Yngvar Nielsen - Sideversjonshistorikk

Simen1995: /* Historiker, etnograf og lokalhistoriker */ link

2026-02-09T19:49:13Z

Historiker, etnograf og lokalhistoriker: link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 19:49
Linje 24:		Linje 24:
	Under Nielsens formannskap i [[Den norske historiske forening]] ble det nedsatt et arbeidsutvalg som skulle forberede arbeidet med «at optage den lokalhistoriske Virksomhed som en Del af Foreningens Arbeide» ([[Komitéen av 13/11 1906]]). Nielsen selv var leder for komitéen, som ellers bestod av professor [[Absalon Taranger]], odelstingspresident [[Abraham Berge]], stortingsmann [[Thore Myrvang]], lærer [[Lorens Berg]], og trolig fra et seinere tidspunkt også professor Oscar Albert Johnsen. Komitéen utarbeidet en overordnet plan for bygdehistoriske verker. Det burde ideelt sett ta utgangspunkt i et større distrikt ([[len]], [[amt]], [[fogderi]] el.l.). For dette skulle det så utarbeides egne bind for hver enkelt bygd og by samt et fellesbind for hele distriktet. Planen skulle utprøves for [[Brunla len]] i [[Vestfold]]. [[Lorens Berg]] tok på seg å skrive bindene med bygdehistorie og Oscar Albert Johnsen byhistoriene. Yngvar Nielsen skulle selv skrive fellesbindet her, men kom aldri så langt at han fikk begynt på dette. Allerede tidligere hadde Nielsen hatt tanker om å utarbeide en slik plan for bygde- og byhistoriske verker, «så han må visst få hovudæra for planen» (i komitéen), som [[Lars Reinton]] uttrykker det. Samme år som Komitéen av 13/11 1906 ble nedsatt, tok Nielsen initiativ til en ekstrautgivelse av [[Historisk Tidsskrift]] med artikler og avhandlinger av lokalhistoriske emner, skrevet av kjente navn innenfor feltet. Nielsen var i tillegg den som trakk i trådene slik at den kjente lokalhistorikeren [[Jacob Aaland]] fikk et reisestipend til å studere Nordfjord, som han kom til å skrive flere verk om.		Under Nielsens formannskap i [[Den norske historiske forening]] ble det nedsatt et arbeidsutvalg som skulle forberede arbeidet med «at optage den lokalhistoriske Virksomhed som en Del af Foreningens Arbeide» ([[Komitéen av 13/11 1906]]). Nielsen selv var leder for komitéen, som ellers bestod av professor [[Absalon Taranger]], odelstingspresident [[Abraham Berge]], stortingsmann [[Thore Myrvang]], lærer [[Lorens Berg]], og trolig fra et seinere tidspunkt også professor Oscar Albert Johnsen. Komitéen utarbeidet en overordnet plan for bygdehistoriske verker. Det burde ideelt sett ta utgangspunkt i et større distrikt ([[len]], [[amt]], [[fogderi]] el.l.). For dette skulle det så utarbeides egne bind for hver enkelt bygd og by samt et fellesbind for hele distriktet. Planen skulle utprøves for [[Brunla len]] i [[Vestfold]]. [[Lorens Berg]] tok på seg å skrive bindene med bygdehistorie og Oscar Albert Johnsen byhistoriene. Yngvar Nielsen skulle selv skrive fellesbindet her, men kom aldri så langt at han fikk begynt på dette. Allerede tidligere hadde Nielsen hatt tanker om å utarbeide en slik plan for bygde- og byhistoriske verker, «så han må visst få hovudæra for planen» (i komitéen), som [[Lars Reinton]] uttrykker det. Samme år som Komitéen av 13/11 1906 ble nedsatt, tok Nielsen initiativ til en ekstrautgivelse av [[Historisk Tidsskrift]] med artikler og avhandlinger av lokalhistoriske emner, skrevet av kjente navn innenfor feltet. Nielsen var i tillegg den som trakk i trådene slik at den kjente lokalhistorikeren [[Jacob Aaland]] fikk et reisestipend til å studere Nordfjord, som han kom til å skrive flere verk om.

	Nielsen kom til å se det som sin oppgave å verne om det verdifulle ved bondekulturen. Derfor ble Nielsen også en av de første samlerne av norske bondekunst; i årene 1878 – 1882 reiste han omkring i bygdene og samlet inn en mengde bygdedrakter, bunadssølv, brudekroner og annet, som ble utstilt i en nyåpnet norsk avdeling ved [[Etnografisk museum]]. På denne måten gjorde Nielsen en ytterligere innsats for den norske lokalhistorievitenskapen ved å sørge for at de lokale kunstneriske uttrykk ble bevart.		Nielsen kom til å se det som sin oppgave å verne om det verdifulle ved bondekulturen. Derfor ble Nielsen også en av de første samlerne av norske bondekunst; i årene 1878 – 1882 reiste han omkring i bygdene og samlet inn en mengde bygdedrakter, bunadssølv, [[Brudekrone\|brudekroner]] og annet, som ble utstilt i en nyåpnet norsk avdeling ved [[Etnografisk museum]]. På denne måten gjorde Nielsen en ytterligere innsats for den norske lokalhistorievitenskapen ved å sørge for at de lokale kunstneriske uttrykk ble bevart.

	Det kan også nevnes at Yngvar Nielsen den 25. oktober 1905, dagen før den svenske Riksdagens formelle godkjennelse av den norske selvstendigheten, holdt hovedtalen ved avdukningen av den store minnebautaen over kong [[Harald Hardråde]] på [[Harald Hårdrådes plass]] i Kristiania. Han benyttet anledningen til å knytte Norges historie opp mot den dagsaktuelle situasjonen, og sa blant annet: ''I disse, for Norges fremtid afgjørende dage skal vi i ham se et exempel paa vort folks evne til at gribe de store tidens tanker''.		Det kan også nevnes at Yngvar Nielsen den 25. oktober 1905, dagen før den svenske Riksdagens formelle godkjennelse av den norske selvstendigheten, holdt hovedtalen ved avdukningen av den store minnebautaen over kong [[Harald Hardråde]] på [[Harald Hårdrådes plass]] i Kristiania. Han benyttet anledningen til å knytte Norges historie opp mot den dagsaktuelle situasjonen, og sa blant annet: ''I disse, for Norges fremtid afgjørende dage skal vi i ham se et exempel paa vort folks evne til at gribe de store tidens tanker''.

Aslak Kittelsen: /* Eksterne lenker */

2025-06-11T08:18:09Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2025 kl. 08:18
Linje 55:		Linje 55:

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	*[~~http~~://www.nb.no~~/nbsok~~/search?~~action=search&~~mediatype=b%C3%B8ker&~~format~~=~~Digitalt~~%~~20tilgjengelig&searchString=creator:nielsen~~,~~yngvar~~ Digitaliserte bøker av Yngvar Nielsen] hos Nasjonalbiblioteket		*[https://www.nb.no/search?mediatype=b%C3%B8ker&name=%22Nielsen,%20Yngvar%22 Digitaliserte bøker av Yngvar Nielsen] hos Nasjonalbiblioteket
	* {{hbr1-1\|pf01036392070570\|Yngvar Nielsen}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392070570\|Yngvar Nielsen}}.

Ida Tolgensbakk: endrer litt i struktur på artikkelen, legger til referanse

2024-08-07T10:41:21Z

endrer litt i struktur på artikkelen, legger til referanse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2024 kl. 10:41
Linje 5:		Linje 5:

	== Familie ==		== Familie ==
	Yngvar Nielsen var sønn av telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen]] (1818–92) og [[Alvilde Olsen (1821-1890)\|Alvilde Olsen]] (1821–90), og var gift med [[Karen Anne Juliane Hedvig Wedel Jarlsberg]] (1847-1927), datter av lensgreve [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–93)\|Peder Anker Wedel Jarlsberg]]~~). Han var far til [[Gunnar Tank]] (1878–1942) og [[Roar Tank]] (1880–1957), og farbror til [[Carsten Tank-Nielsen (1877-1957)\|Carsten Tank-Nielsen]] (1877-1957~~).		{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo.JPG\|I 1865 bodde Yngvar Nielsen, foreldrene og flere av hans søsken i Akersgata 65, [[Maltheby]]. Både [[Camilla Collett]] og [[Henrik Ibsen]] hadde bodd i denne bygningen.\|Chris Nyborg\|2013}}
			Yngvar Nielsen var sønn av telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen]] (1818–92) og [[Alvilde Olsen (1821-1890)\|Alvilde Olsen]] (1821–90), og var gift med [[Karen Anne Juliane Hedvig Wedel Jarlsberg]] (1847-1927), datter av lensgreve [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–93)\|Peder Anker Wedel Jarlsberg]]).

	~~== Liv og virke ==~~
	~~{{thumb\|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-205 1.jpg\|Nielsen fotografert i Bergen i august 1862.\|Ukjent\|1862}}~~
	{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo.JPG\|I 1865 bodde Yngvar Nielsen, foreldrene og flere av hans søsken i Akersgata 65, [[Maltheby]]. Både [[Camilla Collett]] og [[Henrik Ibsen]] hadde bodd i denne bygningen.\|Chris Nyborg\|2013}}
	Sine tidligste år levde Yngvar Nielsen på [[Sørlandet]], før familien flyttet til [[Christiania]] da han var 11. Han lærte å lese av sin moster [[Helga Olsen (1832–1902)\|Helga Olsen]], så da han begynte på [[Christiania Borgerskole\|Christiania Borger- og Realskole]] var han allerede lesekyndig. Nielsen tok sin examen artium i Christiania i [[1860]], deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i [[1865]]. Det året er han registrert i [[folketellinga 1865\|folketellinga]] som bosatt hos foreldrene i [[Akersgata]] 65. Flere av hans søsken bodde også der.		Sine tidligste år levde Yngvar Nielsen på [[Sørlandet]], før familien flyttet til [[Christiania]] da han var 11. Han lærte å lese av sin moster [[Helga Olsen (1832–1902)\|Helga Olsen]], så da han begynte på [[Christiania Borgerskole\|Christiania Borger- og Realskole]] var han allerede lesekyndig. Nielsen tok sin examen artium i Christiania i [[1860]], deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i [[1865]]. Det året er han registrert i [[folketellinga 1865\|folketellinga]] som bosatt hos foreldrene i [[Akersgata]] 65. Flere av hans søsken bodde også der.

			I [[folketellinga 1900]] er Yngvar og Karen Nielsen ført på adressa [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]] 48. Fire barn bodde hjemme: Carten Tank (født 1873), [[Gunnar Tank]] (1878–1942), [[Roar Tank]] (1880–1957) og Astrid (født 1886). I [[folketellinga 1910]] finner vi ekteparet Nielsen på samme adresse, og sønnen Gunnar og datteren Astrid bodde fremdeles hjemme.

			Nielsen ble farbror til [[Carsten Tank-Nielsen (1877-1957)\|Carsten Tank-Nielsen]] (1877-1957).

			== Historiker, etnograf og lokalhistoriker ==
			{{thumb\|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-205 1.jpg\|Nielsen fotografert i Bergen i august 1862.\|Ukjent\|1862}}
	<onlyinclude>I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania]], i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av [[Etnografisk museum]] i perioden [[1877]] – [[1916]], der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i [[Den Norske Turistforening]], var personlig venn med kong [[Oscar II]] og en aktiv tilhenger av unionen.</onlyinclude>		<onlyinclude>I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania]], i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av [[Etnografisk museum]] i perioden [[1877]] – [[1916]], der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i [[Den Norske Turistforening]], var personlig venn med kong [[Oscar II]] og en aktiv tilhenger av unionen.</onlyinclude>

	Etter noen år som lærer ble han ansatt i [[Riksarkivet]] der han jobbet i perioden [[1869]] – [[1878]] samtidig som han var bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]]. I 1877 ble Nielsen bestyrer for Universitetets Etnografiske museum og året etter universitetsstipendiat i historie og geografi, og oppnådde doktorgraden i [[1880]]. I [[folketellinga 1885]] er han ført som universitetsstipendiat, bosatt på [[Inkognito terrasse]] 4 sammen med sin kone . Fra og med [[1890]] satt han som professor i geografi og etnografi, en stilling han sammen med sitt bestyrerverv ved Etnografisk museum innehadde til sin død i 1916. Det skal og nevnes at det var Nielsen som ledet byggingen av [[Kulturhistorisk museum]], som stod ferdig i [[1904]].		Etter noen år som lærer ble han ansatt i [[Riksarkivet]] der han jobbet i perioden [[1869]] – [[1878]] samtidig som han var bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]]. I 1877 ble Nielsen bestyrer for Universitetets Etnografiske museum og året etter universitetsstipendiat i historie og geografi, og oppnådde doktorgraden i [[1880]]. I [[folketellinga 1885]] er han ført som universitetsstipendiat, bosatt på [[Inkognito terrasse]] 4 sammen med sin kone . Fra og med [[1890]] satt han som professor i geografi og etnografi, en stilling han sammen med sitt bestyrerverv ved Etnografisk museum innehadde til sin død i 1916. Det skal og nevnes at det var Nielsen som ledet byggingen av [[Kulturhistorisk museum]], som stod ferdig i [[1904]].

	I [[folketellinga 1900]] er Yngvar og Karen Nielsen ført på adressa [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]] 48. Fire barn bodde hjemme: Carten Tank (født 1873), Gunnar (født 1878), Roar (født 1880) og Astrid (født 1886). I [[folketellinga 1910]] finner vi ekteparet Nielsen på samme adresse. Sønnen Gunnar og datteren Astrid bodde hos dem i 1910.

	Nielsens bidrag til historievitenskapen var i all hovedsak innen rikshistorie, da særlig angående [[1814]] og unionen med [[Sverige]]. Hans direkte lokalhistoriske arbeider var av mer beskjedent omfang; en byhistorie om [[Bergen]]. Men på mange måter kan Nielsen anses for å ha vært en slags organisatorisk hovedmann i en tid da lokalhistorien tok form som et selvstendig vitenskapelig fundert fagfelt, og det var ikke uten grunn at [[Oscar Albert Johnsen]] hyllet ham på 100-årsdagen for hans fødsel med en artikkel og et helsides bilde i tidsskriftet ''[[Heimen]]''.		Nielsens bidrag til historievitenskapen var i all hovedsak innen rikshistorie, da særlig angående [[1814]] og unionen med [[Sverige]]. Hans direkte lokalhistoriske arbeider var av mer beskjedent omfang; en byhistorie om [[Bergen]]. Men på mange måter kan Nielsen anses for å ha vært en slags organisatorisk hovedmann i en tid da lokalhistorien tok form som et selvstendig vitenskapelig fundert fagfelt, og det var ikke uten grunn at [[Oscar Albert Johnsen]] hyllet ham på 100-årsdagen for hans fødsel med en artikkel og et helsides bilde i tidsskriftet ''[[Heimen]]''.

	Under Nielsens formannskap i [[Den norske historiske forening]] ble det nedsatt et arbeidsutvalg som skulle forberede arbeidet med «at optage den lokalhistoriske Virksomhed som en Del af Foreningens Arbeide» ([[Komitéen av 13/11 1906]]). Nielsen selv var leder for komitéen, som ellers bestod av professor [[Absalon Taranger]], odelstingspresident [[Abraham Berge]], stortingsmann [[Thore Myrvang]], lærer [[Lorens Berg]], og trolig fra et seinere tidspunkt også professor Oscar Albert Johnsen. Komitéen utarbeidet en overordnet plan for bygdehistoriske verker. Det burde ideelt sett ta utgangspunkt i et større distrikt ([[len]], [[amt]], [[fogderi]] el.l.). For dette skulle det så utarbeides egne bind for hver enkelt bygd og by samt et fellesbind for hele distriktet. Planen skulle utprøves for [[Brunla len]] i [[Vestfold]]. [[Lorens Berg]] tok på seg å skrive bindene med bygdehistorie og Oscar Albert Johnsen byhistoriene. Yngvar Nielsen skulle selv skrive fellesbindet her, men kom aldri så langt at han fikk begynt på dette. Allerede tidligere hadde Nielsen hatt tanker om å utarbeide en slik plan for bygde- og byhistoriske verker, «så han må visst få hovudæra for planen» (i komitéen), som [[Lars Reinton]] uttrykker det. Samme år som Komitéen av 13/11 1906 ble nedsatt, tok Nielsen initiativ til en ekstrautgivelse av [[Historisk Tidsskrift]] med artikler og avhandlinger av lokalhistoriske emner, skrevet av kjente navn innenfor feltet. Nielsen var i tillegg den som trakk i trådene slik at den kjente lokalhistorikeren [[Jacob Aaland]] fikk et reisestipend til å studere Nordfjord, som han kom til å skrive flere verk om.		Under Nielsens formannskap i [[Den norske historiske forening]] ble det nedsatt et arbeidsutvalg som skulle forberede arbeidet med «at optage den lokalhistoriske Virksomhed som en Del af Foreningens Arbeide» ([[Komitéen av 13/11 1906]]). Nielsen selv var leder for komitéen, som ellers bestod av professor [[Absalon Taranger]], odelstingspresident [[Abraham Berge]], stortingsmann [[Thore Myrvang]], lærer [[Lorens Berg]], og trolig fra et seinere tidspunkt også professor Oscar Albert Johnsen. Komitéen utarbeidet en overordnet plan for bygdehistoriske verker. Det burde ideelt sett ta utgangspunkt i et større distrikt ([[len]], [[amt]], [[fogderi]] el.l.). For dette skulle det så utarbeides egne bind for hver enkelt bygd og by samt et fellesbind for hele distriktet. Planen skulle utprøves for [[Brunla len]] i [[Vestfold]]. [[Lorens Berg]] tok på seg å skrive bindene med bygdehistorie og Oscar Albert Johnsen byhistoriene. Yngvar Nielsen skulle selv skrive fellesbindet her, men kom aldri så langt at han fikk begynt på dette. Allerede tidligere hadde Nielsen hatt tanker om å utarbeide en slik plan for bygde- og byhistoriske verker, «så han må visst få hovudæra for planen» (i komitéen), som [[Lars Reinton]] uttrykker det. Samme år som Komitéen av 13/11 1906 ble nedsatt, tok Nielsen initiativ til en ekstrautgivelse av [[Historisk Tidsskrift]] med artikler og avhandlinger av lokalhistoriske emner, skrevet av kjente navn innenfor feltet. Nielsen var i tillegg den som trakk i trådene slik at den kjente lokalhistorikeren [[Jacob Aaland]] fikk et reisestipend til å studere Nordfjord, som han kom til å skrive flere verk om.

	Relevant for utviklingen av lokalhistorisk virksomhet kan det også sies å være at Nielsens forkjærlighet for lange fotturer brakte ham i nærkontakt med den norske bonden. Han skrev flere reisehåndbøker, som kom i en lang rekke opplag, og han satt som formann i [[Den Norske Turistforening]] fra 1890.

	Nielsen kom til å se det som sin oppgave å verne om det verdifulle ved bondekulturen. Derfor ble Nielsen også en av de første samlerne av norske bondekunst; i årene 1878 – 1882 reiste han omkring i bygdene og samlet inn en mengde bygdedrakter, bunadssølv, brudekroner og annet, som ble utstilt i en nyåpnet norsk avdeling ved [[Etnografisk museum]]. På denne måten gjorde Nielsen en ytterligere innsats for den norske lokalhistorievitenskapen ved å sørge for at de lokale kunstneriske uttrykk ble bevart.		Nielsen kom til å se det som sin oppgave å verne om det verdifulle ved bondekulturen. Derfor ble Nielsen også en av de første samlerne av norske bondekunst; i årene 1878 – 1882 reiste han omkring i bygdene og samlet inn en mengde bygdedrakter, bunadssølv, brudekroner og annet, som ble utstilt i en nyåpnet norsk avdeling ved [[Etnografisk museum]]. På denne måten gjorde Nielsen en ytterligere innsats for den norske lokalhistorievitenskapen ved å sørge for at de lokale kunstneriske uttrykk ble bevart.
Linje 30:		Linje 30:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	Nielsen ble i [[1882]] hedret med [[Kong Oscar IIs belønningsmedalje]], han ble slått til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i [[1894]] og mottok kommandørkorset i [[1911]]. Han var og ridder av den svenske [[Nordstjerneordenen]] og innehaver av flere utenlandske ordener.		Nielsen ble i [[1882]] hedret med [[Kong Oscar IIs belønningsmedalje]], han ble slått til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i [[1894]] og mottok kommandørkorset i [[1911]]. Han var og ridder av den svenske [[Nordstjerneordenen]] og innehaver av flere utenlandske ordener.

			Nielsens forkjærlighet for lange fotturer brakte ham i nærkontakt med den norske bonden, og han satt som formann i [[Den Norske Turistforening]] fra 1890. For mange norsker så vel som tilreisende turister var Yngvar Nielsen først og fremst synonymt med hans ''[[Rejsehaandbog over Norge]]'', først utgitt i 1879. Dette var den første reisehåndboka i Norge som fulgte malen til de moderne tyske Baedker-håndbøkene. Nielsen oppdaterte selv boka jevnlig hele livet, helt til den 12. utgaven i 1915.

	I moderne tid har Nielsen kommet i søkelyset for sin teori om [[samisk]] bosetning i Norge, kjent som "framrykningsteorien" framsatt i en artikkel i 1891. Han mente at samisk bosetning i det sørlige Norge var av ny dato, og begrunnet det med mangel på samiske stedsnavn og skriftlige kilder. Seinere forskning har bevist at teorien ikke holder mål, men den har likevel blitt brukt som argument e.g. mot sørsamiske beiterettigheter langt opp i moderne tid <ref>[https://blogg.forskning.no/i-grenseland-sorsamisk-i-midt-norge/dr-yngvar-nielsen--helt-eller-skurk/1097863\|Kolberg, Asbjørn 2017 ''Dr. Yngvar Nielsen – helt eller skurk?'']</ref>.		I moderne tid har Nielsen kommet i søkelyset for sin teori om [[samisk]] bosetning i Norge, kjent som "framrykningsteorien" framsatt i en artikkel i 1891. Han mente at samisk bosetning i det sørlige Norge var av ny dato, og begrunnet det med mangel på samiske stedsnavn og skriftlige kilder. Seinere forskning har bevist at teorien ikke holder mål, men den har likevel blitt brukt som argument e.g. mot sørsamiske beiterettigheter langt opp i moderne tid <ref>[https://blogg.forskning.no/i-grenseland-sorsamisk-i-midt-norge/dr-yngvar-nielsen--helt-eller-skurk/1097863\|Kolberg, Asbjørn 2017 ''Dr. Yngvar Nielsen – helt eller skurk?'']</ref>.
Linje 44:		Linje 46:
	*Nielsen, Yngvar: ''En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene ''. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1910. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006082800057}}		*Nielsen, Yngvar: ''En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene ''. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1910. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006082800057}}
	*Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.		*Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
			*Svendsen, Anne-Lise: «Yngvar Nielsen og hans plass i norsk etnologis historie». ''Dugnad'' 1981 3/4.
	*Svendsen, Åsmund: «Nielsen, Yngvar» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.		*Svendsen, Åsmund: «Nielsen, Yngvar» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.
	* Aftenposten 26. oktober 1905 om Nielsens tale ved avdukningen av Hårdråde-bautaen i Kristiania.		* Aftenposten 26. oktober 1905 om Nielsens tale ved avdukningen av Hårdråde-bautaen i Kristiania.

Ida Tolgensbakk: Noen tillegg.

2024-07-17T14:36:40Z

Noen tillegg.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2024 kl. 14:36
Linje 22:		Linje 22:
	Under Nielsens formannskap i [[Den norske historiske forening]] ble det nedsatt et arbeidsutvalg som skulle forberede arbeidet med «at optage den lokalhistoriske Virksomhed som en Del af Foreningens Arbeide» ([[Komitéen av 13/11 1906]]). Nielsen selv var leder for komitéen, som ellers bestod av professor [[Absalon Taranger]], odelstingspresident [[Abraham Berge]], stortingsmann [[Thore Myrvang]], lærer [[Lorens Berg]], og trolig fra et seinere tidspunkt også professor Oscar Albert Johnsen. Komitéen utarbeidet en overordnet plan for bygdehistoriske verker. Det burde ideelt sett ta utgangspunkt i et større distrikt ([[len]], [[amt]], [[fogderi]] el.l.). For dette skulle det så utarbeides egne bind for hver enkelt bygd og by samt et fellesbind for hele distriktet. Planen skulle utprøves for [[Brunla len]] i [[Vestfold]]. [[Lorens Berg]] tok på seg å skrive bindene med bygdehistorie og Oscar Albert Johnsen byhistoriene. Yngvar Nielsen skulle selv skrive fellesbindet her, men kom aldri så langt at han fikk begynt på dette. Allerede tidligere hadde Nielsen hatt tanker om å utarbeide en slik plan for bygde- og byhistoriske verker, «så han må visst få hovudæra for planen» (i komitéen), som [[Lars Reinton]] uttrykker det. Samme år som Komitéen av 13/11 1906 ble nedsatt, tok Nielsen initiativ til en ekstrautgivelse av [[Historisk Tidsskrift]] med artikler og avhandlinger av lokalhistoriske emner, skrevet av kjente navn innenfor feltet. Nielsen var i tillegg den som trakk i trådene slik at den kjente lokalhistorikeren [[Jacob Aaland]] fikk et reisestipend til å studere Nordfjord, som han kom til å skrive flere verk om.		Under Nielsens formannskap i [[Den norske historiske forening]] ble det nedsatt et arbeidsutvalg som skulle forberede arbeidet med «at optage den lokalhistoriske Virksomhed som en Del af Foreningens Arbeide» ([[Komitéen av 13/11 1906]]). Nielsen selv var leder for komitéen, som ellers bestod av professor [[Absalon Taranger]], odelstingspresident [[Abraham Berge]], stortingsmann [[Thore Myrvang]], lærer [[Lorens Berg]], og trolig fra et seinere tidspunkt også professor Oscar Albert Johnsen. Komitéen utarbeidet en overordnet plan for bygdehistoriske verker. Det burde ideelt sett ta utgangspunkt i et større distrikt ([[len]], [[amt]], [[fogderi]] el.l.). For dette skulle det så utarbeides egne bind for hver enkelt bygd og by samt et fellesbind for hele distriktet. Planen skulle utprøves for [[Brunla len]] i [[Vestfold]]. [[Lorens Berg]] tok på seg å skrive bindene med bygdehistorie og Oscar Albert Johnsen byhistoriene. Yngvar Nielsen skulle selv skrive fellesbindet her, men kom aldri så langt at han fikk begynt på dette. Allerede tidligere hadde Nielsen hatt tanker om å utarbeide en slik plan for bygde- og byhistoriske verker, «så han må visst få hovudæra for planen» (i komitéen), som [[Lars Reinton]] uttrykker det. Samme år som Komitéen av 13/11 1906 ble nedsatt, tok Nielsen initiativ til en ekstrautgivelse av [[Historisk Tidsskrift]] med artikler og avhandlinger av lokalhistoriske emner, skrevet av kjente navn innenfor feltet. Nielsen var i tillegg den som trakk i trådene slik at den kjente lokalhistorikeren [[Jacob Aaland]] fikk et reisestipend til å studere Nordfjord, som han kom til å skrive flere verk om.

	Relevant for utviklingen av lokalhistorisk virksomhet kan det også sies å være at Nielsens forkjærlighet for lange fotturer brakte ham i nærkontakt med den norske bonden. Han kom til å se det som sin oppgave å verne om det verdifulle ved bondekulturen. Derfor ble Nielsen også en av de første samlerne av norske bondekunst; i årene 1878 – 1882 reiste han omkring i bygdene og samlet inn en mengde bygdedrakter, bunadssølv, brudekroner og annet, som ble utstilt i en nyåpnet norsk avdeling ved [[Etnografisk museum]]. På denne måten gjorde Nielsen en ytterligere innsats for den norske lokalhistorievitenskapen ved å sørge for at de lokale kunstneriske uttrykk ble bevart.		Relevant for utviklingen av lokalhistorisk virksomhet kan det også sies å være at Nielsens forkjærlighet for lange fotturer brakte ham i nærkontakt med den norske bonden. Han skrev flere reisehåndbøker, som kom i en lang rekke opplag, og han satt som formann i [[Den Norske Turistforening]] fra 1890.

			Nielsen kom til å se det som sin oppgave å verne om det verdifulle ved bondekulturen. Derfor ble Nielsen også en av de første samlerne av norske bondekunst; i årene 1878 – 1882 reiste han omkring i bygdene og samlet inn en mengde bygdedrakter, bunadssølv, brudekroner og annet, som ble utstilt i en nyåpnet norsk avdeling ved [[Etnografisk museum]]. På denne måten gjorde Nielsen en ytterligere innsats for den norske lokalhistorievitenskapen ved å sørge for at de lokale kunstneriske uttrykk ble bevart.

	Det kan også nevnes at Yngvar Nielsen den 25. oktober 1905, dagen før den svenske Riksdagens formelle godkjennelse av den norske selvstendigheten, holdt hovedtalen ved avdukningen av den store minnebautaen over kong [[Harald Hardråde]] på [[Harald Hårdrådes plass]] i Kristiania. Han benyttet anledningen til å knytte Norges historie opp mot den dagsaktuelle situasjonen, og sa blant annet: ''I disse, for Norges fremtid afgjørende dage skal vi i ham se et exempel paa vort folks evne til at gribe de store tidens tanker''.		Det kan også nevnes at Yngvar Nielsen den 25. oktober 1905, dagen før den svenske Riksdagens formelle godkjennelse av den norske selvstendigheten, holdt hovedtalen ved avdukningen av den store minnebautaen over kong [[Harald Hardråde]] på [[Harald Hårdrådes plass]] i Kristiania. Han benyttet anledningen til å knytte Norges historie opp mot den dagsaktuelle situasjonen, og sa blant annet: ''I disse, for Norges fremtid afgjørende dage skal vi i ham se et exempel paa vort folks evne til at gribe de store tidens tanker''.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			Nielsen ble i [[1882]] hedret med [[Kong Oscar IIs belønningsmedalje]], han ble slått til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i [[1894]] og mottok kommandørkorset i [[1911]]. Han var og ridder av den svenske [[Nordstjerneordenen]] og innehaver av flere utenlandske ordener.

	Nielsen ~~ble~~ i [[~~1882]] hedret med [[Kong Oscar IIs belønningsmedalje~~]], ~~han ble slått til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]~~ i ~~[[1894]] og mottok kommandørkorset~~ i ~~[[1911]]~~. Han var og ~~ridder av~~ den ~~svenske~~ [~~[Nordstjerneordenen~~]~~] og innehaver av flere utenlandske ordener~~.		I moderne tid har Nielsen kommet i søkelyset for sin teori om [[samisk]] bosetning i Norge, kjent som "framrykningsteorien" framsatt i en artikkel i 1891. Han mente at samisk bosetning i det sørlige Norge var av ny dato, og begrunnet det med mangel på samiske stedsnavn og skriftlige kilder. Seinere forskning har bevist at teorien ikke holder mål, men den har likevel blitt brukt som argument e.g. mot sørsamiske beiterettigheter langt opp i moderne tid <ref>[https://blogg.forskning.no/i-grenseland-sorsamisk-i-midt-norge/dr-yngvar-nielsen--helt-eller-skurk/1097863\|Kolberg, Asbjørn 2017 ''Dr. Yngvar Nielsen – helt eller skurk?'']</ref>.

	==Lokalhistorisk bibliografi==		==Lokalhistorisk bibliografi==

	*''[[Bergen fra de ældste Tider indtil Nutiden. En historisk-topografisk skildring]]'' (1877)		*''[[Bergen fra de ældste Tider indtil Nutiden. En historisk-topografisk skildring]]'' (1877)

			==Referanser==
			<references/>

	==Kilder==		==Kilder==

	*Johnsen, Oscar Albert: «Professor Yngvar Nielsen» i ''Heimen'' VI (1941-45) side 201-209.		*Johnsen, Oscar Albert: «Professor Yngvar Nielsen» i ''Heimen'' VI (1941-45) side 201-209.
	*Nielsen, Yngvar: ''En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene ''. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1910. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006082800057}}		*Nielsen, Yngvar: ''En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene ''. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1910. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006082800057}}
Linje 53:		Linje 58:

	{{DEFAULTSORT:Nielsen, Yngvar}}		{{DEFAULTSORT:Nielsen, Yngvar}}
	~~<references />~~
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:44Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 53:		Linje 53:

	{{DEFAULTSORT:Nielsen, Yngvar}}		{{DEFAULTSORT:Nielsen, Yngvar}}
			<references />
			{{bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 64:		Linje 66:
	[[Kategori:Fødsler i 1843]]		[[Kategori:Fødsler i 1843]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1916]]		[[Kategori:Dødsfall i 1916]]
	~~<references />~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:26:38Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:26
Linje 37:		Linje 37:

	*Johnsen, Oscar Albert: «Professor Yngvar Nielsen» i ''Heimen'' VI (1941-45) side 201-209.		*Johnsen, Oscar Albert: «Professor Yngvar Nielsen» i ''Heimen'' VI (1941-45) side 201-209.
	*Nielsen, Yngvar: ''En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene ''. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1910. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2006082800057}}		*Nielsen, Yngvar: ''En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene ''. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1910. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006082800057}}
	*Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.		*Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
	*Svendsen, Åsmund: «Nielsen, Yngvar» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.		*Svendsen, Åsmund: «Nielsen, Yngvar» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

2023-11-26T11:36:55Z

Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 11:36
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Byhistorikere]]		[[Kategori:Byhistorikere]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[Kategori:~~politikere~~]]		[[Kategori:Politikere]]
	[[Kategori:Sosialantropologer]]		[[Kategori:Sosialantropologer]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T19:15:29Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 19:15
Linje 53:		Linje 53:

	{{DEFAULTSORT:Nielsen, Yngvar}}		{{DEFAULTSORT:Nielsen, Yngvar}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Lokalhistorikere]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]
	[[Kategori:Byhistorikere]]		[[Kategori:Byhistorikere]]
	[[~~kategori~~:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[~~kategori~~:politikere]]		[[Kategori:politikere]]
	[[Kategori:Sosialantropologer]]		[[Kategori:Sosialantropologer]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Nordstjerneordenen]]		[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[Kategori:Fødsler i 1843]]		[[Kategori:Fødsler i 1843]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1916]]		[[Kategori:Dødsfall i 1916]]
	<references />		<references />

PaulVIF: /* Eksterne lenker */

2022-11-10T18:48:44Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2022 kl. 18:48
Linje 61:		Linje 61:
	[[Kategori:Sosialantropologer]]		[[Kategori:Sosialantropologer]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[Kategori:Fødsler i 1843]]		[[Kategori:Fødsler i 1843]]
	[[kategori:Dødsfall i 1916]]		[[kategori:Dødsfall i 1916]]
	<references />		<references />

PaulVIF: /* Ettermæle */

2022-11-10T18:48:14Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2022 kl. 18:48
Linje 28:		Linje 28:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

	Nielsen ble i [[1882]] hedret med [[Kong Oscar IIs belønningsmedalje]], han ble slått til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i [[1894]] og mottok kommandørkorset i [[1911]]. Han var og ridder av den svenske ~~Nordstjärneordenen~~ og innehaver av flere utenlandske ordener.		Nielsen ble i [[1882]] hedret med [[Kong Oscar IIs belønningsmedalje]], han ble slått til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i [[1894]] og mottok kommandørkorset i [[1911]]. Han var og ridder av den svenske [[Nordstjerneordenen]] og innehaver av flere utenlandske ordener.

	==Lokalhistorisk bibliografi==		==Lokalhistorisk bibliografi==