Ytre Mosvik Avholdslag - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Avholdsrørsla» til «»

2025-11-07T09:52:33Z

Teksterstatting – «Kategori:Avholdsrørsla» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 09:52
Linje 89:		Linje 89:

	[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]		[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
	~~[[Kategori:Avholdsrørsla]]~~
	[[Kategori:Inderøy kommune]]		[[Kategori:Inderøy kommune]]
	[[Kategori:Mosvik]]		[[Kategori:Mosvik]]

PaulVIF på 13. jun. 2024 kl. 06:52

2024-06-13T06:52:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 06:52
Linje 9:		Linje 9:
	[[Asbjørn Kloster]]s lærdommer fra de engelske kvekerne førte til etableringen av Norges første Totalavholdsforening i [[Stavanger]] i [[1859]]. Mosvigens Totalavholdsforening ble stiftet 17. januar 1886. Hvem som tok initiativet og fikk bevegelsen i virksomhet, forteller ikke historien noe om, ettersom de første protokollene er tapt. Protokollene som er bevart omfattes bare periodene [[1892]] til [[1900]] og [[1923]] til [[1965]].		[[Asbjørn Kloster]]s lærdommer fra de engelske kvekerne førte til etableringen av Norges første Totalavholdsforening i [[Stavanger]] i [[1859]]. Mosvigens Totalavholdsforening ble stiftet 17. januar 1886. Hvem som tok initiativet og fikk bevegelsen i virksomhet, forteller ikke historien noe om, ettersom de første protokollene er tapt. Protokollene som er bevart omfattes bare periodene [[1892]] til [[1900]] og [[1923]] til [[1965]].

	Emissæren og totalisten [[Ole Kallem]], var i disse åra nært knyttet til Totalavholdsselskapets virke, både i Nord- og Sør-Trøndelag, men da han døde allerede i [[1885]], kan det vanskelig ha vært han som sto som medstifter av laget i Mosvik. I [[Aake O. Verdal]]s 25-årsberetning for [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] i [[1915]], nevner han O. Evenson, som riktig nok var norskfødt, men som da han ble antatt som emissær for Trondhjems fylke av D.N.T. bodde i Sundsvall, som også stiftet flere lag i Trøndelagsfylkene. Verdal peker også på det arbeid som [[Enok Berg (1856-1895)\|Enok Berg]] gjorde for totalavholdssaken. Berg som opprinnelig var fra [[Åmot]] i [[Østerdalen]], kom i [[1879]] til [[Lånke]] og han «(…) fekk skipa lag baade i Uttrøndelagen og i Inntrøndelagen». Det kan også ha virket motiverende at det før 1884 fantes DNT-lag i Verran og Ytterøy, de to andre sognene i Ytterøy prestegjeld.		Emissæren og totalisten [[Ole Kallem]], var i disse åra nært knyttet til Totalavholdsselskapets virke, både i Nord- og Sør-Trøndelag, men da han døde allerede i [[1885]], kan det vanskelig ha vært han som sto som medstifter av laget i Mosvik. I [[Aake O. Verdal]]s 25-årsberetning for [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] i [[1915]], nevner han O. Evenson, som riktig nok var norskfødt, men som da han ble antatt som [[emissær]] for Trondhjems fylke av D.N.T. bodde i Sundsvall, som også stiftet flere lag i Trøndelagsfylkene. Verdal peker også på det arbeid som [[Enok Berg (1856-1895)\|Enok Berg]] gjorde for totalavholdssaken. Berg som opprinnelig var fra [[Åmot]] i [[Østerdalen]], kom i [[1879]] til [[Lånke]] og han «(…) fekk skipa lag baade i Uttrøndelagen og i Inntrøndelagen». Det kan også ha virket motiverende at det før 1884 fantes DNT-lag i Verran og Ytterøy, de to andre sognene i Ytterøy prestegjeld.

	Blant de som var med på stiftelsesmøtet i 1886 levde fire av dem i 1910, da de må ha blitt feiret eller framhevet i et møte eller møtereferat: Gjertine Langaunet, Katrine Langaunet, Hans Skavelsli og Laura Skavelsli.		Blant de som var med på stiftelsesmøtet i 1886 levde fire av dem i 1910, da de må ha blitt feiret eller framhevet i et møte eller møtereferat: Gjertine Langaunet, Katrine Langaunet, Hans Skavelsli og Laura Skavelsli.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:16:20Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Jakob Sliper - f. 1860.jpg\|Jakob Sliper - en av veteranene i avholdsarbeidet i Mosvik}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Jakob Sliper - f. 1860.jpg\|Jakob Sliper - en av veteranene i avholdsarbeidet i Mosvik}}</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Olbert Lillemark f. 1866.jpg\|Olbert Lillemark}}		{{Thumb\|Olbert Lillemark f. 1866.jpg\|Olbert Lillemark}}
	{{~~thumb høyre~~\|Marie Hamstad f. 1903.jpg\|Marie Hamstad var formann for Ytre Mosvik Avholdslag i 1927-1930.}}		{{Thumb\|Marie Hamstad f. 1903.jpg\|Marie Hamstad var formann for Ytre Mosvik Avholdslag i 1927-1930.}}
	<onlyinclude>'''[[Ytre Mosvik Avholdslag]]''' i [[Mosvik kommune]] ble stiftet i 1908 da den tidligere Mosvigens Totalavholdsforening (stiftet i januar [[1886]]) ble delt i to: Ytre og [[Indre Mosvik Avholdslag]]. «Ytre» hadde først og fremst medlemmer fra Åsbygda, de sørligste grendene i kommunen, langs Trondheimsfjorden.		<onlyinclude>'''[[Ytre Mosvik Avholdslag]]''' i [[Mosvik kommune]] ble stiftet i 1908 da den tidligere Mosvigens Totalavholdsforening (stiftet i januar [[1886]]) ble delt i to: Ytre og [[Indre Mosvik Avholdslag]]. «Ytre» hadde først og fremst medlemmer fra Åsbygda, de sørligste grendene i kommunen, langs Trondheimsfjorden.

Linje 20:		Linje 20:

	== Flere avholdslag ==		== Flere avholdslag ==
	{{~~thumb høyre~~\|Inntrøndelag fylke av DNTs møte på Snåsa 1937.jpg\|Mosvikinger på DNTs fylkesmøte på Snåsa i 1937. Klikk på bildet og få fram navna}}		{{Thumb\|Inntrøndelag fylke av DNTs møte på Snåsa 1937.jpg\|Mosvikinger på DNTs fylkesmøte på Snåsa i 1937. Klikk på bildet og få fram navna}}
	Vi har sett at Mosvigens Totalavholdsforening ble delt i 1908. De to lagene samarbeidet godt, også med losje Mjølner av [[IOGT]] som hadde starta sitt virke i Mosvik sentrum i [[1900]]. John Langfjæran skriver at de tre avholdslaga i [[1910]] stilte felles kommunevalgliste. Det må bero på en feilerindring. Ved [[kommunestyrevalg i Mosvik]] var det bare i [[Kommunestyrevalg_i_Mosvik#1919\|1919]] at «Avholdsfolket» stilte liste. Valget i 1910 var uten partilister.		Vi har sett at Mosvigens Totalavholdsforening ble delt i 1908. De to lagene samarbeidet godt, også med losje Mjølner av [[IOGT]] som hadde starta sitt virke i Mosvik sentrum i [[1900]]. John Langfjæran skriver at de tre avholdslaga i [[1910]] stilte felles kommunevalgliste. Det må bero på en feilerindring. Ved [[kommunestyrevalg i Mosvik]] var det bare i [[Kommunestyrevalg_i_Mosvik#1919\|1919]] at «Avholdsfolket» stilte liste. Valget i 1910 var uten partilister.

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T10:10:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 10:10
Linje 95:		Linje 95:
	[[Kategori:Forsikringssamvirke]]		[[Kategori:Forsikringssamvirke]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Morten Haugen: /* Kilder og litteratur */ https://mosvikhistorie.wordpress.com/boker-og-kalendre/

2020-08-07T15:23:03Z

Kilder og litteratur: https://mosvikhistorie.wordpress.com/boker-og-kalendre/

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2020 kl. 15:23
Linje 84:		Linje 84:
	*Grønning, M. og [[Johan P. Tønne]]: ''Trondhjems fylke av D.N.T. 25 aars beretning'', utgivet av fylkesstyret, Trondhjem [[1905]]		*Grønning, M. og [[Johan P. Tønne]]: ''Trondhjems fylke av D.N.T. 25 aars beretning'', utgivet av fylkesstyret, Trondhjem [[1905]]
	*[[Endre Gudvangen\|Gudvangen, E.]]: ''Inntrøndelag fylke av D.N.T.: 50 år 1890-1940'', [[Verdal]] [[1941]].		*[[Endre Gudvangen\|Gudvangen, E.]]: ''Inntrøndelag fylke av D.N.T.: 50 år 1890-1940'', [[Verdal]] [[1941]].
	*Langfjæran, John: ''Mosvikens Totalafholdsforening: Ytre Mosvik avholdslag – Trekk fra en åttiårig virksomhet'' i ''Årbok for Mosvik Historielag 9. årgang. 1994 – 1995'', [[Steinkjer]] 1995.		*Langfjæran, John: ''Mosvikens Totalafholdsforening: Ytre Mosvik avholdslag – Trekk fra en åttiårig virksomhet'' I: ''Årbok for Mosvik Historielag 9. årgang. 1994 – 1995'', [[Steinkjer]] 1995.
	*Nyborg, Jorolf: ''Mosvik kommune 100 år 1901-2001'', ~~Fannrem~~ 2001.		*Nyborg, Jorolf: ''[https://mosvikhistorie.wordpress.com/boker-og-kalendre/ Mosvik kommune 100 år 1901-2001]'', Utgitt av Mosvik kommune, 2001.
	*Verdal, A. O.: ''Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25-aars minne (1891-1915)'', Steinkjer U. Å. (1915).		*Verdal, A. O.: ''Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25-aars minne (1891-1915)'', Steinkjer U. Å. (1915).

Gunnar E. Kristiansen: Ny kilde: Mosvik kommune 100 år

2020-08-07T10:11:55Z

Ny kilde: Mosvik kommune 100 år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2020 kl. 10:11
Linje 85:		Linje 85:
	*[[Endre Gudvangen\|Gudvangen, E.]]: ''Inntrøndelag fylke av D.N.T.: 50 år 1890-1940'', [[Verdal]] [[1941]].		*[[Endre Gudvangen\|Gudvangen, E.]]: ''Inntrøndelag fylke av D.N.T.: 50 år 1890-1940'', [[Verdal]] [[1941]].
	*Langfjæran, John: ''Mosvikens Totalafholdsforening: Ytre Mosvik avholdslag – Trekk fra en åttiårig virksomhet'' i ''Årbok for Mosvik Historielag 9. årgang. 1994 – 1995'', [[Steinkjer]] 1995.		*Langfjæran, John: ''Mosvikens Totalafholdsforening: Ytre Mosvik avholdslag – Trekk fra en åttiårig virksomhet'' i ''Årbok for Mosvik Historielag 9. årgang. 1994 – 1995'', [[Steinkjer]] 1995.
			*Nyborg, Jorolf: ''Mosvik kommune 100 år 1901-2001'', Fannrem 2001.
	*Verdal, A. O.: ''Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25-aars minne (1891-1915)'', Steinkjer U. Å. (1915).		*Verdal, A. O.: ''Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25-aars minne (1891-1915)'', Steinkjer U. Å. (1915).

Morten Haugen: /* Stiftelsen i 1886 */ Det kan også ha virket motiverende at det før 1884 fantes DNT-lag i Verran og Ytterøy, de to andre sognene i Ytterøy prestegjeld.

2020-08-06T15:30:10Z

Stiftelsen i 1886: Det kan også ha virket motiverende at det før 1884 fantes DNT-lag i Verran og Ytterøy, de to andre sognene i Ytterøy prestegjeld.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2020 kl. 15:30
Linje 9:		Linje 9:
	[[Asbjørn Kloster]]s lærdommer fra de engelske kvekerne førte til etableringen av Norges første Totalavholdsforening i [[Stavanger]] i [[1859]]. Mosvigens Totalavholdsforening ble stiftet 17. januar 1886. Hvem som tok initiativet og fikk bevegelsen i virksomhet, forteller ikke historien noe om, ettersom de første protokollene er tapt. Protokollene som er bevart omfattes bare periodene [[1892]] til [[1900]] og [[1923]] til [[1965]].		[[Asbjørn Kloster]]s lærdommer fra de engelske kvekerne førte til etableringen av Norges første Totalavholdsforening i [[Stavanger]] i [[1859]]. Mosvigens Totalavholdsforening ble stiftet 17. januar 1886. Hvem som tok initiativet og fikk bevegelsen i virksomhet, forteller ikke historien noe om, ettersom de første protokollene er tapt. Protokollene som er bevart omfattes bare periodene [[1892]] til [[1900]] og [[1923]] til [[1965]].

	Emissæren og totalisten [[Ole Kallem]], var i disse åra nært knyttet til Totalavholdsselskapets virke, både i Nord- og Sør-Trøndelag, men da han døde allerede i [[1885]], kan det vanskelig ha vært han som sto som medstifter av laget i Mosvik. I [[Aake O. Verdal]]s 25-årsberetning for [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] i [[1915]], nevner han O. Evenson, som riktig nok var norskfødt, men som da han ble antatt som emissær for Trondhjems fylke av D.N.T. bodde i Sundsvall, som også stiftet flere lag i Trøndelagsfylkene. Verdal peker også på det arbeid som [[Enok Berg (1856-1895)\|Enok Berg]] gjorde for totalavholdssaken. Berg som opprinnelig var fra [[Åmot]] i [[Østerdalen]], kom i [[1879]] til [[Lånke]] og han «(…) fekk skipa lag baade i Uttrøndelagen og i Inntrøndelagen».		Emissæren og totalisten [[Ole Kallem]], var i disse åra nært knyttet til Totalavholdsselskapets virke, både i Nord- og Sør-Trøndelag, men da han døde allerede i [[1885]], kan det vanskelig ha vært han som sto som medstifter av laget i Mosvik. I [[Aake O. Verdal]]s 25-årsberetning for [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] i [[1915]], nevner han O. Evenson, som riktig nok var norskfødt, men som da han ble antatt som emissær for Trondhjems fylke av D.N.T. bodde i Sundsvall, som også stiftet flere lag i Trøndelagsfylkene. Verdal peker også på det arbeid som [[Enok Berg (1856-1895)\|Enok Berg]] gjorde for totalavholdssaken. Berg som opprinnelig var fra [[Åmot]] i [[Østerdalen]], kom i [[1879]] til [[Lånke]] og han «(…) fekk skipa lag baade i Uttrøndelagen og i Inntrøndelagen». Det kan også ha virket motiverende at det før 1884 fantes DNT-lag i Verran og Ytterøy, de to andre sognene i Ytterøy prestegjeld.

	Blant de som var med på stiftelsesmøtet i 1886 levde fire av dem i 1910, da de må ha blitt feiret eller framhevet i et møte eller møtereferat: Gjertine Langaunet, Katrine Langaunet, Hans Skavelsli og Laura Skavelsli.		Blant de som var med på stiftelsesmøtet i 1886 levde fire av dem i 1910, da de må ha blitt feiret eller framhevet i et møte eller møtereferat: Gjertine Langaunet, Katrine Langaunet, Hans Skavelsli og Laura Skavelsli.
Linje 17:		Linje 17:
	Årskontingenten i 1892 var satt til 20 øre for voksne, og 10 øre for barn. I 1892 hadde laget 142 medlemmer og i [[1899]] var dette steget til 189, hvorav 90 kvinner, 79 menn og 25 barn.		Årskontingenten i 1892 var satt til 20 øre for voksne, og 10 øre for barn. I 1892 hadde laget 142 medlemmer og i [[1899]] var dette steget til 189, hvorav 90 kvinner, 79 menn og 25 barn.

	Etter som årene gikk ble det bare noen få ildsjeler igjen i avholdslaget, og den regulære møtevirksomheten døde hen i løpet av 1960-åra. Da John Langfjæran skrev om laget i ''[[Årbok for Mosvik\|Årbok for Mosvik historielag]]'' i 1995 var ikke laget formelt lagt ned.		Etter som årene gikk ble det bare noen få ildsjeler igjen i avholdslaget, og den regulære møtevirksomheten døde hen i løpet av 1960-åra. Da John Langfjæran skrev om laget i ''[[Årbok for Mosvik\|Årbok for Mosvik historielag]]'' i 1995 var ikke laget formelt lagt ned.

	== Flere avholdslag ==		== Flere avholdslag ==

Morten Haugen: /* Flere avholdslag */ -

2020-08-05T17:09:25Z

Flere avholdslag: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2020 kl. 17:09
Linje 21:		Linje 21:
	== Flere avholdslag ==		== Flere avholdslag ==
	{{thumb høyre\|Inntrøndelag fylke av DNTs møte på Snåsa 1937.jpg\|Mosvikinger på DNTs fylkesmøte på Snåsa i 1937. Klikk på bildet og få fram navna}}		{{thumb høyre\|Inntrøndelag fylke av DNTs møte på Snåsa 1937.jpg\|Mosvikinger på DNTs fylkesmøte på Snåsa i 1937. Klikk på bildet og få fram navna}}
	Vi har sett at Mosvigens Totalavholdsforening ble delt i 1908. De to lagene samarbeidet godt, også med ~~konkurrenten~~ losje Mjølner av [[IOGT]] som hadde starta sitt virke i Mosvik sentrum i [[1900]]. John Langfjæran skriver at de tre avholdslaga i [[1910]] stilte felles kommunevalgliste. Det må bero på en feilerindring. Ved [[kommunestyrevalg i Mosvik]] var det bare i [[Kommunestyrevalg_i_Mosvik#1919\|1919]] at «Avholdsfolket» stilte liste. Valget i 1910 var uten partilister.		Vi har sett at Mosvigens Totalavholdsforening ble delt i 1908. De to lagene samarbeidet godt, også med losje Mjølner av [[IOGT]] som hadde starta sitt virke i Mosvik sentrum i [[1900]]. John Langfjæran skriver at de tre avholdslaga i [[1910]] stilte felles kommunevalgliste. Det må bero på en feilerindring. Ved [[kommunestyrevalg i Mosvik]] var det bare i [[Kommunestyrevalg_i_Mosvik#1919\|1919]] at «Avholdsfolket» stilte liste. Valget i 1910 var uten partilister.

	== Medlemsmøtene ==		== Medlemsmøtene ==

Morten Haugen: fjerner utbroderinger som ikke står i kilden

2020-08-05T06:59:44Z

fjerner utbroderinger som ikke står i kilden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2020 kl. 06:59
Linje 16:		Linje 16:

	Årskontingenten i 1892 var satt til 20 øre for voksne, og 10 øre for barn. I 1892 hadde laget 142 medlemmer og i [[1899]] var dette steget til 189, hvorav 90 kvinner, 79 menn og 25 barn.		Årskontingenten i 1892 var satt til 20 øre for voksne, og 10 øre for barn. I 1892 hadde laget 142 medlemmer og i [[1899]] var dette steget til 189, hvorav 90 kvinner, 79 menn og 25 barn.

			Etter som årene gikk ble det bare noen få ildsjeler igjen i avholdslaget, og den regulære møtevirksomheten døde hen i løpet av 1960-åra. Da John Langfjæran skrev om laget i ''[[Årbok for Mosvik\|Årbok for Mosvik historielag]]'' i 1995 var ikke laget formelt lagt ned.

	== Flere avholdslag ==		== Flere avholdslag ==
Linje 50:		Linje 52:

	== «Hvorfor jeg er avholdsmann» ==		== «Hvorfor jeg er avholdsmann» ==
	~~Ovenstående, som ble brukt som inspirasjonskilde for ''saken'',~~ var tema på flere av sammenkomstene i avholdslaget.		«Hvorfor jeg er avholdsmann» var tema på flere av sammenkomstene i avholdslaget. På ett slikt møte i 1931 fortalte Olbert Lillemark. I møteboka ble det referert slik: «Olbert Lillemark ga en livlig skildring av livet for en 40 år siden med hensyn til drikkelasten og de utsvevelser som følger dermed.» Han fortalte om unge år som dagarbeider og om livet som sjømann med jekter på turer til Lofoten og Finnmark.
	På ett slikt møte fortalte Olbert Lillemark ~~om sine erfaringer~~ med og ~~uten alkohol~~. Han ~~innledet~~ med ~~et historisk tilbakeblikk fra rundt århundreskiftet~~ og ~~frametter [[første verdenskrig]], der arbeidskontraktene ofte inneholdt tjenerskapets~~ rett til drammer i tillegg til kost og lønn. Dette mente husbonden holdt ~~motet og humøret oppe hos tjenerskapet, som da også ble lettere å ha med og gjøre~~. Dessuten; drammene var billigere enn lønnspåslag.
			Lillemark fortalte om arbeidskontrakter hvor tjenerne hadde rett til drammer i tillegg til kost og lønn. Dette mente husbonden holdt tjenerne i godt humør. Dessuten var drammene var billigere enn lønnspåslag.

	Drammene hadde også spesielle navn¬; «åbitddrammen» var til frokost, «abbetitsupen» servertes til middag, «knorrel» til nons, og «såvvåsupen» til kvelds. Og når bonden reiste til kirke på søndag hadde han gjerne ei lommelerke med. Det var til «smaking rundt» når hestene ble satt inn i kirkestallen. Ja, det ble tilmed gitt «runder» blant de som satt på galleriet, slik at å sitte under de kunne være risikabelt.		Drammene hadde også spesielle navn¬; «åbitddrammen» var til frokost, «abbetitsupen» servertes til middag, «knorrel» til nons, og «såvvåsupen» til kvelds. Og når bonden reiste til kirke på søndag hadde han gjerne ei lommelerke med. Det var til «smaking rundt» når hestene ble satt inn i kirkestallen. Ja, det ble tilmed gitt «runder» blant de som satt på galleriet, slik at å sitte under de kunne være risikabelt.

	Olbert hadde kommet på andre tanker i voksen alder, han ble både ivrig misjonsmann og avholdspredikant~~. Han var seg bevisst hvorfor han var avholdsmann, Olbert.~~		Olbert hadde kommet på andre tanker i voksen alder, han ble både ivrig misjonsmann og avholdspredikant.

	~~== Slutt? ==~~
	Etter som årene gikk ble det bare noen få ildsjeler igjen i avholdslaget, og den regulære møtevirksomheten døde hen i løpet av 1960-åra. Men fortsatt, per [[1995]] var ikke laget formelt lagt ned. Det kan altså – reint teoretisk vekkes til live igjen, om forholda tilsier det.

	== Foreningens ledere ==		== Foreningens ledere ==

Morten Haugen: /* Mosvikens Totalavholdsforenings Sygekasse */ fix

2020-08-05T06:51:21Z

Mosvikens Totalavholdsforenings Sygekasse: fix

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2020 kl. 06:51
Linje 41:		Linje 41:

	== Mosvikens Totalavholdsforenings Sygekasse ==		== Mosvikens Totalavholdsforenings Sygekasse ==
	Da handelsmann Hans M. Langaunet var valgt til lagsformann ved nyåret i 1899 kom han med følgende framlegg til drøfting på et medlemsmøte den 5. februar samme år:		Da handelsmann Hans M. Langaunet var valgt til lagsformann ved nyåret i 1899 kom han med følgende framlegg til drøfting på et medlemsmøte den 5. februar samme år: «Er det ikke påkrævet og oprætte en Sygekasse i Afholdsforeningen?».

	~~«Er det ikke påkrævet og oprætte en Sygekasse i Afholdsforeningen?».~~
	Forslaget ser ut til å ha kommet noe bardus på forsamlingen som utsatte spørsmålets realitetsdrøfting både på møte 5. februar og på neste møte. Men da saken kom opp, på møte på Skavlen 2. pinsedag; mandag 22. mai 1899, fikk forslaget kvalifisert flertall og vel så det, i det bare to stemte mot.		Forslaget ser ut til å ha kommet noe bardus på forsamlingen som utsatte spørsmålets realitetsdrøfting både på møte 5. februar og på neste møte. Men da saken kom opp, på møte på Skavlen 2. pinsedag; mandag 22. mai 1899, fikk forslaget kvalifisert flertall og vel så det, i det bare to stemte mot.

	Statuttene for kassen skulle nå utarbeides av Jakob Sliper, Berntin Sundset, Hans Saltvik, Arnt Haldset og Johan Staberg. De tok seg ~~imidlertid~~ god tid, for først 8. desember [[1907]] ble «Lov for Mosvikens Avholdslags sygekasse» vedtatt – og satt i virke fra 1. januar i [[1908]].		Statuttene for kassen skulle nå utarbeides av Jakob Sliper, Berntin Sundset, Hans Saltvik, Arnt Haldset og Johan Staberg. De tok seg god tid, for først 8. desember [[1907]] ble «Lov for Mosvikens Avholdslags sygekasse» vedtatt – og satt i virke fra 1. januar i [[1908]]. Kassens grunnfond var på 100 kroner som var tatt fra foreningens bankinnskudd. Kontingenten var satt til 50 øre per person per år, og da fikk medlemmene rett til støtte til legehjelp for inntil 5 kroner per år. I spesialtilfeller, etter styrets beslutning, kunne støtten forhøyes til kr 10. Epidemisk syke fikk ikke støtte, og heller ikke for veneriske sykdommer ble det gitt støtte.
	Kassens grunnfond var på 100 kroner som var tatt fra foreningens bankinnskudd. Kontingenten var satt til 50 øre per person per år, og da fikk medlemmene rett til støtte til legehjelp for inntil 5 kroner per år ~~– som i spesialtilfelle~~, etter styrets beslutning kunne ~~dobles –~~ til kr 10,-.

	~~Mens epidemisk syke ikke kunne påregne støtte, var bestemmelsen at for veneriske sykdommer at~~ det ~~ikke ble ytt støtte~~.		Etterhvert ble det offentlige trygdestellet bedre utbygd. 16. januar [[1929]] besluttet styret etter et innspill fra Berntin Sundset at «grunnfondet med renter skal falle attende åt avholdslaget. Indskrivningspengar og kontingent skal utdelast åt kvar medlem som stod i sjukeakassa». Denne innstillinga ble så formelt vedtatt av styret i sykekassen den 29. januar 1929.

	16. januar [[1929]] besluttet styret etter et innspill fra Berntin Sundset at «grunnfondet med renter skal falle attende åt avholdslaget. Indskrivningspengar og kontingent skal utdelast åt kvar medlem som stod i sjukeakassa». Denne innstillinga ble så formelt vedtatt av styret i sykekassen den 29. januar 1929.

	== «Hvorfor jeg er avholdsmann» ==		== «Hvorfor jeg er avholdsmann» ==