Camilla Collett
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Camilla Collett er forfatteren av Amtmandens Døtre som er det sterkeste bidraget til kvinnesaken i Norge. Hun var en modig kvinne som sto imot pateriarkiet. Hun ble tidlig enke, og det var da hun begynte å skrive for alvor. Hennes røst rekker inn i vår tid. Ved siden av romanen Amtmandens Døtre skrev hun en rekke essay, artikler og hun har også gitt ut dagboknotater.
Biografi
Camilla Collett ble født i Kristiansand 23. januar 1813, død 6. mars 1895 i Kristiania). Hun ble døpt Jakobine Camilla Wergeland Moren var Alette Dorothea Wergeland, 1780 - 1843. Hun var født Thaulow.Faren var Eidsvollmannen og presten Nicolai Wergeland, 1780 - 1848. Han er født på Osterøy. Hun er søsteren til Henrik Arnold Wergeland, 1808 - 1845. De var fem søsken i alt. De tre andre søskene var:
- Augusta Antonette, 1810-1874
- Harald Titus Alexis, 1811-1893
- Joseph Franz Oscar, 1815-1895
I 1841 ble hun gift med Peter Jonas Collett, 1813-1851. De var bare gift i 10 år før hun ble enke. De fikk fire barn sammen:
- Robert, 1842-1913
Bibliografi
Romaner
- Amtmannen Døtre.I, Johan Dahl forlag, 1854.
- Amtmannen Døtre.II, Johan Dahl forlag, 1855.
Fortellinger
- Kongsgaard. I: Fortællinger, P.F. Steensballe, 1860.
- Eventyrsara og hendes Datter. I: Fortællinger, P.F. Steensballe, 1860.
- Langs Andelven. I: Fortællinger, P.F. Steensballe, 1860.
- Prindsesse Kallinkas Veninde. I: Fortællinger, P.F. Steensballe, 1860.
- Et Gjendsyn. I: Fortællinger, P.F. Steensballe, 1860.
- Ved Badet og i Dalen. I: Fortællinger, P.F. Steensballe, 1860.
- Forskjellige Glæder. I: Fortællinger, P.F. Steensballe, 1860.
- Octoberphantasier. I: Fortællinger, P.F. Steensballe, 1860.
Skrifter
- I de lange Nætter, I.W. Cappelen, 1862
- Paa et gammelt Hærresede."
- En Undersøisk Debat.
- Sidste Blade. 1ste række., Gyldendalske Boghandel, 1868.
- Berlins Gader.
- Museet alligevel.
- Besøge eller ikke besøge.
- Tyske Forfatterinder.
- Pensioner i Paris.
- Tre Dage i Versailles.
- Afskedsstemning.
- Ikke hjemme.
- Det Smukkeste Billede.
- Aldrig fornøiet - altid fornøiet.
- En Barneerindring-
- Mere fra Paris.
- Sidste Blade, 2den og 3dje række, P.T. Mallings Boghandel, 1872.
- Om Forfattere og Forfatterskab.
- Om forskjellige Ting
- Til Hedevig Maribo.
- Om Kvinden og hendes Stilling.
- Dyreskikkelser.
- Urner og Cypresser.
- Tre Kongemonumenter.
- Engle og Drenge.
- Sidste Blade, 4de og 5te række, P.T. Mallings Boghandel, 1873.
- Byen og Stranden.
- Efter Opførelsen af "Et Rigt Parti".
- Strikketøisbetragtninger.
- Bloksbjerg.
- En gammel Sag og en gammel Landevei.
- En Drøm i Skoven.
- Fra et hjemligt Standpunkt.
- Til bedre Forstaaelse.
- Fra de stummes Leir, P.T. Mallings Boghandel, 1877.
- I.
- Kvinden i Litteraturen (1ste afdeling).
- Kvinden i Litteraturen (2den afdeling).
- Et Aarhundretdets Tantalus.
- II.
- Breve og Tilegnelser til forskjellige.
- I.
- Mod Strømmen. Første Række, Andr. Schous Forlag, 1879.
- Hjemlige Tilstande, Første Række.
- Hjemlige Tilstande, Anden Række.
Mod Strømmen. Anden Række, Andr. Schous Forlag, 1885
- Udefra hjemad.
- Efter Læsingen.
Efterslæt, 1837-1895 [1]
- ↑ Collett, Camilla (1913), Samlede verkerBind 1-3, Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag.
Litteratur
- Steinfeld, Torill(1996). Den unge Camilla Collett. Oslo: Gyldendal.
- Ørjasæter, Kristin (2003).Camilla. Oslo: Cappelen.