Wieses gate - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-02-25T09:29:10Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:29
Linje 6:		Linje 6:

	===Oppkalling og tidlig åpning===		===Oppkalling og tidlig åpning===
	Da Ludvig Wiese døde av kolera i [[Kristiania]], ble han omtalt i avisen ''[[Lillehammer Tilskuer]]'' som «en av Lillehammers ældste borgere, kjøbmand Ludvig Wiese» som nylig var død. For å hedre hans innsats for byens tidlige utvikling, ble det ved den første offisielle gatedåpningen gitt navn til en relativt ydmyk gate som ledet fra Storgata til Kirkegata. Gaten bar Wieses navn, som vitnet om byens ledende menns anerkjennelse av hans betydning.<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1932.01.13''~~. 19320113~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320113_39_9_1}}.</ref>		Da Ludvig Wiese døde av kolera i [[Kristiania]], ble han omtalt i avisen ''[[Lillehammer Tilskuer]]'' som «en av Lillehammers ældste borgere, kjøbmand Ludvig Wiese» som nylig var død. For å hedre hans innsats for byens tidlige utvikling, ble det ved den første offisielle gatedåpningen gitt navn til en relativt ydmyk gate som ledet fra Storgata til Kirkegata. Gaten bar Wieses navn, som vitnet om byens ledende menns anerkjennelse av hans betydning.<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1932.01.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320113_39_9_1}}.</ref>

	===Utbygging og bebyggelse===		===Utbygging og bebyggelse===
Linje 17:		Linje 17:

	===Transformasjon av meieritomta (1962–2000)===		===Transformasjon av meieritomta (1962–2000)===
	På 50-tallet hadde Lillehammer Meieri flyttet til Søre Ål og anvendelse av det gamle meieriet var allerede godt underveis. I 1962 ble det kjent at Caltex ønsket å etablere en ny bensinstasjon på tomta til det gamle Lillehammer Meieri. Avisen ''Dagningen'' kunne melde at det allerede forelå foreløpige tegninger som viste hvilke endringer som måtte gjøres for å gi plass til stasjon og tilhørende anlegg. Planen omfattet riving av den eksisterende trebygningen mot hjørnet Kirkegata–Nymosvingen–Wieses gate, samt fyrhuset bak.<ref>''Lillehammer Tilskuer 1963.04.29''~~. 19630429~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19630429_120_98_1}}.</ref><ref name=":1">''Nasjonalbiblioteket - [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021050448557 Lillehammer meieri 100 år, 1978]'' </ref>		På 50-tallet hadde Lillehammer Meieri flyttet til Søre Ål og anvendelse av det gamle meieriet var allerede godt underveis. I 1962 ble det kjent at Caltex ønsket å etablere en ny bensinstasjon på tomta til det gamle Lillehammer Meieri. Avisen ''Dagningen'' kunne melde at det allerede forelå foreløpige tegninger som viste hvilke endringer som måtte gjøres for å gi plass til stasjon og tilhørende anlegg. Planen omfattet riving av den eksisterende trebygningen mot hjørnet Kirkegata–Nymosvingen–Wieses gate, samt fyrhuset bak.<ref>''Lillehammer Tilskuer 1963.04.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19630429_120_98_1}}.</ref><ref name=":1">''Nasjonalbiblioteket - [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021050448557 Lillehammer meieri 100 år, 1978]'' </ref>

	I 1963 inngikk Lillehammer Meieri en 30-årig leieavtale med Norsk Caltex Oil A/S om ca. 2 300 m² av meieritomta i Wieses gate. Kontrakten ga Caltex rett til å oppføre en bensinstasjon på hjørnet av Kirkegata–Nymosvingen–Wieses gate. Som del av avtalen forpliktet Caltex seg til å rive den eksisterende skorsteinen, fyrhuset, en større del av ysteribygningen, stallene, mursteinsgarasjene og kaffegården. Bygningsdelen som sto igjen etter rivingen skulle restaureres og settes i forsvarlig stand, og selskapet skulle dessuten finansiere ny transformatorinstallasjon.<ref name=":1" />		I 1963 inngikk Lillehammer Meieri en 30-årig leieavtale med Norsk Caltex Oil A/S om ca. 2 300 m² av meieritomta i Wieses gate. Kontrakten ga Caltex rett til å oppføre en bensinstasjon på hjørnet av Kirkegata–Nymosvingen–Wieses gate. Som del av avtalen forpliktet Caltex seg til å rive den eksisterende skorsteinen, fyrhuset, en større del av ysteribygningen, stallene, mursteinsgarasjene og kaffegården. Bygningsdelen som sto igjen etter rivingen skulle restaureres og settes i forsvarlig stand, og selskapet skulle dessuten finansiere ny transformatorinstallasjon.<ref name=":1" />

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2716015 av Aslak Kittelsen 13. november 2025 13:33:57

2026-02-25T09:02:51Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2716015 av Aslak Kittelsen 13. november 2025 13:33:57

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:02
Linje 6:		Linje 6:

	===Oppkalling og tidlig åpning===		===Oppkalling og tidlig åpning===
	Da Ludvig Wiese døde av kolera i [[Kristiania]], ble han omtalt i avisen ''[[Lillehammer Tilskuer]]'' som «en av Lillehammers ældste borgere, kjøbmand Ludvig Wiese» som nylig var død. For å hedre hans innsats for byens tidlige utvikling, ble det ved den første offisielle gatedåpningen gitt navn til en relativt ydmyk gate som ledet fra Storgata til Kirkegata. Gaten bar Wieses navn, som vitnet om byens ledende menns anerkjennelse av hans betydning.<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1932., 01.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320113_39_9_1}}.</ref>		Da Ludvig Wiese døde av kolera i [[Kristiania]], ble han omtalt i avisen ''[[Lillehammer Tilskuer]]'' som «en av Lillehammers ældste borgere, kjøbmand Ludvig Wiese» som nylig var død. For å hedre hans innsats for byens tidlige utvikling, ble det ved den første offisielle gatedåpningen gitt navn til en relativt ydmyk gate som ledet fra Storgata til Kirkegata. Gaten bar Wieses navn, som vitnet om byens ledende menns anerkjennelse av hans betydning.<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1932.01.13''. 19320113. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320113_39_9_1}}.</ref>

	===Utbygging og bebyggelse===		===Utbygging og bebyggelse===
Linje 17:		Linje 17:

	===Transformasjon av meieritomta (1962–2000)===		===Transformasjon av meieritomta (1962–2000)===
	På 50-tallet hadde Lillehammer Meieri flyttet til Søre Ål og anvendelse av det gamle meieriet var allerede godt underveis. I 1962 ble det kjent at Caltex ønsket å etablere en ny bensinstasjon på tomta til det gamle Lillehammer Meieri. Avisen ''Dagningen'' kunne melde at det allerede forelå foreløpige tegninger som viste hvilke endringer som måtte gjøres for å gi plass til stasjon og tilhørende anlegg. Planen omfattet riving av den eksisterende trebygningen mot hjørnet Kirkegata–Nymosvingen–Wieses gate, samt fyrhuset bak.<ref>''Lillehammer Tilskuer 1963., 04.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19630429_120_98_1}}.</ref><ref name=":1">''Nasjonalbiblioteket - [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021050448557 Lillehammer meieri 100 år, 1978]'' </ref>		På 50-tallet hadde Lillehammer Meieri flyttet til Søre Ål og anvendelse av det gamle meieriet var allerede godt underveis. I 1962 ble det kjent at Caltex ønsket å etablere en ny bensinstasjon på tomta til det gamle Lillehammer Meieri. Avisen ''Dagningen'' kunne melde at det allerede forelå foreløpige tegninger som viste hvilke endringer som måtte gjøres for å gi plass til stasjon og tilhørende anlegg. Planen omfattet riving av den eksisterende trebygningen mot hjørnet Kirkegata–Nymosvingen–Wieses gate, samt fyrhuset bak.<ref>''Lillehammer Tilskuer 1963.04.29''. 19630429. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19630429_120_98_1}}.</ref><ref name=":1">''Nasjonalbiblioteket - [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021050448557 Lillehammer meieri 100 år, 1978]'' </ref>

	I 1963 inngikk Lillehammer Meieri en 30-årig leieavtale med Norsk Caltex Oil A/S om ca. 2 300 m² av meieritomta i Wieses gate. Kontrakten ga Caltex rett til å oppføre en bensinstasjon på hjørnet av Kirkegata–Nymosvingen–Wieses gate. Som del av avtalen forpliktet Caltex seg til å rive den eksisterende skorsteinen, fyrhuset, en større del av ysteribygningen, stallene, mursteinsgarasjene og kaffegården. Bygningsdelen som sto igjen etter rivingen skulle restaureres og settes i forsvarlig stand, og selskapet skulle dessuten finansiere ny transformatorinstallasjon.<ref name=":1" />		I 1963 inngikk Lillehammer Meieri en 30-årig leieavtale med Norsk Caltex Oil A/S om ca. 2 300 m² av meieritomta i Wieses gate. Kontrakten ga Caltex rett til å oppføre en bensinstasjon på hjørnet av Kirkegata–Nymosvingen–Wieses gate. Som del av avtalen forpliktet Caltex seg til å rive den eksisterende skorsteinen, fyrhuset, en større del av ysteribygningen, stallene, mursteinsgarasjene og kaffegården. Bygningsdelen som sto igjen etter rivingen skulle restaureres og settes i forsvarlig stand, og selskapet skulle dessuten finansiere ny transformatorinstallasjon.<ref name=":1" />

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

2026-02-25T08:44:28Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:44
Linje 6:		Linje 6:

	===Oppkalling og tidlig åpning===		===Oppkalling og tidlig åpning===
	Da Ludvig Wiese døde av kolera i [[Kristiania]], ble han omtalt i avisen ''[[Lillehammer Tilskuer]]'' som «en av Lillehammers ældste borgere, kjøbmand Ludvig Wiese» som nylig var død. For å hedre hans innsats for byens tidlige utvikling, ble det ved den første offisielle gatedåpningen gitt navn til en relativt ydmyk gate som ledet fra Storgata til Kirkegata. Gaten bar Wieses navn, som vitnet om byens ledende menns anerkjennelse av hans betydning.<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1932.01.~~13''. 19320113.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320113_39_9_1}}.</ref>		Da Ludvig Wiese døde av kolera i [[Kristiania]], ble han omtalt i avisen ''[[Lillehammer Tilskuer]]'' som «en av Lillehammers ældste borgere, kjøbmand Ludvig Wiese» som nylig var død. For å hedre hans innsats for byens tidlige utvikling, ble det ved den første offisielle gatedåpningen gitt navn til en relativt ydmyk gate som ledet fra Storgata til Kirkegata. Gaten bar Wieses navn, som vitnet om byens ledende menns anerkjennelse av hans betydning.<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1932., 01.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320113_39_9_1}}.</ref>

	===Utbygging og bebyggelse===		===Utbygging og bebyggelse===
Linje 17:		Linje 17:

	===Transformasjon av meieritomta (1962–2000)===		===Transformasjon av meieritomta (1962–2000)===
	På 50-tallet hadde Lillehammer Meieri flyttet til Søre Ål og anvendelse av det gamle meieriet var allerede godt underveis. I 1962 ble det kjent at Caltex ønsket å etablere en ny bensinstasjon på tomta til det gamle Lillehammer Meieri. Avisen ''Dagningen'' kunne melde at det allerede forelå foreløpige tegninger som viste hvilke endringer som måtte gjøres for å gi plass til stasjon og tilhørende anlegg. Planen omfattet riving av den eksisterende trebygningen mot hjørnet Kirkegata–Nymosvingen–Wieses gate, samt fyrhuset bak.<ref>''Lillehammer Tilskuer 1963.04.~~29''. 19630429.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19630429_120_98_1}}.</ref><ref name=":1">''Nasjonalbiblioteket - [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021050448557 Lillehammer meieri 100 år, 1978]'' </ref>		På 50-tallet hadde Lillehammer Meieri flyttet til Søre Ål og anvendelse av det gamle meieriet var allerede godt underveis. I 1962 ble det kjent at Caltex ønsket å etablere en ny bensinstasjon på tomta til det gamle Lillehammer Meieri. Avisen ''Dagningen'' kunne melde at det allerede forelå foreløpige tegninger som viste hvilke endringer som måtte gjøres for å gi plass til stasjon og tilhørende anlegg. Planen omfattet riving av den eksisterende trebygningen mot hjørnet Kirkegata–Nymosvingen–Wieses gate, samt fyrhuset bak.<ref>''Lillehammer Tilskuer 1963., 04.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19630429_120_98_1}}.</ref><ref name=":1">''Nasjonalbiblioteket - [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021050448557 Lillehammer meieri 100 år, 1978]'' </ref>

	I 1963 inngikk Lillehammer Meieri en 30-årig leieavtale med Norsk Caltex Oil A/S om ca. 2 300 m² av meieritomta i Wieses gate. Kontrakten ga Caltex rett til å oppføre en bensinstasjon på hjørnet av Kirkegata–Nymosvingen–Wieses gate. Som del av avtalen forpliktet Caltex seg til å rive den eksisterende skorsteinen, fyrhuset, en større del av ysteribygningen, stallene, mursteinsgarasjene og kaffegården. Bygningsdelen som sto igjen etter rivingen skulle restaureres og settes i forsvarlig stand, og selskapet skulle dessuten finansiere ny transformatorinstallasjon.<ref name=":1" />		I 1963 inngikk Lillehammer Meieri en 30-årig leieavtale med Norsk Caltex Oil A/S om ca. 2 300 m² av meieritomta i Wieses gate. Kontrakten ga Caltex rett til å oppføre en bensinstasjon på hjørnet av Kirkegata–Nymosvingen–Wieses gate. Som del av avtalen forpliktet Caltex seg til å rive den eksisterende skorsteinen, fyrhuset, en større del av ysteribygningen, stallene, mursteinsgarasjene og kaffegården. Bygningsdelen som sto igjen etter rivingen skulle restaureres og settes i forsvarlig stand, og selskapet skulle dessuten finansiere ny transformatorinstallasjon.<ref name=":1" />

Aslak Kittelsen på 13. nov. 2025 kl. 13:33

2025-11-13T13:33:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2025 kl. 13:33
Linje 22:		Linje 22:

	Bensinstasjonen stod her helt fram til 1994 da den var nedlagt og revet ned. Det ble da åpnet en midlertidig restaurant og pub i den gjenværende meierigården.<ref>''DigitaltMuseum - [https://digitaltmuseum.no/0210112623513/lillehammer-like-etter-ol-1994-meierigarden-mellom-nymosvingen-til-venstre Lillehammer like etter OL 1994. Meierigården]''</ref> [[Lillehammer bibliotek]] ble reist på samme sted og åpnet i år 2000.		Bensinstasjonen stod her helt fram til 1994 da den var nedlagt og revet ned. Det ble da åpnet en midlertidig restaurant og pub i den gjenværende meierigården.<ref>''DigitaltMuseum - [https://digitaltmuseum.no/0210112623513/lillehammer-like-etter-ol-1994-meierigarden-mellom-nymosvingen-til-venstre Lillehammer like etter OL 1994. Meierigården]''</ref> [[Lillehammer bibliotek]] ble reist på samme sted og åpnet i år 2000.

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:Lillehammer bibliotek.jpg\|Lillehammer bibliotek i Wieses gate 2. (2014)
			Fil:Wieses gate 2 bensinstasjon 1992.jpg\|Tidligere bensinstasjon, Texaco, mellom Nymosvingen og Wieses gata. Seinere lagt ned og erstatta med bibliotekbygget.
			</gallery>

			== Se også ==
			* [[Gater og veger i Lillehammer kommune]]
			* [[Lilletorget (Lillehammer)]]

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 27:		Linje 37:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

	*''Gate og gutu''. Utg. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.. Lillehammer. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071601002}}.		*''Gate og gutu''. Utg. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.. Lillehammer. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071601002}}.

	~~== Galleri ==~~
	~~<gallery>~~
	~~Fil:Lillehammer bibliotek.jpg\|Lillehammer bibliotek i Wieses gate 2. (2014)~~
	~~Fil:Wieses gate 2 bensinstasjon 1992.jpg\|Tidligere bensinstasjon, Texaco, mellom Nymosvingen og Wieses gata. Seinere lagt ned og erstatta med bibliotekbygget.~~
	~~</gallery>~~
	[[Kategori:Lillehammer kommune]]		[[Kategori:Lillehammer kommune]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]

	~~== Se også ==~~		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|61.11583\|N\|10.463\|Ø}}
	* [[Gater og veger i Lillehammer kommune]]
	* [[Lilletorget (Lillehammer)]]{{bm}}

Simen1995 på 25. mai 2025 kl. 14:58

2025-05-25T14:58:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2025 kl. 14:58
Linje 10:		Linje 10:
	===Utbygging og bebyggelse===		===Utbygging og bebyggelse===
	Den første gjennombruddsåpning av Wieses gate var et ledd i byens plan om å fjerne trange smug og boder. I 1879–80 ble husene langs den planlagte traseen revet, kompensasjon ble utbetalt gjennom skjønn, og [[Lillehammer Meieri]] (anlagt 1879 med inngang fra [[Nymosvingen]]) kom i gateforløpets umiddelbare nærhet. Rundt Storgaten og Kirkegaten vokste det raskt frem hjørnegårder eid av blant andre gullsmed Frisenberg og garver Fagerholdt, mens innelukkede stuer som “Brubakken” minnet om områdets eldre bebyggelse.<ref name=":0" />		Den første gjennombruddsåpning av Wieses gate var et ledd i byens plan om å fjerne trange smug og boder. I 1879–80 ble husene langs den planlagte traseen revet, kompensasjon ble utbetalt gjennom skjønn, og [[Lillehammer Meieri]] (anlagt 1879 med inngang fra [[Nymosvingen]]) kom i gateforløpets umiddelbare nærhet. Rundt Storgaten og Kirkegaten vokste det raskt frem hjørnegårder eid av blant andre gullsmed Frisenberg og garver Fagerholdt, mens innelukkede stuer som “Brubakken” minnet om områdets eldre bebyggelse.<ref name=":0" />
			[[Fil:Elvegata, Nymosvingen, Wieses gate kart 1934.png\|venstre\|miniatyr\|Kart som viser Wieses gate i 1934. Wieses gate til høyre. Elvegata til venstre.]]

	===Forsøk på forlengelse===		===Forsøk på forlengelse===
	I 1898 tilbød [[Lillehammer brænderi og bryggeri\|Lillehammer Brenneri og Bryggeri]] å rive Hovlandsgården (Mæhlums gård) mot 5 000 kroner i erstatning, for å la Wieses gate fortsette frem til Øvre gate. Formannskapet avviste imidlertid tilbudet, og gaten beholdt sitt korte forløp. Gaten var likevel regulert i byplanen videre østover mot Hamarmoen, ment som en gjennomgående tverrgate tvers gjennom sentrum.<ref name=":0" />		I 1898 tilbød [[Lillehammer brænderi og bryggeri\|Lillehammer Brenneri og Bryggeri]] å rive Hovlandsgården (Mæhlums gård) mot 5 000 kroner i erstatning, for å la Wieses gate fortsette frem til Øvre gate. Formannskapet avviste imidlertid tilbudet, og gaten beholdt sitt korte forløp. Gaten var likevel regulert i byplanen videre østover mot Hamarmoen, ment som en gjennomgående tverrgate tvers gjennom sentrum.<ref name=":0" />
	[[Fil:Wieses gate 2 Lillehammer 1963.jpg\|miniatyr\|~~404x404pk~~\|Riving av deler av det gamle meieriet i Wieses gate 2.]]		[[Fil:Wieses gate 2 Lillehammer 1963.jpg\|miniatyr\|368x368px\|Riving av deler av det gamle meieriet i Wieses gate 2.]]

	===Transformasjon av meieritomta (1962–2000)===		===Transformasjon av meieritomta (1962–2000)===

Simen1995 på 22. mai 2025 kl. 17:01

2025-05-22T17:01:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 17:01
Linje 39:		Linje 39:
	== Se også ==		== Se også ==

	* [[Gater og veger i Lillehammer kommune]]{{bm}}		* [[Gater og veger i Lillehammer kommune]]
			* [[Lilletorget (Lillehammer)]]{{bm}}

Simen1995: Ny side: {{thumb|Wieses gate Lillehammer.jpg|Wieses gate 3 og 5. Sett oppover mot Storgata.|Thor Bjerke (2020)}} '''Wieses gate''' er en kort tverrgate i Lillehammer sentrum, oppkalt etter kjøpmann Ludvig Wiese. Gaten strekker seg fra Storgata til Kirkegata, og er den eneste tverrgata i sentrum som ikke krysser Storgata. ==Historie== ===Oppkalling og tidlig åpning=== Da Ludvig Wiese døde av koler…

2025-05-22T16:51:50Z

Ny side: {{thumb|Wieses gate Lillehammer.jpg|Wieses gate 3 og 5. Sett oppover mot Storgata.|Thor Bjerke (2020)}} '''Wieses gate''' er en kort tverrgate i Lillehammer sentrum, oppkalt etter kjøpmann Ludvig Wiese. Gaten strekker seg fra Storgata til Kirkegata, og er den eneste tverrgata i sentrum som ikke krysser Storgata. ==Historie== ===Oppkalling og tidlig åpning=== Da Ludvig Wiese døde av koler…

Ny side

{{thumb|Wieses gate Lillehammer.jpg|Wieses gate 3 og 5. Sett oppover mot Storgata.|Thor Bjerke (2020)}}

'''Wieses gate''' er en kort tverrgate i [[Lillehammer]] sentrum, oppkalt etter kjøpmann [[Ludvig Wiese (1792—1853)|Ludvig Wiese]]. Gaten strekker seg fra [[Storgata (Lillehammer)|Storgata]] til [[Kirkegata (Lillehammer)|Kirkegata]], og er den eneste tverrgata i sentrum som ikke krysser Storgata.

==Historie==

===Oppkalling og tidlig åpning===
Da Ludvig Wiese døde av kolera i [[Kristiania]], ble han omtalt i avisen ''[[Lillehammer Tilskuer]]'' som «en av Lillehammers ældste borgere, kjøbmand Ludvig Wiese» som nylig var død. For å hedre hans innsats for byens tidlige utvikling, ble det ved den første offisielle gatedåpningen gitt navn til en relativt ydmyk gate som ledet fra Storgata til Kirkegata. Gaten bar Wieses navn, som vitnet om byens ledende menns anerkjennelse av hans betydning.<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1932.01.13''. 19320113. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320113_39_9_1}}.</ref>

===Utbygging og bebyggelse===
Den første gjennombruddsåpning av Wieses gate var et ledd i byens plan om å fjerne trange smug og boder. I 1879–80 ble husene langs den planlagte traseen revet, kompensasjon ble utbetalt gjennom skjønn, og [[Lillehammer Meieri]] (anlagt 1879 med inngang fra [[Nymosvingen]]) kom i gateforløpets umiddelbare nærhet. Rundt Storgaten og Kirkegaten vokste det raskt frem hjørnegårder eid av blant andre gullsmed Frisenberg og garver Fagerholdt, mens innelukkede stuer som “Brubakken” minnet om områdets eldre bebyggelse.<ref name=":0" />

===Forsøk på forlengelse===
I 1898 tilbød [[Lillehammer brænderi og bryggeri|Lillehammer Brenneri og Bryggeri]] å rive Hovlandsgården (Mæhlums gård) mot 5 000 kroner i erstatning, for å la Wieses gate fortsette frem til Øvre gate. Formannskapet avviste imidlertid tilbudet, og gaten beholdt sitt korte forløp. Gaten var likevel regulert i byplanen videre østover mot Hamarmoen, ment som en gjennomgående tverrgate tvers gjennom sentrum.<ref name=":0" />
[[Fil:Wieses gate 2 Lillehammer 1963.jpg|miniatyr|404x404pk|Riving av deler av det gamle meieriet i Wieses gate 2.]]

===Transformasjon av meieritomta (1962–2000)===
På 50-tallet hadde Lillehammer Meieri flyttet til Søre Ål og anvendelse av det gamle meieriet var allerede godt underveis. I 1962 ble det kjent at Caltex ønsket å etablere en ny bensinstasjon på tomta til det gamle Lillehammer Meieri. Avisen ''Dagningen'' kunne melde at det allerede forelå foreløpige tegninger som viste hvilke endringer som måtte gjøres for å gi plass til stasjon og tilhørende anlegg. Planen omfattet riving av den eksisterende trebygningen mot hjørnet Kirkegata–Nymosvingen–Wieses gate, samt fyrhuset bak.<ref>''Lillehammer Tilskuer 1963.04.29''. 19630429. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19630429_120_98_1}}.</ref><ref name=":1">''Nasjonalbiblioteket - [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021050448557 Lillehammer meieri 100 år, 1978]'' </ref>

I 1963 inngikk Lillehammer Meieri en 30-årig leieavtale med Norsk Caltex Oil A/S om ca. 2 300 m² av meieritomta i Wieses gate. Kontrakten ga Caltex rett til å oppføre en bensinstasjon på hjørnet av Kirkegata–Nymosvingen–Wieses gate. Som del av avtalen forpliktet Caltex seg til å rive den eksisterende skorsteinen, fyrhuset, en større del av ysteribygningen, stallene, mursteinsgarasjene og kaffegården. Bygningsdelen som sto igjen etter rivingen skulle restaureres og settes i forsvarlig stand, og selskapet skulle dessuten finansiere ny transformatorinstallasjon.<ref name=":1" />

Bensinstasjonen stod her helt fram til 1994 da den var nedlagt og revet ned. Det ble da åpnet en midlertidig restaurant og pub i den gjenværende meierigården.<ref>''DigitaltMuseum - [https://digitaltmuseum.no/0210112623513/lillehammer-like-etter-ol-1994-meierigarden-mellom-nymosvingen-til-venstre Lillehammer like etter OL 1994. Meierigården]''</ref> [[Lillehammer bibliotek]] ble reist på samme sted og åpnet i år 2000.

==Referanser==
<references />

==Kilder og litteratur==

*''Gate og gutu''. Utg. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.. Lillehammer. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008071601002}}.

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Lillehammer bibliotek.jpg|Lillehammer bibliotek i Wieses gate 2. (2014)
Fil:Wieses gate 2 bensinstasjon 1992.jpg|Tidligere bensinstasjon, Texaco, mellom Nymosvingen og Wieses gata. Seinere lagt ned og erstatta med bibliotekbygget.
</gallery>
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Veger]]

== Se også ==

* [[Gater og veger i Lillehammer kommune]]{{bm}}