Wislaw II av Rügen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 14. aug. 2025 kl. 12:02

2025-08-14T12:02:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2025 kl. 12:02
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Adelige personer]]		[[Kategori:Adelige personer]]
	~~[[Kategori:Tyskland]]~~
	[[Kategori:Middelalderens Oslo]]		[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
	[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
Linje 24:		Linje 23:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{DEFAULTSORT:Wislaw 2_av_Rügen}}		{{DEFAULTSORT:Wislaw 2_av_Rügen}}
			[[Kategori:Mecklenburg-Vorpommern]]

Cnyborg på 11. apr. 2024 kl. 12:46

2024-04-11T12:46:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2024 kl. 12:46
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Wislaw 2_av_Rügen}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T19:13:57Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 19:13
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Middelalderens Oslo]]		[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
	[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall på 1300-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 11. jun. 2023 kl. 10:10

2023-06-11T10:10:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 10:10
Linje 5:		Linje 5:
	En gang mellom 1263 og 1269 ble fyrsten gift med Agnes av [[Braunschweig\|Braunschweig-Lüneburg]] og de fikk minst åtte barn. To av disse kom til Norge, Eufemia, fulgt av søsteren Sofia (f. ca. 1281).		En gang mellom 1263 og 1269 ble fyrsten gift med Agnes av [[Braunschweig\|Braunschweig-Lüneburg]] og de fikk minst åtte barn. To av disse kom til Norge, Eufemia, fulgt av søsteren Sofia (f. ca. 1281).

	Wislaw ble trolig født mellom 1240 og 1245 som sønn av fyrsteparet Jaromar II av Rügen og Eufemia og tilhørte det siste slaviske fyrstehuset som regjerte Rügen. Han tok over som fyrste etter at faren døde i 1260. Wislaw drev en relativt selvstendig politikk under dansk overhøyhet. Han opprettholdt et godt forhold til [[Hansaforbundet\|hansabyen]] [[Lübeck]] og ga hansabyen [[Stralsund]] innenfor egne grenser utstrakt støtte. Han utvidet territoriet sitt østover inntil ekspansjonen ble stanset og reversert midt på 1270-tallet. I 1283 inngikk han i en allianse med hansabyene og flere nordtyske fyrster mot Brandenburg og fikk samme år fastlandsområder i len fra den tyske kongen. Samtidig var han de siste tiårene av 1200-tallet stadig å finne ved det danske hoffet.		Wislaw ble trolig født mellom 1240 og 1245 som sønn av fyrsteparet Jaromar II av Rügen og Eufemia og tilhørte det siste slaviske fyrstehuset som regjerte Rügen. Han tok over som fyrste etter at faren døde i 1260. Wislaw drev en relativt selvstendig politikk under dansk overhøyhet. Han opprettholdt et godt forhold til [[Hansaforbundet\|hansabyen]] [[Lübeck]] og ga hansabyen [[Stralsund]] innenfor egne grenser utstrakt støtte. Han utvidet territoriet sitt østover inntil ekspansjonen ble stanset og reversert midt på 1270-tallet. I 1283 inngikk han i en allianse med hansabyene og flere nordtyske fyrster mot [[Brandenburg]] og fikk samme år fastlandsområder i len fra den tyske kongen. Samtidig var han de siste tiårene av 1200-tallet stadig å finne ved det danske hoffet.

	I september 1302 deltok fyrsten på et kongsmøte hvor Håkon V. og kong Birger av Sverige la ned stridighetene og hvor Håkon festet sin unge datter [[Ingebjørg Håkonsdotter\|Ingeborg]] til Birgers bror, den 20 år eldre Hertug [[Erik Magnusson av Södermanland\|Erik]]. Wislaw fulgte kongen og datteren til Oslo hvor han skulle overvintre, men ble syk og 27. desember 1302 skrev han sitt testamente før han døde kort etter. Han hadde bedt om å bli begravet i Mariakirken, kongens kapell, og testamenterte kirken store gaver. 100 mark rent sølv skulle gå til byggearbeider og kollegiet skulle får 100 mark sølv for å lese messe og gi mat til 50 fattige på årsdagen for hans død. Også andre institusjoner fikk gaver for å holde messe over fyrstens død.		I september 1302 deltok fyrsten på et kongsmøte hvor Håkon V. og kong Birger av Sverige la ned stridighetene og hvor Håkon festet sin unge datter [[Ingebjørg Håkonsdotter\|Ingeborg]] til Birgers bror, den 20 år eldre Hertug [[Erik Magnusson av Södermanland\|Erik]]. Wislaw fulgte kongen og datteren til Oslo hvor han skulle overvintre, men ble syk og 27. desember 1302 skrev han sitt testamente før han døde kort etter. Han hadde bedt om å bli begravet i Mariakirken, kongens kapell, og testamenterte kirken store gaver. 100 mark rent sølv skulle gå til byggearbeider og kollegiet skulle får 100 mark sølv for å lese messe og gi mat til 50 fattige på årsdagen for hans død. Også andre institusjoner fikk gaver for å holde messe over fyrstens død.

PaulVIF på 6. sep. 2021 kl. 08:56

2021-09-06T08:56:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2021 kl. 08:56
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Wislaw II av Rügen]]''' (ca 1240 - 1302) var fyrste av Rügen og i et vasallforhold til kongen av Danmark. Han hadde flere forbindelsesledd til Norge. Mest sentralt var det at hans datter [[Eufemia av Rügen\|Eufemia]] i 1299 ble gift med hertug Håkon, den senere kong [[Håkon V Magnusson\|Håkon V]]. Høsten 1302 deltok han som mekler i et møte mellom svigersønnen, svenske kong Birger og den etterfølgende vinteren døde han i Oslo og ble begravet der. </onlyinclude>		'''[[Wislaw II av Rügen]]''' (ca 1240 - 1302) var fyrste av Rügen og i et vasallforhold til kongen av Danmark. Han hadde flere forbindelsesledd til Norge. Mest sentralt var det at hans datter [[Eufemia av Rügen\|Eufemia]] i 1299 ble gift med hertug Håkon, den senere kong [[Håkon V Magnusson\|Håkon V]]. Høsten 1302 deltok han som mekler i et møte mellom svigersønnen, svenske kong Birger og den etterfølgende vinteren døde han i Oslo og ble begravet der. </onlyinclude>

	En gang mellom 1263 og 1269 ble fyrsten gift med Agnes av Braunschweig-Lüneburg og de fikk minst åtte barn. To av disse kom til Norge, Eufemia, fulgt av søsteren Sofia (f. ca. 1281).		En gang mellom 1263 og 1269 ble fyrsten gift med Agnes av [[Braunschweig\|Braunschweig-Lüneburg]] og de fikk minst åtte barn. To av disse kom til Norge, Eufemia, fulgt av søsteren Sofia (f. ca. 1281).

	Wislaw ble trolig født mellom 1240 og 1245 som sønn av fyrsteparet Jaromar II av Rügen og Eufemia og tilhørte det siste slaviske fyrstehuset som regjerte Rügen. Han tok over som fyrste etter at faren døde i 1260. Wislaw drev en relativt selvstendig politikk under dansk overhøyhet. Han opprettholdt et godt forhold til [[Hansaforbundet\|hansabyen]] [[Lübeck]] og ga hansabyen [[Stralsund]] innenfor egne grenser utstrakt støtte. Han utvidet territoriet sitt østover inntil ekspansjonen ble stanset og reversert midt på 1270-tallet. I 1283 inngikk han i en allianse med hansabyene og flere nordtyske fyrster mot Brandenburg og fikk samme år fastlandsområder i len fra den tyske kongen. Samtidig var han de siste tiårene av 1200-tallet stadig å finne ved det danske hoffet.		Wislaw ble trolig født mellom 1240 og 1245 som sønn av fyrsteparet Jaromar II av Rügen og Eufemia og tilhørte det siste slaviske fyrstehuset som regjerte Rügen. Han tok over som fyrste etter at faren døde i 1260. Wislaw drev en relativt selvstendig politikk under dansk overhøyhet. Han opprettholdt et godt forhold til [[Hansaforbundet\|hansabyen]] [[Lübeck]] og ga hansabyen [[Stralsund]] innenfor egne grenser utstrakt støtte. Han utvidet territoriet sitt østover inntil ekspansjonen ble stanset og reversert midt på 1270-tallet. I 1283 inngikk han i en allianse med hansabyene og flere nordtyske fyrster mot Brandenburg og fikk samme år fastlandsområder i len fra den tyske kongen. Samtidig var han de siste tiårene av 1200-tallet stadig å finne ved det danske hoffet.

PaulVIF på 3. okt. 2019 kl. 15:44

2019-10-03T15:44:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2019 kl. 15:44
Linje 9:		Linje 9:
	I september 1302 deltok fyrsten på et kongsmøte hvor Håkon V. og kong Birger av Sverige la ned stridighetene og hvor Håkon festet sin unge datter [[Ingebjørg Håkonsdotter\|Ingeborg]] til Birgers bror, den 20 år eldre Hertug [[Erik Magnusson av Södermanland\|Erik]]. Wislaw fulgte kongen og datteren til Oslo hvor han skulle overvintre, men ble syk og 27. desember 1302 skrev han sitt testamente før han døde kort etter. Han hadde bedt om å bli begravet i Mariakirken, kongens kapell, og testamenterte kirken store gaver. 100 mark rent sølv skulle gå til byggearbeider og kollegiet skulle får 100 mark sølv for å lese messe og gi mat til 50 fattige på årsdagen for hans død. Også andre institusjoner fikk gaver for å holde messe over fyrstens død.		I september 1302 deltok fyrsten på et kongsmøte hvor Håkon V. og kong Birger av Sverige la ned stridighetene og hvor Håkon festet sin unge datter [[Ingebjørg Håkonsdotter\|Ingeborg]] til Birgers bror, den 20 år eldre Hertug [[Erik Magnusson av Södermanland\|Erik]]. Wislaw fulgte kongen og datteren til Oslo hvor han skulle overvintre, men ble syk og 27. desember 1302 skrev han sitt testamente før han døde kort etter. Han hadde bedt om å bli begravet i Mariakirken, kongens kapell, og testamenterte kirken store gaver. 100 mark rent sølv skulle gå til byggearbeider og kollegiet skulle får 100 mark sølv for å lese messe og gi mat til 50 fattige på årsdagen for hans død. Også andre institusjoner fikk gaver for å holde messe over fyrstens død.

	En gravplate på Kulturhistorisk museum i Oslo tilskrives gjerne fyrst Wislaw. Det er en plate i en støpt og bearbeidet kobberlegering som er svært uvanlig i norsk sammenheng. Den dukket opp i boet etter kjøpmann [[Thor Olsen]] (~~1786 - 1868~~) som hadde hatt sin [[byløkke]] på [[Sørenga]]. Der lå den i en skrapkiste, kanskje i Olsens [[~~Arklåve~~]]? På auksjonen etter Olsen ble platefragmentet i 11 deler plukket opp av en antikvitetshandler som kort etter overdro det til Oldsaksamlingen. Gravplata henføres til Nord-Tyskland, mest sannsynlig Lübeck, hvor flest plater av denne typen er funnet. Også i Stralsund var typen vanlig. Det er platas sjeldenhet i skandinavisk sammenheng som sammen med dens datering har gjort at N. Nicolaysen og senere forskere har identifisert den med fyrst Wislaws grav.		En gravplate på Kulturhistorisk museum i Oslo tilskrives gjerne fyrst Wislaw. Det er en plate i en støpt og bearbeidet kobberlegering som er svært uvanlig i norsk sammenheng. Den dukket opp i boet etter kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)\|Thor Olsen]] (1786–1868) som hadde hatt sin [[byløkke]] på [[Sørenga]]. Der lå den i en skrapkiste, kanskje i Olsens [[arklåve]]? På auksjonen etter Olsen ble platefragmentet i 11 deler plukket opp av en antikvitetshandler som kort etter overdro det til Oldsaksamlingen. Gravplata henføres til Nord-Tyskland, mest sannsynlig Lübeck, hvor flest plater av denne typen er funnet. Også i Stralsund var typen vanlig. Det er platas sjeldenhet i skandinavisk sammenheng som sammen med dens datering har gjort at N. Nicolaysen og senere forskere har identifisert den med fyrst Wislaws grav.


	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
Linje 18:		Linje 17:

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Adelige personer]]
			[[Kategori:Tyskland]]
	[[Kategori:Middelalderens Oslo]]		[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
	[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
	[[kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]		[[kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]
			{{bm}}

Havre: Ny side: {{thumb|Fyrst Wirzlaus gravplate.jpg|C6137, gravplate i en støpt og gravert kobberlegering funnet på Sørenga i Oslo. Den antas å være fra fyrst Wislaws grav.| Johnsen,...

2016-02-17T10:30:52Z

Ny side: <onlyinclude>{{thumb|Fyrst Wirzlaus gravplate.jpg|C6137, gravplate i en støpt og gravert kobberlegering funnet på Sørenga i Oslo. Den antas å være fra fyrst Wislaws grav.| Johnsen,...

Ny side

<onlyinclude>{{thumb|Fyrst Wirzlaus gravplate.jpg|C6137, gravplate i en støpt og gravert kobberlegering funnet på Sørenga i Oslo. Den antas å være fra fyrst Wislaws grav.|
Johnsen, Eirik Irgens/Kulturhistorisk museum}}
'''[[Wislaw II av Rügen]]''' (ca 1240 - 1302) var fyrste av Rügen og i et vasallforhold til kongen av Danmark. Han hadde flere forbindelsesledd til Norge. Mest sentralt var det at hans datter [[Eufemia av Rügen|Eufemia]] i 1299 ble gift med hertug Håkon, den senere kong [[Håkon V Magnusson|Håkon V]]. Høsten 1302 deltok han som mekler i et møte mellom svigersønnen, svenske kong Birger og den etterfølgende vinteren døde han i Oslo og ble begravet der. </onlyinclude>

En gang mellom 1263 og 1269 ble fyrsten gift med Agnes av Braunschweig-Lüneburg og de fikk minst åtte barn. To av disse kom til Norge, Eufemia, fulgt av søsteren Sofia (f. ca. 1281).

Wislaw ble trolig født mellom 1240 og 1245 som sønn av fyrsteparet Jaromar II av Rügen og Eufemia og tilhørte det siste slaviske fyrstehuset som regjerte Rügen. Han tok over som fyrste etter at faren døde i 1260. Wislaw drev en relativt selvstendig politikk under dansk overhøyhet. Han opprettholdt et godt forhold til [[Hansaforbundet|hansabyen]] [[Lübeck]] og ga hansabyen [[Stralsund]] innenfor egne grenser utstrakt støtte. Han utvidet territoriet sitt østover inntil ekspansjonen ble stanset og reversert midt på 1270-tallet. I 1283 inngikk han i en allianse med hansabyene og flere nordtyske fyrster mot Brandenburg og fikk samme år fastlandsområder i len fra den tyske kongen. Samtidig var han de siste tiårene av 1200-tallet stadig å finne ved det danske hoffet.

I september 1302 deltok fyrsten på et kongsmøte hvor Håkon V. og kong Birger av Sverige la ned stridighetene og hvor Håkon festet sin unge datter [[Ingebjørg Håkonsdotter|Ingeborg]] til Birgers bror, den 20 år eldre Hertug [[Erik Magnusson av Södermanland|Erik]]. Wislaw fulgte kongen og datteren til Oslo hvor han skulle overvintre, men ble syk og 27. desember 1302 skrev han sitt testamente før han døde kort etter. Han hadde bedt om å bli begravet i Mariakirken, kongens kapell, og testamenterte kirken store gaver. 100 mark rent sølv skulle gå til byggearbeider og kollegiet skulle får 100 mark sølv for å lese messe og gi mat til 50 fattige på årsdagen for hans død. Også andre institusjoner fikk gaver for å holde messe over fyrstens død.

En gravplate på Kulturhistorisk museum i Oslo tilskrives gjerne fyrst Wislaw. Det er en plate i en støpt og bearbeidet kobberlegering som er svært uvanlig i norsk sammenheng. Den dukket opp i boet etter kjøpmann [[Thor Olsen]] (1786 - 1868) som hadde hatt sin [[byløkke]] på [[Sørenga]]. Der lå den i en skrapkiste, kanskje i Olsens [[Arklåve]]? På auksjonen etter Olsen ble platefragmentet i 11 deler plukket opp av en antikvitetshandler som kort etter overdro det til Oldsaksamlingen. Gravplata henføres til Nord-Tyskland, mest sannsynlig Lübeck, hvor flest plater av denne typen er funnet. Også i Stralsund var typen vanlig. Det er platas sjeldenhet i skandinavisk sammenheng som sammen med dens datering har gjort at N. Nicolaysen og senere forskere har identifisert den med fyrst Wislaws grav.

==Kilder og litteratur==
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2302&s=n&str= Wislaws testamente, Oslo 27. desember 1302]
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2292&s=n&str=Wizlaw Fredstraktat mellom kongene Håkon V. og Birger, 29. september 1302]
*N. Nicolaysen 1871, "Om en gravplade af metal fra Aaslo", i ''Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring, Aarsberetning 1870'', s. 162-68 og plansje V

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
[[kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]