Zahl (slekt fra Selvær) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2025-06-20T08:54:34Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2025 kl. 08:54
Linje 59:		Linje 59:

	{{DEFAULTSORT:Zahl (slekt fra Selvær)}}		{{DEFAULTSORT:Zahl (slekt fra Selvær)}}
			{{bm}}
			{{ikke koord}}
	[[Kategori:Slekter]]		[[Kategori:Slekter]]
	[[Kategori:Træna kommune]]		[[Kategori:Træna kommune]]
	~~{{bm}}~~

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Nordenstjerne 2018

2024-10-21T10:59:55Z

Robot: Erstatter mal: Nordenstjerne 2018

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 10:59
Linje 55:		Linje 55:
	* Jakobsen, Mikal. ''Alstahaug kanikgjeld : eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald''. Utg. Eget forlag. Mosjøen. 1922. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070800013}}.		* Jakobsen, Mikal. ''Alstahaug kanikgjeld : eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald''. Utg. Eget forlag. Mosjøen. 1922. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070800013}}.
	* Kiil, Alf. ''Da bøndene seilte : bygdefarsbrukets historie i Nordlandene''. Utg. Messel. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062106045}}.		* Kiil, Alf. ''Da bøndene seilte : bygdefarsbrukets historie i Nordlandene''. Utg. Messel. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062106045}}.
	* {{~~Nordenstjerne 2018~~}}		* Nordenstjerne, Andreas Zahl: ''Karen Johansdatters slekt : Fra aristokrati til fiskerbønder'' Zahl Forlag. Mosjøen. 2018. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021120248580}}.
	* Sørhaug, Olav Kjell. ''Lurøy prestegjeld i 150 år 1823-1973''. Utg. Menighetsrådene i Lurøy prestegjeld. <Træna>. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015011508086}}.		* Sørhaug, Olav Kjell. ''Lurøy prestegjeld i 150 år 1823-1973''. Utg. Menighetsrådene i Lurøy prestegjeld. <Træna>. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015011508086}}.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Sørhaug 1973

2024-10-18T08:54:01Z

Robot: Erstatter mal: Sørhaug 1973

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:54
Linje 56:		Linje 56:
	* Kiil, Alf. ''Da bøndene seilte : bygdefarsbrukets historie i Nordlandene''. Utg. Messel. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062106045}}.		* Kiil, Alf. ''Da bøndene seilte : bygdefarsbrukets historie i Nordlandene''. Utg. Messel. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062106045}}.
	* {{Nordenstjerne 2018}}		* {{Nordenstjerne 2018}}
	* {{~~Sørhaug 1973~~}}		* Sørhaug, Olav Kjell. ''Lurøy prestegjeld i 150 år 1823-1973''. Utg. Menighetsrådene i Lurøy prestegjeld. <Træna>. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015011508086}}.

	{{DEFAULTSORT:Zahl (slekt fra Selvær)}}		{{DEFAULTSORT:Zahl (slekt fra Selvær)}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Kiil 1993

2024-10-17T13:15:09Z

Robot: Erstatter mal: Kiil 1993

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 13:15
Linje 54:		Linje 54:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Jakobsen, Mikal. ''Alstahaug kanikgjeld : eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald''. Utg. Eget forlag. Mosjøen. 1922. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070800013}}.		* Jakobsen, Mikal. ''Alstahaug kanikgjeld : eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald''. Utg. Eget forlag. Mosjøen. 1922. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070800013}}.
	* {{~~Kiil 1993~~}}		* Kiil, Alf. ''Da bøndene seilte : bygdefarsbrukets historie i Nordlandene''. Utg. Messel. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062106045}}.
	* {{Nordenstjerne 2018}}		* {{Nordenstjerne 2018}}
	* {{Sørhaug 1973}}		* {{Sørhaug 1973}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Jakobsen 1922

2024-10-17T13:10:52Z

Robot: Erstatter mal: Jakobsen 1922

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 13:10
Linje 53:		Linje 53:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* {{~~Jakobsen 1922~~}}		* Jakobsen, Mikal. ''Alstahaug kanikgjeld : eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald''. Utg. Eget forlag. Mosjøen. 1922. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070800013}}.
	* {{Kiil 1993}}		* {{Kiil 1993}}
	* {{Nordenstjerne 2018}}		* {{Nordenstjerne 2018}}

Andreas Mar-Nor på 9. jan. 2023 kl. 00:18

2023-01-09T00:18:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2023 kl. 00:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Træna church.jpg\|Etter sin død i [[1863]] ble [[Jens Jørgen Zahl (1785–1863)\|Jens Jørgen Zahl]] nedlagt i gulvet i [[Træna kirke]]. Bilde fra 2009.}}		{{Thumb\|Træna church.jpg\|Etter sin død i [[1863]] ble [[Jens Jørgen Zahl (1785–1863)\|Jens Jørgen Zahl]] nedlagt i gulvet i [[Træna kirke]]. Bilde fra 2009.}}

	'''[[Zahl (slekt fra Selvær)\|Zahl]]''' er en [[slekt]] fra [[Selvær (Træna gnr. 8)\|Selvær]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. De nedstammer [[agnat]]isk fra [[1600-tallet]]s [[Tomas på Sund]]. På [[1700-tallet]] var slekten [[lensmenn i Herøy og Dønna]], før de gikk over i skipper- og handelsstanden.		'''[[Zahl (slekt fra Selvær)\|Zahl]]''' er en [[slekt]] fra [[Selvær (Træna gnr. 8)\|Selvær]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. De nedstammer [[agnat]]isk fra [[1600-tallet]]s [[Tomas på Sund]]. [[Sund-ætten]] var trolig adelig eller hadde adelig opphav. De eide odelsjord i Sandnes, en gård som frem til [[1500-tallet]] hadde tilhørt adelsslekten [[Kusse]]. Tomas' sønnesønn Anders Jonsen giftet seg med Maria Kristoffersdatter fra [[Tenna]], antatt etterkommer av [[Kristoffer Trondsen]] av adelsslekten [[Rustung]].

			På [[1700-tallet]] var slekten [[lensmenn i Herøy og Dønna]], før de gikk over i skipper- og handelsstanden. Jon Andersen giftet seg i [[1733]] med Barbro Zahl fra handelsstedet [[Nordvika handelssted\|Nordvika]]. Sønnen Anders Jonsen giftet seg med skipperdatter Elisabeth Maria Zahl, søster av handelsmann Smith på [[Sandnessjøen]]; samtidig flyttet de til [[Handnes (Nesna gnr. 6)\|Handnes]] i [[Nesna kommune\|Nesna]]. Fra 1780-årene begynte denne grenen av Sund-ætten å føre navnet [[Zahl]].

			Rundt [[1814]] kom [[Jens Jørgen Zahl (1785–1863)\|Jens Jørgen Zahl]] til Selvær i Træna, og ble bestyrer av gården og fiskeværet. På [[1800-tallet]] hørte slekten til den sosiale eliten på Nord-Helgeland. De giftet seg med slekter som [[Mechlenborg]] og [[Angell]], og hadde sokneprest [[Faye]], lensmann [[Bye]] og flere handelsfolk i sin omgangskrets.

	== Opprinnelse ==		== Opprinnelse ==
	[[Agnat]]isk er slekten Zahl etterkommere av [[1600-tallet]]s '''[[Tomas på Sund]]''' (1), som var [[skipper]] på [[Sund (Leirfjord gnr. 77)\|Sund]] i dagens [[Leirfjord kommune]]. [[Sund-ætten]] var [[jordeier]]e, og kan ifølge ''[[Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]) av [[Mikal Jakobsen\|M. Jakobsen]] ha nedstammet fra [[middelalder]]ske [[adel]]sslekter i [[Alstahaug syssel]]; en slik forbindelse lar seg imidlertid ikke påvise.		[[Agnat]]isk er slekten Zahl etterkommere av [[1600-tallet]]s '''[[Tomas på Sund]]''' (1), som var [[skipper]] på [[Sund (Leirfjord gnr. 77)\|Sund]] i dagens [[Leirfjord kommune]]. [[Sund-ætten]] var [[jordeier]]e, og kan ifølge ''[[Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]) av [[Mikal Jakobsen\|M. Jakobsen]] ha nedstammet fra [[middelalder]]ske [[adel]]sslekter i [[Alstahaug syssel]]; en slik forbindelse lar seg imidlertid ikke påvise. Storgården Sandnes i Alstahaug var på 1500-tallet eid av kirken og adelsslekten [[Kusse]] med rundt en halvdel hver. Tomas på Sund var mulig sønn av Anders Tomassen av Sund, som rundt 1612 overtok den ene halvdelen av odelsjorden i Sandnes.

	{{Sitat\|[I senmiddelalderen] levede der vistnok fremdeles inden Alstahaugs grænser ætlinger av fortidens mægtige mænd[.] Saaledes turde [[kannik]]en [[Hårek (kannik)\|Haarek]], som levede omkring [[1340]] og eiede jordegods baade i [[Nesna\|Nesne]] og [[Vefsn\|Vefsen]], have været fra denne egn og maaske en ætling av [[Hårek på Tjøtta\|Haarek paa Thjotta]]. En senere fremtrædende familje i Leirfjorden, den saakaldte „Sund-adel“, kunde maaske ogsaa udlede sin ætbolk fra fortidens mægtige mænd, og ligeledes [[Blomsøyætten\|Blomsø-]] og [[Tennaætten\|Tenna-ætterne]][.] Omkring [[1430]] levede en Peder Simensøn som gaardbruger paa [[Teista]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herø]]; saavel han som hans hustru anføres at have været av gammel norsk ædel. Deres søn var den lærde [[Geble Pedersøn\|Geble Pedersen]], som havde studert ved flere udenlandske [[universitet]]er og senere blev den første lutherske [[Bjørgvin bispedømme\|biskop i Bergen]]. En anden liden familje nedstammede fra en [[Amund Person\|Amund Pedersøn]] f. [[1447]], som for sin manddoms skyld fik „[[skjold og hjelm]]” av kong [[Hans av Brandenburg\|Hans]]. [[Andenes-ætten\|Denne æt]] skrives fra [[Tjøtta]], men sandsynligt er det dog, at ætten hørte hjemme i [[Senja\|Senjen]], thi dens medlemmer sees at have eiet jordegods i [[Lødingen]]\|[[Mikal Jakobsen\|M. Jakobsen]] ([[1922]])''<ref>Jakobsen 1922: 46.</ref>}}		{{Sitat\|[I senmiddelalderen] levede der vistnok fremdeles inden Alstahaugs grænser ætlinger av fortidens mægtige mænd[.] Saaledes turde [[kannik]]en [[Hårek (kannik)\|Haarek]], som levede omkring [[1340]] og eiede jordegods baade i [[Nesna\|Nesne]] og [[Vefsn\|Vefsen]], have været fra denne egn og maaske en ætling av [[Hårek på Tjøtta\|Haarek paa Thjotta]]. En senere fremtrædende familje i Leirfjorden, den saakaldte „Sund-adel“, kunde maaske ogsaa udlede sin ætbolk fra fortidens mægtige mænd, og ligeledes [[Blomsøyætten\|Blomsø-]] og [[Tennaætten\|Tenna-ætterne]][.] Omkring [[1430]] levede en Peder Simensøn som gaardbruger paa [[Teista]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herø]]; saavel han som hans hustru anføres at have været av gammel norsk ædel. Deres søn var den lærde [[Geble Pedersøn\|Geble Pedersen]], som havde studert ved flere udenlandske [[universitet]]er og senere blev den første lutherske [[Bjørgvin bispedømme\|biskop i Bergen]]. En anden liden familje nedstammede fra en [[Amund Person\|Amund Pedersøn]] f. [[1447]], som for sin manddoms skyld fik „[[skjold og hjelm]]” av kong [[Hans av Brandenburg\|Hans]]. [[Andenes-ætten\|Denne æt]] skrives fra [[Tjøtta]], men sandsynligt er det dog, at ætten hørte hjemme i [[Senja\|Senjen]], thi dens medlemmer sees at have eiet jordegods i [[Lødingen]]\|[[Mikal Jakobsen\|M. Jakobsen]] ([[1922]])''<ref>Jakobsen 1922: 46.</ref>}}
Linje 10:		Linje 14:
	{{Thumb\|Jens Jørgen Zahl (1785–1863) familie.png\|Handelssteder o.l. hvor [[Jens Jørgen Zahl (1785–1863)\|Jens Jørgen Zahl]] hadde søskner, foreldre og besteforeldre (dyprødt), foreldres søskner (rødt) og søskenbarn (gult). [[Hestnes handelssted\|Hestnes]] og [[Henningsvær]] vises ikke.}}		{{Thumb\|Jens Jørgen Zahl (1785–1863) familie.png\|Handelssteder o.l. hvor [[Jens Jørgen Zahl (1785–1863)\|Jens Jørgen Zahl]] hadde søskner, foreldre og besteforeldre (dyprødt), foreldres søskner (rødt) og søskenbarn (gult). [[Hestnes handelssted\|Hestnes]] og [[Henningsvær]] vises ikke.}}

	'''Jon Tomassen''' (2) var sønn av Tomas på Sund og Kirsten Ellingsdatter samt stesønn av Niels Tanche. Jon giftet seg med Else Andersdatter, enke etter [[lensmann]] Per Jakobsen. Han ble selv [[lensmann i Herøy og Dønna]], og var i tillegg jordbruker og skipper på Inner-Øksningan i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]].		'''Jon Tomassen''' (2) var sønn av Tomas på Sund og Kirsten Ellingsdatter samt stesønn av Niels Tanche. Jon giftet seg med Else Andersdatter, enke etter [[lensmann]] Per Jakobsen. Han ble selv [[lensmann i Herøy og Dønna]], og var i tillegg jordbruker og skipper på Inner-Øksningan i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]]. Jon fikk tre barn, hvorav Kirsten Jonsdatter blant annet ble gift med handelsmann Sjur Hanssen på Skaga og med [[Ulrich Brüghmann]].

	Jon fikk tre barn, hvorav Kirsten Jonsdatter blant annet ble gift med handelsmann Sjur Hanssen på Skaga og med [[Ulrich Brüghmann]].

	Lensmannsombudet ble senere ble overtatt av sønnen '''Anders Jonsen''' (3), som til like var jordbruker og skipper. Anders ektet Maria Kristoffersdatter, som var datter av Kristoffer Pålsen i [[Tenna]] og datterdatter av Tomas på Sund. Marias svigersøstre var blant andre Anne Elsebe [[Aars]] og Anna [[Ursin]].		Lensmannsombudet ble senere ble overtatt av sønnen '''Anders Jonsen''' (3), som til like var jordbruker og skipper. Anders ektet Maria Kristoffersdatter, som var datter av Kristoffer Pålsen i [[Tenna]] og datterdatter av Tomas på Sund. Marias svigersøstre var blant andre Anne Elsebe [[Aars]] og Anna [[Ursin]]. Kristoffer Pålsen var antakelig sønnesønns sønn av herr Niels Jensen, sokneprest til Alstahaug og hustru Dorthea Tronds, datter av Kristoffer Trondsen av adelsslekten kjent som [[Rustung]].

	Anders Jonsens sønn '''Jon Anderssen''' (4) giftet seg i [[1756]] med Barbro Zahl fra handelsstedet [[Nordvika handelssted\|Nordvika]], og kom dermed inn i et innflytelsesrikt sosialt miljø. Ekteskapet brakte dessuten økt velstand inn i slekten: Jons svigerforeldre etterlot seg minst 3.000 riksdaler, hvorav fem [[Leksikon:Dukat\|gulldukater]] i boet etter madam Anne Margrethe Zahl.		Anders Jonsens sønn '''Jon Anderssen''' (4) giftet seg i [[1756]] med Barbro Zahl fra handelsstedet [[Nordvika handelssted\|Nordvika]], og kom dermed inn i et innflytelsesrikt sosialt miljø. Ekteskapet brakte dessuten økt velstand inn i slekten: Jons svigerforeldre etterlot seg minst 3.000 riksdaler, hvorav fem [[Leksikon:Dukat\|gulldukater]] i boet etter madam Anne Margrethe Zahl.
Linje 52:		Linje 54:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* {{Jakobsen 1922}}		* {{Jakobsen 1922}}
			* {{Kiil 1993}}
	* {{Nordenstjerne 2018}}		* {{Nordenstjerne 2018}}
	* {{Sørhaug 1973}}		* {{Sørhaug 1973}}

Andreas Mar-Nor: Mellomlagring.

2019-08-22T00:58:05Z

Mellomlagring.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2019 kl. 00:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Zahl (slekt fra Selvær)\|Zahl]]''' er en [[slekt]] fra [[Selvær (Træna gnr. 8)\|Selvær]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. De ~~er en~~ [[~~patriline~~]]~~ær gren av slekten~~ [[~~Zahl (slekt fra Handnes)\|Zahl fra Handnes~~]]. ~~Slekten~~ [[~~Zahl (slekt fra Vadsø)\|Zahl fra Vadsø~~]] ~~er på sin side en patrilineær gren av~~ slekten ~~Zahl fra Selvær~~.		{{Thumb\|Træna church.jpg\|Etter sin død i [[1863]] ble [[Jens Jørgen Zahl (1785–1863)\|Jens Jørgen Zahl]] nedlagt i gulvet i [[Træna kirke]]. Bilde fra 2009.}}

			'''[[Zahl (slekt fra Selvær)\|Zahl]]''' er en [[slekt]] fra [[Selvær (Træna gnr. 8)\|Selvær]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. De nedstammer [[agnat]]isk fra [[1600-tallet]]s [[Tomas på Sund]]. På [[1700-tallet]] var slekten [[lensmenn i Herøy og Dønna]], før de gikk over i skipper- og handelsstanden.

	== Opprinnelse ==		== Opprinnelse ==
	[[Agnat]]isk er slekten Zahl etterkommere av [[1600-tallet]]s [[Tomas på Sund]], som var [[skipper]] på [[Sund (Leirfjord gnr. 77)\|Sund]] i dagens [[Leirfjord kommune]]. [[Sund-ætten]] var [[jordeier]]e, og kan ifølge ''[[Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]) av [[Mikal Jakobsen\|M. Jakobsen]] ha nedstammet fra [[middelalder]]ske [[adel]]sslekter i [[Alstahaug syssel]]; en slik forbindelse lar seg imidlertid ikke påvise.		[[Agnat]]isk er slekten Zahl etterkommere av [[1600-tallet]]s '''[[Tomas på Sund]]''' (1), som var [[skipper]] på [[Sund (Leirfjord gnr. 77)\|Sund]] i dagens [[Leirfjord kommune]]. [[Sund-ætten]] var [[jordeier]]e, og kan ifølge ''[[Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]) av [[Mikal Jakobsen\|M. Jakobsen]] ha nedstammet fra [[middelalder]]ske [[adel]]sslekter i [[Alstahaug syssel]]; en slik forbindelse lar seg imidlertid ikke påvise.

			{{Sitat\|[I senmiddelalderen] levede der vistnok fremdeles inden Alstahaugs grænser ætlinger av fortidens mægtige mænd[.] Saaledes turde [[kannik]]en [[Hårek (kannik)\|Haarek]], som levede omkring [[1340]] og eiede jordegods baade i [[Nesna\|Nesne]] og [[Vefsn\|Vefsen]], have været fra denne egn og maaske en ætling av [[Hårek på Tjøtta\|Haarek paa Thjotta]]. En senere fremtrædende familje i Leirfjorden, den saakaldte „Sund-adel“, kunde maaske ogsaa udlede sin ætbolk fra fortidens mægtige mænd, og ligeledes [[Blomsøyætten\|Blomsø-]] og [[Tennaætten\|Tenna-ætterne]][.] Omkring [[1430]] levede en Peder Simensøn som gaardbruger paa [[Teista]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herø]]; saavel han som hans hustru anføres at have været av gammel norsk ædel. Deres søn var den lærde [[Geble Pedersøn\|Geble Pedersen]], som havde studert ved flere udenlandske [[universitet]]er og senere blev den første lutherske [[Bjørgvin bispedømme\|biskop i Bergen]]. En anden liden familje nedstammede fra en [[Amund Person\|Amund Pedersøn]] f. [[1447]], som for sin manddoms skyld fik „[[skjold og hjelm]]” av kong [[Hans av Brandenburg\|Hans]]. [[Andenes-ætten\|Denne æt]] skrives fra [[Tjøtta]], men sandsynligt er det dog, at ætten hørte hjemme i [[Senja\|Senjen]], thi dens medlemmer sees at have eiet jordegods i [[Lødingen]]\|[[Mikal Jakobsen\|M. Jakobsen]] ([[1922]])''<ref>Jakobsen 1922: 46.</ref>}}

			{{Thumb\|Jens Jørgen Zahl (1785–1863) familie.png\|Handelssteder o.l. hvor [[Jens Jørgen Zahl (1785–1863)\|Jens Jørgen Zahl]] hadde søskner, foreldre og besteforeldre (dyprødt), foreldres søskner (rødt) og søskenbarn (gult). [[Hestnes handelssted\|Hestnes]] og [[Henningsvær]] vises ikke.}}

			'''Jon Tomassen''' (2) var sønn av Tomas på Sund og Kirsten Ellingsdatter samt stesønn av Niels Tanche. Jon giftet seg med Else Andersdatter, enke etter [[lensmann]] Per Jakobsen. Han ble selv [[lensmann i Herøy og Dønna]], og var i tillegg jordbruker og skipper på Inner-Øksningan i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]].

			Jon fikk tre barn, hvorav Kirsten Jonsdatter blant annet ble gift med handelsmann Sjur Hanssen på Skaga og med [[Ulrich Brüghmann]].

			Lensmannsombudet ble senere ble overtatt av sønnen '''Anders Jonsen''' (3), som til like var jordbruker og skipper. Anders ektet Maria Kristoffersdatter, som var datter av Kristoffer Pålsen i [[Tenna]] og datterdatter av Tomas på Sund. Marias svigersøstre var blant andre Anne Elsebe [[Aars]] og Anna [[Ursin]].

			Anders Jonsens sønn '''Jon Anderssen''' (4) giftet seg i [[1756]] med Barbro Zahl fra handelsstedet [[Nordvika handelssted\|Nordvika]], og kom dermed inn i et innflytelsesrikt sosialt miljø. Ekteskapet brakte dessuten økt velstand inn i slekten: Jons svigerforeldre etterlot seg minst 3.000 riksdaler, hvorav fem [[Leksikon:Dukat\|gulldukater]] i boet etter madam Anne Margrethe Zahl.

			Etter Jon Anderssens død ble [[bygsel]]en på Inner-Øksningan overtatt av Barbro Zahl, og gikk deretter videre til Barbros andre ektemann skipper Ole Jenssen og endelig til Oles enke madam Mette Birgitte [[Lossius]]. I [[1780-årene]] forflyttet slekten seg derfor til [[Handnes (Nesna gnr. 6)\|Handnes]] i [[Nesna kommune]].

	{{Sitat\|[I senmiddelalderen] levede der vistnok fremdeles inden Alstahaugs grænser ætlinger av fortidens mægtige mænd[.] Saaledes turde [[kannik\|kaniken Haarek]], som levede omkring [[1340]] og eiede jordegods baade i [[Nesna\|Nesne]] og [[Vefsn\|Vefsen]], have været fra ~~denne egn og maaske en ætling av [[Hårek på Tjøtta\|Haarek paa Thjotta]]. En senere fremtrædende familje i Leirfjorden, den saakaldte „Sund~~-adel“, kunde maaske ogsaa udlede sin ætbolk fra fortidens mægtige mænd, og ligeledes [[Blomsøyætten\|Blomsø-]] og [[Tennaætten\|Tenna-ætterne]][.] Omkring [[1430]] levede en Peder Simensøn som gaardbruger paa [[Teista]] i [[Herøy kommune (~~Nordland~~)~~\|Herø]]; saavel han som hans hustru anføres at have været av gammel norsk ædel~~. ~~Deres søn~~ var ~~den lærde [[Geble Pedersøn\|Geble Pedersen]], som havde studert ved flere udenlandske [[universitet]]er~~ og ~~senere blev den første lutherske [[Bjørgvin bispedømme\|biskop i Bergen]]. En anden liden familje nedstammede fra en [[Amund Person\|Amund Pedersøn]] f. [[1447]]~~, ~~som for sin manddoms skyld fik „[[skjold og hjelm]]” av kong [[Hans~~ av ~~Brandenburg\|Hans]]. [[Andenes-ætten\|Denne æt]] skrives~~ fra [[~~Tjøtta~~]], men sandsynligt er det dog, at ætten hørte hjemme i [[Senja\|Senjen]], thi dens medlemmer sees at have eiet jordegods i [[Lødingen]]\|[[Mikal Jakobsen\|M. Jakobsen]] ([[1922]])''<ref>Jakobsen 1922: 46.~~</ref>}}~~		Slektens overgang fra lensmanns- til handelsslekt ble ytterligere styrket da Jon Anderssens sønn '''Anders Jonsen''' (5) giftet seg med skipperdatter Elisabeth Maria Zahl fra Leirfjord. Hun var datter av Jens Jørgensen og Mille Larsdatter på Leland, stedatter av Massi Zahl fra Nordvika – Barbro Zahls søster – og blant annet søster til handelsmann Jørgen Smith på [[Sandnessjøen]].

	~~Jon Tomassen var sønn av Tomas på Sund og Kirsten Ellingsdatter. Han ble~~ [[~~lensmann i Herøy og Dønna~~]], ~~og var i tillegg jordbruker og skipper på Inner-Øksningan. Lensmannsombudet ble senere~~ ble ~~overtatt~~ av ~~sønnen Anders Jonsen, som til like var jordbruker og skipper,~~ og ~~hvis sønn Jon Anderssen giftet seg med Barbro Zahl fra handelsstedet~~ [[~~Nordvika handelssted~~\|~~Nordvika~~]].		Elisabeth Maria Zahl fikk i alt sju barn som alle antok navnet Zahl, herunder '''[[Jens Jørgen Zahl (1785–1863)\|Jens Jørgen Zahl]]''' (6), som ble bestyrer av gården og fiskeværet [[Selvær (Træna gnr. 8)\|Selvær]] i [[Træna kommune]].

	== Slektstre ==		== Slektstre ==
Linje 37:		Linje 53:
	* {{Jakobsen 1922}}		* {{Jakobsen 1922}}
	* {{Nordenstjerne 2018}}		* {{Nordenstjerne 2018}}
			* {{Sørhaug 1973}}

	{{DEFAULTSORT:Zahl (slekt fra Selvær)}}		{{DEFAULTSORT:Zahl (slekt fra Selvær)}}

Andreas Mar-Nor på 9. jul. 2019 kl. 11:48

2019-07-09T11:48:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2019 kl. 11:48
Linje 2:		Linje 2:

	== Opprinnelse ==		== Opprinnelse ==
	[[Agnat]]isk er slekten Zahl etterkommere av [[1600-tallet]]s [[Tomas på Sund]], som var [[skipper]] på [[Sund (Leirfjord gnr. 77)\|Sund]] i dagens [[Leirfjord kommune]]. [[Sund-ætten]] var [[jordeier]]e, og kan ifølge ''[[Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]) av [[Mikal Jakobsen]] ha nedstammet fra [[middelalder]]ske [[adel]]sslekter i [[Alstahaug syssel]]; en slik forbindelse lar seg imidlertid ikke påvise.		[[Agnat]]isk er slekten Zahl etterkommere av [[1600-tallet]]s [[Tomas på Sund]], som var [[skipper]] på [[Sund (Leirfjord gnr. 77)\|Sund]] i dagens [[Leirfjord kommune]]. [[Sund-ætten]] var [[jordeier]]e, og kan ifølge ''[[Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]) av [[Mikal Jakobsen\|M. Jakobsen]] ha nedstammet fra [[middelalder]]ske [[adel]]sslekter i [[Alstahaug syssel]]; en slik forbindelse lar seg imidlertid ikke påvise.

	{{Sitat\|[I senmiddelalderen] levede der vistnok fremdeles inden Alstahaugs grænser ætlinger av fortidens mægtige mænd[.] Saaledes turde kaniken Haarek, som levede omkring 1340 og eiede jordegods baade i Nesne og Vefsen, have været fra denne egn og maaske en ætling av [[Hårek på Tjøtta\|Haarek paa Thjotta]]. En senere fremtrædende familje i Leirfjorden, den saakaldte „Sund-adel“, kunde maaske ogsaa udlede sin ætbolk fra fortidens mægtige mænd, og ligeledes [[Blomsøyætten\|Blomsø-]] og [[Tennaætten\|Tenna-ætterne]][.] Omkring 1430 levede en Peder Simensøn som gaardbruger paa Teista i Herø; saavel han som hans hustru anføres at have været av gammel norsk ædel. Deres søn var den lærde [[Geble Pedersøn\|Geble Pedersen]], som havde studert ved flere udenlandske [[universitet]]er og senere blev den første lutherske biskop i Bergen. En anden liden familje nedstammede fra en Amund Pedersøn f. 1447, som for sin manddoms skyld fik ~~„skjold~~ og ~~hjelm”~~ av kong Hans. [[Andenes-ætten\|Denne æt]] skrives fra Tjøtta, men sandsynligt er det dog, at ætten hørte hjemme i Senjen, thi dens medlemmer sees at have eiet jordegods i Lødingen\|[[Mikal Jakobsen]] ([[1922]])''<ref>Jakobsen 1922: 46.</ref>}}		{{Sitat\|[I senmiddelalderen] levede der vistnok fremdeles inden Alstahaugs grænser ætlinger av fortidens mægtige mænd[.] Saaledes turde [[kannik\|kaniken Haarek]], som levede omkring [[1340]] og eiede jordegods baade i [[Nesna\|Nesne]] og [[Vefsn\|Vefsen]], have været fra denne egn og maaske en ætling av [[Hårek på Tjøtta\|Haarek paa Thjotta]]. En senere fremtrædende familje i Leirfjorden, den saakaldte „Sund-adel“, kunde maaske ogsaa udlede sin ætbolk fra fortidens mægtige mænd, og ligeledes [[Blomsøyætten\|Blomsø-]] og [[Tennaætten\|Tenna-ætterne]][.] Omkring [[1430]] levede en Peder Simensøn som gaardbruger paa [[Teista]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herø]]; saavel han som hans hustru anføres at have været av gammel norsk ædel. Deres søn var den lærde [[Geble Pedersøn\|Geble Pedersen]], som havde studert ved flere udenlandske [[universitet]]er og senere blev den første lutherske [[Bjørgvin bispedømme\|biskop i Bergen]]. En anden liden familje nedstammede fra en [[Amund Person\|Amund Pedersøn]] f. [[1447]], som for sin manddoms skyld fik „[[skjold og hjelm]]” av kong [[Hans av Brandenburg\|Hans]]. [[Andenes-ætten\|Denne æt]] skrives fra [[Tjøtta]], men sandsynligt er det dog, at ætten hørte hjemme i [[Senja\|Senjen]], thi dens medlemmer sees at have eiet jordegods i [[Lødingen]]\|[[Mikal Jakobsen\|M. Jakobsen]] ([[1922]])''<ref>Jakobsen 1922: 46.</ref>}}

	Jon Tomassen var sønn av Tomas på Sund og Kirsten ~~Ellingsdetter~~. Han ble [[lensmann i Herøy og Dønna]], og var i tillegg jordbruker og skipper på Inner-Øksningan. Lensmannsombudet ble senere ble overtatt av sønnen Anders Jonsen, som til like var jordbruker og skipper, og hvis sønn Jon Anderssen giftet seg med Barbro Zahl fra handelsstedet [[Nordvika handelssted\|Nordvika]].		Jon Tomassen var sønn av Tomas på Sund og Kirsten Ellingsdatter. Han ble [[lensmann i Herøy og Dønna]], og var i tillegg jordbruker og skipper på Inner-Øksningan. Lensmannsombudet ble senere ble overtatt av sønnen Anders Jonsen, som til like var jordbruker og skipper, og hvis sønn Jon Anderssen giftet seg med Barbro Zahl fra handelsstedet [[Nordvika handelssted\|Nordvika]].

	== Slektstre ==		== Slektstre ==

Andreas Mar-Nor på 9. jul. 2019 kl. 11:38

2019-07-09T11:38:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2019 kl. 11:38
Linje 4:		Linje 4:
	[[Agnat]]isk er slekten Zahl etterkommere av [[1600-tallet]]s [[Tomas på Sund]], som var [[skipper]] på [[Sund (Leirfjord gnr. 77)\|Sund]] i dagens [[Leirfjord kommune]]. [[Sund-ætten]] var [[jordeier]]e, og kan ifølge ''[[Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]) av [[Mikal Jakobsen]] ha nedstammet fra [[middelalder]]ske [[adel]]sslekter i [[Alstahaug syssel]]; en slik forbindelse lar seg imidlertid ikke påvise.		[[Agnat]]isk er slekten Zahl etterkommere av [[1600-tallet]]s [[Tomas på Sund]], som var [[skipper]] på [[Sund (Leirfjord gnr. 77)\|Sund]] i dagens [[Leirfjord kommune]]. [[Sund-ætten]] var [[jordeier]]e, og kan ifølge ''[[Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]) av [[Mikal Jakobsen]] ha nedstammet fra [[middelalder]]ske [[adel]]sslekter i [[Alstahaug syssel]]; en slik forbindelse lar seg imidlertid ikke påvise.

	{{Sitat\|[I senmiddelalderen] levede der vistnok fremdeles inden Alstahaugs grænser ætlinger av fortidens mægtige mænd[.] Saaledes turde kaniken Haarek, som levede omkring 1340 og eiede jordegods baade i Nesne og Vefsen, have været fra denne egn og maaske en ætling av [[Hårek på Tjøtta\|Haarek paa Thjotta]]. En senere fremtrædende familje i Leirfjorden, den saakaldte „Sund-adel“, kunde maaske ogsaa udlede sin ætbolk fra fortidens mægtige mænd, og ligeledes [[Blomsøyætten\|Blomsø-]] og [[Tennaætten\|Tenna-ætterne]][.] Omkring 1430 levede en Peder Simensøn som gaardbruger paa Teista i Herø; saavel han som hans hustru anføres at have været av gammel norsk ædel. Deres søn var den lærde [[Geble Pedersøn\|Geble Pedersen]], som havde studert ved flere udenlandske [[universitet]]er og senere blev den første lutherske biskop i Bergen. En anden liden familje nedstammede fra en Amund Pedersøn f. 1447]], som for sin manddoms skyld fik „skjold og hjelm” av kong Hans. [[Andenes-ætten\|Denne æt]] skrives fra Tjøtta, men sandsynligt er det dog, at ætten hørte hjemme i Senjen, thi dens medlemmer sees at have eiet jordegods i Lødingen\|[[Mikal Jakobsen]] ([[1922]])''<ref>Jakobsen 1922: 46.</ref>}}		{{Sitat\|[I senmiddelalderen] levede der vistnok fremdeles inden Alstahaugs grænser ætlinger av fortidens mægtige mænd[.] Saaledes turde kaniken Haarek, som levede omkring 1340 og eiede jordegods baade i Nesne og Vefsen, have været fra denne egn og maaske en ætling av [[Hårek på Tjøtta\|Haarek paa Thjotta]]. En senere fremtrædende familje i Leirfjorden, den saakaldte „Sund-adel“, kunde maaske ogsaa udlede sin ætbolk fra fortidens mægtige mænd, og ligeledes [[Blomsøyætten\|Blomsø-]] og [[Tennaætten\|Tenna-ætterne]][.] Omkring 1430 levede en Peder Simensøn som gaardbruger paa Teista i Herø; saavel han som hans hustru anføres at have været av gammel norsk ædel. Deres søn var den lærde [[Geble Pedersøn\|Geble Pedersen]], som havde studert ved flere udenlandske [[universitet]]er og senere blev den første lutherske biskop i Bergen. En anden liden familje nedstammede fra en Amund Pedersøn f. 1447, som for sin manddoms skyld fik „skjold og hjelm” av kong Hans. [[Andenes-ætten\|Denne æt]] skrives fra Tjøtta, men sandsynligt er det dog, at ætten hørte hjemme i Senjen, thi dens medlemmer sees at have eiet jordegods i Lødingen\|[[Mikal Jakobsen]] ([[1922]])''<ref>Jakobsen 1922: 46.</ref>}}

	Jon Tomassen var sønn av Tomas på Sund og Kirsten Ellingsdetter. Han ble [[lensmann i Herøy og Dønna]], og var i tillegg jordbruker og skipper på Inner-Øksningan. Lensmannsombudet ble senere ble overtatt av sønnen Anders Jonsen, som til like var jordbruker og skipper, og hvis sønn Jon Anderssen giftet seg med Barbro Zahl fra handelsstedet [[Nordvika handelssted\|Nordvika]].		Jon Tomassen var sønn av Tomas på Sund og Kirsten Ellingsdetter. Han ble [[lensmann i Herøy og Dønna]], og var i tillegg jordbruker og skipper på Inner-Øksningan. Lensmannsombudet ble senere ble overtatt av sønnen Anders Jonsen, som til like var jordbruker og skipper, og hvis sønn Jon Anderssen giftet seg med Barbro Zahl fra handelsstedet [[Nordvika handelssted\|Nordvika]].

Andreas Mar-Nor på 9. jul. 2019 kl. 11:38

2019-07-09T11:38:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2019 kl. 11:38
Linje 4:		Linje 4:
	[[Agnat]]isk er slekten Zahl etterkommere av [[1600-tallet]]s [[Tomas på Sund]], som var [[skipper]] på [[Sund (Leirfjord gnr. 77)\|Sund]] i dagens [[Leirfjord kommune]]. [[Sund-ætten]] var [[jordeier]]e, og kan ifølge ''[[Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]) av [[Mikal Jakobsen]] ha nedstammet fra [[middelalder]]ske [[adel]]sslekter i [[Alstahaug syssel]]; en slik forbindelse lar seg imidlertid ikke påvise.		[[Agnat]]isk er slekten Zahl etterkommere av [[1600-tallet]]s [[Tomas på Sund]], som var [[skipper]] på [[Sund (Leirfjord gnr. 77)\|Sund]] i dagens [[Leirfjord kommune]]. [[Sund-ætten]] var [[jordeier]]e, og kan ifølge ''[[Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]) av [[Mikal Jakobsen]] ha nedstammet fra [[middelalder]]ske [[adel]]sslekter i [[Alstahaug syssel]]; en slik forbindelse lar seg imidlertid ikke påvise.

	{{Sitat\|[I senmiddelalderen] levede der vistnok fremdeles inden Alstahaugs grænser ætlinger av fortidens mægtige mænd[.] Saaledes turde kaniken Haarek, som levede omkring 1340 og eiede jordegods baade i Nesne og Vefsen, have været fra denne egn og maaske en ætling av [[Hårek på Tjøtta\|Haarek paa Thjotta]]. En senere fremtrædende familje i Leirfjorden, den saakaldte „Sund-adel“, kunde maaske ogsaa udlede sin ætbolk fra fortidens mægtige mænd, og ligeledes [[Blomsøyætten\|Blomsø-]] og [[Tennaætten\|Tenna-ætterne]][.] Omkring 1430 levede en Peder Simensøn som gaardbruger paa Teista i Herø; saavel han som hans hustru anføres at have været av gammel norsk ædel. Deres søn var den lærde [[Geble Pedersøn\|Geble Pedersen]], som havde studert ved flere udenlandske [[universitet]]er og senere blev den første lutherske biskop i Bergen. En anden liden familje nedstammede fra en Amund Pedersøn f. 1447, som for sin manddoms skyld fik „skjold og hjelm” av kong Hans. Denne æt skrives fra Tjøtta, men sandsynligt er det dog, at ætten hørte hjemme i Senjen, thi dens medlemmer sees at have eiet jordegods i Lødingen\|[[Mikal Jakobsen]] ([[1922]])''<ref>Jakobsen 1922: 46.</ref>}}		{{Sitat\|[I senmiddelalderen] levede der vistnok fremdeles inden Alstahaugs grænser ætlinger av fortidens mægtige mænd[.] Saaledes turde kaniken Haarek, som levede omkring 1340 og eiede jordegods baade i Nesne og Vefsen, have været fra denne egn og maaske en ætling av [[Hårek på Tjøtta\|Haarek paa Thjotta]]. En senere fremtrædende familje i Leirfjorden, den saakaldte „Sund-adel“, kunde maaske ogsaa udlede sin ætbolk fra fortidens mægtige mænd, og ligeledes [[Blomsøyætten\|Blomsø-]] og [[Tennaætten\|Tenna-ætterne]][.] Omkring 1430 levede en Peder Simensøn som gaardbruger paa Teista i Herø; saavel han som hans hustru anføres at have været av gammel norsk ædel. Deres søn var den lærde [[Geble Pedersøn\|Geble Pedersen]], som havde studert ved flere udenlandske [[universitet]]er og senere blev den første lutherske biskop i Bergen. En anden liden familje nedstammede fra en Amund Pedersøn f. 1447]], som for sin manddoms skyld fik „skjold og hjelm” av kong Hans. [[Andenes-ætten\|Denne æt]] skrives fra Tjøtta, men sandsynligt er det dog, at ætten hørte hjemme i Senjen, thi dens medlemmer sees at have eiet jordegods i Lødingen\|[[Mikal Jakobsen]] ([[1922]])''<ref>Jakobsen 1922: 46.</ref>}}

	Jon Tomassen var sønn av Tomas på Sund og Kirsten Ellingsdetter. Han ble [[lensmann i Herøy og Dønna]], og var i tillegg jordbruker og skipper på Inner-Øksningan. Lensmannsombudet ble senere ble overtatt av sønnen Anders Jonsen, som til like var jordbruker og skipper, og hvis sønn Jon Anderssen giftet seg med Barbro Zahl fra handelsstedet [[Nordvika handelssted\|Nordvika]].		Jon Tomassen var sønn av Tomas på Sund og Kirsten Ellingsdetter. Han ble [[lensmann i Herøy og Dønna]], og var i tillegg jordbruker og skipper på Inner-Øksningan. Lensmannsombudet ble senere ble overtatt av sønnen Anders Jonsen, som til like var jordbruker og skipper, og hvis sønn Jon Anderssen giftet seg med Barbro Zahl fra handelsstedet [[Nordvika handelssted\|Nordvika]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 10:59
Linje 55:		Linje 55:
	* Jakobsen, Mikal. ''Alstahaug kanikgjeld : eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald''. Utg. Eget forlag. Mosjøen. 1922. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070800013}}.		* Jakobsen, Mikal. ''Alstahaug kanikgjeld : eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald''. Utg. Eget forlag. Mosjøen. 1922. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070800013}}.
	* Kiil, Alf. ''Da bøndene seilte : bygdefarsbrukets historie i Nordlandene''. Utg. Messel. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062106045}}.		* Kiil, Alf. ''Da bøndene seilte : bygdefarsbrukets historie i Nordlandene''. Utg. Messel. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062106045}}.
	* {{~~Nordenstjerne 2018~~}}		* Nordenstjerne, Andreas Zahl: ''Karen Johansdatters slekt : Fra aristokrati til fiskerbønder'' Zahl Forlag. Mosjøen. 2018. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021120248580}}.
	* Sørhaug, Olav Kjell. ''Lurøy prestegjeld i 150 år 1823-1973''. Utg. Menighetsrådene i Lurøy prestegjeld. <Træna>. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015011508086}}.		* Sørhaug, Olav Kjell. ''Lurøy prestegjeld i 150 år 1823-1973''. Utg. Menighetsrådene i Lurøy prestegjeld. <Træna>. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015011508086}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2019 kl. 11:38
Linje 4:		Linje 4:
	[[Agnat]]isk er slekten Zahl etterkommere av [[1600-tallet]]s [[Tomas på Sund]], som var [[skipper]] på [[Sund (Leirfjord gnr. 77)\|Sund]] i dagens [[Leirfjord kommune]]. [[Sund-ætten]] var [[jordeier]]e, og kan ifølge ''[[Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]) av [[Mikal Jakobsen]] ha nedstammet fra [[middelalder]]ske [[adel]]sslekter i [[Alstahaug syssel]]; en slik forbindelse lar seg imidlertid ikke påvise.		[[Agnat]]isk er slekten Zahl etterkommere av [[1600-tallet]]s [[Tomas på Sund]], som var [[skipper]] på [[Sund (Leirfjord gnr. 77)\|Sund]] i dagens [[Leirfjord kommune]]. [[Sund-ætten]] var [[jordeier]]e, og kan ifølge ''[[Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]) av [[Mikal Jakobsen]] ha nedstammet fra [[middelalder]]ske [[adel]]sslekter i [[Alstahaug syssel]]; en slik forbindelse lar seg imidlertid ikke påvise.

	{{Sitat\|[I senmiddelalderen] levede der vistnok fremdeles inden Alstahaugs grænser ætlinger av fortidens mægtige mænd[.] Saaledes turde kaniken Haarek, som levede omkring 1340 og eiede jordegods baade i Nesne og Vefsen, have været fra denne egn og maaske en ætling av [[Hårek på Tjøtta\|Haarek paa Thjotta]]. En senere fremtrædende familje i Leirfjorden, den saakaldte „Sund-adel“, kunde maaske ogsaa udlede sin ætbolk fra fortidens mægtige mænd, og ligeledes [[Blomsøyætten\|Blomsø-]] og [[Tennaætten\|Tenna-ætterne]][.] Omkring 1430 levede en Peder Simensøn som gaardbruger paa Teista i Herø; saavel han som hans hustru anføres at have været av gammel norsk ædel. Deres søn var den lærde [[Geble Pedersøn\|Geble Pedersen]], som havde studert ved flere udenlandske [[universitet]]er og senere blev den første lutherske biskop i Bergen. En anden liden familje nedstammede fra en Amund Pedersøn f. 1447]], som for sin manddoms skyld fik „skjold og hjelm” av kong Hans. [[Andenes-ætten\|Denne æt]] skrives fra Tjøtta, men sandsynligt er det dog, at ætten hørte hjemme i Senjen, thi dens medlemmer sees at have eiet jordegods i Lødingen\|[[Mikal Jakobsen]] ([[1922]])''<ref>Jakobsen 1922: 46.</ref>}}		{{Sitat\|[I senmiddelalderen] levede der vistnok fremdeles inden Alstahaugs grænser ætlinger av fortidens mægtige mænd[.] Saaledes turde kaniken Haarek, som levede omkring 1340 og eiede jordegods baade i Nesne og Vefsen, have været fra denne egn og maaske en ætling av [[Hårek på Tjøtta\|Haarek paa Thjotta]]. En senere fremtrædende familje i Leirfjorden, den saakaldte „Sund-adel“, kunde maaske ogsaa udlede sin ætbolk fra fortidens mægtige mænd, og ligeledes [[Blomsøyætten\|Blomsø-]] og [[Tennaætten\|Tenna-ætterne]][.] Omkring 1430 levede en Peder Simensøn som gaardbruger paa Teista i Herø; saavel han som hans hustru anføres at have været av gammel norsk ædel. Deres søn var den lærde [[Geble Pedersøn\|Geble Pedersen]], som havde studert ved flere udenlandske [[universitet]]er og senere blev den første lutherske biskop i Bergen. En anden liden familje nedstammede fra en Amund Pedersøn f. 1447, som for sin manddoms skyld fik „skjold og hjelm” av kong Hans. [[Andenes-ætten\|Denne æt]] skrives fra Tjøtta, men sandsynligt er det dog, at ætten hørte hjemme i Senjen, thi dens medlemmer sees at have eiet jordegods i Lødingen\|[[Mikal Jakobsen]] ([[1922]])''<ref>Jakobsen 1922: 46.</ref>}}

	Jon Tomassen var sønn av Tomas på Sund og Kirsten Ellingsdetter. Han ble [[lensmann i Herøy og Dønna]], og var i tillegg jordbruker og skipper på Inner-Øksningan. Lensmannsombudet ble senere ble overtatt av sønnen Anders Jonsen, som til like var jordbruker og skipper, og hvis sønn Jon Anderssen giftet seg med Barbro Zahl fra handelsstedet [[Nordvika handelssted\|Nordvika]].		Jon Tomassen var sønn av Tomas på Sund og Kirsten Ellingsdetter. Han ble [[lensmann i Herøy og Dønna]], og var i tillegg jordbruker og skipper på Inner-Øksningan. Lensmannsombudet ble senere ble overtatt av sønnen Anders Jonsen, som til like var jordbruker og skipper, og hvis sønn Jon Anderssen giftet seg med Barbro Zahl fra handelsstedet [[Nordvika handelssted\|Nordvika]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2019 kl. 11:38
Linje 4:		Linje 4:
	[[Agnat]]isk er slekten Zahl etterkommere av [[1600-tallet]]s [[Tomas på Sund]], som var [[skipper]] på [[Sund (Leirfjord gnr. 77)\|Sund]] i dagens [[Leirfjord kommune]]. [[Sund-ætten]] var [[jordeier]]e, og kan ifølge ''[[Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]) av [[Mikal Jakobsen]] ha nedstammet fra [[middelalder]]ske [[adel]]sslekter i [[Alstahaug syssel]]; en slik forbindelse lar seg imidlertid ikke påvise.		[[Agnat]]isk er slekten Zahl etterkommere av [[1600-tallet]]s [[Tomas på Sund]], som var [[skipper]] på [[Sund (Leirfjord gnr. 77)\|Sund]] i dagens [[Leirfjord kommune]]. [[Sund-ætten]] var [[jordeier]]e, og kan ifølge ''[[Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]) av [[Mikal Jakobsen]] ha nedstammet fra [[middelalder]]ske [[adel]]sslekter i [[Alstahaug syssel]]; en slik forbindelse lar seg imidlertid ikke påvise.

	{{Sitat\|[I senmiddelalderen] levede der vistnok fremdeles inden Alstahaugs grænser ætlinger av fortidens mægtige mænd[.] Saaledes turde kaniken Haarek, som levede omkring 1340 og eiede jordegods baade i Nesne og Vefsen, have været fra denne egn og maaske en ætling av [[Hårek på Tjøtta\|Haarek paa Thjotta]]. En senere fremtrædende familje i Leirfjorden, den saakaldte „Sund-adel“, kunde maaske ogsaa udlede sin ætbolk fra fortidens mægtige mænd, og ligeledes [[Blomsøyætten\|Blomsø-]] og [[Tennaætten\|Tenna-ætterne]][.] Omkring 1430 levede en Peder Simensøn som gaardbruger paa Teista i Herø; saavel han som hans hustru anføres at have været av gammel norsk ædel. Deres søn var den lærde [[Geble Pedersøn\|Geble Pedersen]], som havde studert ved flere udenlandske [[universitet]]er og senere blev den første lutherske biskop i Bergen. En anden liden familje nedstammede fra en Amund Pedersøn f. 1447, som for sin manddoms skyld fik „skjold og hjelm” av kong Hans. Denne æt skrives fra Tjøtta, men sandsynligt er det dog, at ætten hørte hjemme i Senjen, thi dens medlemmer sees at have eiet jordegods i Lødingen\|[[Mikal Jakobsen]] ([[1922]])''<ref>Jakobsen 1922: 46.</ref>}}		{{Sitat\|[I senmiddelalderen] levede der vistnok fremdeles inden Alstahaugs grænser ætlinger av fortidens mægtige mænd[.] Saaledes turde kaniken Haarek, som levede omkring 1340 og eiede jordegods baade i Nesne og Vefsen, have været fra denne egn og maaske en ætling av [[Hårek på Tjøtta\|Haarek paa Thjotta]]. En senere fremtrædende familje i Leirfjorden, den saakaldte „Sund-adel“, kunde maaske ogsaa udlede sin ætbolk fra fortidens mægtige mænd, og ligeledes [[Blomsøyætten\|Blomsø-]] og [[Tennaætten\|Tenna-ætterne]][.] Omkring 1430 levede en Peder Simensøn som gaardbruger paa Teista i Herø; saavel han som hans hustru anføres at have været av gammel norsk ædel. Deres søn var den lærde [[Geble Pedersøn\|Geble Pedersen]], som havde studert ved flere udenlandske [[universitet]]er og senere blev den første lutherske biskop i Bergen. En anden liden familje nedstammede fra en Amund Pedersøn f. 1447]], som for sin manddoms skyld fik „skjold og hjelm” av kong Hans. [[Andenes-ætten\|Denne æt]] skrives fra Tjøtta, men sandsynligt er det dog, at ætten hørte hjemme i Senjen, thi dens medlemmer sees at have eiet jordegods i Lødingen\|[[Mikal Jakobsen]] ([[1922]])''<ref>Jakobsen 1922: 46.</ref>}}

	Jon Tomassen var sønn av Tomas på Sund og Kirsten Ellingsdetter. Han ble [[lensmann i Herøy og Dønna]], og var i tillegg jordbruker og skipper på Inner-Øksningan. Lensmannsombudet ble senere ble overtatt av sønnen Anders Jonsen, som til like var jordbruker og skipper, og hvis sønn Jon Anderssen giftet seg med Barbro Zahl fra handelsstedet [[Nordvika handelssted\|Nordvika]].		Jon Tomassen var sønn av Tomas på Sund og Kirsten Ellingsdetter. Han ble [[lensmann i Herøy og Dønna]], og var i tillegg jordbruker og skipper på Inner-Øksningan. Lensmannsombudet ble senere ble overtatt av sønnen Anders Jonsen, som til like var jordbruker og skipper, og hvis sønn Jon Anderssen giftet seg med Barbro Zahl fra handelsstedet [[Nordvika handelssted\|Nordvika]].