Nesna prestegjeld
Nesna prestegjeld, også benevnt Ytre Ranen prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Nord-Helgeland prosti. Det omfattet i 2004 sokn i Nesna kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Nesna kirke. Historisk sett har sokn i Rana, Leirfjord og Dønna kommuner vært del av prestegjeldet.
Nesnas kirkesogn er nå en del av Nesna kirkelige fellesråd, og underlagt Nord-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk
Nesnar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av Norge.[2] Nesna var underlagt Alstahaug i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen av 1589 lå Nesna under Alstahaug prestegjeld som hadde seks kirker og to kapell betjent av fire prester. Nesna kirke, Hemnes kirke og Dønnes kapell ble betjent av en residerende kapellan i Nesna.[4]
Det vidløftige Alstahaug prestegjeld ble delt ved kgl.res. av 30. januar 1731 ved at Ytre Ranen(Nesna) og Indre Ranen (senere Hemnes prestegjeld ) ble utskilt som egne prestegjeld. Delingen skulle imidlertid ikke iverksettes så lenge soknepresten Anders Dass var i live. Først etter hans død i 1736, ble nye prester for de respektive soknekall ble utnevnt 17. august 1736 og delingen bekreftet ved kgl.res. av 12. desember 1738.[5][6]
Næsne prestegjeld dannet grunnlaget for Næsne formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[7]
Ved kgl.res. av 10. juni 1887 ble det tillatt å bygge kapell på Bardal og det skulle holdes fire gudstjenester årlig, etter kgl.res. av 2. mai 1903 seks ganger årlig. Det ble tillatt å vigsle et bedehus oppført på Husby i Dønna sokn til kirkelige forretninger ved kgl.res. av 16. januar 1905. Husby kapell skulle ha minst fire gudstjenester årlig, og kapellet fikk eget kirketilsyn. Ved kgl.res. av 18. oktober 1918 ble Bardal overført fra Hemnes prestegjeld til Nesna. Ved kgl.res. av 18. mai 1962 ble Dønna sokn utskilt fra Nesna prestegjeld og Nordvik sokn fra Herøy prestegjeld for sammen å utgjøre et nytt Dønna prestegjeld. Bardal kapelldistrikt ble overført til Alstahaug prestegjeld i 1979.[6]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]
Referanser
- ↑ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888) Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden, s. 120 – Malling.
- ↑ Haugen, Odd (2000) Narvik og kirken, s. 14 – Narvik menighetsråd.
- ↑ Hamre, Anne-Marit (1983) Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595, s. 75-77 – Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. ISBN 8270612960.
- ↑ Jakobsen, Mikal (1922) Alstahaug kanikgjeld, s. 159 – Eget forlag, no#.
- ↑ 6,0 6,1 Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
- ↑ Anonym (1992) Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring, s. 364-70 – Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking, no#. ISBN 8258302612.
- ↑ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (2011-12-20). Endringer i gravferdsloven og kirkeloven (no). Regjeringen.no. Besøkt 2023-03-05.
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Nesna prestegjeld» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |