Svend Adolf Solberg
Svend Adolf Solberg (født 17. april 1831 i Drammen, død 1890) var trelasthandler, og ble ordfører i Drammen i 1874.
Slekt og familie
Svend var sønn av trelasthandler og politiker Andreas Solberg (1801–1862) og Ingeborg Nicoline Solberg f. Kiær (f. 1799).
Han ble gift med Lovise Christiane Arbo (f. 1833). De fikk følgende barn:
- Christiane Fredrikke Solberg (f. 1862).
- Andreas Solberg (f. 1864).
- Peter Collett Solberg (f. 1866.
- Svend Adolf Solberg (f. 1868).
- Ingeborg Nicoline Solberg (f. 1869).
- Carl Ludvig Solberg (f. 1870).
- Carl Nicolai Andreas Solberg (f. 1872).
Liv og virke
Solberg bodde på Kobbervik gård sammen med kone og barn. På gården bodde også hans mor, Ingeborg, titulert som selveierske og skipsrederske fordi hun var enke etter Andreas Solberg, trelasthandleren, skipsrederen og politikeren, som sammen med sine svogere eide det store trelastfirmaet Hans Kiær & co. Der bodde også Elise Solberg f. 1842, som var datter av Andreas og Ingeborg Solberg og altså søster til Sven Adolf.
Koparvik gård eksisterte allerede i middelalderen, og den har sitt navn etter Koparviken som var Drammens første havn og lasteplass. Gården har hatt mange eiere opp gjennom årene, og slekten Solberg, dvs. Andreas som var far til Svend, kjøpte gården i 1842. Familien hadde gården fram til 1927.
Firmaene Hans Kiær & Co. og And. H. Kiær & Co.
Man kan ikke gi et resymé av Svend Adolf Solbergs liv uten å nevne det store trelastfirmaet i Drammen, Hans Kiær & Co, stiftet i 1820. Firmaet ble drevet av Hans Kiær (f. 1795) og hans brødre Nils og Gunnerius, men også Andreas Solberg var med i driften. Han var far til Svend Adolf Solberg og gift med Ingeborg Nicoline Kiær f. 1799, søster til Hans og tante til de andre brødrene Kiær. Da Gunnerius døde eide faren Hans halvparten av firmaet og Nils og Andreas en fjerdedel hver.
Fram mot 1850 kjøpte firmaet opp store skogseiendommer på hele Østlandet, med dertil hørende sager, og drev sin virksomhet som trelasthandler og skipsreder. Virksomheten ble drevet helt fram til 1950-tallet.
I 1856 grunnla en annen av sønnene til Hans Kiær, Anders Ferrand Kiær (f. 1825), sammen med andre slektninger et nytt firma, And. H. Kiær & Co, for å kunne etablere seg i Fredrikstad i forbindelse med de store sagbrukene og høvleriene som ble opprettet langs Glomma. Etter hvert ble And. H. Kiær & Co et rent Fredrikstadfirma med en stor virksomhet der. Man kan si at drammensere på den tiden var delaktige i Fredrikstads kallenavn, ”plankebyen”.
Hans Kiær kjøpte Store Solum gård i 1833 og i 1842 flyttet han til Austad gård hvor flere generasjoner av familien Kiær hadde tilhold fram til 1928, da Skoger kommune kjøpte gården til kommunestyre-lokaler og kontorer.
Etter endt utdannelse som jurist gikk Svend Adolf Solberg inn i firmaet And. H. Kiær & Co. Han drev også firmaet Hans Kiær & Co videre, sammen med Kiærfamilien, etter at faren, Andreas, døde i 1862. Sønnen, Petter Collett Solberg, fortsatte virksomheten videre sammen med Kiærfamilien. Petter giftet seg forøvrig med sin tremenning Anna Margrete Kiær, datter av Anders Ferrand Kiær og Martine Cappelen.
Det er få kilder som omtaler Svend Adolf spesielt, siden hva blant flere ledere av store firma. Men han etterfulgte sin slekt i Kiær- og Solbergfamilien og var med på å bygge opp familiene til noen av de rikeste etter 1814.
Annet virke
Svend Adolf deltok også på andre felt i Drammens næringsliv. Han var medlem av styret for Drammens Jernstøperi & mek. verksted, av direksjonen i Drammen privatbank, og han var overformynder 1882-1884.
Han virket også som politiker og ble valgt inn på Stortinget for Høyre i perioden 1880-82. Da var han titulert som grossist og ble betegnet som en vel utrustet og kunnskapsrik mann.
Solberg bidro med to helaksjer da det nye Drammens Teater skulle bygges etter bybrannen i 1866. Da det nye representantskapet ble valgt i 1870, var han blant representantene.
Øverst i Verven, ved Verven 56, lå en løkke som på 1800-tallet ble ervervet av familien Solberg på Kobbervik. Den gikk under navnet Solbergløkka. Parsellen var utskilt fra Ørka, men ble senere betraktet som en del av Kobbervik. Ikke mange kjenner dette navnet i dag.
Ettermæle
I 1931 fikk en gate, Solbergs gate, navn etter Svend Adolf Solberg, men i 1961 ble gata innlemmet i Gamle Kongevei. I stedet fikk en ny gate på Pettersløkka, en U fra og til Gamle Kongevei, navnet Solbergs gate. Denne gangen for å hedre hele slekta Solberg, som gjennom tre generasjoner hadde eid Kobbervik.
Litteratur og kilder
- Gulbrandsen, Jens Erik: Svend Adolf Solberg. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.
- Svend Adolf Solberg i Historisk befolkningsregister.
|
Svend Adolf Solberg er basert på en artikkel fra historieboka.no, et nedlagt nettsted som formidla Buskeruds historie. Teksten er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet var et samarbeid mellom wikien og Viken fylkeskommune. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. |