I [[1908]] fikk fabrikken eneretten til norsk salg og fremstilling av en slangekupling fremstilt av det tyske firmaet Magirus. Med utgangspunkt i denne utviklet bedriften brannrekvisita og lanserte også en brannhydrant. Lange fikk patentert både hydranten, kupling og ventil som sin personlige eiendom. delene til brannhydranten ble laget ved Westad og deretter sendt til AS. Mjølner for støping og sammenbygging. Rundt [[1914]] - [[1915]] utgjorde brannrekvisitaproduktene ~~omlag~~ 12 prosent av fabrikkens produksjon og de tilhørte et godt og sikkert marked i lang tid framover. I [[1932]] forsøkte Norsk Brandvern Forening å få lovfestet slangekuplingen fra Westad som den eneste gyldige.		I [[1908]] fikk fabrikken eneretten til norsk salg og fremstilling av en slangekupling fremstilt av det tyske firmaet Magirus. Med utgangspunkt i denne utviklet bedriften brannrekvisita og lanserte også en brannhydrant. Lange fikk patentert både hydranten, kupling og ventil som sin personlige eiendom. delene til brannhydranten ble laget ved Westad og deretter sendt til AS. Mjølner for støping og sammenbygging. Rundt [[1914]] - [[1915]] utgjorde brannrekvisitaproduktene om lag 12 prosent av fabrikkens produksjon og de tilhørte et godt og sikkert marked i lang tid framover. I [[1932]] forsøkte Norsk Brandvern Forening å få lovfestet slangekuplingen fra Westad som den eneste gyldige.

	== Fagforeninger ==		== Fagforeninger ==

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2603366 av Cnyborg 11. april 2025 05:55:18

2026-04-09T09:04:49Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2603366 av Cnyborg 11. april 2025 05:55:18

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:04
Linje 22:		Linje 22:
	De mest kurante varene hadde bedriften på lager, og for å kunne betjene faste kunder hadde de flere kommisjonslagre rundt om i landet. Fabrikken hadde en viss innenlands konkurranse mot trelastindustrien, men til skipsindustrien var bedriften eneleverandør her i landet. Akers mek. Verksted var en av fabrikkens viktigste kunder.		De mest kurante varene hadde bedriften på lager, og for å kunne betjene faste kunder hadde de flere kommisjonslagre rundt om i landet. Fabrikken hadde en viss innenlands konkurranse mot trelastindustrien, men til skipsindustrien var bedriften eneleverandør her i landet. Akers mek. Verksted var en av fabrikkens viktigste kunder.

	I [[1908]] fikk fabrikken eneretten til norsk salg og fremstilling av en slangekupling fremstilt av det tyske firmaet Magirus. Med utgangspunkt i denne utviklet bedriften brannrekvisita og lanserte også en brannhydrant. Lange fikk patentert både hydranten, kupling og ventil som sin personlige eiendom. delene til brannhydranten ble laget ved Westad og deretter sendt til AS. Mjølner for støping og sammenbygging. Rundt [[1914]] - [[1915]] utgjorde ~~brannrekvisitaprodukteneom lag12~~ prosent av fabrikkens produksjon og de tilhørte et godt og sikkert marked i lang tid framover. I [[1932]] forsøkte Norsk Brandvern Forening å få lovfestet slangekuplingen fra Westad som den eneste gyldige.		I [[1908]] fikk fabrikken eneretten til norsk salg og fremstilling av en slangekupling fremstilt av det tyske firmaet Magirus. Med utgangspunkt i denne utviklet bedriften brannrekvisita og lanserte også en brannhydrant. Lange fikk patentert både hydranten, kupling og ventil som sin personlige eiendom. delene til brannhydranten ble laget ved Westad og deretter sendt til AS. Mjølner for støping og sammenbygging. Rundt [[1914]] - [[1915]] utgjorde brannrekvisitaproduktene omlag 12 prosent av fabrikkens produksjon og de tilhørte et godt og sikkert marked i lang tid framover. I [[1932]] forsøkte Norsk Brandvern Forening å få lovfestet slangekuplingen fra Westad som den eneste gyldige.

	== Fagforeninger ==		== Fagforeninger ==

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:58:31Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:58
Linje 22:		Linje 22:
	De mest kurante varene hadde bedriften på lager, og for å kunne betjene faste kunder hadde de flere kommisjonslagre rundt om i landet. Fabrikken hadde en viss innenlands konkurranse mot trelastindustrien, men til skipsindustrien var bedriften eneleverandør her i landet. Akers mek. Verksted var en av fabrikkens viktigste kunder.		De mest kurante varene hadde bedriften på lager, og for å kunne betjene faste kunder hadde de flere kommisjonslagre rundt om i landet. Fabrikken hadde en viss innenlands konkurranse mot trelastindustrien, men til skipsindustrien var bedriften eneleverandør her i landet. Akers mek. Verksted var en av fabrikkens viktigste kunder.

	I [[1908]] fikk fabrikken eneretten til norsk salg og fremstilling av en slangekupling fremstilt av det tyske firmaet Magirus. Med utgangspunkt i denne utviklet bedriften brannrekvisita og lanserte også en brannhydrant. Lange fikk patentert både hydranten, kupling og ventil som sin personlige eiendom. delene til brannhydranten ble laget ved Westad og deretter sendt til AS. Mjølner for støping og sammenbygging. Rundt [[1914]] - [[1915]] utgjorde ~~brannrekvisitaproduktene omlag 12~~ prosent av fabrikkens produksjon og de tilhørte et godt og sikkert marked i lang tid framover. I [[1932]] forsøkte Norsk Brandvern Forening å få lovfestet slangekuplingen fra Westad som den eneste gyldige.		I [[1908]] fikk fabrikken eneretten til norsk salg og fremstilling av en slangekupling fremstilt av det tyske firmaet Magirus. Med utgangspunkt i denne utviklet bedriften brannrekvisita og lanserte også en brannhydrant. Lange fikk patentert både hydranten, kupling og ventil som sin personlige eiendom. delene til brannhydranten ble laget ved Westad og deretter sendt til AS. Mjølner for støping og sammenbygging. Rundt [[1914]] - [[1915]] utgjorde brannrekvisitaprodukteneom lag12 prosent av fabrikkens produksjon og de tilhørte et godt og sikkert marked i lang tid framover. I [[1932]] forsøkte Norsk Brandvern Forening å få lovfestet slangekuplingen fra Westad som den eneste gyldige.

	== Fagforeninger ==		== Fagforeninger ==

Cnyborg på 11. apr. 2025 kl. 05:55

2025-04-11T05:55:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 05:55
Linje 62:		Linje 62:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* ~~{{Kilde bok~~		* Moen, Eli: ''Modum - ei bygd, tre elver : industrialiseringen av ei østlandsbygd 1870-1940''. Utg. Modum kommune. Vikersund. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082004068}}.
	~~\|forfatter=[[~~Eli ~~Moen]]~~
	~~\|utgivelsesår=1993~~
	~~\|tittel=~~Modum - Ei bygd, tre elver
	~~\|utgivelsessted=Modum~~
	~~\|forlag=~~Modum kommune
	\|~~isbn=82-992991-0~~-1}}

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:13:18Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:13
Linje 72:		Linje 72:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>
			{{f1}}
			{{artikkelkoord\|59.919\|N\|9.975\|Ø\|type:landmark}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Metallvareproduksjonssteder]]		[[Kategori:Metallvareproduksjonssteder]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	~~{{f1}}~~
	~~{{artikkelkoord\|59.919\|N\|9.975\|Ø\|type:landmark}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T19:18:31Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 19:18
Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:Metallvareproduksjonssteder]]		[[Kategori:Metallvareproduksjonssteder]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[~~kategori~~:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	{{f1}}		{{f1}}
	{{artikkelkoord\|59.919\|N\|9.975\|Ø\|type:landmark}}		{{artikkelkoord\|59.919\|N\|9.975\|Ø\|type:landmark}}

Cnyborg på 10. okt. 2023 kl. 11:34

2023-10-10T11:34:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 11:34
Linje 72:		Linje 72:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>
			[[Kategori:Metallvareproduksjonssteder]]
	[[Kategori:~~Industri~~]]

	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[kategori:Etableringer i 1895]]		[[kategori:Etableringer i 1895]]
	{{f1}}		{{f1}}
	{{artikkelkoord\|59.919\|N\|9.975\|Ø\|type:landmark}}		{{artikkelkoord\|59.919\|N\|9.975\|Ø\|type:landmark}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-06-01T09:50:29Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 09:50
Linje 74:		Linje 74:

	[[Kategori:Industri]]		[[Kategori:Industri]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[kategori:Etableringer i 1895]]		[[kategori:Etableringer i 1895]]
	{{f1}}		{{f1}}
	{{artikkelkoord\|59.919\|N\|9.975\|Ø\|type:landmark}}		{{artikkelkoord\|59.919\|N\|9.975\|Ø\|type:landmark}}

MortenHV: sp

2019-03-09T13:59:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2019 kl. 13:59
Linje 41:		Linje 41:

	== Første verdenskrig ==		== Første verdenskrig ==
	[[Første verdenskrig]] hadde skapt en stor etterspørsel etter bedriftens produkter og ordrene strømmet inn. Arbeidslønningene økte etter krigen til mer enn det doble samtidig som også fortjenesten økte (riktignok samtidig med en generell prisøkning). Toppen ble nådd under etterkrigsboomen i [[1920]]. Bedriften hadde da store leveranser til Raufoss Patronfabrikk og hadde samme året en omsetning på 650 000 kroner og en fortjeneste på 18 500. Aksjonærene fikk 35 prosent i utbytte. I [[1918]] ble aksjekapitalen økt til 400 000 for så å bli ble senket året etter til 300 000. I stedet valgte styret å nedbetale all gjeld slik at selskapet var gjeldfritt i [[1919]]. I [[1920]] ble aksjekapitalen senket ytterligere til 250 000 kroner. For Westad Armaturfabrikk tok de gylne årene slutt i [[1921]] - [[1922]].		[[Første verdenskrig]] hadde skapt en stor etterspørsel etter bedriftens produkter og ordrene strømmet inn. Arbeidslønningene økte etter krigen til mer enn det doble samtidig som også fortjenesten økte (riktignok samtidig med en generell prisøkning). Toppen ble nådd under etterkrigsboomen i [[1920]]. Bedriften hadde da store leveranser til [[Raufoss Patronfabrikk]] og hadde samme året en omsetning på 650 000 kroner og en fortjeneste på 18 500. Aksjonærene fikk 35 prosent i utbytte. I [[1918]] ble aksjekapitalen økt til 400 000 for så å bli ble senket året etter til 300 000. I stedet valgte styret å nedbetale all gjeld slik at selskapet var gjeldfritt i [[1919]]. I [[1920]] ble aksjekapitalen senket ytterligere til 250 000 kroner. For Westad Armaturfabrikk tok de gylne årene slutt i [[1921]] - [[1922]].

	== Mellomkrigstida ==		== Mellomkrigstida ==

SteinarMeen: koordinater

2014-09-09T19:49:07Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2014 kl. 19:49
Linje 78:		Linje 78:
	[[kategori:Etableringer i 1895]]		[[kategori:Etableringer i 1895]]
	{{f1}}		{{f1}}
			{{artikkelkoord\|59.919\|N\|9.975\|Ø\|type:landmark}}