Prester i Herøy (Nordland)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Prester i Herøy er en liste over kapellaner og prester med ansvar for Herøy sogn.
Kapellaner
Helt siden middelalderen hørte Herøy inn under Alstahaug prestegjeld. Sognet ble betjent av kapellaner med embetsgård på Tjøtta helt frem til 1770.
År | Navn | Bilde | Bemerkninger |
---|---|---|---|
1627–? | Ole Lauritsen | Fengslet og avsatt for skriftet "Gud Faders Døtre" | |
?–? | Jonas Pedersen Falk | Druknet under en embetsreise på 1660-tallet. | |
?–? | Laurits Pedersen Falk | Bror av forgjengeren | |
1692–1720? | Steen Wirtmand | Svoger til Petter Dass. | |
1720–1730 | Søren Eskildsen Sverdrup Spendrup | Forflyttet til Vefsn i 1730. | |
1731–1733? | Lorens Andersen Dass | Siden sogneprest i Trondenes, der han døde i 1745. | |
1733?–1737? | Morten Sommer | Sogneprest i Alstahaug, død 1765 eller 1766. | |
1737–1744 | Nicolaus Christian Friis | Sogneprest i Bodø fra 1744. Ga kirka ny prekestol. | |
1744–1750 | Anton Uldrik Hagerup | Druknet i 1750 da han skulle ri over et vadested der det viste seg å være for dypt. | |
1750–1767 | Erik Jakobsøn Sporre | Født 1720 på Snåsa. Utnevnt til sogneprest i Lurøy i 1767, og sogneprest i Saltdalen fra 1774[1] | |
1767–1770 | Petter Lorens Sommer | Sønn av Morten Sommer. Født på Alstahaug 1737, død i 1770. Mikal Jakobsen skriver at Sommer var den første residerende kapellan som bodde på Sør-Herøy gård.[2] |
Residerende kapellaner
Fra 1770 av var Sør-Herøy gård, der Herøy kirke står, embetsgård for de residerende kapellanene. Herøy hørte fremdeles til Alstahaug prestegjeld.
År | Navn | Bilde | Bemerkninger |
---|---|---|---|
1771–1786 | Jacob Christian Rosenvinge | Levde 1737-1812. Ble cand. theol i 1761. I 1786 ble han sogneprest på Ytterøy, Nord-Trøndelag, prost i Vestre Innherred inntil 1801[3]. | |
1787–1808 | Anton Erasmus Schnabel | Sogneprest i Frosta fra 1808. Skal ha vært en svært lærd mann. | |
1808–1822 | Carl Georg Lange | Siden sogneprest i Hadsel i Vesterålen. | |
1822–1827 | vakant | ||
1827–1862 | Jørgen Olaus Walnum |
Sogneprester
Herøy ble skilt ut som egen kommune og eget prestegjeld i 1862. Sør-Herøy forble embetsgården for sogneprestene.
År | Navn | Bilde | Bemerkninger |
---|---|---|---|
1862–1867 | Jørgen Olaus Walnum | ||
1867–1873 | Otto C. Gladtvet | Ikke noe særlig til gårdbruker, og solgte flere av husene på prestegården. | |
1874–1881 | Peter J. S. Østbye | Familien var plaget av dårlig helse, og husene på prestegården ble dårlig vedlikeholdt. | |
1882–1891 | Torvald Solem | Tidligere sogneprest i Alta.Snakket samisk, flink til å preke og flink til å synge. Bygget nåværende prestebolig i 1885, etter egne tegninger. | |
1891–1904 | Fredrik Elster Schreiner | Sogneprest i Snåsa fra 1904. Meget dyktig gårdbruker. Var med på å starte Herø dampmeieri i Grindvika. Nåværende fjøs på prestegården bygget i hans tid. | |
1904–1912 | Sigvard Nielsen | Senere sogneprest i Hadsel i Vesterålen. God taler, og svært praktisk anlagt mann. nielsen var en god gårdbruker og svært interesssert i planter og blomster. | |
1913–1922 | Johannes Ødegaard Dietrichson | Senere domprost i Oslo. Innså selv at han ikke var noen gårdbruker, og fikk satt bort gårdsdrifta til en forpakter. | |
1922–1945 | Sigurd Skaarberg | Kunnskapsrik, stille og fredelig mann. Han var godt likt, men var gift med en tysk kvinne og brøt ikke med okkupasjonsmakten under krigen. Han ble derfor suspendert i 1945. Fikk senere oppreisning for dette. | |
1945–1947 | vikarer | ||
1947–1960 | Einar Wilhelmsen |
Referanser
- ↑ Om Erik Sporre på Lurøy folkebiblioteks lokalhistoriske nettsider
- ↑ Jakobsen, Mikal: Alstahaug Kanikgjeld side 163, 1922
- ↑ Om J. C. Rosenvinge på slektshistorisk hjemmeside for Sonja og Øyvind Wæraas
Kilder
- Solheim, Paul: Upubliserte notater, uten årstall.
Kilder
- «Prester i Herøy gjennom historien» i Herøy Menighetsblad, ukjent årstall.