Adolf Bredo Stabell
Adolf Bredo Stabell (født 19. november 1807 i Trondheim, død 21. november 1865) var redaktør, bankmann og politiker.
Familie
Adolf Bredo Stabell var sønn av klokker og graver Nicolai Bredo Stabell (1736–1817) og Karen Bolette Grøgaard (1769–1832). Han var gift første gang i 1829 med Caroline Birgitte Knudtzon (1805–1848), deretter i 1860 med Theodora Adolphine Egidius (1827–1910).
Liv og virke
Da faren døde mens han enda var ung, ble moren sittende i fattigdom med flere barn. Han måtte derfor raskt finne måter å forsørge seg selv på. Justitiarius Roll tok seg av han og forsørget hans utdanning. Han gikk ut Trondhjems Borgerlige realskole hvor han fikk de beste karakterer. Som 16-åring reiste han nordover til Tromsø og fikk jobb ved fogdekontoret for Senja og Tromsø. Han hadde et stort finansielt talent. Kombinert med stor orden og punktlighet gjorde det at han raskt tok styringen av hele kontoret. Her ble han i tre år før han returnerte til Trondheim for videre studier.
Stabell ble cand.jur. i 1830, og kort etter ansatt som fullmektig i Revisjonsdepartementet. Han bosatte seg på Hytten i Aker herred, rett utenfor Christianias bygrense, hvor han senere reiste huset Heimdalen. I 1831 ble han ansatt i Morgenbladet, hvor han raskt ble avisens redaktør. Han var redaksjonelt tilknyttet Morgenbladet til 1857. Under hans tid i Morgenbladet var avisen opposisjonens ledende organ.
Adolf Bredo Stabell var den andre ordføreren i Aker herred 1839–43. Han var også ordfører fra 1847 til byutvidelsen i 1859.
Fra 1845 møtte Stabell på Stortinget som representant for Akershus amt. Samme år ble han Statsrevisor. På alle Storting mellom 1848 og 1857 var han odelstingspresident, og 1858 ble han valgt til Stortingets visepresident. Stortingskarrieren tok imidlertid brått slutt da hans bopel Heimdalen etter byutvidelsen i 1859 ble liggende i Christiania, som var regjeringstro. På Stortinget hadde han nemlig vært blant opposisjonens fremste talsmenn alt fra 1845.
I 1856 ble Stabell medlem av jernbanedireksjonen til Eidsvold. I 1857 mottok han St.Olafs ordenens ridderkors.
Stabell medvirket til opprettelsen av Den norske Creditbank, og ble i 1858 sjef for banken, en stilling han hadde til sin død. Han hadde da vært formann i direksjonen for Akers Sparebank siden 1846.
Ettermæle
Bredo Stabells vei i bydel Nordre Aker i Oslo ble i 1920 oppkalt etter Adolf Bredo Stabell.
Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Bankchef er benyttet på gravminnet.
Kilder og referanser
- Norsk biografisk leksikon / snl.no om Adolf Bredo Stabell .
- Adolf Bredo Stabell i Historisk befolkningsregister.
- Illustreret Nyhedsblad - 1866