Wilhelmine Brandt - Sideversjonshistorikk

Stigrp: setter inn portrett

2021-12-27T09:05:08Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2021 kl. 09:05
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Wilhelmine Brandt.jpg\|Wilhelmine Brandt.\|Ukjent; hentet fra Meyer (1943): ''Norske kvinner''.}}
	'''[[Wilhelmine Brandt\|Wilhelmine Andresine Brandt]]''' (født [[25. juli]] [[1827]] i [[Trondheim]], død [[22. januar]] [[1915]] i [[Oslo\|Kristiania]]) regnes som Norges første fag-genealog. Hun ga ut slektstavler over en rekke norske slekter.		'''[[Wilhelmine Brandt\|Wilhelmine Andresine Brandt]]''' (født [[25. juli]] [[1827]] i [[Trondheim]], død [[22. januar]] [[1915]] i [[Oslo\|Kristiania]]) regnes som Norges første fag-genealog. Hun ga ut slektstavler over en rekke norske slekter.

Linje 22:		Linje 23:
	* {{hbr1-1\|pf01038249023702\|Wilhelmine Brandt}}.		* {{hbr1-1\|pf01038249023702\|Wilhelmine Brandt}}.
	* Bratberg, Terje: [https://nbl.snl.no/Wilhelmine_Brandt Wilhelmine Brandt] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Bratberg, Terje: [https://nbl.snl.no/Wilhelmine_Brandt Wilhelmine Brandt] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			*Meyer, Ulla: ''Norske kvinner''. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041500061}}.

	{{DEFAULTSORT:Brandt, Wilhelmine}}		{{DEFAULTSORT:Brandt, Wilhelmine}}

Cnyborg på 28. okt. 2021 kl. 09:08

2021-10-28T09:08:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2021 kl. 09:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Wilhelmine Brandt\|Wilhelmine Andresine Brandt]]''' (født [[25. juli]] [[1827]] i [[Trondheim]], død [[22. januar]] [[1915]] i [[Oslo\|Kristiania]]) regnes som Norges første fag-genealog. Hun ga ut slektstavler over en rekke norske slekter.		'''[[Wilhelmine Brandt\|Wilhelmine Andresine Brandt]]''' (født [[25. juli]] [[1827]] i [[Trondheim]], død [[22. januar]] [[1915]] i [[Oslo\|Kristiania]]) regnes som Norges første fag-genealog. Hun ga ut slektstavler over en rekke norske slekter.

			==Slekt og familie==
	Hun var datter av kjøpmann og senere litterat og zoolog [[Peter Andreas Brandt (1792–1862)\|Peter Andreas Brandt]] (1792–1862) og [[Wilhelmine Charlotte Sigholt Lossius (1795–1879)\|Wilhelmine Charlotte Sigholt Lossius]] (1795–1879). Da hun var sju år gammel, i 1834, forlot faren familien og flytta til [[Brasil]], der han ble boende resten av livet. Wilhelmine Brandt bodde med mora fram til hennes død, først i Trondheim og fra 1852 i [[Bergen]].		Hun var datter av kjøpmann og senere litterat og zoolog [[Peter Andreas Brandt (1792–1862)\|Peter Andreas Brandt]] (1792–1862) og [[Wilhelmine Charlotte Sigholt Lossius (1795–1879)\|Wilhelmine Charlotte Sigholt Lossius]] (1795–1879). Da hun var sju år gammel, i 1834, forlot faren familien og flytta til [[Brasil]], der han ble boende resten av livet. Wilhelmine Brandt bodde med mora fram til hennes død, først i Trondheim og fra 1852 i [[Bergen]].

			==Liv og virke==

	Wilhelmine Brandt ble tidlig interessert i slektsgransking, og begynte med sin egen slekt. ''Stamtavle over Familjerne Lossius og Brandt, med flere i samme indgiftede Slægter'' ble utgitt i 1863, og tok altså for seg både farens slekt [[Brandt]] og moras slekta [[Lossius]]. Hennes metode, som ble brukt i hennes første bok og videreført senere, var å ta tak i noen få slekter og så utvide slektstreet ved å tilføye inngifta slekter.		Wilhelmine Brandt ble tidlig interessert i slektsgransking, og begynte med sin egen slekt. ''Stamtavle over Familjerne Lossius og Brandt, med flere i samme indgiftede Slægter'' ble utgitt i 1863, og tok altså for seg både farens slekt [[Brandt]] og moras slekta [[Lossius]]. Hennes metode, som ble brukt i hennes første bok og videreført senere, var å ta tak i noen få slekter og så utvide slektstreet ved å tilføye inngifta slekter.

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-02T12:00:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2021 kl. 12:00
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Dødsfall i 1915]]		[[Kategori:Dødsfall i 1915]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Andreas Mar-Nor på 2. aug. 2017 kl. 07:37

2017-08-02T07:37:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2017 kl. 07:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Wilhelmine Brandt\|Wilhelmine Andresine Brandt]]''' (født [[25. juli]] [[1827]] i [[Trondheim]], død [[22. januar]] [[1915]] i [[Oslo\|Kristiania]]) regnes som Norges første fag-genealog. Hun ga ut slektstavler over en rekke norske slekter.		'''[[Wilhelmine Brandt\|Wilhelmine Andresine Brandt]]''' (født [[25. juli]] [[1827]] i [[Trondheim]], død [[22. januar]] [[1915]] i [[Oslo\|Kristiania]]) regnes som Norges første fag-genealog. Hun ga ut slektstavler over en rekke norske slekter.

	Hun var datter av kjøpmann og senere litterat og zoolog [[Peter Andreas Brandt (1792–1862)\|Peter Andreas Brandt]] (1792–1862) og [[Wilhelmine Charlotte Sigholt Lossius (1795–1879)\|Wilhelmine Charlotte Sigholt Lossius]] (1795–1879). Da hun var sju år gammel, i 1834, forlot faren familien og flytta til [[Brasil]], der han ble boende ~~resqten~~ av livet. Wilhelmine Brandt bodde med mora fram til hennes død, først i Trondheim og fra 1852 i [[Bergen]].		Hun var datter av kjøpmann og senere litterat og zoolog [[Peter Andreas Brandt (1792–1862)\|Peter Andreas Brandt]] (1792–1862) og [[Wilhelmine Charlotte Sigholt Lossius (1795–1879)\|Wilhelmine Charlotte Sigholt Lossius]] (1795–1879). Da hun var sju år gammel, i 1834, forlot faren familien og flytta til [[Brasil]], der han ble boende resten av livet. Wilhelmine Brandt bodde med mora fram til hennes død, først i Trondheim og fra 1852 i [[Bergen]].

	Wilhelmine Brandt ble tidlig interessert i slektsgransking, og begynte med sin egen slekt. ''Stamtavle over Familjerne Lossius og Brandt, med flere i samme indgiftede Slægter'' ble utgitt i 1863, og tok altså for seg både farens slekt [[Brandt]] og moras slekta [[Lossius]]. Hennes metode, som ble brukt i hennes første bok og videreført senere, var å ta tak i noen få slekter og så utvide slektstreet ved å tilføye inngifta slekter.		Wilhelmine Brandt ble tidlig interessert i slektsgransking, og begynte med sin egen slekt. ''Stamtavle over Familjerne Lossius og Brandt, med flere i samme indgiftede Slægter'' ble utgitt i 1863, og tok altså for seg både farens slekt [[Brandt]] og moras slekta [[Lossius]]. Hennes metode, som ble brukt i hennes første bok og videreført senere, var å ta tak i noen få slekter og så utvide slektstreet ved å tilføye inngifta slekter.
Linje 9:		Linje 9:
	Hennes neste større verk kom ikke før i 1884, og omhandla [[Ameln]], von Tangen, [[Flood]] og [[Sundt (slekt)\|Sundt]]. Samme år kom et mindre verk om slekta [[Munthe]].		Hennes neste større verk kom ikke før i 1884, og omhandla [[Ameln]], von Tangen, [[Flood]] og [[Sundt (slekt)\|Sundt]]. Samme år kom et mindre verk om slekta [[Munthe]].

	Igjen kom en lengre pause. Hun flytta til Kristiania i 1885, og slet økonomisk. I 1893 fikk hun et statsstipend på 600 kroner i året, hvilket gjorde livet noe enklere for henne. I 1896 ga Brandt ut et lite skrift om [[Ludvig Holberg]]s testamente. I 1899 ga hun ut en plansje over slektene [[Falch]] og [[Angell]], og i 1901 en over slektene [[Hammer]] og [[Benneche]]. I 1902 kom et skrift om baronesse ~~Kaspara~~ von ~~Rachenitz~~' slekt og et om slekta Munthe.		Igjen kom en lengre pause. Hun flytta til Kristiania i 1885, og slet økonomisk. I 1893 fikk hun et statsstipend på 600 kroner i året, hvilket gjorde livet noe enklere for henne. I 1896 ga Brandt ut et lite skrift om [[Ludvig Holberg]]s testamente. I 1899 ga hun ut en plansje over slektene [[Falch]] og [[Angell]], og i 1901 en over slektene [[Hammer]] og [[Benneche]]. I 1902 kom et skrift om baronesse [[Caspara von Racknitz]]' slekt og et om slekta Munthe.

	Wilhelmine Brandts hovedverk, ''Slægten Benkestok'', kom ut i 1904. Det ble da klart at mye av det hun hadde gitt ut tidligere var forstudier til dette. Hun tok for seg adelsslekta [[Benkestok]], og fikk med omkring 4000 navn på etterkommere.		Wilhelmine Brandts hovedverk, ''Slægten Benkestok'', kom ut i 1904. Det ble da klart at mye av det hun hadde gitt ut tidligere var forstudier til dette. Hun tok for seg adelsslekta [[Benkestok]], og fikk med omkring 4000 navn på etterkommere.

Cnyborg på 6. mai 2016 kl. 11:31

2016-05-06T11:31:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2016 kl. 11:31
Linje 7:		Linje 7:
	Etter at hun var i mål med egen slekt begynte hun å ta for seg andre slekter, og hun fikk raskt en spesiell interesse for slekter som det var knytta legater til. Gjennom hennes forskning ble det tydeligere hvem det var som kunne ha rett til utbetaling fra slike legater, og hun var derfor til stor hjelp for mange som ellers ville gått glipp av legatmidler. I 1866 kom ei stamtavle over slektene Ellerhusen og Gørbitz, og i 1867 en over Bergensslekta Sundt. I 1871 kom den første slekta med tilknytning til et legat, Meyer med de tilknytta slektene Hellemundt og Jordan. Hun ga i 1872 ut tabellariske oversikter over slektene Bruenech og [[Stabel (slekt)\|Stabell]], og over slektene Brandt, Lossius, von Munthe og Sigholt.		Etter at hun var i mål med egen slekt begynte hun å ta for seg andre slekter, og hun fikk raskt en spesiell interesse for slekter som det var knytta legater til. Gjennom hennes forskning ble det tydeligere hvem det var som kunne ha rett til utbetaling fra slike legater, og hun var derfor til stor hjelp for mange som ellers ville gått glipp av legatmidler. I 1866 kom ei stamtavle over slektene Ellerhusen og Gørbitz, og i 1867 en over Bergensslekta Sundt. I 1871 kom den første slekta med tilknytning til et legat, Meyer med de tilknytta slektene Hellemundt og Jordan. Hun ga i 1872 ut tabellariske oversikter over slektene Bruenech og [[Stabel (slekt)\|Stabell]], og over slektene Brandt, Lossius, von Munthe og Sigholt.

	Hennes neste større verk kom ikke før i 1884, og omhandla Ameln, von Tangen, [[Flood]] og Sundt. Samme år kom et mindre verk om slekta [[Munthe]].		Hennes neste større verk kom ikke før i 1884, og omhandla [[Ameln]], von Tangen, [[Flood]] og [[Sundt (slekt)\|Sundt]]. Samme år kom et mindre verk om slekta [[Munthe]].

	Igjen kom en lengre pause. Hun flytta til Kristiania i 1885, og slet økonomisk. I 1893 fikk hun et statsstipend på 600 kroner i året, hvilket gjorde livet noe enklere for henne. I 1896 ga Brandt ut et lite skrift om [[Ludvig Holberg]]s testamente. I 1899 ga hun ut en plansje over slektene [[Falch]] og [[Angell]], og i 1901 en over slektene [[Hammer]] og [[Benneche]]. I 1902 kom et skrift om baronesse Kaspara von Rachenitz' slekt og et om slekta Munthe.		Igjen kom en lengre pause. Hun flytta til Kristiania i 1885, og slet økonomisk. I 1893 fikk hun et statsstipend på 600 kroner i året, hvilket gjorde livet noe enklere for henne. I 1896 ga Brandt ut et lite skrift om [[Ludvig Holberg]]s testamente. I 1899 ga hun ut en plansje over slektene [[Falch]] og [[Angell]], og i 1901 en over slektene [[Hammer]] og [[Benneche]]. I 1902 kom et skrift om baronesse Kaspara von Rachenitz' slekt og et om slekta Munthe.

Cnyborg på 29. apr. 2016 kl. 12:18

2016-04-29T12:18:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2016 kl. 12:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Wilhelmine Brandt\|Wilhelmine Andresine Brandt]]''' (født [[25. juli]] [[1827]] i [[Trondheim]], død [[22. januar]] [[1915]] i [[Oslo\|Kristiania]]) regnes som Norges første fag-genealog. Hun ga ut slektstavler over en rekke norske slekter.		'''[[Wilhelmine Brandt\|Wilhelmine Andresine Brandt]]''' (født [[25. juli]] [[1827]] i [[Trondheim]], død [[22. januar]] [[1915]] i [[Oslo\|Kristiania]]) regnes som Norges første fag-genealog. Hun ga ut slektstavler over en rekke norske slekter.

	Hun var datter av kjøpmann og senere litterat og zoolog [[Peter Andreas Brandt (1792–1862)\|Peter Andreas Brandt]] (1792–1862) og [[Wilhelmine Charlotte Sigholt Lossius (1795–1879). Da hun var sju år gammel, i 1834, forlot faren familien og flytta til [[Brasil]], der han ble boende resqten av livet. Wilhelmine Brandt bodde med mora fram til hennes død, først i Trondheim og fra 1852 i [[Bergen]].		Hun var datter av kjøpmann og senere litterat og zoolog [[Peter Andreas Brandt (1792–1862)\|Peter Andreas Brandt]] (1792–1862) og [[Wilhelmine Charlotte Sigholt Lossius (1795–1879)\|Wilhelmine Charlotte Sigholt Lossius]] (1795–1879). Da hun var sju år gammel, i 1834, forlot faren familien og flytta til [[Brasil]], der han ble boende resqten av livet. Wilhelmine Brandt bodde med mora fram til hennes død, først i Trondheim og fra 1852 i [[Bergen]].

	Wilhelmine Brandt ble tidlig interessert i slektsgransking, og begynte med sin egen slekt. ''Stamtavle over Familjerne Lossius og Brandt, med flere i samme indgiftede Slægter'' ble utgitt i 1863, og tok altså for seg både farens slekt [[Brandt]] og moras slekta [[Lossius]]. Hennes metode, som ble brukt i hennes første bok og videreført senere, var å ta tak i noen få slekter og så utvide slektstreet ved å tilføye inngifta slekter.		Wilhelmine Brandt ble tidlig interessert i slektsgransking, og begynte med sin egen slekt. ''Stamtavle over Familjerne Lossius og Brandt, med flere i samme indgiftede Slægter'' ble utgitt i 1863, og tok altså for seg både farens slekt [[Brandt]] og moras slekta [[Lossius]]. Hennes metode, som ble brukt i hennes første bok og videreført senere, var å ta tak i noen få slekter og så utvide slektstreet ved å tilføye inngifta slekter.

Cnyborg på 29. apr. 2016 kl. 12:18

2016-04-29T12:18:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2016 kl. 12:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Wilhelmine ~~brandt~~\|Wilhelmine Andresine Brandt]]''' (født [[25. juli]] [[1827]] i [[Trondheim]], død [[22. januar]] [[1915]] i [[Oslo\|Kristiania]]) regnes som Norges første fag-genealog. Hun ga ut slektstavler over en rekke norske slekter.		'''[[Wilhelmine Brandt\|Wilhelmine Andresine Brandt]]''' (født [[25. juli]] [[1827]] i [[Trondheim]], død [[22. januar]] [[1915]] i [[Oslo\|Kristiania]]) regnes som Norges første fag-genealog. Hun ga ut slektstavler over en rekke norske slekter.

	Hun var datter av kjøpmann og senere litterat og zoolog [[Peter Andreas Brandt (1792–1862)\|Peter Andreas Brandt]] (1792–1862) og [[Wilhelmine Charlotte Sigholt Lossius (1795–1879). Da hun var sju år gammel, i 1834, forlot faren familien og flytta til [[Brasil]], der han ble boende resqten av livet. Wilhelmine Brandt bodde med mora fram til hennes død, først i Trondheim og fra 1852 i [[Bergen]].		Hun var datter av kjøpmann og senere litterat og zoolog [[Peter Andreas Brandt (1792–1862)\|Peter Andreas Brandt]] (1792–1862) og [[Wilhelmine Charlotte Sigholt Lossius (1795–1879). Da hun var sju år gammel, i 1834, forlot faren familien og flytta til [[Brasil]], der han ble boende resqten av livet. Wilhelmine Brandt bodde med mora fram til hennes død, først i Trondheim og fra 1852 i [[Bergen]].

Cnyborg: Ny side: '''Wilhelmine Andresine Brandt''' (født 25. juli 1827 i Trondheim, død 22. januar 1915 i Kristiania) regnes som Norges første fag-ge...

2016-04-29T12:18:00Z

Ny side: '''Wilhelmine Andresine Brandt''' (født 25. juli 1827 i Trondheim, død 22. januar 1915 i Kristiania) regnes som Norges første fag-ge...

Ny side

'''[[Wilhelmine brandt|Wilhelmine Andresine Brandt]]''' (født [[25. juli]] [[1827]] i [[Trondheim]], død [[22. januar]] [[1915]] i [[Oslo|Kristiania]]) regnes som Norges første fag-genealog. Hun ga ut slektstavler over en rekke norske slekter.

Hun var datter av kjøpmann og senere litterat og zoolog [[Peter Andreas Brandt (1792–1862)|Peter Andreas Brandt]] (1792–1862) og [[Wilhelmine Charlotte Sigholt Lossius (1795–1879). Da hun var sju år gammel, i 1834, forlot faren familien og flytta til [[Brasil]], der han ble boende resqten av livet. Wilhelmine Brandt bodde med mora fram til hennes død, først i Trondheim og fra 1852 i [[Bergen]].

Wilhelmine Brandt ble tidlig interessert i slektsgransking, og begynte med sin egen slekt. ''Stamtavle over Familjerne Lossius og Brandt, med flere i samme indgiftede Slægter'' ble utgitt i 1863, og tok altså for seg både farens slekt [[Brandt]] og moras slekta [[Lossius]]. Hennes metode, som ble brukt i hennes første bok og videreført senere, var å ta tak i noen få slekter og så utvide slektstreet ved å tilføye inngifta slekter.

Etter at hun var i mål med egen slekt begynte hun å ta for seg andre slekter, og hun fikk raskt en spesiell interesse for slekter som det var knytta legater til. Gjennom hennes forskning ble det tydeligere hvem det var som kunne ha rett til utbetaling fra slike legater, og hun var derfor til stor hjelp for mange som ellers ville gått glipp av legatmidler. I 1866 kom ei stamtavle over slektene Ellerhusen og Gørbitz, og i 1867 en over Bergensslekta Sundt. I 1871 kom den første slekta med tilknytning til et legat, Meyer med de tilknytta slektene Hellemundt og Jordan. Hun ga i 1872 ut tabellariske oversikter over slektene Bruenech og [[Stabel (slekt)|Stabell]], og over slektene Brandt, Lossius, von Munthe og Sigholt.

Hennes neste større verk kom ikke før i 1884, og omhandla Ameln, von Tangen, [[Flood]] og Sundt. Samme år kom et mindre verk om slekta [[Munthe]].

Igjen kom en lengre pause. Hun flytta til Kristiania i 1885, og slet økonomisk. I 1893 fikk hun et statsstipend på 600 kroner i året, hvilket gjorde livet noe enklere for henne. I 1896 ga Brandt ut et lite skrift om [[Ludvig Holberg]]s testamente. I 1899 ga hun ut en plansje over slektene [[Falch]] og [[Angell]], og i 1901 en over slektene [[Hammer]] og [[Benneche]]. I 1902 kom et skrift om baronesse Kaspara von Rachenitz' slekt og et om slekta Munthe.

Wilhelmine Brandts hovedverk, ''Slægten Benkestok'', kom ut i 1904. Det ble da klart at mye av det hun hadde gitt ut tidligere var forstudier til dette. Hun tok for seg adelsslekta [[Benkestok]], og fikk med omkring 4000 navn på etterkommere.

Selv om en del detaljer har blitt korrigert i ettertid, ettersom nye metoder har blitt utarbeida og nye kilder har blitt tilgjengelige, regnes Brandts arbeid fremdeles for å være av svært god kvallitet. Hennes etterlatte samlinger oppbevares i [[Riksarkivet]].

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01038249023702|Wilhelmine Brandt}}.
* Bratberg, Terje: [https://nbl.snl.no/Wilhelmine_Brandt Wilhelmine Brandt] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Brandt, Wilhelmine}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Slektshistorikere]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1827]]
[[Kategori:Dødsfall i 1915]]
{{kvinner i lokalhistoria}}