XU-201 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 1. jul. 2025 kl. 09:12

2025-07-01T09:12:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2025 kl. 09:12
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Lofoten]]		[[Kategori:Lofoten]]
	[[Kategori:Vesterålen]]		[[Kategori:Vesterålen]]

	[[Kategori:Etableringer i 1943]]		[[Kategori:Etableringer i 1943]]
	[[Kategori:Opphør i 1945]]		[[Kategori:Opphør i 1945]]
	{{F2}}		{{F2}}{{ikke koord}}
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp: /* Harstad-gruppen */pirk

2025-01-30T06:48:41Z

Harstad-gruppen: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 06:48
Linje 21:		Linje 21:

	== Harstad-gruppen ==		== Harstad-gruppen ==
	Gruppa i Harstad besto av [[Idar Wold]] – best kjent som seinere økonomisjef på Harstad sykehus, [[Kåre Kristoffersen]] som var ansatt hos [[Brødr. Bothner]], yngstemann var [[Knut Halvorsen]], og til sist J[[~~acob~~ Holst]] som ledet familiebedriften [[Kr. Holst]]. Det var disse, som sammen med flerfoldige kontakter i byen og nærområdet skaffet til veie store deler av den informasjon britene hadde behov for i kampen mot vår felles fiende. Harstad-gruppens hovedfokus skal ha vært medvirke til å få has på «Tirpitz».		Gruppa i Harstad besto av [[Idar Wold]] – best kjent som seinere økonomisjef på Harstad sykehus, [[Kåre Kristoffersen]] som var ansatt hos [[Brødr. Bothner]], yngstemann var [[Knut Halvorsen]], og til sist [[Jacob Holst]] som ledet familiebedriften [[Kr. Holst]]. Det var disse, som sammen med flerfoldige kontakter i byen og nærområdet skaffet til veie store deler av den informasjon britene hadde behov for i kampen mot vår felles fiende. Harstad-gruppens hovedfokus skal ha vært medvirke til å få has på «Tirpitz».
	[[Fil:Arne Ekeland (1918-2003).jpg\|miniatyr\|[[Arne Ekeland]] fra Harstad var en av pådriverne ved etableringen av XU-201, og en glimrende organisator. I 1944 fikk han ansvaret for å etablere et eget XU-kontor i Kiruna. Her mottok han praktisk talt alt etterretningsstoff fra landsdelen nord for [[Bodø]] den siste krigsvinteren. På bildet tar han en pause på et av flere kuréroppdrag han hadde til Narvik-området. ]]		[[Fil:Arne Ekeland (1918-2003).jpg\|miniatyr\|[[Arne Ekeland]] fra Harstad var en av pådriverne ved etableringen av XU-201, og en glimrende organisator. I 1944 fikk han ansvaret for å etablere et eget XU-kontor i Kiruna. Her mottok han praktisk talt alt etterretningsstoff fra landsdelen nord for [[Bodø]] den siste krigsvinteren. På bildet tar han en pause på et av flere kuréroppdrag han hadde til Narvik-området. ]]
	På nyåret [[1944]] startet tyskerne en offensiv lyttepeiling for å få has på senderne de visste var i virksomhet i hele regionen omfattende Lofoten, [[Ofoten]] og [[Hinnøya]]. Snart var de peilet inn alle sammen; i Narvik, på Liland, i Lødingen og Harstad. I Lødingen ble alle tatt. I Harstad ble Idar Wold tatt på fersken og Knut Halvorsen ble også tatt, men Kåre Kristoffersen – og kona hans kom seg unna ved at de tok buss til Narvik, og ble hjulpet over til Sverige derfra. Men også familien til den enkelte agent var i fare. Om de ble avslørt så var det en av de store farer for agentene at om de ikke sjøl ble tatt, så ville tyskerne gi seg på familien. Dette gjorde at alle var klar på å forsøke å få dem unna, når det ble «varmt» rundt dem.		På nyåret [[1944]] startet tyskerne en offensiv lyttepeiling for å få has på senderne de visste var i virksomhet i hele regionen omfattende Lofoten, [[Ofoten]] og [[Hinnøya]]. Snart var de peilet inn alle sammen; i Narvik, på Liland, i Lødingen og Harstad. I Lødingen ble alle tatt. I Harstad ble Idar Wold tatt på fersken og Knut Halvorsen ble også tatt, men Kåre Kristoffersen – og kona hans kom seg unna ved at de tok buss til Narvik, og ble hjulpet over til Sverige derfra. Men også familien til den enkelte agent var i fare. Om de ble avslørt så var det en av de store farer for agentene at om de ikke sjøl ble tatt, så ville tyskerne gi seg på familien. Dette gjorde at alle var klar på å forsøke å få dem unna, når det ble «varmt» rundt dem.

EvaRogneflåten på 19. aug. 2024 kl. 09:43

2024-08-19T09:43:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 09:43
Linje 13:		Linje 13:

	== Bok ==		== Bok ==
	Boka om XU i nord; XU-201 – Motstandskampen i Hålogaland 1941-1945 Narvik Lødingen Lofoten Vesterålen Harstad kom til som et resultat av denne forskninga.		Boka om XU i nord; XU-201 – Motstandskampen i Hålogaland 1941-1945 Narvik Lødingen Lofoten Vesterålen Harstad kom til som et resultat av denne forskninga. <ref>Pettersen, Jan P.: ''Etterretningsorganisasjonen XU-201 : Narvik, Lødingen, Lofoten, Vesterålen, Harstad : motstandskampen i Hålogaland 1941-1945.'' Ankenesstrand Forlag, Kristiansen, 2014. ISBN 9788292844304. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019102348007}}.</ref>

	Den egentlige organiseringa av det som på sentralt hold ble kalt XU startet her nord først på våren [[1943]]. Da var forsyningskonvoiene fra vest til [[Sovjetunionen]] kommet godt i gang. Dvs. det var de ikke, for av de 35 skipene som gikk i den andre konvoien med kurs for [[Murmansk]] var det bare 6 som kom fram. Selv for [[Winston Churchill\|Churchill]] var dette i minste laget; han kalkulerte med at hvis 50 % av lasten kom fram, måtte det kunne aksepteres.		Den egentlige organiseringa av det som på sentralt hold ble kalt XU startet her nord først på våren [[1943]]. Da var forsyningskonvoiene fra vest til [[Sovjetunionen]] kommet godt i gang. Dvs. det var de ikke, for av de 35 skipene som gikk i den andre konvoien med kurs for [[Murmansk]] var det bare 6 som kom fram. Selv for [[Winston Churchill\|Churchill]] var dette i minste laget; han kalkulerte med at hvis 50 % av lasten kom fram, måtte det kunne aksepteres.
Linje 38:		Linje 38:
	Agentene ble pålagt «evig taushetsplikt» om det de hadde vært med på. Hva dette medførte av det som i dag er kjent som «post-traumatisk stress», kan vi nå bare ane. Å leve under et slik press – så å si mellom barken og veden gjennom år av sitt liv satte sine merker på folkene. Taushetsplikten ble opphevet i [[1988]], men for mange var det allerede for seint.		Agentene ble pålagt «evig taushetsplikt» om det de hadde vært med på. Hva dette medførte av det som i dag er kjent som «post-traumatisk stress», kan vi nå bare ane. Å leve under et slik press – så å si mellom barken og veden gjennom år av sitt liv satte sine merker på folkene. Taushetsplikten ble opphevet i [[1988]], men for mange var det allerede for seint.

			== Referanser ==
			<references/>
	== Kilde ==		== Kilde ==
	*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Britiske agenter fra Harstad» i [[Harstad Tidende]] 10. oktober 2015.		*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Britiske agenter fra Harstad» i [[Harstad Tidende]] 10. oktober 2015.
			* Pettersen, Jan P.: ''Etterretningsorganisasjonen XU-201 : Narvik, Lødingen, Lofoten, Vesterålen, Harstad : motstandskampen i Hålogaland 1941-1945.'' Ankenesstrand Forlag, Kristiansen, 2014. ISBN 9788292844304. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019102348007}}.

	[[Kategori:Hjemmefronten]]		[[Kategori:Hjemmefronten]]

Kallrustad: lenker

2024-08-19T06:06:12Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 06:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|XU-201organisasjonskart.jpg\|I Hålogaland var XU organisert på følgende måte: XU-201 Narvik med sideavdelingene XU-201D/Lødingen, XU-210 Lofoten, XU-220 Vesterålen og XU-230 Harstad. I tillegg ble den Liland-baserte motstandsgruppen «Greta» underlagt XU-201 under navnet XU-201 E/Greta.}}		<onlyinclude>{{thumb\|XU-201organisasjonskart.jpg\|I Hålogaland var XU organisert på følgende måte: XU-201 Narvik med sideavdelingene XU-201D/Lødingen, XU-210 Lofoten, XU-220 Vesterålen og XU-230 Harstad. I tillegg ble den Liland-baserte motstandsgruppen «Greta» underlagt XU-201 under navnet XU-201 E/Greta.}}
	'''[[XU-201]]''' var en avdeling av den britisk ledete etterretningsorganisasjonen [[XU]] som opererte i og rundt Narvik, Lødingen, Lofoten, Vesterålen og Harstad fra 1943 til 1945. Hovedformålet til gruppa var å få has på slagskipet [[«Tirpitz»]].		'''[[XU-201]]''' var en avdeling av den britisk ledete etterretningsorganisasjonen [[XU]] som opererte i og rundt [[Narvik]], [[Lødingen]], [[Lofoten]], [[Vesterålen]] og [[Harstad]] fra 1943 til 1945. Hovedformålet til gruppa var å få has på slagskipet [[«Tirpitz»]].

	[[Håkon Pettersen (1908–1999)\|Håkon Pettersen]] (1908–1999) fra [[Håkvik]] i det som seinere ble innlemmet i Narvik kommune, ble arbeidsufør som følge av det han var med på under [[andre verdenskrig]]. Sønnen [[Jan Petter Pettersen\|Jan Petter]], født i [[1946]] skjønte langt om lenge hvem faren egentlig var; men det var først etter at hans far var død. Han fikk undersøkt farens og hans kamerater sine aktiviteter rettet mot okkupantens store nett.</onlyinclude>		[[Håkon Pettersen (1908–1999)\|Håkon Pettersen]] (1908–1999) fra [[Håkvik]] i det som seinere ble innlemmet i Narvik kommune, ble arbeidsufør som følge av det han var med på under [[andre verdenskrig]]. Sønnen [[Jan Petter Pettersen\|Jan Petter]], født i [[1946]] skjønte langt om lenge hvem faren egentlig var; men det var først etter at hans far var død. Han fikk undersøkt farens og hans kamerater sine aktiviteter rettet mot okkupantens store nett.</onlyinclude>
Linje 11:		Linje 11:
	Da Håkon Pettersen døde, kom det fram en rapport-kladd han hadde skrevet omkring sine virksomheter i det som hadde vært britenes tjeneste under den tyske okkupasjonen av Norge. Etter å ha saumfart 43 slike rapporter fra andre agenter kom Jan Petter fram til at 240 nordmenn hadde vært engasjert i virksomheten i denne regionen. Slik gikk det til at Jan-Petter Pettersen fikk et mer komplett bilde av sin far enn det han selv hadde dannet seg av ham. Faren var blitt arbeidsufør etter en dramatisk flukt over fjellet til [[Sverige]] for å komme seg unna tyskerne som da hadde sprengt nær alle lokale organer i XU 201.		Da Håkon Pettersen døde, kom det fram en rapport-kladd han hadde skrevet omkring sine virksomheter i det som hadde vært britenes tjeneste under den tyske okkupasjonen av Norge. Etter å ha saumfart 43 slike rapporter fra andre agenter kom Jan Petter fram til at 240 nordmenn hadde vært engasjert i virksomheten i denne regionen. Slik gikk det til at Jan-Petter Pettersen fikk et mer komplett bilde av sin far enn det han selv hadde dannet seg av ham. Faren var blitt arbeidsufør etter en dramatisk flukt over fjellet til [[Sverige]] for å komme seg unna tyskerne som da hadde sprengt nær alle lokale organer i XU 201.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	== Bok ==		== Bok ==
	Boka om XU i nord; XU-201 – Motstandskampen i Hålogaland 1941-1945 Narvik Lødingen Lofoten Vesterålen Harstad kom til som et resultat av denne forskninga.		Boka om XU i nord; XU-201 – Motstandskampen i Hålogaland 1941-1945 Narvik Lødingen Lofoten Vesterålen Harstad kom til som et resultat av denne forskninga.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T07:26:33Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:26
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Lofoten]]		[[Kategori:Lofoten]]
	[[Kategori:Vesterålen]]		[[Kategori:Vesterålen]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1943]]		[[Kategori:Etableringer i 1943]]
	[[Kategori:Opphør i 1945]]		[[Kategori:Opphør i 1945]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: lenkefiks, flere med samme navn

2021-12-02T17:03:29Z

lenkefiks, flere med samme navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2021 kl. 17:03
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[XU-201]]''' var en avdeling av den britisk ledete etterretningsorganisasjonen [[XU]] som opererte i og rundt Narvik, Lødingen, Lofoten, Vesterålen og Harstad fra 1943 til 1945. Hovedformålet til gruppa var å få has på slagskipet [[«Tirpitz»]].		'''[[XU-201]]''' var en avdeling av den britisk ledete etterretningsorganisasjonen [[XU]] som opererte i og rundt Narvik, Lødingen, Lofoten, Vesterålen og Harstad fra 1943 til 1945. Hovedformålet til gruppa var å få has på slagskipet [[«Tirpitz»]].

	[[Håkon Pettersen]] (~~1908-1999~~) fra [[Håkvik]] i det som seinere ble innlemmet i Narvik kommune, ble arbeidsufør som følge av det han var med på under [[andre verdenskrig]]. Sønnen [[Jan Petter Pettersen\|Jan Petter]], født i [[1946]] skjønte langt om lenge hvem faren egentlig var; men det var først etter at hans far var død. Han fikk undersøkt farens og hans kamerater sine aktiviteter rettet mot okkupantens store nett.</onlyinclude>		[[Håkon Pettersen (1908–1999)\|Håkon Pettersen]] (1908–1999) fra [[Håkvik]] i det som seinere ble innlemmet i Narvik kommune, ble arbeidsufør som følge av det han var med på under [[andre verdenskrig]]. Sønnen [[Jan Petter Pettersen\|Jan Petter]], født i [[1946]] skjønte langt om lenge hvem faren egentlig var; men det var først etter at hans far var død. Han fikk undersøkt farens og hans kamerater sine aktiviteter rettet mot okkupantens store nett.</onlyinclude>

	== Historie og fortellinger ==		== Historie og fortellinger ==

PaulVIF på 5. nov. 2021 kl. 06:37

2021-11-05T06:37:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2021 kl. 06:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|XU-201organisasjonskart.jpg\|I Hålogaland var XU organisert på følgende måte: XU-201 Narvik med sideavdelingene XU-201D/Lødingen, XU-210 Lofoten, XU-220 Vesterålen og XU-230 Harstad. I tillegg ble den Liland-baserte motstandsgruppen «Greta» underlagt XU-201 under navnet XU-201 E/Greta.}}		<onlyinclude>{{thumb\|XU-201organisasjonskart.jpg\|I Hålogaland var XU organisert på følgende måte: XU-201 Narvik med sideavdelingene XU-201D/Lødingen, XU-210 Lofoten, XU-220 Vesterålen og XU-230 Harstad. I tillegg ble den Liland-baserte motstandsgruppen «Greta» underlagt XU-201 under navnet XU-201 E/Greta.}}
	'''[[XU-201]]''' var en avdeling av den britisk ledete etterretningsorganisasjonen [[XU]] som opererte i og rundt Narvik, Lødingen, Lofoten, Vesterålen og Harstad fra 1943 til 1945. Hovedformålet til gruppa var å få has på slagskipet «Tirpitz».		'''[[XU-201]]''' var en avdeling av den britisk ledete etterretningsorganisasjonen [[XU]] som opererte i og rundt Narvik, Lødingen, Lofoten, Vesterålen og Harstad fra 1943 til 1945. Hovedformålet til gruppa var å få has på slagskipet [[«Tirpitz»]].

	[[Håkon Pettersen]] (1908-1999) fra [[Håkvik]] i det som seinere ble innlemmet i Narvik kommune, ble arbeidsufør som følge av det han var med på under [[andre verdenskrig]]. Sønnen [[Jan Petter Pettersen\|Jan Petter]], født i [[1946]] skjønte langt om lenge hvem faren egentlig var; men det var først etter at hans far var død. Han fikk undersøkt farens og hans kamerater sine aktiviteter rettet mot okkupantens store nett.</onlyinclude>		[[Håkon Pettersen]] (1908-1999) fra [[Håkvik]] i det som seinere ble innlemmet i Narvik kommune, ble arbeidsufør som følge av det han var med på under [[andre verdenskrig]]. Sønnen [[Jan Petter Pettersen\|Jan Petter]], født i [[1946]] skjønte langt om lenge hvem faren egentlig var; men det var først etter at hans far var død. Han fikk undersøkt farens og hans kamerater sine aktiviteter rettet mot okkupantens store nett.</onlyinclude>

Eivind Sørensen på 28. mar. 2021 kl. 15:07

2021-03-28T15:07:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2021 kl. 15:07
Linje 17:		Linje 17:
	[[Fil:Ved Riksgrensen.jpg\|miniatyr\|Disse tre: Reidar Dybvik (nummer to fra venstre), Erik Bjerkås og Arnulf Hagen rømte sammen til Sverige i begynnelsen av november 1944. Her er de endelig i sikkerhet etter å ha møtt en svensk patrulje ved Riksgrensen.]]		[[Fil:Ved Riksgrensen.jpg\|miniatyr\|Disse tre: Reidar Dybvik (nummer to fra venstre), Erik Bjerkås og Arnulf Hagen rømte sammen til Sverige i begynnelsen av november 1944. Her er de endelig i sikkerhet etter å ha møtt en svensk patrulje ved Riksgrensen.]]
	== Katastrofe ==		== Katastrofe ==
	Denne første katastrofen ble startskuddet til at britene fikk organisert etterretning på nord-norsk territorium. Det måtte iverksettes etterretningsvirksomhet, for slik å få samlet informasjon om tyskernes aktiviteter. Narvik-avsnittet ble etablert, og i følge de kilder Pettersen har hatt til rådighet var det 240 personer involvert i organisasjonens hoved- og underavdelinger. Dette tallet inkluderte personellet i hele regionen, som omfattet [[Harstad]], [[Narvik]], [[Lødingen]], [[Liland]] i [[Evenes kommune]] og [[Lofoten]]. Dette nettverket ble først ledet av dr. [[Finn Tornøe]] og da han måtte flykte overtok [[Leif Moy]] som var leder for Statens Vegvesen sitt kontor i Narvik.		Denne første katastrofen ble startskuddet til at britene fikk organisert etterretning på nord-norsk territorium. Det måtte iverksettes etterretningsvirksomhet, for slik å få samlet informasjon om tyskernes aktiviteter. Narvik-avsnittet ble etablert, og i følge de kilder Pettersen har hatt til rådighet var det 240 personer involvert i organisasjonens hoved- og underavdelinger. Dette tallet inkluderte personellet i hele regionen, som omfattet [[Harstad]], [[Narvik]], [[Lødingen]], [[Liland (Evenes gnr. 17)\|Liland]] i [[Evenes kommune]] og [[Lofoten]]. Dette nettverket ble først ledet av dr. [[Finn Tornøe]] og da han måtte flykte overtok [[Leif Moy]] som var leder for Statens Vegvesen sitt kontor i Narvik.

	== Harstad-gruppen ==		== Harstad-gruppen ==

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-25T12:00:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2019 kl. 12:00
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Opphør i 1945]]		[[Kategori:Opphør i 1945]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Cnyborg på 11. des. 2019 kl. 07:43

2019-12-11T07:43:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2019 kl. 07:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|XU-201organisasjonskart.jpg~~\|miniatyr~~\|I Hålogaland var XU organisert på følgende måte: XU-201 Narvik med sideavdelingene XU-201D/Lødingen, XU-210 Lofoten, XU-220 Vesterålen og XU-230 Harstad. I tillegg ble den Liland-baserte motstandsgruppen «Greta» underlagt XU-201 under navnet XU-201 E/Greta.}}		<onlyinclude>{{thumb\|XU-201organisasjonskart.jpg\|I Hålogaland var XU organisert på følgende måte: XU-201 Narvik med sideavdelingene XU-201D/Lødingen, XU-210 Lofoten, XU-220 Vesterålen og XU-230 Harstad. I tillegg ble den Liland-baserte motstandsgruppen «Greta» underlagt XU-201 under navnet XU-201 E/Greta.}}
	'''[[XU-201]]''' var en avdeling av den britisk ledete etterretningsorganisasjonen [[XU]] som opererte i og rundt Narvik, Lødingen, Lofoten, Vesterålen og Harstad fra 1943 til 1945. Hovedformålet til gruppa var å få has på slagskipet «Tirpitz».		'''[[XU-201]]''' var en avdeling av den britisk ledete etterretningsorganisasjonen [[XU]] som opererte i og rundt Narvik, Lødingen, Lofoten, Vesterålen og Harstad fra 1943 til 1945. Hovedformålet til gruppa var å få has på slagskipet «Tirpitz».