Willem Coucheron - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T19:18:12Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 19:18
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Festningskommandanter]]		[[Kategori:Festningskommandanter]]
	[[~~kategori~~:Fredrikstad festning]]		[[Kategori:Fredrikstad festning]]
	[[~~kategori~~:Fredriksten festning]]		[[Kategori:Fredriksten festning]]
	[[~~kategori~~:Bergenhus festning]]		[[Kategori:Bergenhus festning]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Nederland]]		[[Kategori:Nederland]]
	[[~~kategori~~:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1689]]		[[Kategori:Dødsfall i 1689]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-30T11:12:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2021 kl. 11:12
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1689]]		[[Kategori:Dødsfall i 1689]]
			{{bm}}

Cnyborg: /* Personlige forhold */

2017-10-31T11:47:28Z

Personlige forhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2017 kl. 11:47
Linje 27:		Linje 27:
	* Wilhelm, døde 18. mars 1693 som karakterisert major og kompanisjef i Bergenhusiske regiment.		* Wilhelm, døde 18. mars 1693 som karakterisert major og kompanisjef i Bergenhusiske regiment.
	* Iffver, oberstløytnant ved Opplandske regiment til 1711, avskjed 24 juni 1722, død 1725.		* Iffver, oberstløytnant ved Opplandske regiment til 1711, avskjed 24 juni 1722, død 1725.
	* ~~Kumerina~~, død 20. april 1720, gift 1g med major Hans Philip ~~v Berchefeldt~~ (død 1691), 2g den 21. september 1708 med daværende major, senere generalløytnant Barthold ~~Nicolai v~~ Landsberg.		* Cumerine, død 20. april 1720, gift 1g med major [[Hans Philip von Birchenfeldt]] (død 1691), 2g den 21. september 1708 med daværende major, senere generalløytnant [[Barthold Nicolay von Landsberg]].
	* Helle, gift med major Hans Skinchell.		* Helle, gift med major Hans Skinchell.
	* Maria, begravet 14. oktober 1680 i Akershus slottsmenighet, gift 20. mai 1677 med kaptein Jan Cornelius v Warninghoff.		* Maria, begravet 14. oktober 1680 i Akershus slottsmenighet, gift 20. mai 1677 med kaptein Jan Cornelius v Warninghoff.

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>

Siri J: flytter bilde opp, thumb

2017-09-20T17:47:14Z

flytter bilde opp, thumb

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2017 kl. 17:47
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Fredriksten Coucheron.jpg\|Coucherons statusrapport fra byggingen av Fredriksten festning 1664. Skissen viser tydelig hvordan bastionsystemet tilpasses et krevende terreng.<br /><small>Tegning i Riksarkivet</small>}}
	[[Bilde:Snitt festning nederlandsk system.svg\|thumb\|300px\|Det nederlandske system for bygging av festninger. Se forklaringer ved å klikke på bildet]]		[[Bilde:Snitt festning nederlandsk system.svg\|thumb\|300px\|Det nederlandske system for bygging av festninger. Se forklaringer ved å klikke på bildet]]
	'''Willem (Wyllem) Coucheron''' (født [[1625]] i [[Nederland]] – død [[20. juni]] [[1689]] i [[Bergen]]), generalkvartermester, nederlandsk født ingeniøroffiser som tjenestegjorde i Norge fra [[1657]] til sin død i [[1689]]. Han står bak byggingen av [[Fredriksten festning\|Fredriksten ]] og [[Fredrikstad festning\|Fredrikstad ]] festninger. Han skrev selv sitt navn Cucheron.		'''Willem (Wyllem) Coucheron''' (født [[1625]] i [[Nederland]] – død [[20. juni]] [[1689]] i [[Bergen]]), generalkvartermester, nederlandsk født ingeniøroffiser som tjenestegjorde i Norge fra [[1657]] til sin død i [[1689]]. Han står bak byggingen av [[Fredriksten festning\|Fredriksten ]] og [[Fredrikstad festning\|Fredrikstad ]] festninger. Han skrev selv sitt navn Cucheron.
Linje 14:		Linje 15:
	Som eneste ingeniøroffiser fikk Coucheron også en rekke andre oppgaver. Han var på rekognosering mange steder rundt i landet, og utarbeidet en lang rekke skisser til nye befestninger. Han utarbeidet flere forslag til utbedringer på [[Akershus\|Akershus festning]], uten at disse ble realisert. Han utarbeidet forslag til nye befestninger ved [[Trondheim]], som heller ikke ble realisert, men i [[1672]] ble han sendt til Trondheim på nytt for å starte arbeidene med utbedringer på [[Munkholmen]]. På sine turer i [[Trøndelag]] rekognoserte han også flere grensepass og utarbeidet forslag til forsvarsverk for disse. Det er usikkert om noen av dem ble bygget.		Som eneste ingeniøroffiser fikk Coucheron også en rekke andre oppgaver. Han var på rekognosering mange steder rundt i landet, og utarbeidet en lang rekke skisser til nye befestninger. Han utarbeidet flere forslag til utbedringer på [[Akershus\|Akershus festning]], uten at disse ble realisert. Han utarbeidet forslag til nye befestninger ved [[Trondheim]], som heller ikke ble realisert, men i [[1672]] ble han sendt til Trondheim på nytt for å starte arbeidene med utbedringer på [[Munkholmen]]. På sine turer i [[Trøndelag]] rekognoserte han også flere grensepass og utarbeidet forslag til forsvarsverk for disse. Det er usikkert om noen av dem ble bygget.
	Sammen med general [[Claus von Ahlefeldt\|Claus von Ahlefeldt]] rekognoserte Coucheron i [[Bergen]] både i [[1661]] og [[1665]], og det ble utarbeidet en rekke tegninger for utbedringer på festningsanleggene. De ble alle for kostbare, og ble ikke realisert.		Sammen med general [[Claus von Ahlefeldt\|Claus von Ahlefeldt]] rekognoserte Coucheron i [[Bergen]] både i [[1661]] og [[1665]], og det ble utarbeidet en rekke tegninger for utbedringer på festningsanleggene. De ble alle for kostbare, og ble ikke realisert.
	[[Bilde:Fredriksten Coucheron.jpg\|thumb\|300px\|Coucherons statusrapport fra byggingen av Fredriksten festning 1664. Skissen viser tydelig hvordan bastionsystemet tilpasses et krevende terreng.Tegning i Riksarkivet]]

	Også i [[Kristiansand]] og ved [[Vinger]] ble det tegnet nye festningsanlegg, i tillegg utarbeidet Coucheron reguleringsplaner for bl. a. [[Bragernes]] ([[Drammen]]), [[Skien]] og [[Fredrikstad]].		Også i [[Kristiansand]] og ved [[Vinger]] ble det tegnet nye festningsanlegg, i tillegg utarbeidet Coucheron reguleringsplaner for bl. a. [[Bragernes]] ([[Drammen]]), [[Skien]] og [[Fredrikstad]].

Siri J: /* Litteratur */

2017-09-20T17:45:07Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2017 kl. 17:45
Linje 35:		Linje 35:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*{{WP-lenke\|Willem Coucheron\|nb}}		*{{WP-lenke\|Willem Coucheron\|nb}}
	*"Mindre-Alv XV", årbok for Fredrikstad museum 2012 - 2013		*''Mindre-Alv XV'', årbok for Fredrikstad museum 2012 - 2013
	*''Norske Minnesmerker, Fredrikstad'', 1934		*''Norske Minnesmerker, Fredrikstad'', 1934
	*[[Ovenstad, Olai]]: ''Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720''.		*[[Ovenstad, Olai]]: ''Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720''.

Kallrustad: /* Litteratur */

2016-05-26T10:50:02Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2016 kl. 10:50
Linje 39:		Linje 39:
	*[[Ovenstad, Olai]]: ''Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720''.		*[[Ovenstad, Olai]]: ''Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720''.
	*Hirsch, J. C. W og K: "Fortegnelse over danske og norske officerer 1648 - 1814".		*Hirsch, J. C. W og K: "Fortegnelse over danske og norske officerer 1648 - 1814".
	*{{NBL-~~lenke~~\|https://nbl.snl.no/Willem_Coucheron\|Willem Coucheron}}		*{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Willem_Coucheron\|Willem Coucheron}}
	*Personalhistorisk tidsskrift		*Personalhistorisk tidsskrift
	*Nederlandske kirkebøker (Regionarkiv Zuitphen).		*Nederlandske kirkebøker (Regionarkiv Zuitphen).

Kallrustad: /* Litteratur */ NBL-lenke

2016-05-26T10:49:43Z

Litteratur: NBL-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2016 kl. 10:49
Linje 37:		Linje 37:
	*"Mindre-Alv XV", årbok for Fredrikstad museum 2012 - 2013		*"Mindre-Alv XV", årbok for Fredrikstad museum 2012 - 2013
	*''Norske Minnesmerker, Fredrikstad'', 1934		*''Norske Minnesmerker, Fredrikstad'', 1934
	*Ovenstad, Olai: "Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720".		*[[Ovenstad, Olai]]: ''Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720''.
	*Hirsch, J. C. W og K: "Fortegnelse over danske og norske officerer 1648 - 1814".		*Hirsch, J. C. W og K: "Fortegnelse over danske og norske officerer 1648 - 1814".
	*~~Norsk biografisk leksikon~~.		*{{NBL-lenke\|https://nbl.snl.no/Willem_Coucheron\|Willem Coucheron}}
	*Personalhistorisk tidsskrift		*Personalhistorisk tidsskrift
	*Nederlandske kirkebøker (Regionarkiv Zuitphen).		*Nederlandske kirkebøker (Regionarkiv Zuitphen).

Roede: Coucherons kart Christiania ca. 1655

2016-01-28T18:27:53Z

Coucherons kart Christiania ca. 1655

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 18:27
Linje 5:		Linje 5:
	Willem Coucheron ble i juni [[1657]] vervet i [[Amsterdam]] av oberstløytnant Hendrich Joest von Hoven for tjeneste i den norske «militie» som ingeniør og kaptein, og ble innsatt [[6. august]] [[1657]] av [[Nils Trolle]]. Han hadde da tjenestegjort i store deler av Europa, og hadde erfaring i ingeniørkunsten, sannsynligvis gjennom tjeneste hos sin far. I [[1645]] var han kaptein i regiment Henderson, et skotsk regiment i [[Nederland]], og han tjenestegjorde ved Det vest-indiske kompani i [[1647]]. <ref>Registrert i Commisarieboeken, (Nederland) 1/5-1645, kaptein i regiment Henderson. </ref>		Willem Coucheron ble i juni [[1657]] vervet i [[Amsterdam]] av oberstløytnant Hendrich Joest von Hoven for tjeneste i den norske «militie» som ingeniør og kaptein, og ble innsatt [[6. august]] [[1657]] av [[Nils Trolle]]. Han hadde da tjenestegjort i store deler av Europa, og hadde erfaring i ingeniørkunsten, sannsynligvis gjennom tjeneste hos sin far. I [[1645]] var han kaptein i regiment Henderson, et skotsk regiment i [[Nederland]], og han tjenestegjorde ved Det vest-indiske kompani i [[1647]]. <ref>Registrert i Commisarieboeken, (Nederland) 1/5-1645, kaptein i regiment Henderson. </ref>
	[[Bilde:Fig2-Fr stad før 1663.png\|thumb\|300px\|Coucherons første utkast til befestning av Fredrikstad, utarbeidet 1663.Den heltrukne linjen viser den gamle befestningslinjen fra 1645. Tegning i Riksarkivet]]		[[Bilde:Fig2-Fr stad før 1663.png\|thumb\|300px\|Coucherons første utkast til befestning av Fredrikstad, utarbeidet 1663.Den heltrukne linjen viser den gamle befestningslinjen fra 1645. Tegning i Riksarkivet]]
			[[Fil:GKS 717 2 gigas 34 copy.jpg\|miniatyr\|300px\|Kart over [[Christiania]] og [[Akershus festning]] av Willem Coucheron, ca. 1655. Forslag til utvidelse av byen med tre kvartalsrekker mot fjorden og utvidelse av festningen. Kart i Det. Kgl. Bibliotek, København]]

	==Ingeniøroffiser i Norge==		==Ingeniøroffiser i Norge==

Dagstr: Mindre korrektur

2015-12-05T12:59:50Z

Mindre korrektur

Cnyborg på 4. des. 2015 kl. 07:50

2015-12-04T07:50:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2015 kl. 07:50
Linje 33:		Linje 33:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*~~Wikipedia, artikkel "~~Willem Coucheron".		*{{WP-lenke\|Willem Coucheron\|nb}}
	*"Mindre-Alv XV", årbok for Fredrikstad museum 2012 - 2013		*"Mindre-Alv XV", årbok for Fredrikstad museum 2012 - 2013
	*''Norske Minnesmerker, Fredrikstad'', 1934		*''Norske Minnesmerker, Fredrikstad'', 1934
Linje 41:		Linje 41:
	*Personalhistorisk tidsskrift		*Personalhistorisk tidsskrift
	*Nederlandske kirkebøker (Regionarkiv Zuitphen).		*Nederlandske kirkebøker (Regionarkiv Zuitphen).








	~~{{Wikipedia\|no\|Willem Coucheron}}~~

	{{DEFAULTSORT:Coucheron, Willem}}		{{DEFAULTSORT:Coucheron, Willem}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2017 kl. 17:47
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Fredriksten Coucheron.jpg\|Coucherons statusrapport fra byggingen av Fredriksten festning 1664. Skissen viser tydelig hvordan bastionsystemet tilpasses et krevende terreng.<br /><small>Tegning i Riksarkivet</small>}}
	[[Bilde:Snitt festning nederlandsk system.svg\|thumb\|300px\|Det nederlandske system for bygging av festninger. Se forklaringer ved å klikke på bildet]]		[[Bilde:Snitt festning nederlandsk system.svg\|thumb\|300px\|Det nederlandske system for bygging av festninger. Se forklaringer ved å klikke på bildet]]
	'''Willem (Wyllem) Coucheron''' (født [[1625]] i [[Nederland]] – død [[20. juni]] [[1689]] i [[Bergen]]), generalkvartermester, nederlandsk født ingeniøroffiser som tjenestegjorde i Norge fra [[1657]] til sin død i [[1689]]. Han står bak byggingen av [[Fredriksten festning\|Fredriksten ]] og [[Fredrikstad festning\|Fredrikstad ]] festninger. Han skrev selv sitt navn Cucheron.		'''Willem (Wyllem) Coucheron''' (født [[1625]] i [[Nederland]] – død [[20. juni]] [[1689]] i [[Bergen]]), generalkvartermester, nederlandsk født ingeniøroffiser som tjenestegjorde i Norge fra [[1657]] til sin død i [[1689]]. Han står bak byggingen av [[Fredriksten festning\|Fredriksten ]] og [[Fredrikstad festning\|Fredrikstad ]] festninger. Han skrev selv sitt navn Cucheron.
Linje 14:		Linje 15:
	Som eneste ingeniøroffiser fikk Coucheron også en rekke andre oppgaver. Han var på rekognosering mange steder rundt i landet, og utarbeidet en lang rekke skisser til nye befestninger. Han utarbeidet flere forslag til utbedringer på [[Akershus\|Akershus festning]], uten at disse ble realisert. Han utarbeidet forslag til nye befestninger ved [[Trondheim]], som heller ikke ble realisert, men i [[1672]] ble han sendt til Trondheim på nytt for å starte arbeidene med utbedringer på [[Munkholmen]]. På sine turer i [[Trøndelag]] rekognoserte han også flere grensepass og utarbeidet forslag til forsvarsverk for disse. Det er usikkert om noen av dem ble bygget.		Som eneste ingeniøroffiser fikk Coucheron også en rekke andre oppgaver. Han var på rekognosering mange steder rundt i landet, og utarbeidet en lang rekke skisser til nye befestninger. Han utarbeidet flere forslag til utbedringer på [[Akershus\|Akershus festning]], uten at disse ble realisert. Han utarbeidet forslag til nye befestninger ved [[Trondheim]], som heller ikke ble realisert, men i [[1672]] ble han sendt til Trondheim på nytt for å starte arbeidene med utbedringer på [[Munkholmen]]. På sine turer i [[Trøndelag]] rekognoserte han også flere grensepass og utarbeidet forslag til forsvarsverk for disse. Det er usikkert om noen av dem ble bygget.
	Sammen med general [[Claus von Ahlefeldt\|Claus von Ahlefeldt]] rekognoserte Coucheron i [[Bergen]] både i [[1661]] og [[1665]], og det ble utarbeidet en rekke tegninger for utbedringer på festningsanleggene. De ble alle for kostbare, og ble ikke realisert.		Sammen med general [[Claus von Ahlefeldt\|Claus von Ahlefeldt]] rekognoserte Coucheron i [[Bergen]] både i [[1661]] og [[1665]], og det ble utarbeidet en rekke tegninger for utbedringer på festningsanleggene. De ble alle for kostbare, og ble ikke realisert.
	[[Bilde:Fredriksten Coucheron.jpg\|thumb\|300px\|Coucherons statusrapport fra byggingen av Fredriksten festning 1664. Skissen viser tydelig hvordan bastionsystemet tilpasses et krevende terreng.Tegning i Riksarkivet]]

	Også i [[Kristiansand]] og ved [[Vinger]] ble det tegnet nye festningsanlegg, i tillegg utarbeidet Coucheron reguleringsplaner for bl. a. [[Bragernes]] ([[Drammen]]), [[Skien]] og [[Fredrikstad]].		Også i [[Kristiansand]] og ved [[Vinger]] ble det tegnet nye festningsanlegg, i tillegg utarbeidet Coucheron reguleringsplaner for bl. a. [[Bragernes]] ([[Drammen]]), [[Skien]] og [[Fredrikstad]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2015 kl. 12:59
Linje 2:		Linje 2:
	'''Willem (Wyllem) Coucheron''' (født [[1625]] i [[Nederland]] – død [[20. juni]] [[1689]] i [[Bergen]]), generalkvartermester, nederlandsk født ingeniøroffiser som tjenestegjorde i Norge fra [[1657]] til sin død i [[1689]]. Han står bak byggingen av [[Fredriksten festning\|Fredriksten ]] og [[Fredrikstad festning\|Fredrikstad ]] festninger. Han skrev selv sitt navn Cucheron.		'''Willem (Wyllem) Coucheron''' (født [[1625]] i [[Nederland]] – død [[20. juni]] [[1689]] i [[Bergen]]), generalkvartermester, nederlandsk født ingeniøroffiser som tjenestegjorde i Norge fra [[1657]] til sin død i [[1689]]. Han står bak byggingen av [[Fredriksten festning\|Fredriksten ]] og [[Fredrikstad festning\|Fredrikstad ]] festninger. Han skrev selv sitt navn Cucheron.
	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
	Willem Coucheron var trolig født i 1625, som sønn den kaptein Anthony Coucheron som i [[1628]] hadde vært ingeniør og kaptein hos [[Christian IV]] i Wolfenbütel. Anthony Coucheron var en kjent karttegner og ingeniøroffiser, og hadde studert ved høyskolen i Franeker i [[1610]].<ref>Repertorium van Nederlandse kaartmakers, Utrecht 2003</ref>		Willem Coucheron var trolig født i [[1625]], som sønn den kaptein Anthony Coucheron som i [[1628]] hadde vært ingeniør og kaptein hos [[Christian IV]] i Wolfenbütel. Anthony Coucheron var en kjent karttegner og ingeniøroffiser, og hadde studert ved høyskolen i Franeker i [[1610]].<ref>Repertorium van Nederlandse kaartmakers, Utrecht 2003</ref>
	Willem Coucheron ble i juni [[1657]] vervet i [[Amsterdam]] av oberstløytnant Hendrich Joest von Hoven for tjeneste i den norske «militie» som ingeniør og kaptein, og ble innsatt [[6. august]] [[1657]] av [[Nils Trolle]]. Han hadde da tjenestegjort i store deler av Europa, og hadde erfaring i ingeniørkunsten, sannsynligvis gjennom tjeneste hos sin far. I [[1645]] var han kaptein i regiment Henderson, et skotsk regiment i [[Nederland]], og han tjenestegjorde ved Det vest-indiske kompani i [[1647]]. <ref>Registrert i Commisarieboeken, (Nederland) 1/5-1645, kaptein i regiment Henderson. </ref>		Willem Coucheron ble i juni [[1657]] vervet i [[Amsterdam]] av oberstløytnant Hendrich Joest von Hoven for tjeneste i den norske «militie» som ingeniør og kaptein, og ble innsatt [[6. august]] [[1657]] av [[Nils Trolle]]. Han hadde da tjenestegjort i store deler av Europa, og hadde erfaring i ingeniørkunsten, sannsynligvis gjennom tjeneste hos sin far. I [[1645]] var han kaptein i regiment Henderson, et skotsk regiment i [[Nederland]], og han tjenestegjorde ved Det vest-indiske kompani i [[1647]]. <ref>Registrert i Commisarieboeken, (Nederland) 1/5-1645, kaptein i regiment Henderson. </ref>
	[[Bilde:Fig2-Fr stad før 1663.png\|thumb\|300px\|Coucherons første utkast til befestning av Fredrikstad, utarbeidet 1663.Den heltrukne linjen viser den gamle befestningslinjen fra 1645. Tegning i Riksarkivet]]		[[Bilde:Fig2-Fr stad før 1663.png\|thumb\|300px\|Coucherons første utkast til befestning av Fredrikstad, utarbeidet 1663.Den heltrukne linjen viser den gamle befestningslinjen fra 1645. Tegning i Riksarkivet]]
Linje 10:		Linje 10:
	Etter avståelsen av [[Båhuslen]] var det behov for ny grensefestning ved [[Halden]] (Fredriksten), og det var behov for skikkelig festningsverk ved den viktige basen i [[Fredrikstad]] by. Coucheron fikk hovedansvaret for begge disse festningene. Sommeren [[1660]] utarbeidet han planer for begge festningsverkene. Planen for Fredriksten ble godkjent, men senere betydelig endret, planen for Fredrikstad ble ikke godkjent.		Etter avståelsen av [[Båhuslen]] var det behov for ny grensefestning ved [[Halden]] (Fredriksten), og det var behov for skikkelig festningsverk ved den viktige basen i [[Fredrikstad]] by. Coucheron fikk hovedansvaret for begge disse festningene. Sommeren [[1660]] utarbeidet han planer for begge festningsverkene. Planen for Fredriksten ble godkjent, men senere betydelig endret, planen for Fredrikstad ble ikke godkjent.
	Planen for [[Fredriksten festning]] ble revidert i samarbeide med general [[Claus von Ahlefeldt]], og sommeren [[1661]] startet arbeidet på [[Fredriksten festning]] etter den nye planen, under ledelse av Coucheron. Festningen var basert på [[bastionsystemet]], men mesterlig tilpasset et vanskelig terreng. Ved å legge [[bastion\|bastioner]] og våpenplattformer på to høydedrag, og ved å stenge dalen mellom med to [[kurtine\|kurtiner ]] oppnådde han å utnytte terrenget maksimalt. Fredriksten ble en av våre aller sterkeste festninger.		Planen for [[Fredriksten festning]] ble revidert i samarbeide med general [[Claus von Ahlefeldt]], og sommeren [[1661]] startet arbeidet på [[Fredriksten festning]] etter den nye planen, under ledelse av Coucheron. Festningen var basert på [[bastionsystemet]], men mesterlig tilpasset et vanskelig terreng. Ved å legge [[bastion\|bastioner]] og våpenplattformer på to høydedrag, og ved å stenge dalen mellom med to [[kurtine\|kurtiner ]] oppnådde han å utnytte terrenget maksimalt. Fredriksten ble en av våre aller sterkeste festninger.
	I 1663 ble et revidert forslag for Fredrikstads befestning godkjent, og arbeidene startet også der i løpet av sommeren. Denne festningen ble anlagt etter standard mønster for store jordfestninger med lave jordvoller, store bastioner og brede vannfylte vollgraver (gammel-nederlandsk system). Coucheron fikk ansvar for begge disse store prosjektene, og bosatte seg i [[Fredrikstad]] i byggeperioden. Han var stort sett alene om de ingeniørfaglige oppgavene, men i 1665 var hans sønn [[Anthony Coucheron\|Anthony]] med som assistent. Med enkelte avbrekk var dette Coucherons hovedoppgave frem til [[1675]].		I [[1663]] ble et revidert forslag for Fredrikstads befestning godkjent, og arbeidene startet også der i løpet av sommeren. Denne festningen ble anlagt etter standard mønster for store jordfestninger med lave jordvoller, store [[bastion\|bastioner]] og brede vannfylte [[vollgrav\|vollgraver]] (gammel-nederlandsk system). Coucheron fikk ansvar for begge disse store prosjektene, og bosatte seg i [[Fredrikstad]] i byggeperioden. Han var stort sett alene om de ingeniørfaglige oppgavene, men i [[1665]] var hans sønn [[Anthony Coucheron\|Anthony]] med som assistent. Med enkelte avbrekk var dette Coucherons hovedoppgave frem til [[1675]].
	Som eneste ingeniøroffiser fikk Coucheron også en rekke andre oppgaver. Han var på rekognosering mange steder rundt i landet, og utarbeidet en lang rekke skisser til nye befestninger. Han utarbeidet flere forslag til utbedringer på [[Akershus\|Akershus festning]], uten at disse ble realisert. Han utarbeidet forslag til nye befestninger ved [[Trondheim]], som heller ikke ble realisert, men i [[1672]] ble han sendt til Trondheim på nytt for å starte arbeidene med utbedringer på [[Munkholmen]]. På sine turer i [[Trøndelag]] rekognoserte han også flere grensepass og utarbeidet forslag til forsvarsverk for disse. Det er usikkert om noen av dem ble bygget.		Som eneste ingeniøroffiser fikk Coucheron også en rekke andre oppgaver. Han var på rekognosering mange steder rundt i landet, og utarbeidet en lang rekke skisser til nye befestninger. Han utarbeidet flere forslag til utbedringer på [[Akershus\|Akershus festning]], uten at disse ble realisert. Han utarbeidet forslag til nye befestninger ved [[Trondheim]], som heller ikke ble realisert, men i [[1672]] ble han sendt til Trondheim på nytt for å starte arbeidene med utbedringer på [[Munkholmen]]. På sine turer i [[Trøndelag]] rekognoserte han også flere grensepass og utarbeidet forslag til forsvarsverk for disse. Det er usikkert om noen av dem ble bygget.
	Sammen med general [[Claus von Ahlefeldt\|Claus von Ahlefeldt]] rekognoserte Coucheron i Bergen både i [[1661]] og [[1665]], og det ble utarbeidet en rekke tegninger for utbedringer på festningsanleggene. De ble alle for kostbare, og ble ikke realisert.		Sammen med general [[Claus von Ahlefeldt\|Claus von Ahlefeldt]] rekognoserte Coucheron i [[Bergen]] både i [[1661]] og [[1665]], og det ble utarbeidet en rekke tegninger for utbedringer på festningsanleggene. De ble alle for kostbare, og ble ikke realisert.
	[[Bilde:Fredriksten Coucheron.jpg\|thumb\|300px\|Coucherons statusrapport fra byggingen av Fredriksten festning 1664. Skissen viser tydelig hvordan bastionsystemet tilpasses et krevende terreng.Tegning i Riksarkivet]]		[[Bilde:Fredriksten Coucheron.jpg\|thumb\|300px\|Coucherons statusrapport fra byggingen av Fredriksten festning 1664. Skissen viser tydelig hvordan bastionsystemet tilpasses et krevende terreng.Tegning i Riksarkivet]]

Linje 18:		Linje 18:
	==Operativ tjeneste==		==Operativ tjeneste==
	Ved siden av å være ingeniør var Willem Coucheron også en operativ offiser. Fra [[1658]] var han sjef for Valdreske kompani av [[Opplandske regiment]], året etter finner vi ham på [[Akershus\|Akershus festning]] med kompaniet, samme år også ved [[Halden]] og i felttoget mot Uddevalla. I [[1660]] deltok kompaniet hans i kampene ved [[Halden]], og mange i kompaniet hans ble drept. Selv var han mest opptatt med å utarbeide prospekter for den nye festningen.		Ved siden av å være ingeniør var Willem Coucheron også en operativ offiser. Fra [[1658]] var han sjef for Valdreske kompani av [[Opplandske regiment]], året etter finner vi ham på [[Akershus\|Akershus festning]] med kompaniet, samme år også ved [[Halden]] og i felttoget mot Uddevalla. I [[1660]] deltok kompaniet hans i kampene ved [[Halden]], og mange i kompaniet hans ble drept. Selv var han mest opptatt med å utarbeide prospekter for den nye festningen.
	I [[1675]] brøt det ut krig på nytt, og under troppesamlingen ved [[Akershus]] høsten 1675 ledet han en styrke på ca 1100 mann. Han var også foreslått som regimentsjef. I 1676 ble han oberst og fikk sitt eget regiment, som deltok i felttoget i [[Båhuslen]] ([[Gyldenløvefeiden]]). Han deltok i trefninger ved Kvistrum bro og inntagelsen av Uddevalla og Vänersborg. [[Båhus festning]] ble beleiret, men ikke erobret. Felttoget ble avsluttet, men i Coucherons livkompani kom bare 53 av 100 soldater tilbake.		I [[1675]] brøt det ut krig på nytt, og under troppesamlingen ved [[Akershus]] høsten [[1675]] ledet han en styrke på ca 1100 mann. Han var også foreslått som regimentsjef. I [[1676]] ble han oberst og fikk sitt eget regiment, som deltok i felttoget i [[Båhuslen]] ([[Gyldenløvefeiden]]). Han deltok i trefninger ved Kvistrum bro og inntagelsen av Uddevalla og Vänersborg. [[Båhus festning]] ble beleiret, men ikke erobret. Felttoget ble avsluttet, men i Coucherons livkompani kom bare 53 av 100 soldater tilbake.
	[[1677]] ble det et nytt tokt til [[Båhuslen]], denne gang var Coucherons regiment innlastet på fartøyer og ble landsatt på Koøen ved [[Marstrand]]. Sammen med en styrke som hadde rykket sørover gjennom [[Båhuslen]] ble nå Karlsten festning ved Marstrand beleiret og angrepet. [[23. juli]] overga festningen seg. Coucheron og hans regiment hadde deltatt aktivt, og Coucheron ble utnevnt som kommandant i den erobrede festningen. Det var nok av ~~interiørmessige~~ oppgaver å ta fatt på i den erobrede festningen, i tillegg til å kommandere garnisonen på ca 1100 mann. Karlsten festning ble tilbakelevert til svenskene etter freden i Lund [[26. september]] [[1679]].		[[1677]] ble det et nytt tokt til [[Båhuslen]], denne gang var Coucherons regiment innlastet på fartøyer og ble landsatt på Koøen ved [[Marstrand]]. Sammen med en styrke som hadde rykket sørover gjennom [[Båhuslen]] ble nå Karlsten festning ved Marstrand beleiret og angrepet. [[23. juli]] overga festningen seg. Coucheron og hans regiment hadde deltatt aktivt, og Coucheron ble utnevnt som kommandant i den erobrede festningen. Det var nok av ingeniørmessige oppgaver å ta fatt på i den erobrede festningen, i tillegg til å kommandere garnisonen på ca 1100 mann. Karlsten festning ble tilbakelevert til svenskene etter freden i Lund [[26. september]] [[1679]].
	Etter dette ble Coucheron utnevnt til kommandant på [[Bergenhus festning]], der han var til sin død [[20. juni]] [[1689]].		Etter dette ble Coucheron utnevnt til kommandant på [[Bergenhus festning]], der han var til sin død [[20. juni]] [[1689]].
	==Personlige forhold==		==Personlige forhold==