Birgitte Sofie Bolstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Birgitte med Johan Alfred på armen hjemme i Flisberget 4 på 1920-tallet. Foto: Nanna Broch

Birgitte Sofie Bolstad (født 1899, død 1985) vokste opp i sentrum øst i Oslo, og levde mesteparten av voksenlivet på Stovner. I anledning 50-års-dagen sin ble hun i avisa Friheten beskrevet som "en arbeidets kvinne som i alle år har deltatt i foreningsarbeid, er medlem av NKP, har vært kvinneutvalgets formann på Høybråten og deltatt i partiets kvinnekonferanser. Hun er medlem av samvirkelaget, og er denne kvinneforenings formann. Hun er en forkjemper for at kvinnene skal ha samme rettigheter som mannen."[1]

Yngre år

Birgitte var datter av skomaker Nils Alfred Olsen og husmor Pauline Olsen. Hun ble født i Flekkefjord, men vokste opp på Grunerløkka i Kristiania. En gang før 1919 gifta hun seg med blikkenslager Oscar Bolstad (1896-1969) og flytta inn i Flisberget 4 på Enerhaugen, som tilhørte Oscars far. Her bodde de mens de fikk barna Johan Alfred (f. 1919) og Arvid Paul (f. 1921). Huset var lite og romma flere familier. I folketellinga fra 1923, da de hadde bodd der i fire år, valgte Oscar å beskrive seg som husvill "Paa grund av bolignøden i 5 aar".

Stovner

I 1923 tegna de seg til en parsell på Stovner, hvor de skulle bygge seg hus. Dette var en pionertid på Stovner. Ofte tok det flere år å bygge hus, siden folk bygde selv ved siden av en seksdagers arbeidsuke.[2] Så var også huset de søkte om å bygge nøkternt i størrelsen: grunnflata var på 25 kvadratmeter og det hadde en og en halv etasje. Huset (gnr 102, bnr 423) fikk etter hvert adressa Stovnerfaret 11.[3]

I 1975 fortalte Birgitte til Arbeiderbladets lokalavis:

Det var et eget miljø på Gamle Stovner (...) Vi hjalp hverandre og var det en som var i knipe, så var det alltid en nabo som kunne hjelpe til. Det kom nok kanskje av at vi var litt isolert her oppe. Veier var det lite av og lenge var det også vanskelig med vann og kloakk. Det var langt å bære vannet fra brønnen.[4]

Hun fortalte videre at mange i nabolaget hadde husdyr. Birgitte og Oscar hadde to griser og ei geit, og de aller fleste hadde kaniner til å spe på kostholdet med.

Fag og politikk

Åra under og rett etter krigen ble aktive foreningsår for familien. Sønnen Arvid Paul var med i Milorg. Birgitte og Oscar var medlemmer av Høybråten kommunistlag. I 1945 ble Oscar valgt til formann,[5] og de fortsatte å være medlemmer i alle fall til 1966.[6]. I 1946 ble Birgitte formann for Høybråten kvinneutvalg av N.K.P. Sammen med henne i styret satt Karoline Berntsen, Mary Sæther og Margit Hoelstad[7]

Det er i samvirkebevegelsen Birgitte hadde verv over lengst tid. I 1947 var hun formann i Høybråten og Stovner kooperative kvinneforening[8], og i andre halvdel av 40-tallet og utover på 50-tallet hadde hun en rekke ulike verv, blant annet var hun i flere år formann i Oslo og Akershus kooperative fylkesforening [9]

På sine eldre dager var hun også sekretær i Stovner pensjonistforening.[10]

Referanser

  1. Friheten, lørdag 28. mai 1949 Digital versjonNettbiblioteket
  2. "Stovner" på Oppdag groruddalen. Her er det også bilde av huset.
  3. Søknad om bygging av våningshus 01.01.1923, digitalisert via plan og bygningsetaten.
  4. "Før var det danseplass i skauen" Arbeiderbladet (Oslo), onsdag 15. januar 1975 Digital versjonNettbiblioteket
  5. Friheten, torsdag 20. september 1945 Digital versjonNettbiblioteket
  6. Nyeste avistreff - basert på søk i det som var digitalisert 09.10.2021. Friheten, lørdag 30. april 1966 Digital versjonNettbiblioteket
  7. Friheten, 24.12.1946 Digital versjonNettbiblioteket
  8. Friheten 06.05.1947 Digital versjonNettbiblioteket
  9. Romerikes Blad, onsdag 25. november 1953 Digital versjonNettbiblioteket
  10. Arbeiderbladet 19.03.1975 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19750319_0_66_1 Digital versjon] på Nettbiblioteket

Kilder