Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 15. aug. 2025 kl. 11:54

2025-08-15T11:54:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2025 kl. 11:54
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Salmesang]]		[[Kategori:Salmesang]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Østdanmark]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1797]]		[[Kategori:Fødsler i 1797]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1866]]		[[Kategori:Dødsfall i 1866]]
	{{bm}}		{{bm}}

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-22T21:23:06Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 21:23
Linje 14:		Linje 14:

	== ''Den omarbeidede Forklaringen'' ==		== ''Den omarbeidede Forklaringen'' ==
	Han er mest kjent for sitt bidrag til ''Den omarbeidede Forklaringen'', utgitt i 1842 og var en modernisering av ''Sandhed til gudfrygtighed'' fra 1737, [[Erik Pontoppidan d.y.\|Erik Pontoppidan]]s [[Pietisme\|pietistiske]] forklaring til Luthers katekisme.		Han er mest kjent for sitt bidrag til ''Den omarbeidede Forklaringen'', utgitt i 1842 og var en modernisering av ''Sandhed til gudfrygtighed'' fra 1737, [[Erik Pontoppidan d.y.\|Erik Pontoppidan]]s [[Pietisme\|pietistiske]] forklaring til Luthers katekisme.

	Pontoppidans bok var lærebok i [[kristendom]]skunnskap i skolen, og alle som skulle [[konfirmasjon\|konfirmeres]], måtte kjenne innholdet i denne boka, oftest ble det tilegnet ved utenatlæring.		Pontoppidans bok var lærebok i [[kristendom]]skunnskap i skolen, og alle som skulle [[konfirmasjon\|konfirmeres]], måtte kjenne innholdet i denne boka, oftest ble det tilegnet ved utenatlæring.
Linje 25:		Linje 25:
	I 1832 ble han oppnevnt som sjelesørger for den dødsdømte [[Martin Petersen (1806–1832)\|Martin Petersen]] (1806–1832) under [[Høyesterett]]s behandling av saken, og fram til henrettelsen av Petersen nord for [[Lillehammer]]. Han ga samme år ut en bok om sin kontakt og samtaler med Martin Petersen, med tittelen ''Mine Forhandlinger med Postrøveren og Morderen, M. Petersen'' og denne fikk et stort publikum.		I 1832 ble han oppnevnt som sjelesørger for den dødsdømte [[Martin Petersen (1806–1832)\|Martin Petersen]] (1806–1832) under [[Høyesterett]]s behandling av saken, og fram til henrettelsen av Petersen nord for [[Lillehammer]]. Han ga samme år ut en bok om sin kontakt og samtaler med Martin Petersen, med tittelen ''Mine Forhandlinger med Postrøveren og Morderen, M. Petersen'' og denne fikk et stort publikum.

	Ved bispevalget etter [[Jacob Neumann]] i [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] i 1848 fikk Wexels flest stemmer med et overveldende flertall, men han avslo bispeverdigheten og fortsatte heller ~~stt~~ virke i Vor Frelsers menighet og sine andre, etter hvert omfattende kirkelige oppgaver.		Ved bispevalget etter [[Jacob Neumann]] i [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] i 1848 fikk Wexels flest stemmer med et overveldende flertall, men han avslo bispeverdigheten og fortsatte heller sitt virke i Vor Frelsers menighet og sine andre, etter hvert omfattende kirkelige oppgaver.

	I årene 1849–1951 var han Norges første professor i praktisk teologi (pastoralteologi) ved Det praktisk-teologiske seminar.		I årene 1849–1951 var han Norges første professor i praktisk teologi (pastoralteologi) ved Det praktisk-teologiske seminar.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T09:38:08Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:38
Linje 29:		Linje 29:
	I årene 1849–1951 var han Norges første professor i praktisk teologi (pastoralteologi) ved Det praktisk-teologiske seminar.		I årene 1849–1951 var han Norges første professor i praktisk teologi (pastoralteologi) ved Det praktisk-teologiske seminar.

	Wexels fikk tidlig et ry for å være en god predikant, og mange av hans prekner ble utgitt og lest av mange. Blant hans tilhørere og lesere var særlig fra de høyere kulturelle lagene i samfunnet og ~~etterhvert~~ også mange teologiske studenter.		Wexels fikk tidlig et ry for å være en god predikant, og mange av hans prekner ble utgitt og lest av mange. Blant hans tilhørere og lesere var særlig fra de høyere kulturelle lagene i samfunnet og etter hvert også mange teologiske studenter.

	Som salmedikter ga han ut en salmebok i 1849 som han håper skulle bli godkjent til bruk i kirkene, men denne kom ikke opp i forhold til [[Magnus Brostrup Landstad]]s mer betydelige forslag til salmebok som kom ut i 1861 og ble godkjent i 1869.		Som salmedikter ga han ut en salmebok i 1849 som han håper skulle bli godkjent til bruk i kirkene, men denne kom ikke opp i forhold til [[Magnus Brostrup Landstad]]s mer betydelige forslag til salmebok som kom ut i 1861 og ble godkjent i 1869.

PaulVIF: /* Annet virke */

2023-11-10T14:06:29Z

Annet virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2023 kl. 14:06
Linje 23:		Linje 23:

	== Annet virke ==		== Annet virke ==
	I 1832 ble han oppnevnt som sjelesørger for den dødsdømte [[Martin Petersen (1806–1832)\|Martin Petersen]] (1806–1832) under [[Høyesterett]]s behandling av saken, og fram til henrettelsen av Petersen nord for [[Lillehammer]]. Han ga samme år ut en bok om ~~sitt møte~~ med Petersen ~~som~~ fikk et stort publikum.		I 1832 ble han oppnevnt som sjelesørger for den dødsdømte [[Martin Petersen (1806–1832)\|Martin Petersen]] (1806–1832) under [[Høyesterett]]s behandling av saken, og fram til henrettelsen av Petersen nord for [[Lillehammer]]. Han ga samme år ut en bok om sin kontakt og samtaler med Martin Petersen, med tittelen ''Mine Forhandlinger med Postrøveren og Morderen, M. Petersen'' og denne fikk et stort publikum.

	Ved bispevalget etter [[Jacob Neumann]] i [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] i 1848 fikk Wexels flest stemmer med et overveldende flertall, men han avslo bispeverdigheten og fortsatte heller stt virke i Vor Frelsers menighet og sine andre, etter hvert omfattende kirkelige oppgaver.		Ved bispevalget etter [[Jacob Neumann]] i [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] i 1848 fikk Wexels flest stemmer med et overveldende flertall, men han avslo bispeverdigheten og fortsatte heller stt virke i Vor Frelsers menighet og sine andre, etter hvert omfattende kirkelige oppgaver.

PaulVIF: /* Annet virke */

2023-11-10T14:04:11Z

Annet virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2023 kl. 14:04
Linje 23:		Linje 23:

	== Annet virke ==		== Annet virke ==
			I 1832 ble han oppnevnt som sjelesørger for den dødsdømte [[Martin Petersen (1806–1832)\|Martin Petersen]] (1806–1832) under [[Høyesterett]]s behandling av saken, og fram til henrettelsen av Petersen nord for [[Lillehammer]]. Han ga samme år ut en bok om sitt møte med Petersen som fikk et stort publikum.

	Ved bispevalget etter [[Jacob Neumann]] i [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] i 1848 fikk Wexels flest stemmer med et overveldende flertall, men han avslo bispeverdigheten og fortsatte heller stt virke i Vor Frelsers menighet og sine andre, etter hvert omfattende kirkelige oppgaver.		Ved bispevalget etter [[Jacob Neumann]] i [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] i 1848 fikk Wexels flest stemmer med et overveldende flertall, men han avslo bispeverdigheten og fortsatte heller stt virke i Vor Frelsers menighet og sine andre, etter hvert omfattende kirkelige oppgaver.

PaulVIF: /* Annet virke */

2023-11-06T15:30:45Z

Annet virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2023 kl. 15:30
Linje 23:		Linje 23:

	== Annet virke ==		== Annet virke ==
	Ved bispevalget etter [[Jacob Neumann]] i [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] i 1848 fikk Wexels flest stemmer med et overveldende flertall, men han avslo bispeverdigheten og fortsatte heller stt virke i Vor ~~Frelseres~~ menighet og sine andre, etter hvert omfattende kirkelige oppgaver.		Ved bispevalget etter [[Jacob Neumann]] i [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] i 1848 fikk Wexels flest stemmer med et overveldende flertall, men han avslo bispeverdigheten og fortsatte heller stt virke i Vor Frelsers menighet og sine andre, etter hvert omfattende kirkelige oppgaver.

	I årene 1849–1951 var han Norges første professor i praktisk teologi (pastoralteologi) ved Det praktisk-teologiske seminar.		I årene 1849–1951 var han Norges første professor i praktisk teologi (pastoralteologi) ved Det praktisk-teologiske seminar.

Kallrustad: korr.

2022-06-23T09:39:19Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2022 kl. 09:39
Linje 7:		Linje 7:
	Han var sønn av glassmagasinforvalter [[Fredrik Nannestad Wexels (1759–1825)\|Fredrik Nannestad Wexels]] (1759–1825) og [[Bolette Cathrine Balling (1765–1809)\|Bolette Cathrine Balling]] (1765–1809), og vokste opp i København.		Han var sønn av glassmagasinforvalter [[Fredrik Nannestad Wexels (1759–1825)\|Fredrik Nannestad Wexels]] (1759–1825) og [[Bolette Cathrine Balling (1765–1809)\|Bolette Cathrine Balling]] (1765–1809), og vokste opp i København.

	Han kom til Norge i 1814, da faren ble administrator for de norske glassverkene. Han begynte da å studere teologi og filosofi ved [[Det Kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania, og ble uteksaminert allerede i i 1818 med svært gode resultater.		Han kom til Norge i 1814, da faren ble administrator for de norske glassverkene. Han begynte da å studere teologi og filosofi ved [[Det Kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania, og ble uteksaminert allerede i 1818 med svært gode resultater.

	Han ble da fra 1819 ansatt som kateket ved Vor Frelsers kirke og hadde prestestilling her resten av livet, fra 1846 som [[residerende kapellan]].		Han ble da fra 1819 ansatt som kateket ved Vor Frelsers kirke og hadde prestestilling her resten av livet, fra 1846 som [[residerende kapellan]].

PaulVIF: /* Annet virke */

2019-10-06T19:25:08Z

Annet virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2019 kl. 19:25
Linje 29:		Linje 29:
	Wexels fikk tidlig et ry for å være en god predikant, og mange av hans prekner ble utgitt og lest av mange. Blant hans tilhørere og lesere var særlig fra de høyere kulturelle lagene i samfunnet og etterhvert også mange teologiske studenter.		Wexels fikk tidlig et ry for å være en god predikant, og mange av hans prekner ble utgitt og lest av mange. Blant hans tilhørere og lesere var særlig fra de høyere kulturelle lagene i samfunnet og etterhvert også mange teologiske studenter.

	~~Wexels satte spor etter seg~~ som ~~salmedikter~~.		Som salmedikter ga han ut en salmebok i 1849 som han håper skulle bli godkjent til bruk i kirkene, men denne kom ikke opp i forhold til [[Magnus Brostrup Landstad]]s mer betydelige forslag til salmebok som kom ut i 1861 og ble godkjent i 1869.

	Han ble i 1847, samme år som [[Verdslig orden\|ordenen]] ble innstiftet, utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]].		Han ble i 1847, samme år som [[Verdslig orden\|ordenen]] ble innstiftet, utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]].

PaulVIF: /* Annet virke */

2019-10-06T19:20:24Z

Annet virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2019 kl. 19:20
Linje 27:		Linje 27:
	I årene 1849–1951 var han Norges første professor i praktisk teologi (pastoralteologi) ved Det praktisk-teologiske seminar.		I årene 1849–1951 var han Norges første professor i praktisk teologi (pastoralteologi) ved Det praktisk-teologiske seminar.

	Wexels satte spor etter seg som ~~predikant og~~ salmedikter.		Wexels fikk tidlig et ry for å være en god predikant, og mange av hans prekner ble utgitt og lest av mange. Blant hans tilhørere og lesere var særlig fra de høyere kulturelle lagene i samfunnet og etterhvert også mange teologiske studenter.

			Wexels satte spor etter seg som salmedikter.

	Han ble i 1847, samme år som [[Verdslig orden\|ordenen]] ble innstiftet, utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]].		Han ble i 1847, samme år som [[Verdslig orden\|ordenen]] ble innstiftet, utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]].

PaulVIF på 6. okt. 2019 kl. 19:15

2019-10-06T19:15:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2019 kl. 19:15
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)\|Wilhelm Andreas Wexels]]''' (født [[19. mars]] [[1797]] i [[København]], død [[14. mai]] [[1866]] i [[Christiania]]) var en dansk/norsk prest og forfatter. Fra tidlig i sin karriere å ha en del kontakt med [[herrnhuterne]] gjennom [[Niels Johannes Holm]], ble han en av Norges fremste [[Grundtvigianisme\|grudtvigianere]].		'''[[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)\|Wilhelm Andreas Wexels]]''' (født [[19. mars]] [[1797]] i [[København]], død [[14. mai]] [[1866]] i [[Christiania]]) var en dansk/norsk prest og forfatter. Fra tidlig i sin karriere å ha en del kontakt med [[herrnhuterne]] gjennom [[Niels Johannes Holm]], ble han en av Norges fremste [[Grundtvigianisme\|grudtvigianere]].

	Fra sin relativt beskjedne stilling i det kirkelige hierarki, som prest ved [[Vor Frelsers Kirke]] i Christiania fra 1819 hadde Wexels stor innflytelse på den norske prestestand i første halvdel av 1800-tallet. Han var den fremste formidler av den danske teologen [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig\|N.F.S. Grundtvig]]s tanker i Norge etter at de to hadde innledet en omfattende korrespondanse i 1826.		Fra sin relativt beskjedne stilling i det kirkelige hierarki, som prest ved [[Vor Frelsers Kirke]] i Christiania fra 1819, hadde Wexels stor innflytelse på den norske prestestand i første halvdel av 1800-tallet. Han var den fremste formidler av den danske teologen [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig\|N.F.S. Grundtvig]]s tanker i Norge etter at de to hadde innledet en omfattende korrespondanse i 1826.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==