Widerøes Flyveselskap - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:01Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 12:		Linje 12:
	Etter flyttingen til Fornebu i 1946 fortsatte Widerøe med passasjer- og postflygninger med sjøfly, og etter hvert ble hovedtyngden av virksomheten lagt til [[Nord-Norge]]. Her ble det fløyet med Otter, som senere ble avløst av Twin Otter da kortbaneflyplassene ble en realitet. Da kortbanerutenettet ble lagt ut på anbud, sto Widerøe godt rustet, og fikk kontrakter for flyvninger i det meste av landet. Dagens Widerøes Flyveselskap flyr også ruter utenfor kortbanenettet, både nasjonalt og internasjonalt, i hovedsak med flytypen Dash 8, og kaller seg selv Nordens største regionale flyselskap.		Etter flyttingen til Fornebu i 1946 fortsatte Widerøe med passasjer- og postflygninger med sjøfly, og etter hvert ble hovedtyngden av virksomheten lagt til [[Nord-Norge]]. Her ble det fløyet med Otter, som senere ble avløst av Twin Otter da kortbaneflyplassene ble en realitet. Da kortbanerutenettet ble lagt ut på anbud, sto Widerøe godt rustet, og fikk kontrakter for flyvninger i det meste av landet. Dagens Widerøes Flyveselskap flyr også ruter utenfor kortbanenettet, både nasjonalt og internasjonalt, i hovedsak med flytypen Dash 8, og kaller seg selv Nordens største regionale flyselskap.

	Fotogrammetriavdelingen ble skilt ut i 1970 og gikk inn i kart- og oppmålingsselskapet [[Fjellanger-Widerøe Foto AS]]. Samme år overtok [[Fred. Olsen]] 40 % av aksjekapitalen, og ble valgt til ny styreformann på en ekstraordinær generalforsamling. [[DNL]] og [[SAS]] kjøpte opp 20 % av aksjekapitalen, mens de resterende 40 % forble hos de tidligere eierne i første omgang.<ref>«Widerøes Flyveselskap A.s.» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1970-01-30. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19700130_81_25_1}}.</ref> Når man følger avisoppslagene i 1970 er det tydelig at selskapet hadde en svært hektisk omstillings- og reorganiseringsperiode.<ref>Se [https://www.nb.no/search?q=%22wider%C3%B8es%20flyveselskap%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19700101&toDate=19791231 søk på "Widerøes Flyveselskap" perioden 1970–1979] på Nettbiblioteket.</ref> Prosessen ble gjennomført uten at selskapet ble formelt nedlagt og gjenoppretta, mye fordi det var viktig å ikke miste konsesjoner på de ulike rutene selskapet betjente.		Fotogrammetriavdelingen ble skilt ut i 1970 og gikk inn i kart- og oppmålingsselskapet [[Fjellanger-Widerøe Foto AS]]. Samme år overtok [[Fred. Olsen]] 40 % av aksjekapitalen, og ble valgt til ny styreformann på en ekstraordinær generalforsamling. [[DNL]] og [[SAS]] kjøpte opp 20 % av aksjekapitalen, mens de resterende 40 % forble hos de tidligere eierne i første omgang.<ref>«Widerøes Flyveselskap A.s.» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1970-01-30. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19700130_81_25_1}}.</ref> Når man følger avisoppslagene i 1970 er det tydelig at selskapet hadde en svært hektisk omstillings- og reorganiseringsperiode.<ref>Se [https://www.nb.no/search?q=%22wider%C3%B8es%20flyveselskap%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19700101&toDate=19791231 søk på "Widerøes Flyveselskap" perioden 1970–1979] på Nettbiblioteket.</ref> Prosessen ble gjennomført uten at selskapet ble formelt nedlagt og gjenoppretta, mye fordi det var viktig å ikke miste konsesjoner på de ulike rutene selskapet betjente.

	Widerøes Flyveselskap har hovedkontor i [[Bodø]]. Administrerende direktør per 2018 er Stein Nilsen. Selskapets avdeling i Bærum flyttet fra Sandvika til [[Fornebuveien\|Fornebuveien 38]] i 2008.		Widerøes Flyveselskap har hovedkontor i [[Bodø]]. Administrerende direktør per 2018 er Stein Nilsen. Selskapets avdeling i Bærum flyttet fra Sandvika til [[Fornebuveien\|Fornebuveien 38]] i 2008.
Linje 29:		Linje 29:
	*[http://www.wideroe.no Widerøe.no]		*[http://www.wideroe.no Widerøe.no]
	*Tidsskriftet Ottar nr. 255 - 2005.		*Tidsskriftet Ottar nr. 255 - 2005.
	* Widerøe, Viggo: ''Pionertid : 10 års sivilflyging i Norge''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1946. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010070106117}}.		* Widerøe, Viggo: ''Pionertid : 10 års sivilflyging i Norge''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1946. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070106117}}.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg på 23. jan. 2023 kl. 12:33

2023-01-23T12:33:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2023 kl. 12:33
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Luftfart]]		[[Kategori:Luftfart]]
	[[Kategori:Flyselskap]]		[[Kategori:Flyselskap]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Bodø kommune]]		[[Kategori:Bodø kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1935]]		[[Kategori:Etableringer i 1935]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Fotoforetak]]

Cnyborg: /* Se også */

2018-07-13T07:03:44Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2018 kl. 07:03
Linje 18:		Linje 18:
	== Se også ==		== Se også ==

	*[[:Kategori:Bilder fra Widerøes Flyveselskap\|Bilder fra Widerøes Flyveselskap]]		*[[:Kategori:Bilder fra Widerøes Flyveselskap\|Bilder fra Widerøes Flyveselskap]] på Lokalhistoriewiki.
			*[https://www.nb.no/search?q=wider%C3%B8e&mediatype=bilder Bilder fra Widerøes Flyveselskap] på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.

	==Referanser==		==Referanser==

Stigrp på 13. jul. 2018 kl. 07:02

2018-07-13T07:02:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2018 kl. 07:02
Linje 9:		Linje 9:

	1. august 1937 [[Flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937\|omkom Arild Widerøe og fire passasjerer i en ulykke]] med et av selskapets fly over Bunnefjorden med utgangspunkt i sommerbasen på Ingierstrand. Dette var selskapets første store ulykke.		1. august 1937 [[Flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937\|omkom Arild Widerøe og fire passasjerer i en ulykke]] med et av selskapets fly over Bunnefjorden med utgangspunkt i sommerbasen på Ingierstrand. Dette var selskapets første store ulykke.

	~~Flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937~~

	Etter flyttingen til Fornebu i 1946 fortsatte Widerøe med passasjer- og postflygninger med sjøfly, og etter hvert ble hovedtyngden av virksomheten lagt til [[Nord-Norge]]. Her ble det fløyet med Otter, som senere ble avløst av Twin Otter da kortbaneflyplassene ble en realitet. Da kortbanerutenettet ble lagt ut på anbud, sto Widerøe godt rustet, og fikk kontrakter for flyvninger i det meste av landet. Dagens Widerøes Flyveselskap flyr også ruter utenfor kortbanenettet, både nasjonalt og internasjonalt, i hovedsak med flytypen Dash 8, og kaller seg selv Nordens største regionale flyselskap.		Etter flyttingen til Fornebu i 1946 fortsatte Widerøe med passasjer- og postflygninger med sjøfly, og etter hvert ble hovedtyngden av virksomheten lagt til [[Nord-Norge]]. Her ble det fløyet med Otter, som senere ble avløst av Twin Otter da kortbaneflyplassene ble en realitet. Da kortbanerutenettet ble lagt ut på anbud, sto Widerøe godt rustet, og fikk kontrakter for flyvninger i det meste av landet. Dagens Widerøes Flyveselskap flyr også ruter utenfor kortbanenettet, både nasjonalt og internasjonalt, i hovedsak med flytypen Dash 8, og kaller seg selv Nordens største regionale flyselskap.

Stigrp: Tar med selskapets første store ulykke i 1937

2018-07-13T07:01:49Z

Tar med selskapets første store ulykke i 1937

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2018 kl. 07:01
Linje 7:		Linje 7:

	Widerøes flypark besto av sjøfly med skiunderstell for vinterbruk, og vinterflyvninger ble drevet i fjellet og fra isen på [[Bogstadvannet]] fra 1935 til virksomheten ble flyttet til [[Fornebu (flyplass i Bærum)\|Fornebu]] i 1946. Sommerbasen var på [[Ingierstrand bad\|Ingierstrand]] i samme periode. I 1934 fikk selskapet konsesjon for en daglig passasjer- og postrute fra Oslo (Ingierstrand) til [[Kristiansand]], [[Stavanger]] og [[Haugesund]]. Første flygning på denne ruta fant sted den 18. juni 1934, og ruta ble flydd med 100 % regularitet. Ved utgangen av stiftelsesåret hadde Widerøe fem fly, det var fløyet 255 000 km og fraktet 6100 passasjerer. Flyfotograferingen ble utviklet til en viktig del av virksomheten, og bidrog til å holde det unge flyselskapet økonomisk i luften frem til krigsutbruddet.		Widerøes flypark besto av sjøfly med skiunderstell for vinterbruk, og vinterflyvninger ble drevet i fjellet og fra isen på [[Bogstadvannet]] fra 1935 til virksomheten ble flyttet til [[Fornebu (flyplass i Bærum)\|Fornebu]] i 1946. Sommerbasen var på [[Ingierstrand bad\|Ingierstrand]] i samme periode. I 1934 fikk selskapet konsesjon for en daglig passasjer- og postrute fra Oslo (Ingierstrand) til [[Kristiansand]], [[Stavanger]] og [[Haugesund]]. Første flygning på denne ruta fant sted den 18. juni 1934, og ruta ble flydd med 100 % regularitet. Ved utgangen av stiftelsesåret hadde Widerøe fem fly, det var fløyet 255 000 km og fraktet 6100 passasjerer. Flyfotograferingen ble utviklet til en viktig del av virksomheten, og bidrog til å holde det unge flyselskapet økonomisk i luften frem til krigsutbruddet.

			1. august 1937 [[Flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937\|omkom Arild Widerøe og fire passasjerer i en ulykke]] med et av selskapets fly over Bunnefjorden med utgangspunkt i sommerbasen på Ingierstrand. Dette var selskapets første store ulykke.

			Flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937

	Etter flyttingen til Fornebu i 1946 fortsatte Widerøe med passasjer- og postflygninger med sjøfly, og etter hvert ble hovedtyngden av virksomheten lagt til [[Nord-Norge]]. Her ble det fløyet med Otter, som senere ble avløst av Twin Otter da kortbaneflyplassene ble en realitet. Da kortbanerutenettet ble lagt ut på anbud, sto Widerøe godt rustet, og fikk kontrakter for flyvninger i det meste av landet. Dagens Widerøes Flyveselskap flyr også ruter utenfor kortbanenettet, både nasjonalt og internasjonalt, i hovedsak med flytypen Dash 8, og kaller seg selv Nordens største regionale flyselskap.		Etter flyttingen til Fornebu i 1946 fortsatte Widerøe med passasjer- og postflygninger med sjøfly, og etter hvert ble hovedtyngden av virksomheten lagt til [[Nord-Norge]]. Her ble det fløyet med Otter, som senere ble avløst av Twin Otter da kortbaneflyplassene ble en realitet. Da kortbanerutenettet ble lagt ut på anbud, sto Widerøe godt rustet, og fikk kontrakter for flyvninger i det meste av landet. Dagens Widerøes Flyveselskap flyr også ruter utenfor kortbanenettet, både nasjonalt og internasjonalt, i hovedsak med flytypen Dash 8, og kaller seg selv Nordens største regionale flyselskap.

Cnyborg på 13. jul. 2018 kl. 06:44

2018-07-13T06:44:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2018 kl. 06:44
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb \| Viggo Widerøe foto ca 1940.jpg\|[[Viggo Widerøe]] var blant selskapets grunnleggere. Her fotografert rundt 1940. \|Ukjent/Oslo Museum. }}		{{thumb \| Viggo Widerøe foto ca 1940.jpg\|[[Viggo Widerøe]] var blant selskapets grunnleggere. Her fotografert rundt 1940. \|Ukjent/Oslo Museum. }}
	{{thumb\|Arild Widerøe foto.jpg\|Foto av flygeren [[Arild Widerøe]] (1908-37), en av grunnleggerne av Widerøes flyselskap. Han omkom i [[Flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937 \|en flyulykke over Bunnefjorden]].}}		{{thumb\|Arild Widerøe foto.jpg\|Foto av flygeren [[Arild Widerøe]] (1908-37), en av grunnleggerne av Widerøes flyselskap. Han omkom i [[Flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937 \|en flyulykke over Bunnefjorden]].}}
	'''[[Widerøes Flyveselskap]]''' ble startet i 1934. Det regnes seg som Norges eldste nåværende flyselskap, rett nok med et brudd i 1970 da selskapet ble omorganisert med nye eiere. Grunnleggerne var en gruppe flyentusiaster som vinteren 1933 hadde arrangert flystevner, men som nå ville gjøre flyvningen mer profesjonell. De tre mest markerte i denne pionérgruppen var brødrene [[Arild Widerøe\|Arild]] og [[Viggo Widerøe]] samt [[Helge Skappel]], og sammen med [[Halvor Bjørneby]] og [[Leiv Brun]] sto de som selskapets stiftere. Selskapets første fly var en nyinnkjøpt fem-seters Waco Cabin fra USA, fløyet hjem til Norge av Viggo Widerøe. Skappel hadde utdannelse i fotogrammetri ved siden av å være flyger, og hans hovedoppgave ble å bygge opp selskapets fotoavdeling.<br /> På den første ruteturen i 1934 brukte flyet 6 timer fra Oslo til Harstad. Dette var ny rekord, og gjennomsnittsfarten var 182 km/t.		'''[[Widerøes Flyveselskap]]''' ble startet i 1934. Det regnes seg som Norges eldste nåværende flyselskap, rett nok med et brudd i 1970 da selskapet ble omorganisert med nye eiere. Grunnleggerne var en gruppe flyentusiaster som vinteren 1933 hadde arrangert flystevner, men som nå ville gjøre flyvningen mer profesjonell. De tre mest markerte i denne pionérgruppen var brødrene [[Arild Widerøe\|Arild]] og [[Viggo Widerøe]] samt [[Helge Skappel]], og sammen med [[Halvor Bjørneby]] og [[Leiv Brun]] sto de som selskapets stiftere.

	Widerøes flypark besto av sjøfly med skiunderstell for vinterbruk, og vinterflyvninger ble drevet i fjellet og fra isen på [[Bogstadvannet]] fra 1935 til virksomheten ble flyttet til [[Fornebu (flyplass i Bærum)\|Fornebu]] i 1946. Sommerbasen var på [[Ingierstrand bad\|Ingierstrand]] i samme periode. I 1934 fikk selskapet konsesjon for en daglig passasjer- og postrute fra Oslo (Ingierstrand) til [[Kristiansand]], [[Stavanger]] og [[Haugesund]]. Ved utgangen av stiftelsesåret hadde Widerøe fem fly, det var fløyet 255 000 km og fraktet 6100 passasjerer. Flyfotograferingen ble utviklet til en viktig del av virksomheten, og bidrog til å holde det unge flyselskapet økonomisk i luften frem til krigsutbruddet.		Det første flyet selskapet kjøpte inn var en ny fem-seters Waco Cabin fra USA, fløyet hjem til Norge av Viggo Widerøe. Men de hadde også tre andre fly fra starten, nemlig Widerøes og Bjønrnebys Spartanfly og Skappels Mothfly. Skappel hadde utdannelse i fotogrammetri ved siden av å være flyger, og hans hovedoppgave ble å bygge opp selskapets fotoavdeling.<br /> På den første ruteturen i 1934 brukte flyet 6 timer fra Oslo til Harstad. Dette var ny rekord, og gjennomsnittsfarten var 182 km/t.

			Widerøes flypark besto av sjøfly med skiunderstell for vinterbruk, og vinterflyvninger ble drevet i fjellet og fra isen på [[Bogstadvannet]] fra 1935 til virksomheten ble flyttet til [[Fornebu (flyplass i Bærum)\|Fornebu]] i 1946. Sommerbasen var på [[Ingierstrand bad\|Ingierstrand]] i samme periode. I 1934 fikk selskapet konsesjon for en daglig passasjer- og postrute fra Oslo (Ingierstrand) til [[Kristiansand]], [[Stavanger]] og [[Haugesund]]. Første flygning på denne ruta fant sted den 18. juni 1934, og ruta ble flydd med 100 % regularitet. Ved utgangen av stiftelsesåret hadde Widerøe fem fly, det var fløyet 255 000 km og fraktet 6100 passasjerer. Flyfotograferingen ble utviklet til en viktig del av virksomheten, og bidrog til å holde det unge flyselskapet økonomisk i luften frem til krigsutbruddet.

	Etter flyttingen til Fornebu i 1946 fortsatte Widerøe med passasjer- og postflygninger med sjøfly, og etter hvert ble hovedtyngden av virksomheten lagt til [[Nord-Norge]]. Her ble det fløyet med Otter, som senere ble avløst av Twin Otter da kortbaneflyplassene ble en realitet. Da kortbanerutenettet ble lagt ut på anbud, sto Widerøe godt rustet, og fikk kontrakter for flyvninger i det meste av landet. Dagens Widerøes Flyveselskap flyr også ruter utenfor kortbanenettet, både nasjonalt og internasjonalt, i hovedsak med flytypen Dash 8, og kaller seg selv Nordens største regionale flyselskap.		Etter flyttingen til Fornebu i 1946 fortsatte Widerøe med passasjer- og postflygninger med sjøfly, og etter hvert ble hovedtyngden av virksomheten lagt til [[Nord-Norge]]. Her ble det fløyet med Otter, som senere ble avløst av Twin Otter da kortbaneflyplassene ble en realitet. Da kortbanerutenettet ble lagt ut på anbud, sto Widerøe godt rustet, og fikk kontrakter for flyvninger i det meste av landet. Dagens Widerøes Flyveselskap flyr også ruter utenfor kortbanenettet, både nasjonalt og internasjonalt, i hovedsak med flytypen Dash 8, og kaller seg selv Nordens største regionale flyselskap.
Linje 10:		Linje 12:
	Fotogrammetriavdelingen ble skilt ut i 1970 og gikk inn i kart- og oppmålingsselskapet [[Fjellanger-Widerøe Foto AS]]. Samme år overtok [[Fred. Olsen]] 40 % av aksjekapitalen, og ble valgt til ny styreformann på en ekstraordinær generalforsamling. [[DNL]] og [[SAS]] kjøpte opp 20 % av aksjekapitalen, mens de resterende 40 % forble hos de tidligere eierne i første omgang.<ref>«Widerøes Flyveselskap A.s.» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1970-01-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19700130_81_25_1}}.</ref> Når man følger avisoppslagene i 1970 er det tydelig at selskapet hadde en svært hektisk omstillings- og reorganiseringsperiode.<ref>Se [https://www.nb.no/search?q=%22wider%C3%B8es%20flyveselskap%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19700101&toDate=19791231 søk på "Widerøes Flyveselskap" perioden 1970–1979] på Nettbiblioteket.</ref> Prosessen ble gjennomført uten at selskapet ble formelt nedlagt og gjenoppretta, mye fordi det var viktig å ikke miste konsesjoner på de ulike rutene selskapet betjente.		Fotogrammetriavdelingen ble skilt ut i 1970 og gikk inn i kart- og oppmålingsselskapet [[Fjellanger-Widerøe Foto AS]]. Samme år overtok [[Fred. Olsen]] 40 % av aksjekapitalen, og ble valgt til ny styreformann på en ekstraordinær generalforsamling. [[DNL]] og [[SAS]] kjøpte opp 20 % av aksjekapitalen, mens de resterende 40 % forble hos de tidligere eierne i første omgang.<ref>«Widerøes Flyveselskap A.s.» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1970-01-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19700130_81_25_1}}.</ref> Når man følger avisoppslagene i 1970 er det tydelig at selskapet hadde en svært hektisk omstillings- og reorganiseringsperiode.<ref>Se [https://www.nb.no/search?q=%22wider%C3%B8es%20flyveselskap%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19700101&toDate=19791231 søk på "Widerøes Flyveselskap" perioden 1970–1979] på Nettbiblioteket.</ref> Prosessen ble gjennomført uten at selskapet ble formelt nedlagt og gjenoppretta, mye fordi det var viktig å ikke miste konsesjoner på de ulike rutene selskapet betjente.

	Widerøes Flyveselskap har hovedkontor i [[~~Tromsø~~]]. ~~Lars de Lange Kobberstad fra [[Billingstad (strøk i Asker)\|Billingstad]]~~ er ~~adm. direktør~~. Selskapets avdeling i Bærum flyttet fra Sandvika til [[Fornebuveien\|Fornebuveien 38]] i 2008.		Widerøes Flyveselskap har hovedkontor i [[Bodø]]. Administrerende direktør per 2018 er Stein Nilsen. Selskapets avdeling i Bærum flyttet fra Sandvika til [[Fornebuveien\|Fornebuveien 38]] i 2008.

	== Se også ==		== Se også ==
Linje 24:		Linje 26:
	*[http://www.wideroe.no Widerøe.no]		*[http://www.wideroe.no Widerøe.no]
	*Tidsskriftet Ottar nr. 255 - 2005.		*Tidsskriftet Ottar nr. 255 - 2005.
			* Widerøe, Viggo: ''Pionertid : 10 års sivilflyging i Norge''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1946. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010070106117}}.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
Linje 30:		Linje 33:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Bodø kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1935]]		[[Kategori:Etableringer i 1935]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 12. jul. 2018 kl. 11:01

2018-07-12T11:01:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2018 kl. 11:01
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb \| Viggo Widerøe foto ca 1940.jpg\|[[Viggo Widerøe]] var blant selskapets grunnleggere. Her fotografert rundt 1940. \|Ukjent/Oslo Museum. }}		{{thumb \| Viggo Widerøe foto ca 1940.jpg\|[[Viggo Widerøe]] var blant selskapets grunnleggere. Her fotografert rundt 1940. \|Ukjent/Oslo Museum. }}
	{{thumb\|Arild Widerøe foto.jpg\|Foto av flygeren [[Arild Widerøe]] (1908-37), en av grunnleggerne av Widerøes flyselskap. Han omkom i [[Flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937 \|en flyulykke over Bunnefjorden]].}}		{{thumb\|Arild Widerøe foto.jpg\|Foto av flygeren [[Arild Widerøe]] (1908-37), en av grunnleggerne av Widerøes flyselskap. Han omkom i [[Flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937 \|en flyulykke over Bunnefjorden]].}}
	'''[[Widerøes Flyveselskap]]''' ble startet i 1934, Norges eldste nåværende flyselskap. Grunnleggerne var en gruppe flyentusiaster som vinteren 1933 hadde arrangert flystevner, men som nå ville gjøre flyvningen mer profesjonell. De tre mest markerte i denne pionérgruppen var brødrene [[Arild Widerøe\|Arild]] og [[Viggo Widerøe]] samt [[Helge Skappel]], og sammen med [[Halvor Bjørneby]] og [[Leiv Brun]] sto de som selskapets stiftere. Selskapets første fly var en nyinnkjøpt fem-seters Waco Cabin fra USA, fløyet hjem til Norge av Viggo Widerøe. Skappel hadde utdannelse i fotogrammetri ved siden av å være flyger, og hans hovedoppgave ble å bygge opp selskapets fotoavdeling.<br /> På den første ruteturen i 1934 brukte flyet 6 timer fra Oslo til Harstad. Dette var ny rekord, og gjennomsnittsfarten var 182 km/t.		'''[[Widerøes Flyveselskap]]''' ble startet i 1934. Det regnes seg som Norges eldste nåværende flyselskap, rett nok med et brudd i 1970 da selskapet ble omorganisert med nye eiere. Grunnleggerne var en gruppe flyentusiaster som vinteren 1933 hadde arrangert flystevner, men som nå ville gjøre flyvningen mer profesjonell. De tre mest markerte i denne pionérgruppen var brødrene [[Arild Widerøe\|Arild]] og [[Viggo Widerøe]] samt [[Helge Skappel]], og sammen med [[Halvor Bjørneby]] og [[Leiv Brun]] sto de som selskapets stiftere. Selskapets første fly var en nyinnkjøpt fem-seters Waco Cabin fra USA, fløyet hjem til Norge av Viggo Widerøe. Skappel hadde utdannelse i fotogrammetri ved siden av å være flyger, og hans hovedoppgave ble å bygge opp selskapets fotoavdeling.<br /> På den første ruteturen i 1934 brukte flyet 6 timer fra Oslo til Harstad. Dette var ny rekord, og gjennomsnittsfarten var 182 km/t.

	Widerøes flypark besto av sjøfly med skiunderstell for vinterbruk, og vinterflyvninger ble drevet i fjellet og fra isen på [[Bogstadvannet]] fra 1935 til virksomheten ble flyttet til [[Fornebu (flyplass i Bærum)\|Fornebu]] i 1946. Sommerbasen var på [[Ingierstrand bad\|Ingierstrand]] i samme periode. I 1934 fikk selskapet konsesjon for en daglig passasjer- og postrute fra Oslo (Ingierstrand) til [[Kristiansand]], [[Stavanger]] og [[Haugesund]]. Ved utgangen av stiftelsesåret hadde Widerøe fem fly, det var fløyet 255 000 km og fraktet 6100 passasjerer. Flyfotograferingen ble utviklet til en viktig del av virksomheten, og bidrog til å holde det unge flyselskapet økonomisk i luften frem til krigsutbruddet.		Widerøes flypark besto av sjøfly med skiunderstell for vinterbruk, og vinterflyvninger ble drevet i fjellet og fra isen på [[Bogstadvannet]] fra 1935 til virksomheten ble flyttet til [[Fornebu (flyplass i Bærum)\|Fornebu]] i 1946. Sommerbasen var på [[Ingierstrand bad\|Ingierstrand]] i samme periode. I 1934 fikk selskapet konsesjon for en daglig passasjer- og postrute fra Oslo (Ingierstrand) til [[Kristiansand]], [[Stavanger]] og [[Haugesund]]. Ved utgangen av stiftelsesåret hadde Widerøe fem fly, det var fløyet 255 000 km og fraktet 6100 passasjerer. Flyfotograferingen ble utviklet til en viktig del av virksomheten, og bidrog til å holde det unge flyselskapet økonomisk i luften frem til krigsutbruddet.

Cnyborg på 12. jul. 2018 kl. 11:00

2018-07-12T11:00:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2018 kl. 11:00
Linje 8:		Linje 8:
	Etter flyttingen til Fornebu i 1946 fortsatte Widerøe med passasjer- og postflygninger med sjøfly, og etter hvert ble hovedtyngden av virksomheten lagt til [[Nord-Norge]]. Her ble det fløyet med Otter, som senere ble avløst av Twin Otter da kortbaneflyplassene ble en realitet. Da kortbanerutenettet ble lagt ut på anbud, sto Widerøe godt rustet, og fikk kontrakter for flyvninger i det meste av landet. Dagens Widerøes Flyveselskap flyr også ruter utenfor kortbanenettet, både nasjonalt og internasjonalt, i hovedsak med flytypen Dash 8, og kaller seg selv Nordens største regionale flyselskap.		Etter flyttingen til Fornebu i 1946 fortsatte Widerøe med passasjer- og postflygninger med sjøfly, og etter hvert ble hovedtyngden av virksomheten lagt til [[Nord-Norge]]. Her ble det fløyet med Otter, som senere ble avløst av Twin Otter da kortbaneflyplassene ble en realitet. Da kortbanerutenettet ble lagt ut på anbud, sto Widerøe godt rustet, og fikk kontrakter for flyvninger i det meste av landet. Dagens Widerøes Flyveselskap flyr også ruter utenfor kortbanenettet, både nasjonalt og internasjonalt, i hovedsak med flytypen Dash 8, og kaller seg selv Nordens største regionale flyselskap.

	Fotogrammetriavdelingen ble skilt ut i 1970 og gikk inn i kart- og oppmålingsselskapet [[Fjellanger-Widerøe Foto AS]]. Samme år overtok [[Fred. Olsen]] 40 % av aksjekapitalen, og ble valgt til ny styreformann på en ekstraordinær generalforsamling. [[DNL]] og [[SAS]] kjøpte opp 20 % av aksjekapitalen, mens de resterende 40 % forble hos de tidligere eierne i første omgang.<ref>«Widerøes Flyveselskap A.s.» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1970-01-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19700130_81_25_1}}.</ref>		Fotogrammetriavdelingen ble skilt ut i 1970 og gikk inn i kart- og oppmålingsselskapet [[Fjellanger-Widerøe Foto AS]]. Samme år overtok [[Fred. Olsen]] 40 % av aksjekapitalen, og ble valgt til ny styreformann på en ekstraordinær generalforsamling. [[DNL]] og [[SAS]] kjøpte opp 20 % av aksjekapitalen, mens de resterende 40 % forble hos de tidligere eierne i første omgang.<ref>«Widerøes Flyveselskap A.s.» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1970-01-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19700130_81_25_1}}.</ref> Når man følger avisoppslagene i 1970 er det tydelig at selskapet hadde en svært hektisk omstillings- og reorganiseringsperiode.<ref>Se [https://www.nb.no/search?q=%22wider%C3%B8es%20flyveselskap%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19700101&toDate=19791231 søk på "Widerøes Flyveselskap" perioden 1970–1979] på Nettbiblioteket.</ref> Prosessen ble gjennomført uten at selskapet ble formelt nedlagt og gjenoppretta, mye fordi det var viktig å ikke miste konsesjoner på de ulike rutene selskapet betjente.

	Widerøes Flyveselskap har hovedkontor i [[Tromsø]]. Lars de Lange Kobberstad fra [[Billingstad (strøk i Asker)\|Billingstad]] er adm. direktør. Selskapets avdeling i Bærum flyttet fra Sandvika til [[Fornebuveien\|Fornebuveien 38]] i 2008.		Widerøes Flyveselskap har hovedkontor i [[Tromsø]]. Lars de Lange Kobberstad fra [[Billingstad (strøk i Asker)\|Billingstad]] er adm. direktør. Selskapets avdeling i Bærum flyttet fra Sandvika til [[Fornebuveien\|Fornebuveien 38]] i 2008.

Cnyborg på 12. jul. 2018 kl. 10:57

2018-07-12T10:57:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2018 kl. 10:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digifoto 20131115 00034 NB WF DOK 143092.jpg\|Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra [[Dønna kommune]] : Parti fra Skaga.\|K. Haugen\|1964}}		{{thumb\|No-nb digifoto 20131115 00034 NB WF DOK 143092.jpg\|Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra [[Dønna kommune]] : Parti fra Skaga.\|K. Haugen\|1964}}
	{{thumb \| Viggo Widerøe foto ca 1940.jpg\|[[Viggo Widerøe]] var blant selskapets grunnleggere. Her fotografert rundt 1940. \|Ukjent/Oslo Museum. }}		{{thumb \| Viggo Widerøe foto ca 1940.jpg\|[[Viggo Widerøe]] var blant selskapets grunnleggere. Her fotografert rundt 1940. \|Ukjent/Oslo Museum. }}
			{{thumb\|Arild Widerøe foto.jpg\|Foto av flygeren [[Arild Widerøe]] (1908-37), en av grunnleggerne av Widerøes flyselskap. Han omkom i [[Flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937 \|en flyulykke over Bunnefjorden]].}}
	'''[[Widerøes Flyveselskap]]''' ble startet i 1934, Norges eldste nåværende flyselskap. Grunnleggerne var en gruppe flyentusiaster som vinteren 1933 hadde arrangert flystevner, men som nå ville gjøre flyvningen mer profesjonell. De tre mest markerte i denne pionérgruppen var brødrene [[Arild Widerøe\|Arild]] og [[Viggo Widerøe]] samt [[Helge Skappel]], og sammen med [[Halvor Bjørneby]] og [[Leiv Brun]] sto de som selskapets stiftere. Selskapets første fly var en nyinnkjøpt fem-seters Waco Cabin fra USA, fløyet hjem til Norge av Viggo Widerøe. Skappel hadde utdannelse i fotogrammetri ved siden av å være flyger, og hans hovedoppgave ble å bygge opp selskapets fotoavdeling.<br /> På den første ruteturen i 1934 brukte flyet 6 timer fra Oslo til Harstad. Dette var ny rekord, og gjennomsnittsfarten var 182 km/t.		'''[[Widerøes Flyveselskap]]''' ble startet i 1934, Norges eldste nåværende flyselskap. Grunnleggerne var en gruppe flyentusiaster som vinteren 1933 hadde arrangert flystevner, men som nå ville gjøre flyvningen mer profesjonell. De tre mest markerte i denne pionérgruppen var brødrene [[Arild Widerøe\|Arild]] og [[Viggo Widerøe]] samt [[Helge Skappel]], og sammen med [[Halvor Bjørneby]] og [[Leiv Brun]] sto de som selskapets stiftere. Selskapets første fly var en nyinnkjøpt fem-seters Waco Cabin fra USA, fløyet hjem til Norge av Viggo Widerøe. Skappel hadde utdannelse i fotogrammetri ved siden av å være flyger, og hans hovedoppgave ble å bygge opp selskapets fotoavdeling.<br /> På den første ruteturen i 1934 brukte flyet 6 timer fra Oslo til Harstad. Dette var ny rekord, og gjennomsnittsfarten var 182 km/t.

Cnyborg på 12. jul. 2018 kl. 10:56

2018-07-12T10:56:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2018 kl. 10:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digifoto 20131115 00034 NB WF DOK 143092.jpg\|Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra [[Dønna kommune]] : Parti fra Skaga.\|K. Haugen\|1964}}		{{thumb\|No-nb digifoto 20131115 00034 NB WF DOK 143092.jpg\|Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra [[Dønna kommune]] : Parti fra Skaga.\|K. Haugen\|1964}}
	{{thumb \| Viggo Widerøe foto ca 1940.jpg\|[[Viggo Widerøe]] var blant selskapets grunnleggere. Her fotografert rundt 1940. \|Ukjent/Oslo Museum. }}		{{thumb \| Viggo Widerøe foto ca 1940.jpg\|[[Viggo Widerøe]] var blant selskapets grunnleggere. Her fotografert rundt 1940. \|Ukjent/Oslo Museum. }}
	'''[[Widerøes Flyveselskap]]''' ble startet i 1934, Norges eldste nåværende flyselskap. Grunnleggerne var en gruppe flyentusiaster som vinteren 1933 hadde arrangert flystevner, men som nå ville gjøre flyvningen mer profesjonell. De tre mest markerte i denne pionérgruppen var brødrene [[Arild Widerøe\|Arild]] og [[Viggo Widerøe]] samt [[Helge Skappel]]. Selskapets første fly var en nyinnkjøpt fem-seters Waco Cabin fra USA, fløyet hjem til Norge av Viggo Widerøe. Skappel hadde utdannelse i fotogrammetri ved siden av å være flyger, og hans hovedoppgave ble å bygge opp selskapets fotoavdeling.<br /> På den første ruteturen i 1934 brukte flyet 6 timer fra Oslo til Harstad. Dette var ny rekord, og gjennomsnittsfarten var 182 km/t.		'''[[Widerøes Flyveselskap]]''' ble startet i 1934, Norges eldste nåværende flyselskap. Grunnleggerne var en gruppe flyentusiaster som vinteren 1933 hadde arrangert flystevner, men som nå ville gjøre flyvningen mer profesjonell. De tre mest markerte i denne pionérgruppen var brødrene [[Arild Widerøe\|Arild]] og [[Viggo Widerøe]] samt [[Helge Skappel]], og sammen med [[Halvor Bjørneby]] og [[Leiv Brun]] sto de som selskapets stiftere. Selskapets første fly var en nyinnkjøpt fem-seters Waco Cabin fra USA, fløyet hjem til Norge av Viggo Widerøe. Skappel hadde utdannelse i fotogrammetri ved siden av å være flyger, og hans hovedoppgave ble å bygge opp selskapets fotoavdeling.<br /> På den første ruteturen i 1934 brukte flyet 6 timer fra Oslo til Harstad. Dette var ny rekord, og gjennomsnittsfarten var 182 km/t.

	Widerøes flypark besto av sjøfly med skiunderstell for vinterbruk, og vinterflyvninger ble drevet i fjellet og fra isen på [[Bogstadvannet]] fra 1935 til virksomheten ble flyttet til [[Fornebu (flyplass i Bærum)\|Fornebu]] i 1946. Sommerbasen var på [[Ingierstrand bad\|Ingierstrand]] i samme periode. I 1934 fikk selskapet konsesjon for en daglig passasjer- og postrute fra Oslo (Ingierstrand) til [[Kristiansand]], [[Stavanger]] og [[Haugesund]]. Ved utgangen av stiftelsesåret hadde Widerøe fem fly, det var fløyet 255 000 km og fraktet 6100 passasjerer. Flyfotograferingen ble utviklet til en viktig del av virksomheten, og bidrog til å holde det unge flyselskapet økonomisk i luften frem til krigsutbruddet.		Widerøes flypark besto av sjøfly med skiunderstell for vinterbruk, og vinterflyvninger ble drevet i fjellet og fra isen på [[Bogstadvannet]] fra 1935 til virksomheten ble flyttet til [[Fornebu (flyplass i Bærum)\|Fornebu]] i 1946. Sommerbasen var på [[Ingierstrand bad\|Ingierstrand]] i samme periode. I 1934 fikk selskapet konsesjon for en daglig passasjer- og postrute fra Oslo (Ingierstrand) til [[Kristiansand]], [[Stavanger]] og [[Haugesund]]. Ved utgangen av stiftelsesåret hadde Widerøe fem fly, det var fløyet 255 000 km og fraktet 6100 passasjerer. Flyfotograferingen ble utviklet til en viktig del av virksomheten, og bidrog til å holde det unge flyselskapet økonomisk i luften frem til krigsutbruddet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2018 kl. 11:01
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb \| Viggo Widerøe foto ca 1940.jpg\|[[Viggo Widerøe]] var blant selskapets grunnleggere. Her fotografert rundt 1940. \|Ukjent/Oslo Museum. }}		{{thumb \| Viggo Widerøe foto ca 1940.jpg\|[[Viggo Widerøe]] var blant selskapets grunnleggere. Her fotografert rundt 1940. \|Ukjent/Oslo Museum. }}
	{{thumb\|Arild Widerøe foto.jpg\|Foto av flygeren [[Arild Widerøe]] (1908-37), en av grunnleggerne av Widerøes flyselskap. Han omkom i [[Flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937 \|en flyulykke over Bunnefjorden]].}}		{{thumb\|Arild Widerøe foto.jpg\|Foto av flygeren [[Arild Widerøe]] (1908-37), en av grunnleggerne av Widerøes flyselskap. Han omkom i [[Flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937 \|en flyulykke over Bunnefjorden]].}}
	'''[[Widerøes Flyveselskap]]''' ble startet i 1934, Norges eldste nåværende flyselskap. Grunnleggerne var en gruppe flyentusiaster som vinteren 1933 hadde arrangert flystevner, men som nå ville gjøre flyvningen mer profesjonell. De tre mest markerte i denne pionérgruppen var brødrene [[Arild Widerøe\|Arild]] og [[Viggo Widerøe]] samt [[Helge Skappel]], og sammen med [[Halvor Bjørneby]] og [[Leiv Brun]] sto de som selskapets stiftere. Selskapets første fly var en nyinnkjøpt fem-seters Waco Cabin fra USA, fløyet hjem til Norge av Viggo Widerøe. Skappel hadde utdannelse i fotogrammetri ved siden av å være flyger, og hans hovedoppgave ble å bygge opp selskapets fotoavdeling.<br /> På den første ruteturen i 1934 brukte flyet 6 timer fra Oslo til Harstad. Dette var ny rekord, og gjennomsnittsfarten var 182 km/t.		'''[[Widerøes Flyveselskap]]''' ble startet i 1934. Det regnes seg som Norges eldste nåværende flyselskap, rett nok med et brudd i 1970 da selskapet ble omorganisert med nye eiere. Grunnleggerne var en gruppe flyentusiaster som vinteren 1933 hadde arrangert flystevner, men som nå ville gjøre flyvningen mer profesjonell. De tre mest markerte i denne pionérgruppen var brødrene [[Arild Widerøe\|Arild]] og [[Viggo Widerøe]] samt [[Helge Skappel]], og sammen med [[Halvor Bjørneby]] og [[Leiv Brun]] sto de som selskapets stiftere. Selskapets første fly var en nyinnkjøpt fem-seters Waco Cabin fra USA, fløyet hjem til Norge av Viggo Widerøe. Skappel hadde utdannelse i fotogrammetri ved siden av å være flyger, og hans hovedoppgave ble å bygge opp selskapets fotoavdeling.<br /> På den første ruteturen i 1934 brukte flyet 6 timer fra Oslo til Harstad. Dette var ny rekord, og gjennomsnittsfarten var 182 km/t.

	Widerøes flypark besto av sjøfly med skiunderstell for vinterbruk, og vinterflyvninger ble drevet i fjellet og fra isen på [[Bogstadvannet]] fra 1935 til virksomheten ble flyttet til [[Fornebu (flyplass i Bærum)\|Fornebu]] i 1946. Sommerbasen var på [[Ingierstrand bad\|Ingierstrand]] i samme periode. I 1934 fikk selskapet konsesjon for en daglig passasjer- og postrute fra Oslo (Ingierstrand) til [[Kristiansand]], [[Stavanger]] og [[Haugesund]]. Ved utgangen av stiftelsesåret hadde Widerøe fem fly, det var fløyet 255 000 km og fraktet 6100 passasjerer. Flyfotograferingen ble utviklet til en viktig del av virksomheten, og bidrog til å holde det unge flyselskapet økonomisk i luften frem til krigsutbruddet.		Widerøes flypark besto av sjøfly med skiunderstell for vinterbruk, og vinterflyvninger ble drevet i fjellet og fra isen på [[Bogstadvannet]] fra 1935 til virksomheten ble flyttet til [[Fornebu (flyplass i Bærum)\|Fornebu]] i 1946. Sommerbasen var på [[Ingierstrand bad\|Ingierstrand]] i samme periode. I 1934 fikk selskapet konsesjon for en daglig passasjer- og postrute fra Oslo (Ingierstrand) til [[Kristiansand]], [[Stavanger]] og [[Haugesund]]. Ved utgangen av stiftelsesåret hadde Widerøe fem fly, det var fløyet 255 000 km og fraktet 6100 passasjerer. Flyfotograferingen ble utviklet til en viktig del av virksomheten, og bidrog til å holde det unge flyselskapet økonomisk i luften frem til krigsutbruddet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2018 kl. 10:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digifoto 20131115 00034 NB WF DOK 143092.jpg\|Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra [[Dønna kommune]] : Parti fra Skaga.\|K. Haugen\|1964}}		{{thumb\|No-nb digifoto 20131115 00034 NB WF DOK 143092.jpg\|Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra [[Dønna kommune]] : Parti fra Skaga.\|K. Haugen\|1964}}
	{{thumb \| Viggo Widerøe foto ca 1940.jpg\|[[Viggo Widerøe]] var blant selskapets grunnleggere. Her fotografert rundt 1940. \|Ukjent/Oslo Museum. }}		{{thumb \| Viggo Widerøe foto ca 1940.jpg\|[[Viggo Widerøe]] var blant selskapets grunnleggere. Her fotografert rundt 1940. \|Ukjent/Oslo Museum. }}
			{{thumb\|Arild Widerøe foto.jpg\|Foto av flygeren [[Arild Widerøe]] (1908-37), en av grunnleggerne av Widerøes flyselskap. Han omkom i [[Flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937 \|en flyulykke over Bunnefjorden]].}}
	'''[[Widerøes Flyveselskap]]''' ble startet i 1934, Norges eldste nåværende flyselskap. Grunnleggerne var en gruppe flyentusiaster som vinteren 1933 hadde arrangert flystevner, men som nå ville gjøre flyvningen mer profesjonell. De tre mest markerte i denne pionérgruppen var brødrene [[Arild Widerøe\|Arild]] og [[Viggo Widerøe]] samt [[Helge Skappel]], og sammen med [[Halvor Bjørneby]] og [[Leiv Brun]] sto de som selskapets stiftere. Selskapets første fly var en nyinnkjøpt fem-seters Waco Cabin fra USA, fløyet hjem til Norge av Viggo Widerøe. Skappel hadde utdannelse i fotogrammetri ved siden av å være flyger, og hans hovedoppgave ble å bygge opp selskapets fotoavdeling.<br /> På den første ruteturen i 1934 brukte flyet 6 timer fra Oslo til Harstad. Dette var ny rekord, og gjennomsnittsfarten var 182 km/t.		'''[[Widerøes Flyveselskap]]''' ble startet i 1934, Norges eldste nåværende flyselskap. Grunnleggerne var en gruppe flyentusiaster som vinteren 1933 hadde arrangert flystevner, men som nå ville gjøre flyvningen mer profesjonell. De tre mest markerte i denne pionérgruppen var brødrene [[Arild Widerøe\|Arild]] og [[Viggo Widerøe]] samt [[Helge Skappel]], og sammen med [[Halvor Bjørneby]] og [[Leiv Brun]] sto de som selskapets stiftere. Selskapets første fly var en nyinnkjøpt fem-seters Waco Cabin fra USA, fløyet hjem til Norge av Viggo Widerøe. Skappel hadde utdannelse i fotogrammetri ved siden av å være flyger, og hans hovedoppgave ble å bygge opp selskapets fotoavdeling.<br /> På den første ruteturen i 1934 brukte flyet 6 timer fra Oslo til Harstad. Dette var ny rekord, og gjennomsnittsfarten var 182 km/t.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2018 kl. 10:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digifoto 20131115 00034 NB WF DOK 143092.jpg\|Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra [[Dønna kommune]] : Parti fra Skaga.\|K. Haugen\|1964}}		{{thumb\|No-nb digifoto 20131115 00034 NB WF DOK 143092.jpg\|Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra [[Dønna kommune]] : Parti fra Skaga.\|K. Haugen\|1964}}
	{{thumb \| Viggo Widerøe foto ca 1940.jpg\|[[Viggo Widerøe]] var blant selskapets grunnleggere. Her fotografert rundt 1940. \|Ukjent/Oslo Museum. }}		{{thumb \| Viggo Widerøe foto ca 1940.jpg\|[[Viggo Widerøe]] var blant selskapets grunnleggere. Her fotografert rundt 1940. \|Ukjent/Oslo Museum. }}
	'''[[Widerøes Flyveselskap]]''' ble startet i 1934, Norges eldste nåværende flyselskap. Grunnleggerne var en gruppe flyentusiaster som vinteren 1933 hadde arrangert flystevner, men som nå ville gjøre flyvningen mer profesjonell. De tre mest markerte i denne pionérgruppen var brødrene [[Arild Widerøe\|Arild]] og [[Viggo Widerøe]] samt [[Helge Skappel]]. Selskapets første fly var en nyinnkjøpt fem-seters Waco Cabin fra USA, fløyet hjem til Norge av Viggo Widerøe. Skappel hadde utdannelse i fotogrammetri ved siden av å være flyger, og hans hovedoppgave ble å bygge opp selskapets fotoavdeling.<br /> På den første ruteturen i 1934 brukte flyet 6 timer fra Oslo til Harstad. Dette var ny rekord, og gjennomsnittsfarten var 182 km/t.		'''[[Widerøes Flyveselskap]]''' ble startet i 1934, Norges eldste nåværende flyselskap. Grunnleggerne var en gruppe flyentusiaster som vinteren 1933 hadde arrangert flystevner, men som nå ville gjøre flyvningen mer profesjonell. De tre mest markerte i denne pionérgruppen var brødrene [[Arild Widerøe\|Arild]] og [[Viggo Widerøe]] samt [[Helge Skappel]], og sammen med [[Halvor Bjørneby]] og [[Leiv Brun]] sto de som selskapets stiftere. Selskapets første fly var en nyinnkjøpt fem-seters Waco Cabin fra USA, fløyet hjem til Norge av Viggo Widerøe. Skappel hadde utdannelse i fotogrammetri ved siden av å være flyger, og hans hovedoppgave ble å bygge opp selskapets fotoavdeling.<br /> På den første ruteturen i 1934 brukte flyet 6 timer fra Oslo til Harstad. Dette var ny rekord, og gjennomsnittsfarten var 182 km/t.

	Widerøes flypark besto av sjøfly med skiunderstell for vinterbruk, og vinterflyvninger ble drevet i fjellet og fra isen på [[Bogstadvannet]] fra 1935 til virksomheten ble flyttet til [[Fornebu (flyplass i Bærum)\|Fornebu]] i 1946. Sommerbasen var på [[Ingierstrand bad\|Ingierstrand]] i samme periode. I 1934 fikk selskapet konsesjon for en daglig passasjer- og postrute fra Oslo (Ingierstrand) til [[Kristiansand]], [[Stavanger]] og [[Haugesund]]. Ved utgangen av stiftelsesåret hadde Widerøe fem fly, det var fløyet 255 000 km og fraktet 6100 passasjerer. Flyfotograferingen ble utviklet til en viktig del av virksomheten, og bidrog til å holde det unge flyselskapet økonomisk i luften frem til krigsutbruddet.		Widerøes flypark besto av sjøfly med skiunderstell for vinterbruk, og vinterflyvninger ble drevet i fjellet og fra isen på [[Bogstadvannet]] fra 1935 til virksomheten ble flyttet til [[Fornebu (flyplass i Bærum)\|Fornebu]] i 1946. Sommerbasen var på [[Ingierstrand bad\|Ingierstrand]] i samme periode. I 1934 fikk selskapet konsesjon for en daglig passasjer- og postrute fra Oslo (Ingierstrand) til [[Kristiansand]], [[Stavanger]] og [[Haugesund]]. Ved utgangen av stiftelsesåret hadde Widerøe fem fly, det var fløyet 255 000 km og fraktet 6100 passasjerer. Flyfotograferingen ble utviklet til en viktig del av virksomheten, og bidrog til å holde det unge flyselskapet økonomisk i luften frem til krigsutbruddet.