Nybarokk
Nybarokk er en stilretning innen kunst og arkitektur. Den oppsto i andre halvdel av 1800-talet og holdt seg noe inn på 1900-tallet. Den tok opp en del idéer fra barokken, og oppsto til dels som en reaksjon mot nyklassisismen.
Stilen oppsto først innen kunsthåndverk, der den allerede i 1890-åra ble fortrent av art noveau. I arkitekturen holdt den seg lenger. På kontinentet var den sentral fram til første verdenskrig, mens den i Norge holdt seg til rundt 1920. I møbelkunsten holdtden seg helt inn i 1930-åra. I norske bygninger ser man inspirasjon både fra den tyske varianten, berlinerbarokken, og fra norske barokkbygninger som Austrått og hovedbygningen på Rosendal baroni. Som flere andre «ny»-stiler finner man også elementer fra andre retninger, som jugendstil, klassisisme og nasjonale inpirasjonskilder. Høydepunktet for norsk nybarokk kom fra på Jubileumsutstillingen på Frogner 1914.
I samtiden ble den ofte kalt bollebarokk, klumpestil og nasjonalromantikk, som alle er nedsettende uttrykk. Det var særlig tilhengerne av funksjonalismen som ga den slike navn. Senere har det særegne norske uttrykket i nybarokken blitt kalt nordisk eller nasjonal nybarokk.
Nybarokken opptrådte også innenfor andre kunstformer, som musikk og maleri.
Galleri
- Frimurerlosjen i Oslo, klassisistisk nybarokk (ark. Henrik Nissen, oppført 1887–1894).Foto: Chris Nyborg (2013)
- Knudsengården på Bankplassen i Oslo, nybarokk med jugendelementer ((ark. O. Stein, oppført 1895.Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
- Oslo havnelager, nordisk nybarokk med jugend- og klassistiske elementer (ark. Bredo Berntsen, oppført 1916–1920).Foto: Stig Rune Pedersen (2005)
Kilder
- Nybarokk i Store norske leksikon