Anton Schjøth
Anton Christian Gunerus Schjøth (født 6. februar 1807 i Larvik, død 17. september 1872 i Christiania) var embetsmann, lærer, forfatter og filantrop. Han var sønn av kjøpmann Erich Schjøth (1776–1824) og Thorine Christine Holst (1779–1858), og ble gift i 1838 i Christiania med Barbara Marie Wyller (1820–1892).
Liv
Han ble undervist i sogneprest Andreas Schroeters skole i Sandefjord 1813-1816, siden privat i hjemmet i Larvik, delvis av lærer Hans Hansson, delvis av prest C. F. Haussmann. Da faren døde, måtte Anton Schjøth avbryte de påbegynte studiene og ble ansatt på kontoret til Handelshuset N. A. Andresen i Kristiania. Den jobben måtte han forlate etter halvannet år på grunn av tiltagende tunghørthet. Schjøth bestyrte deretter morens handelsforretning i Larvik, avla handeleksamen og jobbet deretter et par år på kontoret til svogeren, tollkasserer Kamstrup, i Kragerø.
I 1829 dro Schjøth til Kristiania, avla preliminæreksamen og fikk i 1830 ansettelse som kopist i Revisjonsdepartementet. I 1833 tok han juridisk embetseksamen med «anden karakter».
Schjøth ble 1. februar 1839 konstituert som og 15. januar 1842 utnevnt til fullmektig i Revisjonsdepartementet. Helt fra Schjødt kom til hovedstaden i 1829, hadde han vært en meget ansett lærer i handelsfagene bokholderi og handelsregning. Schjødt var fra 1. juli 1853 lærer i disse fagene ved Christiania Handelsinstitut, handelsgymnasiets forløper.
Schjøths studier og lange lærererfaring ble overført til flere lærebøker som vant anerkjennelse for sin originalitet og vitenskapelige metode. En rekke av utgivelsene må ha siktet mot en bredere leserkrets enn kun studenter. Forretningsfolk i det store og hele har sikkert også hatt stor nytte av dem, slik som heftet Underretning om Norges Mynt, Maal og Vægt i Forhold til de vigtigste europæiske Landes og Staters Pengevæsen, Maal- og Vægteenheder, som ble utgitt i 1837.
Schjøth fulgte godt med i utenlandsk faglitteratur, og dersom han fant noe av interesse, oversatte han det gjerne. Schjødt var svært opptatt av den etiske holdningen til unge handelsfolk. Han oversatte heftet Moral for Unge Kjøbmænd fra tysk og utga det anonymt. Naturvitenskap og geografi hørte også med til hans interessefelt. I 1849 utga han Geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge med forord av historikeren P.A. Munch. Både den nasjonale og internasjonale handelen utviklet seg hurtig fra midten av 1800-tallet. Skoleringen av næringens folk fulgte etter, og Schjøths lærebøker ble etter hvert erstattet av moderne faglitteratur.
Schjøth var 1844–1857 redaktør for Christiania Intelligensseddeler, Norges eldste avis, som hadde byttet navn fra Norske Intelligenz-Seddeler. Han var 1844–1847 også redaktør for Afholds-Tidende. Schjødt gikk inn for avholdssaken med iver og glød, og i en periode var han formann i Maadeholds-Foreningen. Det var en viktig bevegelse i en tid da drukkenskapen hadde tatt helt overhånd. Ett av Schjøths bidrag var et hefte han hadde oversatt fra tysk, Soldaten og Brændevinet.
Schjøth ønsket også å gjøre noe med de elendige boforholdene til arbeiderklassen. Etter lange forhandlinger med kommunen klarte han sammen med banksjef F.H. Frølich å få bygd 12 små hus ved Geitmyrsveien, den såkalte Frølichbyen. Husene var oppført av soltørket leire, som var et meget billig materiale. Arkitekt var stadskonduktør Georg Andreas Bull. Det var meget gode hus, men ble for dyre for vanlige arbeiderfamilier. I stedet ble det funksjonærer som flyttet inn. Scjhøth fikk Anton Schjøths gate i dette boligområdet oppkalt etter seg i 1879.
Hans elever reiste våren 1876 en minnestein på hans grav på Vår Frelsers gravlund, med hans portrettmedaljong utført i marmor. Gravminnet er bevart.