Lier (Vang gnr. 38)

Lier
Lier. Widerøes Flyveselskap A/S, 1960
Alt. navn:	Søndre Lier
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	38
Type:	Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Kartet viser med gul farge Liers opprinnelige arealer, men har ikke med eiendommens nordligste areal (skog) som ligger mellom Lierhagen og Vang almenning. Vises på kart under kapittel Fradelte eiendommer. Fradelte eiendommer er påført gnr./bnr. Liers gamle tun, fradelt som gnr. 38 bnr. 11, er markert med orange grenser. Økonomisk kartverk (Kartverket 1968)

Lier er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, Hamar kommune fra 1992.
I en periode på 1800-tallet var Lier delt i to garder: Søndre Lier (38/1) og Nordre Lier (38/2). De to delene ble samlet igjen under samme eier i 1897, men delene ble ikke sammenføyet i matrikkelen før i 1969. Nordre Lier ble da sammenføyet med 38/1 Søndre Lier. Den sammenføyede eiendom har etter den tid hatt offisiell betegnelse gnr. 38 bnr. 1 Søndre Lier, men omtales i de fleste sammenhenger som «Lier».

Eieren av Gjørsli kjøpte Lier i 1967 og tok i bruk jordarealene som fullverdige deler av Gjørsli. De to gardene 37/1 Gjørsli og 38/1 Søndre Lier har samme eier, men er ikke blitt sammenføyet i matrikkelen.

Det gamle tunet på Lier ble fradelt og solgt til Vang Skiløperforening i 1969, registrert som gnr. 38 bnr. 11.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Lier ligger i Veståsen i tidligere Vang kommune og grenser grovt sett mot Gjørsli i syd og øst, Busterud i nord og vest og Vang almenning i nord. Eiendommen besto av tre adskilte deler. Det ene arealet med tunet ligger i hovedsak mellom Brennsætervegen og Flagstadelva. I tillegg er det to, i hovedsak skogsarealer, som ligger inne i Gjørslis skog. Liertoppen skisenter ligger på eiendommen og omfatter bl.a. det gamle tunet og husene på garden.

Høyden varierer fra 275 til 550 meter over havet. Husene ligger på 375 meter over havet.

Garden lå i Valumbfjerdingen. Da de faste skolekretsene kom, ble garden liggende i Vestås skolekrets som i 1965 ble overført til Ingeberg skolekrets.

Kartverket oppgir Liers størrelse til 176 dekar.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Lier:

38. Lier. Udt. lí`er. ― Lyer 1593. Lier 1669. 1723.1/4. *Líðir, Flt. af líð (hlíð) f., Li.

Sevald Skaare skriver:
Den oldnorske skriveformen var Lidir som er flertall av Li. Navnet er et av de mest alminnelige forekommende når det gjelder norske gardsnavn både enkeltstående og i sammensetninger. Li, i flertall Lier, betyr en skrånende, men ikke tverrbratt dalside.

Gardshistorie

Kilde: Andreas Holmsen: Norges historie: Fra de eldste tider til 1660. Univ. forl., 4. utgave1977, s. 101. Klikk for større bilde.

Mange av gardene i Veståsen, blant dem Gjørsli, Lier, Skjeset, Aas og Berg, ble ryddet i vikingtida, altså omkring år 800–1050 e. Kr. Vikingtidsgardene i Vang vises på Andreas Holmsens kart i hans Norges historie fra de eldste tider til 1660

Når en ser på grensene, kan det se ut som at Gjørsli og Lier i tidligere tider har vært en gard.  Anders Skiset skriver i sin bok «Vang, Hedemarken. En bygdebeskrivelse» at Gjørsli og Lier har visst en gang været en Gaard.

Det er imidlertid verdt å merke seg at Andreas Holmsens kart viser at de er to garder i vikingtida.

Etter Svartedauen i 1349 antar en at alle garder som lå høyere enn 270 m over havet ble lagt øde, se Steinar Sætervadets bok: Historia om Vangsbygda. Både Lier og Gjørsli omtales igjen tidlig i skriftlige kilder som to separate garder da det ble bosetting her på nytt. Dette utelukker ikke at det i tidligere tider kan ha vært en gard. Grensene mellom eiendommene kan tyde på det.

1500-tallet
Tidligste skriftlige kilde for de eldre gardene i Vang er ofte skattemantallet for Gjengjerden i 1528. Her finner en ikke Lier. Et annet forhold som er litt spesielt for Lier (og Gjørsli) er at de ikke var en del av Storhamargodset som en meget stor del av gardene i Vang og Furnes var. Det er imidlertid ikke slik at det nødvendigvis var brukeren som var eier, men dette er ofte vanskelig å dokumentere.

Lier blir første gang nevnt i 1593 blant annet i Ryghs verk Norske Gaardsnavne (se ovenfor). Garden var da bondegods.

1612 Lier var ødegard.

Gardens historiske matrikkelnummer

• 1723 nr. 34
• 1838 nytt matrikkelnr. 168 løpenr. 199.
• 1886 nytt gardsnr. 38. Fortsatt gjeldende.

Matrikkelskyld
Begrepet matrikkelskyld oppsto i Lov om skylddeling fra 1818 og var utgangspunktet for beregning av eiendomsskatt.

Nærmere regler om fordeling av skyld ved oppdeling av eiendommer ble gitt i skylddelingsloven av 20. august 1909. Den ble opphevet 1. januar 1980 og erstattet av Delingsloven. Med skylddelingslovens avslutning forsvant matrikkelskylden som verdiobjekt.

Viktige årstall:
1647 Skylden var 2 skinn og garden var fremdeles ødegard.
1723 Skylden ble foreslått forhøyet med 1 skinn, men forslaget ble ikke gjennomført. Se Fogdens Matrikkel Protocol.
1802 Jordavgiftstaksten satt til 100 riksdaler.
1838 Pengeverdi innføres som ny skyldbetegnelse. Nå 3 daler 1 ort 15 skilling.
1855 Lier ble delt i to like store eiendommer: Søndre og Nordre Lier.

Matrikkel 1886: Lier søndre fikk gnr. 38 bnr. 1, Lier nordre gnr. 38 bnr. 2

1886 Ny matrikkel: Søndre fikk gnr. 38 bnr. 1, Nordre gnr. 38 bnr. 2, se tabell til høyre.
1897 Søndre og Nordre Lier hadde igjen samme eier (Mikkel Mathiassen), Samlet skyld 3,46 skyldmark. Mikkel begjærte sammenføyning av Søndre og Nordre, men sammenføyningen ble ikke gjennomført før i 1969.
1967  Henrik Bleken Rud, eier av Gjørsli, kjøpte Søndre og Nordre Lier.
1969  Henrik Bleken Rud sammenføyde Søndre og Nordre Lier til gnr. 38 bnr. 1 Søndre Lier.

Eiere/oppsittere

Ca. 1600–1637
Joen Lier
Joen Lier blir nevnt første gang i 1610–1611 da en Lauritz Guttormsen ble dømt til å bøte for å ha gitt Joen to slag med en staur.
Vi har ingen opplysning om hvilket år Joen Lier ble oppsitter på Lier, men i 1615 kom Manntall over odelsbønder i Hedemarken og Østerdalens fogderi, jordebok over deres odels- og pantegods samt jordebok over det de svarer til Kronen, januar 1615, og der nevnes han sammen med Suennd Busterud. Begge hadde ett skinns eierrett til garden.

Suennd Busterud 1 ort foring, 2 ß Visöer tilkommer wdj Lier 1 schind.

Jonn Lier [Joen Lier] 7 alb. Penge Hans Odel i samme Liiee 1 schind.

Lier var altså skyldsatt til to skinn. Suennd Busterud ble krevet for foringskatt og vissøre, mens Joen Lier ble krevet for 7 album. 7 album var et beløp til leidangsskatten som skulle betales til kongen hvert tredje år. Joen Lier må ha arvet sin rett til Lier gjennom odel.

Vi ser senere av skattelistene i 1629 og 1643 at Joen blir betegnet som forarmet. I 1645 hadde han 2 kvinnfolk i huset. I skattematrikkelen i 1647 er Joen oppført som eier av to skinn i garden. Suennd Busterud nevnes ikke, sannsynligvis har Joen på ett tidspunkt overtatt Suennds ene skinn. Joen kreves for 1 daler i skatt.

1637–1647
I perioden 1643–1647 finner vi både Joen og sønnen Peder i skattelistene som oppsittere. Det kan være at begge var på garden eller at det er feil i listene. Joen Lier er innført alene i skattematrikkelen 1647. Garden er Bundegodz med bøxell og skylda var 2 skinn. Joen kreves for 1 daler i skatt.

1643–1695
Peder Joensen, f. ca. 1623
Peder Joensen blir nevnt i skattelistene første gang i 1643–44, og vi finner ham som bruker helt fram til 1695.
Peder var gift med Kari Joensdatter, f. ?, d. 1667. Disse barna er nevnt i manntallet 1664: Tolløv, født omkring 1651 (nevnt 1664, men ikke i skifteprotokollen 1667, død?) og Joen. Joen er eneste barn nevnt i skiftet etter Kari Joensdatter 16.11.1667, se skiftedokumentet.

1651
I Rentekammerets jordebok 1651 for Hannibal Sehesteds Hammergods finner vi på folio 111b ei liste over Vangs 19 ødegarder. Brukerne er pliktige til å betale 7 album leding (leidangsskatt) hvert tredje år. Lier er nr. 13 på lista.  

Leilendingsskatt:
I praksis måtte som regel også selveiere betale leilendingsskatt av den jorda de brukte selv (fast regel etter 1647).

1657 Kvegskatten
Kong Fredrik III ønsket herredømme over Østersjø-området og gikk derfor til krig mot Sverige. I den anledning ble det ved kongebrev av 21. juli 1657 vedtatt at det skulle innkreves en kvegskatt. Denne ble beregnet til 8 skilling av hver hest og ku, 2 skilling av geit og 1 skilling av sau og svin. Skatten skulle tas til inntekt i regnskapsåret 1.5.1657–1.5.1658.

Wallums Fierdingen:

	Type gård	Hest	Schuud*	Oxse	Koe	Kvie	Sviin	Boch	Geed	Soeff
Peder Lier	Ø		1		2	2			6

F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard
* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk
Kilde: Artikkel av Inger Johanne Kristoffersen i historielagets årbok Minner ifrå Vang 2018.

1661
Peder Lier kreves for 1 rdr i leilendingsskatt. Også gardens eier kunne bli krevet for leilendingsskatt.

1664
I fogdens manntall i 1664–1666 er Lier ført opp på side 77 under Ødegarder i Valumbsfierdingen. Gardens skyld er oppgitt til 2 skind og brukerens navn er Peder Joensen, 40 år. Han var gift med Kari [Karj] Joensdatter (Karj brukt i skiftedokumentet). I manntallet nevnes sønnen Tolløv Pedersen, 14 år, men i skiftet etter Kari 16.11.1667 er et annet barn oppført: "Joen Pedersen, myndig" (se skiftekortet). Det kan bety at Tollev var død.

Skiftet etter Kari Joensdatter. Hedemarken sorenskriveri, skifteprotokoll 1663-1743.

1667 Skiftekortet etter Kari Joensdatter
Kari Joensdatter døde i 1667. Skiftekortet etter henne oppgir følgende angående boet:
Brutto verdi 24 daler 2 ort 6 skilling. Til deling 21 daler 2 ort 6 skilling.
Her er skiftedokumentet i panteboka.

Sønnen Joen beskrives som myndig i skiftedokumentet, kan da ha vært født 1642 eller tidligere. (Myndighetsalderen på 1600-tallet var 25 år.)
Her må nevnes at vi på side 23 i Ministerialbok 1689-1699 finner «Peder Liers Qvinde», 64 år, begravet 9.8 1691. Navnet er ikke oppgitt. Hun var altså født 1627. Hun kan ha vært Peder Joensen Liers andre kone.

1668–1669
I fogderiets matrikkel fra 1668-1669, fol. 140b, gis følgende opplysninger for Lier:

Hedemarkens fogderi Matrikkel 1669 Vangs Prestegield Pandte och oudels gods. Hoffuidt Sougnet Lier Peder schylder 2 schind         8 Lispund Besidderen   | Saaer – 2 tdr 4 skp       Schatter – 1 dlr 2 ort 10 s Eier och       | Føeder fæ – 4 støcher   Tiender – 3 qtr Bøgger,       | Hester – 1 Leding  – 7 alb. | Foring  – 1 ort  |   Hammer følger Wisøer – 2 s     | Hammerspenge – 1 ort Engen Er Liden och schreen. En Liden Hauge till Fæbed och gaardtsnøtte, Nyesetter berettiget. Avskrift: Inger-Karin Martinsen

I tiendemanntallet for 1688, høyre side, blir Peder Joensen Lier krevet for 6 skippund rug og 4 skippund lettkorn.

Gamle Peder Joensen Lier ble gravlagt 22. mars 1696. Ifølge kirkeboka ble han 90 år. Men ifølge fogdens manntall av 1664 var han da 40 år. I så fall ble han født i 1624 og var 72 år da han døde. Peder Olsen Lier overtok garden etter ham i 1695.

1695–1719
1. Peder Olsen Lier og 2. Ole Halvorsen Kallerud
Det er klarlagt at Peder Olsen Lier overtok Lier i 1695 – det framgår av Hedemarken Sorenskriverembetes tingbok 23, dato 24.10.1695, folio 57b, hvor det står at Peder Olsen Lier ble forent med gamle Peder Joensen Lier om å ta ham til seg og gi ham opphold m.m. mot å få overta Lier. Ordrett i tingboka:

... Peder olsen Lier blef nu for Redten forEned med gamble Peder Lier at tage han: til sig til føderaad og ophold hans lifes tid och effter døden Sømelig til Jorden bestedige och der Jmod Nyde hans Eyende Pladz Lier som schylder tou schind

Den siste opplysningen vi har funnet om Peder Olsen Lier er at han giftet seg 27.11.1701, se Ministerialbok nr. 1, 1683-1713. Bruden nevnes ikke. Kirkeboka oppgir hans alder til 51 år, altså var han født 1650, mens han i samme kilde, ved trolovelsen 3. pinsedag samme år, var 41 år, i så fall født 1660. Det er ikke registrert barn etter Peder Olsen Lier og hustruen. Vi har ingen opplysninger om hvor lenge Peder Olsen Lier var besitter på Lier, heller ikke når han døde. En mulig teori er at han tidlig kan ha overlatt garden til Ole Halvorsen og flyttet til en annen gard – og skiftet etternavn.

Fogderegnskapene er en usikker kilde.
Vi må opplyse at fogden oppgir Peder Lier som skattepliktig bruker på Lier i alle disse årene. Vi tror at fogdens skriver forenklet sin arbeidsoppgave ved å skrive inn navnet på brukeren som ble innført i forrige års protokoll. Det kan altså ha vært Peder Olsen Lier som er blitt innført gjentatte ganger i denne perioden. Vi har eksempler på at tidligere eiere er blitt innført i fogderegnskapet flere år etter deres død. Dersom Peder Lier var eier i disse årene, burde vi kunne finne ham som selger av garden når hans tid var omme, men det gjør vi ikke. Vi finner ham ikke i noen kilder etter giftemålet i 1701.

Vi må også nevne at en tredje Peder Lier er innført i kirkeboka. Denne Peder ble gravlagt 6.1.1697 41 år gammel, altså var han født 1656. Farsnavnet er ikke oppgitt, så vi har ingen opplysninger om hvem denne Peder Lier var.

Ole Halvorsen Kallerud ble neste bruker på Lier, men vi har ingen kilder som forteller hvilket år han overtok, det er ikke funnet noe dokument vedrørende overtakelsen. Han drev garden fram til sin død i 1719.

I følge opplysninger i en tingsak fra 1697 får vi vite at Ole Halvorsen fra Kallerud og kona Eli Olsdatter var bosatt på Lier fra før 1700 til 1719 da Ole døde. De fikk to barn på Lier – i 1702 og 1707. To barn som var født på Kallerud, døde på Lier omtrent på samme tid.

Tingrettssaker fra 1696 og 1697
1696

Tingbok 24, 1696, f 5a Jens Gjørsli og Peder Lier stevner Erich Berg og Ole Aas fordi de har hogd ned deres gjerde. De innstevnte foregir at de ingen gjerde har nedhugged, kun et le som er rett vei til skogen så vel for dem og som for deres far…

I 1697 var det to saker i lagretten som berører Lier:
1) Tingbok 25, skatteting 30.6.1697
Det er gjort forsøk på å skrive av innholdet i disse sakene, men skriften i tingbøkene er svært vanskelig. Vi kan derfor ikke gjengi noe av innholdet i denne første saken.

2) Tingbok 25, sageting 1.7.1697
Den andre saken gjelder et krav fra enken Kierste Joensdatter Lier om å få utbetalt et pengebeløp som hun mente Olle Halvorsen Kallerud, urettmessig hadde tilegnet seg. Inger-Karin Martinsen ved Statsarkivet har tolket teksten slik:

Den 1 Julj Er Sageting holden i Ko: Ma: Fogeds ofuerværelse och da Redten betient af samme  forte  laugrette … ...  gulbr: schiesett paa Enchen Kierste Joensdatter liers Vegne i Redtte Esche Olle halffuorsen Kallerud for de Penge han oppeboret paa lier som han ej Vedkom och Jt ors brug som hand fich 3 dl: for. Stefnemaalet blef beuist ved Amund schramstad och Niels Aalstad som det med Eed bekrefftet, Effter Tuende gange paa Raabelser motte iche Olle halffuorsen effter protest er han: forlangt laugdag til neste Ting Som han: louglig bør forkyndes, ...

Gulbrand Schiesett førte saken for Kierste Joensdatter. Olle Halvorsen protesterte, og saken ble utsatt (laugdag). Vi har ikke mer om den saken. Vi vet heller ikke hvem Kierste Joensdatter var og hvem hun hadde vært gift med. En Kirsten [Kierste] Lier ble begravet 28.12.1697 83 år gammel, født ca. 1614. Var hun Peder Joensen Liers søster?

Ifølge opplysningene i sagetinget (delvis avskrift ovenfor) får vi vite at Ole Halvorsen fra Kallerud var bosatt på Lier omkring 1700. Det gis ingen opplysning om at han var eier av garden på det tidspunktet, men han må ha overtatt Lier en gang i denne perioden, for i skiftet etter ham 20.1.1720 er han oppført som eier av garden – se skiftekortet nedenfor.

Ca. 1700–1719
Ole Halvorsen
Ole Halvorsen ble født ca. 1667 på Kallerud. Se Vangsboka 3, s. 95. Han ble gift i 1695 med Eli [Elie] Olsdatter f. ca. 1660. Ole og Eli fikk sitt første barn på Kallerud i januar 1696. Barnet døde 8 måneder gammelt, kjønn og navn er ikke oppgitt. Deres neste barn, Ole, kom i 1698, også på Kallerud. han ble 8 år, døde på Lier og ble begravet 21.2.1706. Et tredje barn som døde tidlig, var Ane født på Lier 1704, død 1708.
Barn som levde opp: Berte ("Pernille?" i kirkebokbokavskrift), født på Lier 1700, ble gift med Johannes Amundsen Skramstad (neste bruker), Rønnov [Rønnaug], født på Lier 1702, ble gift med Mikkel Larsen, Kirsti, født på Lier 1707, ble gift med Lars Larsen.

Ole Halvorsen nevnes ikke i de vanlige fogderegnskapene, men i Ekstraskatter 1711 skattlegges Ole Lier for 14 par sko som ble brukt av fem familiemedlemmer og en «Dragons Huusqvinde» med barn.

Skoskatten (venstre side):

Lier Ole og Hands Qvinde, 3 Børn – 1 Draguns HuusQvinde, med Et Børn, ...........14…………1. 18

Tallet 14 er antall par sko som skattlegges. Skattebeløpet ble 1 ort 18 skilling.

Lier-Skiftekort 1720 etter Ole Halvorsen. Skifteprotokoll, 1713-1721.

Ole Halvorsen døde i 1719, 52 år gammel.
Se skiftekort etter ham til høyre.
Skiftedokumentet i den gamle skifteprotokollen (Ole Halvorsen på høyre side).
Liers skyld var 2 skinn med bygsel, og garden var pantsatt for 80 riksdaler. Verge for barna etter Oles død var Lars Kirkeby.
I kirkeboka leser vi at Eli Olsdatter Lier ble begravet 91 år gammel 3.5.1750.

1720–1765
Johannes Amundsen Skramstad
Johannes Amundsen var gift med Berte Olsdatter Lier (datter av forrige eier). Vi finner ikke noe skjøte fra 1720, men et avkallsskjøte datert 18.3.1735 gir en del opplysninger. Det framgår her at Johannes Amundsen tok over garden 20. januar 1720 mot 40 riksdaler. Dette ble bestemt i skiftet etter Ole Halvorsen. Det var Eli Olsdatter, enken etter Ole Halvorsen, som overdro garden til Johannes Amundsen og dattera Berte mot selv å få føderåd. Garden stod i pant hos sogneprest Nils Dorph for 40 riksdaler, men i avkallsskjøtet framgår det at halvparten er betalt med hjelp fra Johannes Amundsen.

Johannes fikk avkallsskjøte fra sine medarvinger Mickel Larsen (gift med Rønnaug) og Lars Larsen (gift med Kirsti) tinglyst 26.3.1735 mot ytterligere 10 riksdaler.

Johannes var født i 1695 og døde i 1769. Han og kona Berte Olsdatter hadde barna Kirsten f. 1721, Ole f. 1723 (neste eier), Anne f. 1726, Amund f. 1729, Erich f. 1731 d.1733 , Erich f. 1734, ble gift med Rangdie [Ragnild] Jakobsdatter Vestre Skjeset i 1755, se også Skjesetsveen, Elen f. 1737, Berte f. 1740.

Matrikkelutkastet av 1723 gir følgende opplysninger om Lier:

Lier                 Ødegaard Oppsitter:       Een Bygsler:          Opsidderen Johannes Amundsen med Bøxel tilhørig Husmann:       Ingen Skog m.m.       Skog til brenneved og gjerdefang. Sæter med måtelig havn Kvern:             Ingen. Beligg. m.m.    I sollien, jordarten tungvunden og våtlendt Utsæd:            Bygg: 6 skjepper, havre: 6 skjepper Høyavling:      7 lass Besetning:      Hester 1                        Storfe 3                        Sauer 2 Skyld:              2 skinn Forhøyet:       1 skinn (ikke gjennomført)

1765–1788
Ole Johansen
Johannes Amundsen solgte Lier til sønnen Ole Johansen [Johannessen] ved skjøte dat. 16.3.1765.  Prisen var 295 rdr og føderåd til foreldrene.

Ole ble gift i 1757 med Mette Johansdatter. De hadde barna 1. Johannes døpt Dom Epiph 6.1.1764, 2. Lisbet gift med Knud, 3. Kjersti gift med Anders Eriksen Ilseng, har en sønn Erik Ødegården, Stange, 4. Berthe, enke på Flagstadeie.

I tingboka for 1787 finner vi at Ole hadde vært innblandet i en sak angående uttillatelig brennevinsførsel eller salg.
Gardsmappa har en oppsummering av rettsaken:

Uttillatelig brennevinsførsel Ekstra politirett på Finsal mot Ole Johansen Lier m.fl. (Lars Jakobsen Skjeset, Jacob Jakobsen, Tore Olsen Skjeset) for uttillatelig brennevinsførsel eller salg. Framlagt bl.a. en konfiskasjonsforretning den 7. februar sistleden på Sandmoen i Tønset, som viser at de innstevnede ble påtruffet med det anførte brennevin. Lars Jacobsen påstod at han aldri hadde ført noe brennevin for egen regning og at brennevinet tilhørte hans bror Jacob da han den tid var en leiesvenn av sin bror, nøt hans kost og betaling for å følge ham og de medbringende lass til Røros. Dom: Ole Johansen Lier og Lars Jacobsen Skjeset frifinnes.

1788–1812
Johannes Olsen
I 1788 var tiden kommet for at en ny generasjon skulle ta over garden. Sønnen Johannes Olsen fikk skjøte fra faren Ole Johansen datert 9.12.1788 tinglyst 15.12.1789 på eiendommen. Prisen var 500 rdr. med bygsel og herlighet som det så fint heter i gamle dokumenter. Halve kongetiende var iberegnet og likeså føderåd til foreldrene. Ifølge folketellingen i 1801 var det anslått at han var født i 1765.

Faren Ole Johansen døde kort tid etter, så føderådskontrakten ble utstedt bare til moren. Den var datert 9.12.1789 og tinglyst 13.12 samme år.

Johannes giftet seg 14.04.1790 med Olia [Olive] Engebretsdatter Blystad vestre født 1772. I folketellingen i 1801 er det oppgitt at de hadde en tjenestedreng på 17 år boende på Lier.

I gardsmappa er det vist til en rettssak i Hedmark tingbok datert 1.5.1790 om at Johannes Olsen Lier – soldat – avsonet bøter for brennevinsutførsel, og senere i 1801, om at Johannes Olsen Lier ikke har levert ved som avtalt. Her ble det forlik.

I Skattekommisjonens oppgave for jordavgift 1802 er det oppgitt at matr. no. 34 Lier er selveiergods med Johannes Olsen som oppsitter (eier). Gardens skyld er 2 skinn, taksten er 100 riksdaler, og skatt er ikke oppgitt.

Johannes brukte garden til 1812, men ble da, ifølge Sevald Skaares bygdebokkladd, umyndiggjort. Vi finner ikke noe i skjøtet eller føderådskontrakten fra 1812 om umyndiggjøring av Johannes.

Føderådskontrakten fra 1812 synes å være en forholdsvis ordinær føderådskontrakt med hvilke varer som skal leveres, husrom, plass til egne husdyr m.m. Det er ingenting i føderådskontrakten som viser til umyndiggjøringen. I og med at Johannes og kona Olia ikke døde før i 1835/1836 ble det en langvarig føderådsheftelse på garden. Føderådskontrakten må ha gitt dem relativt gode livsbetingelser selv om historien viser at de hadde andre utfordringer.

I Ministerialbok  for Vang prestegjeld finner vi Johannes Olsen med bosted på Lier som avdød 27.10.1835. Det er oppgitt en alder på 73 år og beregnet fødselsår til 1762 – avviker 3 år fra folketellingen i 1801. Han er oppgitt som føderådsmann som tilsier at han bodde på Lier i mange år etter at han ble umyndiggjort og solgte garden i 1812.

Ved skifte etter Johannes Olsen 22.4.1836 er konen Olia Engebretsdatter oppført som enearving. Arven er oppgitt til brutto 85 og netto 36 rdr., se skiftekort, eller Skifteprotokoll.

Olia [Olive] er død på Christiania Tugthus august 1836. Dette fremgår av skifteprotokollen.  Det var skifte etter henne 22.4.1837. I og med at de ikke hadde barn er det oppgitt fjernere slektninger som arvinger. Det ble da nytt booppgjør med 13 riksdaler til arvingene.

Men hvorfor satt Olia [Oliv] i tugthus?
Svaret finner vi i en ekstrarettsprotokoll fra 1834:

Oliv blir dømt for kvakksalveri Thi kjendes for Ret: Tiltalte Oliv Engebretsdatter Lier bør for Qvaksalverie, samt fordi hun er befunden at have øvet og brugt de i Lovens 6-1-12 benævnte mistænkte Kunster, at hun sættes til Arbeide i Aggershuus Stifts Tugthuus i 4 Aar, hvorhos hun tilsvarer alle af Actionen lovlig flydende Omkostninger efter af Amtet approberede Regninger. Straffen fuldbyrdes efter Øvrighedens nærmere Foranstaltning og Omkostningerne udredes inden 15 Dage efter denne Doms lovlige Forkyndelse, under Adfærd efter Loven. Les videre i ekstrarettsprotokoll fra 1834. Avskriften her gjengir både forhøret og dommen.

Eksempler på kvakksalveriet er omfattende beskrevet i dommen. Her nevnes noen eksempler:
-       Hennes vanligste medisin var en blanding av brennevin og kaffe og leste fadervår. Blandingen kunne være blandet med pepper og kamfer.
-       Hun hadde gitt råd for en med vonde øyne å smøre med en blanding av brennvin, sukker og vann.
-       Viste til at underjordiske skapninger som årsak til skrøpeligheter.
-       At underjordiske hadde tatt bortkomne barn.
-       Osv.

Dommen bør leses i helhet og gir en spesiell historie fra en annen tid før skolemedisinens tid.
Olia fikk ikke gjennomført hele fengselsoppholdet hun var dømt til. Dommen falt 1. september 1824, og hun døde i tugthuset i august 1836.

Vi kommer nå inn i en periode med mange eiere de neste 40 år. I denne perioden kan det ha vært andre brukere enn de formelle eierne:

1812–1815
Erik Nielsen Purkilstad
Erik Nielsen Purkilstad, fra Nes Hedmark, fikk skjøte12.12.1812 mot 700 riksdaler og føderåd. Skyld er oppgitt til 2 skinn. Han var gift med Eli Olsdatter. Erik solgte garden igjen 1815.

1815–1818
Niels Larsen Tønset
Niels Larsen Tønset ble neste eier og fikk skjøte 12.12.1815 mot 270 riksdaler og føderåd som tidligere. Niels var gift med Sidsel Monsdatter.
Det er verdt å merke seg at prisen nå er under det halve av prisen i 1812. Bakgrunnen for dette er den økonomiske krisen som oppsto under Napoleonskrigen. I Danmark-Norge ble det i 1813 opprettet en ny bank, Rigsbanken. Forholdet mellom riksbanksdalere og sølvmynter (speciedalere) ble satt til 2:1.

1819–1825
Ole Johnsen Lier
Ole brukte garden i perioden omkring 1819–1825. Den 13.12.1822 makeskiftet han havne- og sæterrettigheten på Nysæteren mot tilsvarende rettigheter på Nybu uten mellomlag. Se mer om dette under kapittel Sæter.
I langlista er Ole Johansen og kone oppført som brukere fra 1819 til 1822. Henrik Monsen er imidlertid oppført som bruker i 1823–1825. Vi har ingen opplysninger om hvem han var.

En ser av panteregistret at Ole Johnsen Lier slet økonomisk. Det er tinglyst flere saker om forlik og avtaler med kreditorer for å håndtere gjeld. Det endte med at han måtte gå fra garden i 1825.

Lier ble solgt ved auksjon 31.10.1825 til kreditoren. Det framgår av auksjonskjøte, som ikke er tinglyst før i 1831, at det var auksjon denne datoen i 1825 og at auksjonen var krevd av Mekkel Johannesen Oug. 

1825–1831
Mikkel [Michel/Mekkel] Johannesen O [Oug]
Mikkel Johannesen Oug fikk auksjonsskjøte datert 30.5.1831, tinglyst 3.6 samme år mot 400 spesidaler. Tinglysningen skjedde som en ser mange år etter auksjonsforretningen, men det skyldes vel at han først da var avhengig av tinglysning fordi han hadde planer om å selge eiendommen.

Mikkel Johannesen Oug var eier av storgarden O og er omtalt i Vangsboka 1, s. 221. Det er her opplyst at han var en av de rikeste bøndene i Vang, og det var vel derfor at han også lånte ut penger til andre. Vi vet ikke sikkert hvem som bodde her i denne perioden. Ifølge langlista er Mikkel O oppgitt som bruker i 1826–1830, og Hans Larsen i 1831.

Mikkel solgte eiendommen igjen samme år som skjøtet ble tinglyst.

1831–1836
Hans Andersen Slæberud var neste eier. Han fikk skjøte 1.1.1831, tinglyst 3.6 samme år mot 560 spesidaler. En obligasjon fra 1831 viser at han i den forbindelse lånte 367 spd. fra Mekkel Oug.

15.9.1834 fikk broren Knud festeseddel på noen jordstykker, tinglyst 4.11.1834.

Her er et lite utdrag av panteboka:

Nyder bemeldte min Broder Knud Andersen og hans tilkommende Hustrue og deres Børn til Brug og Beboelse for deres Levetid følgende Jordstykker, nemlig: a. den saa kaldede Badstueløkke. b. Tagerødningen. c. Slaatsveen og d. en Stykke af Forhagen under Gaarden beliggende i Nærheden af sidstmeldte Slaatsveen, som med Vidner er afmaalet, og hvorpaa bemeldte min Broder selv lader opføre de fornødne Husebygninger,........

Det er også flere bestemmelser om felles bruk av arealer, hest, festeavgift m.m .

I panteregistret for Nordre Lier, som ble etablert og skyldsatt i 1855, er denne festeavtalen fra 1834 ført inn. I skylddelingen i 1855 er det skrevet «forhen delet», og vi kan anta at denne avtalen fra 1834 var starten på delingen av Lier.
I Langlista er Hans Andersen oppgitt som bruker fra 1831 til 1835 og Jens Monsen som bruker i 1836 til1848. Deretter er Jens Monsen føderådsmann. Vi finner ikke Knud Andersen i langlista.

Det er tydelig at også Hans Andersen Slæberud slet økonomisk. Han har vel ikke klart å betale kjøpesummen. I 1836 ble garden igjen solgt på auksjon. Ny eier ble Mekkel Johannesen Oug.

1836–1837
Mikkel [Michel/Mekkel] Johannesen O [Oug]
Michel Johannesen Oug kjøpte garden tilbake 11.5.1836 og fikk auksjonsskjøte utstedt av sorenskriver A. Muus 17.2.1837 mot 125 ½ spesidaler. Skjøtet ble tinglyst i februar månedsting 1837. Michel kjøpte antakelig eiendommen tilbake for å ivareta sine økonomiske interesser, for allerede i april samme år solgte han garden videre.

1837–1850
Jens Monsen Sveen
Neste eier ble Jens Monsen Sveen som fikk skjøte 27.4.1837, tinglyst 3.5 samme år fra Mikkel J. Oug. Kjøpesummen var 300 spd.
Jens Monsen var født i 1790 og var gift med Gønner Olsdatter, f. 1785.
Jens er oppført i Langlista i 1850 og 1851 med B (bruker) fra 1838 til 1848 og F (føderådsperson). Sønnen Mikkel Jensen som bruker i 1852 og 1854 og selveier 1855, 1856 og 1857.

1850–1855
Mikkel Jensen
Jens Monsen solgte eiendommen i 1850 til sønnen Mikkel Jensen. Mikkel fikk skjøte fra faren 1.10.1850, tinglyst 3.10 samme år, og kjøpesummen var 500 spd. I tillegg måtte Mikkel yte føderåd til foreldrene Jens og Gønner. Årlig verdi 42 spd.

I et skylddelingsdokument av 10.10., tinglyst 12.12.1855, se nedenfor, får vi vite at Mikkel Jensen hadde delt Lier i to like deler og solgt delene til Mikkel Hansen og Knud Jensen. I dokumentteksten beskrives beliggenheten av de to delene nøyaktig, men det er vanskelig i vår tid å følge beskrivelsene da grensene benevnes med spesifikke trær, gjerder og hus. Det framgår at gardsplassen er felles eiendom. Begge eiendommene har en stripe ned til Flagstadelva, likeså at grensen støter mot et sameie mellom Lier og Gjørsli. Vi har ikke funnet andre opplysninger om dette sameiet.

1855  Lier deles i søndre og nordre

1855–1862
Mikkel Hansen overtok Søndre Lier, mens Knud Jensen kjøpte Nordre Lier.
Den 10. oktober i 1855 ble Lier delt i en skylddelingsforretning. Dokumentet ble tinglyst 12.12.1855. Det står i panteboka at «Eiendommene er forhen deelt, hvilke Dele det nu var deres Hensigt at have skyldsatt hver for seg».

Formuleringen i skylddelingsforretningen «forhen deelt» kan tyde på at det har vært en deling tidligere uten at den ble formalisert. Det noe overraskende er at det i panteregistret for Nordre Lier, som ble skyldsatt i 1855, er innført et dokument fra 1834 – en festeseddel datert 15.9. tinglyst 3.11.1834 fra Hans Andersen til Knud Andersen på noen jordstykker.

Videre siteres det fra skylddelingsforretningen:

Paa Gaarden findes følgende Husebygninger, to Vaaningshuus, en Tærskelade, et Fæhuus, et Qværnhuus, tvende Hølader en Stolpebod. – De delte Eiendomme bliver for Fremtiden at benævne Lier søndre og Lier nordre, hvoraf Søndre Lier tilhører Mikkel Hansen og nordre Lier Knud Jensen. Af Huusbeqvemmeligheder tilhører den søndre Stuebygning, Tærskeladen i sin Heelhed, Stolpeboden samt begge Hølader søndre Lier og de øvrige Huse nordre Lier.

Dette tilsier at det var felles tun og at de delte på de bygninger som var der. Skyldsettingen har ellers omfattende beskrivelse av ulike grenser.

12.12.1855, samme dato som skylddelingsforretningen ble tinglyst, skrev Mikkel Jensen ut skjøte på Lier til Mikkel Hansen og Knud Jensen. I skjøtet opplyses ikke at garden var delt og at kjøperne skal ha hver sin del. Kjøpesummen var 500 spd. Den omfattet overtakelse av en pantobligasjon på samme beløp (tinglyst i 1848) samt føderådet som Jens Monsen og kona Gønner fikk av Mikkel i 1850.

Skjøtet 1855:

Jeg underskrevne Mikkel Jensen gjør vitterligt at have solgt og afhændet, ligesom jeg herved til Mikkel Hansen og Knud Jensen sælger, skjøder og aldeles afhænder den mig tilhørende i Vang beliggende Gaard Lier Matr No 168 af Skyld 3 Daler 1 ort 15 Skilling, og det for omforenet Kjøbesum 500 Spd, som udgjøres saaledes at Kjøberen overtager at indfrie den paa Gaarden hvilende Obligation til Statslaanet af 1848 af et lige Beløb. – De haver derhos at overtage det Gaarden paahvilende Føderaad til Jens Monsen og Kone. Thi skal den solgte Gaard med dens Tilliggelser og med lige Rettigheder, hvormed den forhen har været mig tilhørende, herefter følge og tilhøre Kjøberen, Hustrue og Arvinger til fuldkommen Eiendom, den de kunne gjøre sig saa nyttig og gavnlig som de bedst vide, ville og lovmedholdig skee kan, da jeg for Salget er Hjemmelsmand efter Loven. – Dette til Bekræftelse under min Haand i Vitterlighedsvidners Overvær. – Thingstedet Stolpestad den 12” Decbr 1855. – Mikkel Jensen m.h.P. Til Vitterlighed: Chr F. Bergersen. Johannesen

Søndre Lier omtales videre i denne fortellingen,
mens Nordre Lier omtales i kapittel Fradelte eiendommer fram til de to eiendommene fikk samme eier igjen i 1907.

1856–1858 Lillehagen
Det foreligger et arvefestebrev av 16.1, tinglyst 26.3.1856 fra Mikkel Hansen til Mikkel Jensen, hustru og barn på jordstykket Lillehagen (eiendommen er lokalt ofte omtalt som Lierhagen).

Mikkel Jensen var eier av Lier fra 1850 til 1855. På dette tidspunktet var ikke Lillehagen skyldsatt. Dette skjedde først tre år senere når Mikkel Hansen utsteder skjøte til ny eier – Johannes Andersen.
Plassen Lillehagen ble fradelt Søndre Lier ved skylddelingsforretning 23.9.1858. Det opplyses at eiendommen består av «omtrent 5 Mælinger, deraf 2 Mælinger Slaat og ¼ Maal Ager».

Mikkel Hansen solgte Lillehagen ved skjøte 11.12.1858 til Johannes Andersen.
Kjøpesummen var 100 spd. I handelen inkluderes rett til havning i gardens fehage for de dyra  som vinterfores på Lillehagen. Lillehagen fremgår idag på kartet som gnr. 38/4. Se Fradelte eiendommer.

1858 Branntakstforretning
Anders Olsen hadde 19. februar dette året begjært branntakstforretning på garden søndre Lier: han erklærede at han havde kjøbt halve Delen af denne Gaard og saaledes var det hans Hensigt at faa sine her paa Gaarden optagne Husebygninger optagne til Forsikring…
Det ser ikke ut som om denne Anders Olsen overtok garden, men branntaksten er likevel interessant da den viser med stor nøyaktighet husenes størrelse og tilstand, hvilke hus som tilhørte Søndre Lier og hvilke som var felles med Nordre Lier, .

Mikkel Hansen solgte garden først i 1862 og neste bruker ble Anders Amundsen Arnkværn.

1862–1864
Anders Amundsen Arnkværn
Anders Amundsen Arnkværn fikk skjøte på Søndre Lier 3.11.1862, tinglyst 4.11. samme år mot halvdelen av føderådet. Føderådet som hviler på garden er til Jens Monsen og kone etter forskrivelse tinglyst 3.10.1850. Kjøpesummen var 390 spd. hvorav kjøperen overtar det resterende av gjelden til statslånet fra 1848 etter obligasjon tinglyst 12.12.1855 for sum som opprinnelig var 250 spd.

Anders Amundsen Arnkvern var gift med Kari Olsdatter. Ved folketellingen i 1865 hadde de fire barn, men var flyttet til Bekkevold.

Det var tydelig at Anders Amundsen Arnkværn slet økonomisk. 8.1.1863 ble det avholdt eksekusjonsforretning etter krav fra Christen Hafsal for beløpet 106 spd. som utlegg i Søndre Lier med avling og løsøre. Dokumentert ble tinglyst 8.2.1863, se Panteregister og Pantebok Nord-Hedmark nr 9 .

1864 Bækkevold
Bækkevold ble fradelt i 1864. Det ble tydeligvis gjort for at Anders Amundsen med familie skulle ha et sted å bo etter at han måtte gi fra seg garden. Det ble holdt skylddelingsforretning for Bækkevold 24.6.1864. Eiendommen fikk bnr. 5 i 1886. Halvor Pedersen Arnkværn ble Bækkevolds  første eier. Kjøpet skjedde samtidig med hans kjøp av Søndre Lier, se nedenfor. Slektskap med Anders Amundsen Arnkvern? Det var imidlertid Anders Amundsen Arnkværn som flyttet til Bækkevold etter at han måtte forlate Søndre Lier.

I folketellingen i 1865 er det oppgitt at Anders Amundsen bor på Bækkevold sammen med kona og 4 barn. Det er oppgitt at Anders Amundsen er gardbruker og selveier. At dette ikke samsvarer med eier i henhold til panteboka kan ha sammenheng med den økonomiske forhistorien.

1864–1877
Halvor Pedersen Arnkværn
I 1864 blir Søndre Lier solgt på auksjon. Halvor Pedersen Arnkværn kjøpte garden og fikk auksjonskjøte datert 14.10. tinglyst 19.10. 1864. Samtidig kjøpte han Bækkevold under Lier for 80 Spd. 

Folketellingen i 1865 viser at Else Jensdatter, 50 år gammel, bodde på Søndre Lier. Hun var enke og logerende vaskekone. På garden bodde også ugifte Karen Andersdatter som var 35 år gammel sammen med sønnen Hans Christiansen og datteren Agnethe Andersdatter. Karen i 1859 på Busterud, i 1875 på Narmo vestre. Som en ser av folketellingen bor ikke eieren Halvor Pedersen Arnkvern her ved folketellingen.

Ved folketellingen i 1875 var Mikkel Mathiasen forpakter på Søndre Lier. Han var født i 1850, ugift og bodde sammen med sin mor Kari Mikkelsdatter, født i 1818, som også var ugift. Mikkel ble eier i 1877.

1877–1932
Mikkel Mathiasen Lier
Mikkel Mathiasen Lier, f. 1850, fikk skjøte fra Halvor Pedersen Arnkværn på Lier datert 2.6.1877, tinglyst 5.6 samme år, for 1200 kroner. Kjøperen overtar samtidig restgjeld av statslånet fra 1848 og føderådsforpliktelsene som hviler på garden. Mikkel var gift med Olea Pedersdatter. De hadde ved folketellingen i 1900 barna Peder f. 1882 og Ole f. 1888.

1897 Lier blir samlet igjen

Mikkel Mathiasen Lier fikk skjøte på Nordre Lier i 1897, men skjøtet ble tinglyst først 20.4.1900. Kjøpesummen var 3000 kroner. Etter at Lier hadde vært delt mellom to eiere, søndre og nordre, var Lier nå i realiteten en gard igjen etter å ha vært to garder i snaut 50 år.

Folketellingen i 1900 oppgir også Lier samlet og ikke delt på søndre og nordre. Mikkel Lier er oppgitt som gardbruker og selveier. Han bodde her sammen med kona Olea Pedersdatter og to sønner bl.a. Peder som ble neste eier.

1899
4.12.1899 er det tinglyst et dokument om en spesiell skattlegging. Dokumentet tar utgangspunkt i lov om geistlige embedsmænds og kirkesangeres lønninger av 14.7.1897 §7 tilliggende udredsel av eiendommer i Vang sogn. Her fremkommer at Lier har en udredsel på kr 0.80 og at eier er Mikkel Mathiasen. Lista omfatter gardene i Vang.

1907
I en erklæring datert 23.5.1907 tinglyst 7.6. samme år begjærte M. Lier sammenføyning av sine eiendommer Søndre og Nordre Lier. Uvisst av hvilken grunn ble ikke sammenføyningen gjennomført. Sammenføyningen skjedde først i 1969, da etter en ny begjæring 5.5.1969 fra daværende eier Henrik Bleken Rud.

Fra folketellingen i 1910 ser vi at Mikkel Mathiassen Lier bor på Lier sammen med kone og to barn.

Ved folketellingen i 1920 bor de samme personene her, men i tillegg har de en leieboer, Olaus Hansen  f. 14.11.1863. Ugift pensjonist (Statens pensjonskasse)

1932–1962
Peder Lier
I 1932 er det sønnen til Mikkel og Olea Lier som tar over. Peder Lier fikk skjøte fra Mikkel og Olea datert 20.12.1932 tinglyst 16.1.1933 i grunnboka. Skjøtet omhandler både Søndre Lier bnr. 1 og Nordre Lier bnr. 2 selv om eiendommene ble begjært sammenføyd allerede i 1907. Kjøpesummen var kr. 6000,- og medfølgende løsøre var taksert til 2000 kr.
Peder Lier var gift med Kristine Syversen.

1943 Norske gardsbruk 1943

Parsellen Aaslia bnr 8 av skyld 2 øre  ble fradelt Søndre Lier 9.10.1959. Tinglyst 10.10.1959.

1960
26.4.1960 er det tinglyst en forpaktningskontrakt hvor Henrik Bleken Rud forpakter et inngjerdet jordbruksareal på 35 dekar på Lier. Gardsplass, hage og hus følger ikke med i forpaktningen. Forpaktningstida var 5 år fra 1.1.1960 og med rett til videre forpaktning. Forpaktningsavgifta var kr. 200,- pr år. Forpakteren kjøpte senere eiendommen.

Parsellen Steinrøysa bnr 9 av skyld 2 øre ble fradelt Søndre Lier 9.5.1960. Tinglyst 11.5.1960.

1962–1967
Ole Lier
I 1962 solgte Peder Lier garden til sin bror Ole Lier født 22.12.1888. Skjøtet var datert 21.12.1962 og ble tinglyst 25.6.1963. Kjøpesummen var 12.000 kr. hvorav medfølgende løsøre ble verdsatt til 2.000 kr. Kilde: Pantebok A. 59, Dagboknr 7375 (Pantebok A er ikke tilgjengelig i Digitalarkivet etter 1950.)

Ole giftet seg i 1943 med Karen Julie Helmersdatter. Det er skrevet en artikkel om henne, Julie Lier, som også har noen opplysninger om Ole, i Minner ifrå Vang 2024.

Julie bygde opp bureisningsbruket Myrdal. Du finner flere opplysninger om det i Vangsboka 4, s. 282. Her finnes også opplysninger om Ole Liers tre barn.

I Ole Liers eiertid, og med Henrik Bleken Rud som forpakter, ble de første avtaler om Liertoppen Skisenter inngått med Vang Skiløperforening.
Overenskomst mellom Ole Lier (grunneier) og Vang Skiløperforening, 26.5.1966:

Overenskomst av 8. s.m. hvorved eieren av denne eiendom gir Vang Skiløperforening rett til å ha slalåmløype m/lysanlegg over denne eiendom og bnr. 2 fra 1.6.1966 til 1.6.1991, med rett til fornyelse. Overenskomsten inneholder forskjellige betingelser hvortil henvises. Vang Skiløperforening betaler erstatning en gang for alle med kr 750,-

1966
Før Ole Lier solgte eiendommen ble det den 1.11.1966 tinglyst en avtale hvor Ole Lier bekrefter at Kristine Liers arvinger (hun var gift med forrige eier som var Ole Liers bror) skal ha forkjøpsrett til bl.a. denne eiendommen. Det var forbud mot salg av noe areal fra eiendommene uten arvingenes samtykke. Pris og betingelser skulle være som i skjøtet tinglyst 25.6.1963. Avtalen ble avlest allerede 16.12.1966. Kilde: B 69 4834.

1967–1977
Henrik Bleken Rud
I 1966/67 kjøpte Henrik Bleken Rud Lier av Ole Lier. Kjøpekontrakten er datert 26.12.1966 og omhandler gnr. 38/1 og 38/2 med eventuell (?) sæterrett i Vang almenning med hytte på Nybu. Kjøpesummen var 100.000 kr. Kilde: B-69 Dagboknr 7. Skjøtet ble datert 25.5.1967 og tinglyst 7.7.1967. Fra dette tidspunkt har Lier-gardene og Gjørsli vært drevet som én driftsenhet. Videre historie med eierhistorikk er derfor identisk med Gjørsli.

1969  Søndre og Nordre Lier blir sammenføyet til ett bruk: 38/1 Søndre Lier

Ved begjæring av 5.5., tinglyst 26.6.1969, ble Nordre Lier gnr. 38/2 av skyld 2,07 mark sammenføyd med gnr. 38/1 Søndre Lier. Det er overraskende at denne sammenføyningen først kommer nå, da den tidligere eieren Mikkel Mathiasen Lier allerede i 1907 hadde sendt inn en begjæring om sammenføyning. Dette kan skyldes at det var ulike heftelser på eiendommene.

1969
Det ble det avholdt skylddelingsforretning 21.6., tinglyst 1.7.1969, hvorved ble fraskilt «Liertoppen Skisenter» av skyld 7 øre. Dette var en tomt på 4 mål og omfattet husa på Lier. Den fradelte eiendommen fikk bruksnr 11.

Den 21.5.1970 blir det tinglyst en avtale som viser den store velviljen som Henrik Bleken Rud hadde til Vang Skiløperforening. I panteregistret kan vi lese:

Overenskomst av 24.4.1970 hvorved Henrik Bleken Rud gir Vang Skiløperforening – eier av bnr. 11- rett til å anlegge slalåmbakker, hoppbakker og skitrekk, alt med flomlysanlegg på denne eiendom i 40 år mot årlig leie på kr 200,- som ved eventuelt eierskifte av bnr.. 11 skal kunne kreves regulert. Dokumentet inneholder flere forskjellige bestemmelser bl. a. om rett for eieren til fri adkomst over denne eiendom til bakkene og anlegget samt at grunneieren ikke kan oppføre hus eller anlegg m.v. som kan sjenere leietagerens anlegg kfr. Dok

1977/1989–dd (2024)
Ola Bleken Rud
Ved skjøte av 25.2.1977 overdro Ingeborg Bleken Rud og Henrik Bleken Rud halvdelen av eiendommen til sønnen Ola Bleken Rud for 86.000 kroner. Ola Bleken Rud overtok foreldrenes eiende halvpart 17.11.1989 for kjøpesum 750.000 kroner.

2023
I 2023 ble det foretatt en stor transaksjon hvor tunet på Gjørsli med bolig, driftsbygning og det gamle stenfjøset på nordsiden av vegen, i alt ca. 6 mål, ble solgt som privat boligeiendom (37/7), mens arealene på Lier og Gjørsli som var brukt av Vang skiløperforening ble solgt til Vang skiløperforening (38/15 og 37/5). For Lier medførte dette at bruksnr. 15 (se kart), som var hele arealet nedenfor husa og ned til Flagstadeva, ble fradelt 38/1. Når det gjelder skogen på Lier er framtidig eierskap uavklart, se Gjørsli.

Lier (gnr. 38) med fradelte eiendommer, Gjørsli har gnr. 37. Origo Innsyn, 2025.

2025
Hamar Alpinsenter
Den tidligere landbrukseiendommen er i dag kjent som Hamar Alpinsenter, lokalt navn: Lierbakken. Den er eid av Vang skiløperforening.
Vang Skiløperforening beskriver anlegget slik på sin hjemmeside:
Anlegget
Vang Skiløperforening alpin drifter og eier Hamar Alpinsenter Lierberget som ligger kun 10 minutter fra Hamar sentrum.
Bakken har to traseer, en blå/rød med barnebakke og «turisten» og en rød/sort med «henget» (36 grader). Bakken har en lengde på 320 meter og en høydeforskjell på 117 meter. I tillegg har vi et parkområde. Uansett ferdighet, har du mulighet til å utfordre deg selv i Lierberget!
Lierberget er en utmerket treningsbakke, der man får mange repetisjoner i varierte traseer. Her er det utfordringer for alle uansett nivå. Derfor sier vi at om du lærer å kjøre ski i Lierberget, kan du kjøre hvor som helst i verden!

Egen barnebakke
Med solid støtte fra Vang Lions har vi en morsom barnebakke med figurer og porter. Dette området er på toppen av bakken og er relativt flatt. Her kan barna bli trygge og leke seg på ski. Det er mulig å ta heisen i dette området, med litt hjelp fra en voksen til å få tak i kroken. Spør oss i kafeen om du trenger hjelp!

Parkområdet
Vi har et parkområde som vi stadig utvikler ved hjelp av ungdommer og ildsjeler. Avhengig av snømengde bygger vi hopp i ulike størrelser, og vi har rails.

Fradelte eiendommer

Gnr. 38 Søndre Lier

Bnr.	Navn	Type	Utskilt fra	Etablert	Første eier	Eier 2024	Merknader	Adresse
1	Søndre Lier	Gardsbruk/ski anlegg				Ola Bleken Rud	Finnes på kartet. Nordre Lier sammenføyd 26.6.1969
2	Nordre Lier	Eget gardsbruk 1855–1897	1	1855	Knud Jensen		Sammenføyd med Søndre Lier 26.6.1969.
3	Bingen	Jordstykke	2	1856	Knud Jensen	Ola Bleken Rud	Finnes på kommunekart
4	Lillehagen	Tidligere husmannsplass, deretter småbruk, nå fritidseiendom	1	1858	Mikkel Hansen	Ingar Lombnes og Ingvild Hagetrø Lombnes		Brennsætervegen 137
5	Bækkevold	Tidligere mindre småbruk, senere ubebygd areal	1	1864	Halvor Pedersen Arnkvern	Ola Bleken Rud
6	Åsheim	Bolig	5	1923	Olaus Hansen	Karen Busterud		Brennsætervegen 57
7	Kikut	Bolig	2	1957	Amund Busterud	Endre Arntsen		Brennsætervegen 60
8	Åslia	Bolig	1	1959	Signe Kællgren	Ingrid Marie Tangen		Brennsætervegen 54
9	Steinrøysa		1	1960
10	Haugli	Bolig	5	1964	Synnøve Mossevig	Hans Christian Grønn		Brennsætervegen 43
11	Liertoppen Skisenter	Skianlegg	1	1969	Vang skiløperforening	Vang skiløperforening		Brennsætervegen 56
12	Kikut II	Tilleggsareal	1	1973	Amund Busterud
13	Åsbo	Bolig	12	1976	Anne B. Flisen og Jon Flisen	Anne B. Flisen og Jon Flisen		Brennsætervegen 58
14	Lierhagen	Bolig	4	1988		Kai Hansen og Matti Johannes Räty		Brennsætervegen 135
15	Friareal/Idrettsanlegg	Skianlegg	1	2022	Ola Bleken Rud	Vang skiløperforening

Jord, skog og husdyr

Restarealene på Lier etter alle fradelinger. Origo Innsyn

Lier t. v. og Gjørsli. Widerøes Flyveselskap A/S. Anno Domkirkeodden 0414-00451

1723
Garden ligger i sollien, jordarten er våtlendt og tungbrukt. Slik beskrives garden i matrikkelen for 1723, men det måtte ha vært sundt å bo der, for det hette at der var godt drikkevann og udødelige føderådsfolk.

Matrikkelen av 1723 gir følgende opplysninger om Lier:

Lier                 Ødegaard Oppsitter:       Een Bygsler:          Opsidderen Johannes Amundsen med Bøxel tilhørig Husmann:       Ingen Skog m.m.       Skog til brenneved og gjerdefang. Sæter med måtelig havn Kvern:             Ingen. Beligg. m.m.    I sollien, jordarten tungvunden og våtlendt Utsæd:            Bygg: 6 skjepper, havre: 6 skjepper Høyavling:      7 lass Besetning:      Hester 1                        Storfe 3                        Sauer 2 Skyld:              2 skinn Forhøyet:       1 skinn (ikke gjennomført)

Areal

1855
Hele garden Lier hadde i 1855 30 mælinger slåtteland (1 mæling = ca. 5 mål).
Det var 30 mål åker.

1863
Ellers finnes det ikke andre kjente opplysninger om jordarealene før i herredsbeskrivelsen fra 1863.
Bekkevold, Bingen og Lillehagen var da fraskilt.

Lier søndre	Åker, dyrket eng 11 mål	3. kl. 6 mål	4.kl. 5 mål	Naturlig eng 16 mål
Lier nordre	Åker, dyrket eng 14 mål	3. kl. alt 14 mål		Naturlig eng 28 mål
Sum S + N	Åker, dyrket eng 25 mål	3. kl. 20 mål	4. kl. 5 mål	Naturlig eng 44 mål

År	Innmark dekar	Beite dekar	Skog dekar
1939	34	27	174
1943	34	27	174
1970	25	0	210

Avling

År	Utsæd korn (tønner)	Utsæd poteter tønner	Avling korn	Avling poteter	Høy
1661	1 ½		5
1669	2 ½		7 ½
1723	Bygg: 6 skjepper, havre: 6 skjepper		5 ½		7 lass
1855		8		50	20 skippund

1863

Gard	Korn (tønner)	Poteter (tønner)
Lier søndre Utsæd	2 1/4	2 1/2
Lier nordre Utsæd	3	3
Sum Utsæd	5 1/4	5 1/2
Lier søndre Avling	11	12
Lier nordre Avling	15	15
Sum Avling	26	27

1863 Avlet 19 skippund eller nærmere 4 tonn høy.

1934
20 lass høy a’ 150 kg blir 3000 kg
20 tønner korn a’ 80 kg blir 1600 kg
50 tønner poteter a’ ca. 80 kg blir 4000–5000 kg
Dessuten fornepe på 1 mål: 6000kg

Kilde: Toralv Bleken-Nilssen

Husdyr

1657 Kvegskatten
I 1657 ble det vedtatt at det skulle innkreves en kvegskatt, da kongen trengte penger til krigføring:
Skatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest og ku, 2 skilling av geit og 1 skilling av sau og svin.
Wallums Fierdingen:

	Type gård	Hest	Schuud*	Oxse	Koe	Kvie	Sviin	Boch	Geed	Soeff
Peder Lier	Ø		1		2	2			6

F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard
* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk
Kilde: Artikkel av Inger Johanne Kristoffersen i historielagets årbok Minner ifrå Vang 2018

År	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Høner	Ost
1658	1	4			6	6
1669	1	4
1723	1	3		2			15 merker
1855	2	10		10
1863		2 søndre 3 nordre		4 søndre 6 nordre
1934	1	5		6		15
1939	1	6
1943	1	6

Fra 1955 er det drevet krøtterløst på bruket.

1943
Lier i Norske gardsbruk 1943

Skog

Det fantes litt skog til garden i eldre tid.
1669 var det en liten skogteig til gardsnytte.
1723 skog til brenneved og gjerdefang.
1863 Det oppgis det samme som i 1723.
1975 Liers skog oppgitt til å være vel 200 dekar.

Bygninger

Lier ligger i bratt terreng i Veståsen i Vang. Widerøes Flyveselskap A/S, 1956. Anno Domkirkeodden 0414-00451 (utsnitt av bildet)

Det finnes noen spredte notater angående bygningene fra eldre tid:
1812  Til Huserum nyde de den Nye Stue Bygning paa Gaarden, hvilken han selv istandsætter med Muur og Indredning (fra føderådskontrakt 1812)

1850  Den nye stuebygning med skur ved siden låven, lille fehus, store fehus… (fra gardssalget 1850).

1855
Ved skylddelingen i 1855 da Nordre Lier ble fradelt, har vi følgende opplysninger:

Paa Gaarden findes følgende Husebygninger, to Vaaningshuus, en Tærskelade, et Fæhuus, et Qværnhuus, tvende Hølader en Stolpebod. – De delte Eiendomme bliver for Fremtiden at benævne Lier søndre og Lier nordre, hvoraf Søndre Lier tilhører Mikkel Hansen og nordre Lier Knud Jensen. Af Huusbeqvemmeligheder tilhører den søndre Stuebygning, Tærskeladen i sin Heelhed, Stolpeboden samt begge Hølader søndre Lier og de øvrige Huse nordre Lier.

Dette tilsier at det var felles tun og at de delte på de bygninger som var der.

1858
Branntakst 1858 på garden søndre Lier.
Branntaksten beskriver bygningene:

1. En af Tømmer opført Stuebygning med Spontag Bord og Skiveedundertag, udvendig bordsyet paa østre Væg, Længde 14½ Alen Bredde 10¾ Alen  Høide 7 Alen. Paa Forsiden af Bygningen er anbragt 1 Svalgang af Spæverk med Bordsyning…

2. En af Tømmer opført Ladebygning med Spontag og Skiveedundertag, Længde 20 Alen, Bredde 10 Alen, Høide 6 Alen…

3. Et af Tømmer opført Stabur med Tegeltag og Bordundertag. Længde 6 Alen, Bredde 6¼ Alen Høide…

Dette gjelder Søndre Lier, det nevnte stabbur tilhører Nordre Lier.  Her er hele branntaksten.

1934
1.    Hovedbygning fra omkring 1890, den forrige brant ned i 7.8.1889.
2.    Hovedbygning, eldre, over 100 år.
3.    Føderådsbygning fra 1932.
4.    Låve m/stall.
5.    Fjøs fra 1915 – falleferdig.
Fra gammelt av var det stabbur på garden, men dette er nå fjernet.

1943 Norske gardsbruk 1943
Norske gardsbruk 1943 oppgir at garden har disse bygningene:
3 våningshus, ett over 100 år, ett bygd 1889 og ett i 1932.
Låve, stall og fjøs 1914.
Vognskjul og skåle 1939.

1967–
Da eiendommen nå er slått sammen med nabogarden Gjørsli, og tunet og mye av arealet er overtatt av Lierbakken skisenter (Hamar Alpinsenter), er bebyggelsen ikke lenger opprettholdt.

Brukere/eiere

1837–1850
Jens Monsen, f. 10. juni 1790 Grinakereie, Furnes (sønn av Mons [Mogens] Henriksen Dælieie, Furnes og Elin Jensdatter), døpt 20. juni 1790 Furnes, konfirmert 1805 Furnes, Høgsveen, d. 8. juli 1879 Lier, opphold Putten, Furnes føderåds- enkemann 90 år.
Han giftet seg med Gunnor Olsdatter 1. november 1816 Furnes, f. 1785 Pinnerudeie, Furnes (datter av Ole Henriksen Dælieie, Furnes og Kari Larsdatter), døpt 2. oktober 1785 Furnes, d. 28. november 1872 - føderådskone Gønner Olsdatter Lier 90 år, begravet 13. desember 1872 Vang.

Barn:
1.         Ole Jensen, f. 20. desember 1817 Høisveen, døpt 18. januar 1818 Furnes, d. 16. oktober 1819 Høisveen,

begravet 23. oktober 1819 Furnes.

2.         Ole Jensen, f. 2. april 1821 Lille Kylstadeie, døpt 13. mai 1821 Furnes, konfirmert 1835 Furnes, Sveen av lille Kylstad.

Han giftet seg med Johanne Knutsdatter, 24. november 1843 Vang, f. 12. mars 1819 Lille Ingvoldstad (datter av Knut Trosdal Myrsbakken og Olive Hansdatter Lille Ingvoldstad), døpt 25. juni 1819 Vang. Se Vangsboka 2 Lille Ingvoldstad, s. 408–409 og Digital bygdebok Vestre Ås.

3..        Eli Jensdatter, f. 4. november 1823 Lille Kylstadeie, døpt 14. desember 1823 Furnes, konfirmert 1. oktober 1837 Furnes.

Hun giftet seg med Lars Jacobsen 21. mars 1862 Vang - han enkemann, f. 1815 Mæhlumseie Veldre, d. 15. januar 1872 - innerst Lier gift 56,5 år, begravet 31. januar 1872 Vang.

4.         Mikkel Jensen, f. 1. mars 1828 Lille Kylstadeie Furnes. Se neste bruker på Lier.

5..        Knud [Knut] Jensen, f. 13. oktober 1830 Lille Kylstadeie, Furnes. Se bruker Nordre Lier 1850–1855.

Ole Lier (f. 1888) og Julie Sandbakken Lier (f. 1900). Ole og Julie giftet seg i 1943. Anno Domkirkeodden 0414-08273

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Søndre Lier: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

I spørreskjema fra 1972 har Henrik Bleken Rud skrevet at Lierhagan var husmannsplass og lå ca 1 km fra garden. Den er senere frasolgt og brukes som feriested

Sætrer

Kart over Nybu i Vang og Furnes Almenning, oppmålt i 1918. Her har 38/1 Lier fått påført gnr./bnr. for hånd. Vang og Furnes Almenning. Anno Domkirkeodden 0414-08098.

Nysætra
Matrikkelen 1668–1669 oppgir at Lier har sæterrett på Nysætra.

I 1674 blir Peder Lier sammen med mange andre innstevnet i en sak om sæterrett på Nysætra. Ifølge dommen skal Lier fortsatt få ha sæter der.
Se også Vangsboka 2, s. 506-507 Dørum.

I matrikkelutkast fra 1723 skrives det at sæteren til Lier gir måtelig havn.

Etter fogdens ordre utarbeidet lensmann H. Jocumsen ca. 1780 en fortegnelse over sætrer i Vang og Furnes. Der er Ole Lier ført opp med sæter på Måsætra. Det avles 2 lass høy. Lier er ikke nevnt med sæterrett på Nysætra.

Tidlig på 1800-tallet var Lier tilbake med sæter på Nysætra.

Nybusætra
I 1822 var det et makeskifte mellom Lier og Gjæsen. Liers sæterrett på Nysætra ble makeskiftet mot tilsvarende rett Gjæsen hadde på Nybusætra. Sæterettene ble verdsatt til 50 Spdr.
Wangs Nordre Distrigt Høgething Continuation den 13de December 1822:

Mageskiftebrev: Wi under bekræftede Lars Larsen Jesen og Ole Johnsen Lier i Wang erklærer herved at have afsIuttet følgende Mageskifte: 1. Jeg Lars Larsen Jesen erklærer at have afstaaet og overdraget til Ole Johnsen Lier den til min ejende Gaard Jesen hørende Hamne- og Sæterrettighed i Sæteren Nybue kaldet, hvilken skal følge og tilhøre Ole Johnsen og hans ejende Gaard Lier i Wang. Derimod har 2. Jeg Ole Johnsen afstaaet og overdraget til Lars Larsen Jesen den til min ejende Gaard Lier henhørende Hamne- og Sæterrettighed i Sæteren Søndre Nye Sæteren, hvilken som Eiendom skal følge og tilhøre Lars Larsen og hans ejende Gaard Jesen i Wang,-  Thi er det wi herved gjensidigen hjemler hverandre disse Sæterboeliger, så  at Gaarden Jesen herefter Dags haver sin Hamne- og Sæterrettighed paa Sæteren, den Hemmere eller Søndre Nye Sæter, og Gaarden Lier herefter Dags at have sin Hamne- og sæterrettighed paa Sæteren Nyebue, alt saaledes og med de samme Rettigheder og Forpligtelser som disse vore ejende Gaarde forhen have, samt til bemeldte Sæterboeliger.- Denne Mageskiftehandel er afsluttet uden noget Mellemlag i Penger eller Pengers Werdi til enten af Siderne. Disse Sæterrettigheder have med mestemt intet høyeste af Werdie 50 Spdr. Dette til Bekræftelse under vore Hænder og tvende Widners Overvær.- Thingstedet Lovisenberg den 12 December 1822 Lars Larsen Jesen                        Ole Johnsen Lier med iholden Pen Til Witterlighed M. Feirager,                 Niels Engebretsen Tronhuus.

I forbindelse med deling av Vang og Furnes almenning 1918-1920 ble det tatt opp kart over sætervangene. Der er ikke sætra til Lier med på det opprinnelige kartet over Nybusætra, men påført i ettertid. Løkka til Lier ligger for det meste på den vestre delen av løkka til Nedre Kirkeby. Se kart ovenfor.

I Norske gardsbruk fra 1943 er det oppgitt at Lier har sæterrett på Nybusætra.
Hovedkilde for kapittel Sætrer: "Almenningene i Vang og Furnes 1799-1949", utgitt 1949.

Kilder

• Gardsmappa for Lier. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
• Langlisten*: Bygdebokforfatter Odd Stensrud, som skrev de tre første bindene av Vangsboka, utarbeidet en liste over alle som bodde på hver gard for perioden 1816 -1883. Når vi henviser til denne lista, kaller vi den for «langlista». Her finner vi bl.a. hvilke arbeidsoppgaver den enkelte hadde, bosted, status og hvilke år vedkommende hadde jobbet på garden.
• Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.
• Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
• Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Manuskript gitt i gave til Vang historielag.
• Gammel grunnbok