lokalhistoriewiki.no - Siste endringer [nb]

Bruker:Axel Scheel/Joachim Ernst Scheel

2026-07-25T00:30:26Z

L I T T E R A T U R

Benjamin Vogt (1863–1947)

2026-07-24T22:16:38Z

Liv og virke: småbruk på Lunner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 22:16
Linje 22:		Linje 22:
	I London leide (og senere kjøpte) Vogt en byvilla på adressen 25 The Boltons i South Kensington, som da ble både sendemannsresidens og legasjon. Den norske stat kjøpte eiendommen fra Vogt i 1918. I 1921 ble selve legasjonen flyttet til Norway House i nr. 21-24 Cockspur Street, i nærheten av Trafalgar Square, men nr. 24 The Boltons forble embetsbolig helt til 1937, tre år etter Vogts fratreden.		I London leide (og senere kjøpte) Vogt en byvilla på adressen 25 The Boltons i South Kensington, som da ble både sendemannsresidens og legasjon. Den norske stat kjøpte eiendommen fra Vogt i 1918. I 1921 ble selve legasjonen flyttet til Norway House i nr. 21-24 Cockspur Street, i nærheten av Trafalgar Square, men nr. 24 The Boltons forble embetsbolig helt til 1937, tre år etter Vogts fratreden.

	Etter å ha vendt hjem til Norge i 1934 virket Vogt i en periode igjen som advokat i Oslo. ~~Han~~ bosatte seg på Vinderen i det daværende [[Aker herred]], i en villa på adressen [[Risalléen (Oslo)\|Risalléen]] 23.		Etter å ha vendt hjem til Norge i 1934 virket Benjamin Vogt i en periode igjen som advokat i Oslo. Ekteparet Vogt bosatte seg på Vinderen i det daværende [[Aker herred]], i en villa på adressen [[Risalléen (Oslo)\|Risalléen]] 23. Fra 1940 bodde de fast på småbruket Solhaug på Lunner, som de hadde eid siden 1928 og først kun benyttet som sommerbolig.

	Blant flere verv kan nevnes at Vogt i 1926 var delegert til Folkeforbundet. Under Grønlandssaken 1932–1933 var han midlertidig dommer ved den internasjonale domstolen i Haag, hvor han i 1933 ble fast dommer.		Blant flere verv kan nevnes at Vogt i 1926 var delegert til Folkeforbundet. Under Grønlandssaken 1932–1933 var han midlertidig dommer ved den internasjonale domstolen i Haag, hvor han i 1933 ble fast dommer.

Solbergveien (Frogn)

2026-07-24T22:13:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 22:13
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Solbergveien (Frogn)\|Solbergveien]]''' i [[Frogn kommune]] går fra [[Vestbyveien (Frogn)\|Vestbyveien]] sørvestover til krysset mellom [[Solbergstrandveien]] og [[Øvreveien (Frogn)\|Øvreveien]]. Den er 2 915 meter lang.		'''[[Solbergveien (Frogn)\|Solbergveien]]''' i [[Frogn kommune]] går fra [[Vestbyveien (Frogn)\|Vestbyveien]] sørvestover til krysset mellom [[Solbergstrandveien]] og [[Øvreveien (Frogn)\|Øvreveien]]. Den er 2 915 meter lang.

	Veien har navn etter gårdene [[Solberg nordre (Frogn gnr. 8/2)\|Nordre]], [[Solberg øvre (Frogn gnr. 7/2)\|Øvre]], [[Solberg nedre (Frogn gnr. 7/1)\|Nedre]] og [[Solberg søndre (Frogn gnr. 5/1)\|Søndre Solberg]], samt [[Eike-Solberg (Frogn gnr. 8/1)\|Eike-Solberg]]. Av disse fem ligger tre langs selve veiløpet. Solbergveien er hovedatkomsten til kyststripen mellom [[Skiphelle]] i nord og kommunegrensen mot [[Vestby kommune\|Vestby]] i sør, hvor det gjennom tidene har ligget flere feriehjem tilhørende bedrifter og fagforeninger i Oslo-området.		Veien har navn etter gårdene [[Solberg nordre (Frogn gnr. 8/2)\|Nordre]], [[Solberg øvre (Frogn gnr. 7/2)\|Øvre]], [[Solberg nedre (Frogn gnr. 7/1)\|Nedre]] og [[Solberg søndre (Frogn gnr. 5/1)\|Søndre Solberg]], samt [[Eike-Solberg (Frogn gnr. 8/1)\|Eike-Solberg]]. Av disse fem ligger tre langs selve veiløpet. Solbergveien er hovedatkomsten til kyststripen mellom [[Skiphelle]] i nord og kommunegrensen mot [[Vestby kommune\|Vestby]] i sør, hvor det gjennom tidene har ligget flere [[Feriehjem\|feriehjem]] tilhørende bedrifter og fagforeninger i Oslo-området.

	* Se også: [[Gater og veier i Frogn kommune]]		* Se også: [[Gater og veier i Frogn kommune]]

Andrea Vogt (1864–1946)

2026-07-24T22:12:45Z

Småbruk i Lunner: korrigerer, i 1944 hadde de bodd der helårs i 4 år, så det skal være 1940, ikke 1930. De bodde uansett i London til 1934

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 22:12
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 4:		Linje 4:
	Andrea var datter av Valentine Egedia f. Sem (1826–1896) fra Egersund og Stener Severin Heyerdahl (1811–1883) fra Kristiansand, som var brigadelege. Ifølge Norges Kvinder vokste hun "(...) opp i ein høyt kultivert heim, preget av menneskekjærlighet, plikt, lesning og musikk".<ref name=":0">''Norges Kvinder 1944.01.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19440128_24_3_1\|side=0}}.</ref> Blant annet leste faren de beste engelske forfatterne høyt for familien.<ref name=":1">''Norges Kvinder 1938.06.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19380617_17_24_1\|side=0}}.</ref> Andrea var den tredje yngste i barneflokken på ti. Brødrene Nils (f. 1850) og Stener (f. 1854) utdannet seg til henholdsvis lege og sivilingeniør. Av søstrene virket Valentine (f. 1856) som lærerinne på et barneasyl i Kristiania, Marie 1860–1905) som telegrafist i Arendal og Ragnhild (1865–1953) som oversetter og korrekturleser i Morgenbladet. Vilhelmine (f. 1847) giftet seg med Nils Dannevig, Karen (f. 1858) med Georg Heyerdahl, mens Alethe (f. 1849) og Cathrine (f. 1861) giftet seg med Arne og David Vogt. De var brødre av [[Benjamin Vogt (1863–1947)\|Paul Benjamin Vogt]] (1863–1947), som Andrea giftet seg med i Kristiansand domkirke i 1888.<ref>''Christianssands Tidende 1888.05.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianssandstidende_null_null_18880508_6_56_1\|side=1}}.</ref>		Andrea var datter av Valentine Egedia f. Sem (1826–1896) fra Egersund og Stener Severin Heyerdahl (1811–1883) fra Kristiansand, som var brigadelege. Ifølge Norges Kvinder vokste hun "(...) opp i ein høyt kultivert heim, preget av menneskekjærlighet, plikt, lesning og musikk".<ref name=":0">''Norges Kvinder 1944.01.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19440128_24_3_1\|side=0}}.</ref> Blant annet leste faren de beste engelske forfatterne høyt for familien.<ref name=":1">''Norges Kvinder 1938.06.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19380617_17_24_1\|side=0}}.</ref> Andrea var den tredje yngste i barneflokken på ti. Brødrene Nils (f. 1850) og Stener (f. 1854) utdannet seg til henholdsvis lege og sivilingeniør. Av søstrene virket Valentine (f. 1856) som lærerinne på et barneasyl i Kristiania, Marie 1860–1905) som telegrafist i Arendal og Ragnhild (1865–1953) som oversetter og korrekturleser i Morgenbladet. Vilhelmine (f. 1847) giftet seg med Nils Dannevig, Karen (f. 1858) med Georg Heyerdahl, mens Alethe (f. 1849) og Cathrine (f. 1861) giftet seg med Arne og David Vogt. De var brødre av [[Benjamin Vogt (1863–1947)\|Paul Benjamin Vogt]] (1863–1947), som Andrea giftet seg med i Kristiansand domkirke i 1888.<ref>''Christianssands Tidende 1888.05.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianssandstidende_null_null_18880508_6_56_1\|side=1}}.</ref>

	Andrea og Benjamin fikk ni barn. De tre eldste – Nils, Valentine og Stener – ble født i Kristiansand, der familien bodde i [[Festningsgaten (Kristiansand)\|Festningsgaten]] fram til de i 1892 flyttet til Kristiania. Der ble Alette, Marie Leigh og Daisy født. Mellom 1900 og 1901 bodde familien i [[Botne kommune\|Botne]] i Vestfold, der Benjamin ble født, mens de to yngste, Mimi og Karen, ble født i hovedstaden, der de i 1902 bodde i [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] og i 1905 i [[Gyldenløves gate (Oslo)\|Gyldenløves gate]]. Fra 1903 til 1904 bodde familien i Stockholm, og senere fra 1906 til 1910, før de flyttet til London, der de bodde i 24 år.		Andrea og Benjamin fikk ni barn. De tre eldste – Nils, Valentine og Stener – ble født i Kristiansand, der familien bodde i [[Festningsgaten (Kristiansand)\|Festningsgaten]] fram til de i 1892 flyttet til Kristiania. Der ble Alette, [[Leiken Schjelderup (1895–1963)\|Marie Leigh]] og Daisy født. Mellom 1900 og 1901 bodde familien i [[Botne kommune\|Botne]] i Vestfold, der Benjamin ble født, mens de to yngste, Mimi og Karen, ble født i hovedstaden, der de i 1902 bodde i [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] og i 1905 i [[Gyldenløves gate (Oslo)\|Gyldenløves gate]]. Fra 1903 til 1904 bodde familien i Stockholm, og senere fra 1906 til 1910, før de flyttet til London, der de bodde i 24 år.

	==Utdanning og virke==		==Utdanning og virke==
Linje 17:		Linje 17:

	==Småbruk i Lunner==		==Småbruk i Lunner==
	I Aftenpostens reportasje på Vogts 80-årsdag, kom det fram at hun og mannen hadde flyttet til Lunner, der de drev småbruket Solhaug. Den tidligere ministeren hadde kjøpt eiendommen på 15 mål i 1928, og paret hadde bodd der på helårsbasis siden ~~1930~~, noe de begge trivdes svært godt med. Ifølge mannen savnet ikke Andrea storbylivet, men av og til kysten og havet, som hun, i likhet med ham, var oppvokst med. På småbruket hadde de høns, kaniner, hund og katt, og dyrket også nyttevekster. Blant annet hadde de avlet fram 21 tønner poteter sommeren før Aftenpostens reportasje.<ref>''Aftenposten 1944.01.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19440129_85_48_2\|side=1}}.</ref>		I Aftenpostens reportasje på Vogts 80-årsdag, kom det fram at hun og mannen hadde flyttet til Lunner, der de drev småbruket Solhaug. Den tidligere ministeren hadde kjøpt eiendommen på 15 mål i 1928, og paret hadde bodd der på helårsbasis siden 1940, noe de begge trivdes svært godt med. Ifølge mannen savnet ikke Andrea storbylivet, men av og til kysten og havet, som hun, i likhet med ham, var oppvokst med. På småbruket hadde de høns, kaniner, hund og katt, og dyrket også nyttevekster. Blant annet hadde de avlet fram 21 tønner poteter sommeren før Aftenpostens reportasje.<ref>''Aftenposten 1944.01.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19440129_85_48_2\|side=1}}.</ref>

	==Fotnoter==		==Fotnoter==
	<references />		<references />

Leiken Schjelderup (1895–1963)

2026-07-24T22:01:53Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 22:01
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 3:		Linje 3:

	==Familie==		==Familie==
	Leiken var datter av jurist, politiker og diplomat [[Benjamin Vogt (1863–1947)\|Benjamin Vogt]] (1863–1947) og døvstumlærerinne [[Andrea ~~Severine~~ Vogt (1864–1946)\|Andrea Severine («Daisy») Vogt]] f. Heyerdahl (1864–1946). Hun hadde tre brødre og seks søstre.		Leiken var datter av jurist, politiker og diplomat [[Benjamin Vogt (1863–1947)\|Benjamin Vogt]] (1863–1947) og døvstumlærerinne [[Andrea Vogt (1864–1946)\|Andrea Severine («Daisy») Vogt]] født Heyerdahl (1864–1946). Hun hadde tre brødre og seks søstre.

	I 1914 giftet hun seg med høyesterettsdommer [[Ferdinand Schjelderup (1886-1955)\|Ferdinand Schjelderup]] (1886–1955). Paret fikk to barn: forfatter og oversetter [[Daisy Schjelderup (1916–1991)\|Daisy Schjelderup]] (1916–1991) og jurist og skihopper [[Thorleif Schjelderup (1920-2006)\|Thorleif Schjelderup]] (1920–2006). Ekteskapet ble senere oppløst. I etterkrigstiden var hun samboer med juristen [[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang d.y.]] (1882-1964).		I 1914 giftet hun seg med høyesterettsdommer [[Ferdinand Schjelderup (1886-1955)\|Ferdinand Schjelderup]] (1886–1955). Paret fikk to barn: forfatter og oversetter [[Daisy Schjelderup (1916–1991)\|Daisy Schjelderup]] (1916–1991) og jurist og skihopper [[Thorleif Schjelderup (1920-2006)\|Thorleif Schjelderup]] (1920–2006). Ekteskapet ble senere oppløst. I etterkrigstiden var hun samboer med juristen [[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang d.y.]] (1882-1964).

Benjamin Vogt (1863–1947)

2026-07-24T21:56:35Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 21:56
Linje 34:		Linje 34:
	{{sitat\|Han forstod den engelske mentalitet. I mange henseender stod den hans egen nær. Da krigen kom i 1914 var han vel forankret og kunne gjøre sitt land store tjenester. London ble dengang meget av et sentrum for norske interesser. Benjamin Vogt varetok disse ikke alene med dyktighet, men også med myndighet. Under alle vanskeligheter og under alle tvistespørsmål mellem norske og engelske interesser evnet han å forsvare de norske på en måte, som skaffet ham hans landsmenns - særlig sjøfolkenes og skipsredernes - takknemlighet. ... Da krigen var slutt kunne han glede seg over en samlet anerkjennelse fra alle sider. Tiden i London ble hans beste tid. Der var han fra sitt 47 til 71 år. Der fikk han utrettet mest. Der trivdes han best.}}		{{sitat\|Han forstod den engelske mentalitet. I mange henseender stod den hans egen nær. Da krigen kom i 1914 var han vel forankret og kunne gjøre sitt land store tjenester. London ble dengang meget av et sentrum for norske interesser. Benjamin Vogt varetok disse ikke alene med dyktighet, men også med myndighet. Under alle vanskeligheter og under alle tvistespørsmål mellem norske og engelske interesser evnet han å forsvare de norske på en måte, som skaffet ham hans landsmenns - særlig sjøfolkenes og skipsredernes - takknemlighet. ... Da krigen var slutt kunne han glede seg over en samlet anerkjennelse fra alle sider. Tiden i London ble hans beste tid. Der var han fra sitt 47 til 71 år. Der fikk han utrettet mest. Der trivdes han best.}}

	Benjamin Vogt er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.		Benjamin Vogt og kona er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Andrea Vogt (1864–1946)

2026-07-24T21:55:17Z

Utdanning og virke: gravminnebilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 21:55
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 2:		Linje 2:

	==Familie==		==Familie==
	Andrea var datter av Valentine Egedia f. Sem (1826–1896) fra Egersund og Stener Severin Heyerdahl (1811–1883) fra Kristiansand, som var brigadelege. Ifølge Norges Kvinder vokste hun "(...) opp i ein høyt kultivert heim, preget av menneskekjærlighet, plikt, lesning og musikk".<ref name=":0">''Norges Kvinder 1944.01.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19440128_24_3_1\|side=0}}.</ref> Blant annet leste faren de beste engelske forfatterne høyt for familien.<ref name=":1">''Norges Kvinder 1938.06.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19380617_17_24_1\|side=0}}.</ref> Andrea var den tredje yngste i barneflokken på ti. Brødrene Nils (f. 1850) og Stener (f. 1854) utdannet seg til henholdsvis lege og sivilingeniør. Av søstrene virket Valentine (f. 1856) som lærerinne på et barneasyl i Kristiania, Marie 1860–1905) som telegrafist i Arendal og Ragnhild (1865–1953) som oversetter og korrekturleser i Morgenbladet. Vilhelmine (f. 1847) giftet seg med Nils Dannevig, Karen (f. 1858) med Georg Heyerdahl, mens Alethe (f. 1849) og Cathrine (f. 1861) giftet seg med Arne og David Vogt. De var brødre av [[Benjamin Vogt (1863–1947)\|Benjamin ~~Paul~~ Vogt]] (1863–1947), som Andrea giftet seg med i Kristiansand domkirke i 1888.<ref>''Christianssands Tidende 1888.05.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianssandstidende_null_null_18880508_6_56_1\|side=1}}.</ref>		Andrea var datter av Valentine Egedia f. Sem (1826–1896) fra Egersund og Stener Severin Heyerdahl (1811–1883) fra Kristiansand, som var brigadelege. Ifølge Norges Kvinder vokste hun "(...) opp i ein høyt kultivert heim, preget av menneskekjærlighet, plikt, lesning og musikk".<ref name=":0">''Norges Kvinder 1944.01.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19440128_24_3_1\|side=0}}.</ref> Blant annet leste faren de beste engelske forfatterne høyt for familien.<ref name=":1">''Norges Kvinder 1938.06.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19380617_17_24_1\|side=0}}.</ref> Andrea var den tredje yngste i barneflokken på ti. Brødrene Nils (f. 1850) og Stener (f. 1854) utdannet seg til henholdsvis lege og sivilingeniør. Av søstrene virket Valentine (f. 1856) som lærerinne på et barneasyl i Kristiania, Marie 1860–1905) som telegrafist i Arendal og Ragnhild (1865–1953) som oversetter og korrekturleser i Morgenbladet. Vilhelmine (f. 1847) giftet seg med Nils Dannevig, Karen (f. 1858) med Georg Heyerdahl, mens Alethe (f. 1849) og Cathrine (f. 1861) giftet seg med Arne og David Vogt. De var brødre av [[Benjamin Vogt (1863–1947)\|Paul Benjamin Vogt]] (1863–1947), som Andrea giftet seg med i Kristiansand domkirke i 1888.<ref>''Christianssands Tidende 1888.05.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianssandstidende_null_null_18880508_6_56_1\|side=1}}.</ref>

	Andrea og Benjamin fikk ni barn. De tre eldste – Nils, Valentine og Stener – ble født i Kristiansand, der familien bodde i [[Festningsgaten (Kristiansand)\|Festningsgaten]] fram til de i 1892 flyttet til Kristiania. Der ble Alette, Marie Leigh og Daisy født. Mellom 1900 og 1901 bodde familien i [[Botne kommune\|Botne]] i Vestfold, der Benjamin ble født, mens de to yngste, Mimi og Karen, ble født i hovedstaden, der de i 1902 bodde i [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] og i 1905 i [[Gyldenløves gate (Oslo)\|Gyldenløves gate]]. Fra 1903 til 1904 bodde familien i Stockholm, og senere fra 1906 til 1910, før de flyttet til London, der de bodde i 24 år.		Andrea og Benjamin fikk ni barn. De tre eldste – Nils, Valentine og Stener – ble født i Kristiansand, der familien bodde i [[Festningsgaten (Kristiansand)\|Festningsgaten]] fram til de i 1892 flyttet til Kristiania. Der ble Alette, Marie Leigh og Daisy født. Mellom 1900 og 1901 bodde familien i [[Botne kommune\|Botne]] i Vestfold, der Benjamin ble født, mens de to yngste, Mimi og Karen, ble født i hovedstaden, der de i 1902 bodde i [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] og i 1905 i [[Gyldenløves gate (Oslo)\|Gyldenløves gate]]. Fra 1903 til 1904 bodde familien i Stockholm, og senere fra 1906 til 1910, før de flyttet til London, der de bodde i 24 år.

	==Utdanning og virke==		==Utdanning og virke==
			{{thumb\|Benjamin Vogt diplomat gravminne.jpeg\|"Daisy" Vogt er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2026)}}
	Norges Kvinder beskriver Andrea som "(...) en klok og arbeidssom elev som fulgte ivrig med i undervisningen fram til middelskoleeksamen der den gang var vanskeligere enn no."<ref name=":0" /> I 1884 søkte Andrea – og ble innvilget – stipend fra Stortinget for å utdanne seg til døvstumlærer.<ref>''Dagbladet (Oslo: 1869-) 1884.08.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18840820_16_275_1\|side=1}}.</ref> Stipendet på 500 kr finansierte et tre måneders opphold ved Døvstummeinstitutet i Fredericia på [[Jylland]] og et opphold ved et tilsvarende institutt i [[Slesvig]].<ref>''Departements-tidende''. Christiania. 1884. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014102181001_001\|side=686}}.</ref> I 1885 ble hun ansatt som lærer ved det private [[Kristiansands døvstummeinstitut\|Christiansands døvstummeinstitut]],<ref>''Fædrelandet 1885.09.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_faedrelandet_null_null_18850908_18_105_1\|side=2}}.</ref> som ble drevet mellom 1850 og 1893.<ref>Sander, Thorbjørn Johan. ''Christianssands døvstummeinstitut (1850-1893) og Kristiansand døveforening (1908-2008)''. Utg. Kristiansand døveforening. Kristiansand. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020111907577}}.</ref> Hun skal ha gått inn for arbeidet "med liv og sjel" og vært "aktet og avholdt av alle elevene".		Norges Kvinder beskriver Andrea som "(...) en klok og arbeidssom elev som fulgte ivrig med i undervisningen fram til middelskoleeksamen der den gang var vanskeligere enn no."<ref name=":0" /> I 1884 søkte Andrea – og ble innvilget – stipend fra Stortinget for å utdanne seg til døvstumlærer.<ref>''Dagbladet (Oslo: 1869-) 1884.08.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18840820_16_275_1\|side=1}}.</ref> Stipendet på 500 kr finansierte et tre måneders opphold ved Døvstummeinstitutet i Fredericia på [[Jylland]] og et opphold ved et tilsvarende institutt i [[Slesvig]].<ref>''Departements-tidende''. Christiania. 1884. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014102181001_001\|side=686}}.</ref> I 1885 ble hun ansatt som lærer ved det private [[Kristiansands døvstummeinstitut\|Christiansands døvstummeinstitut]],<ref>''Fædrelandet 1885.09.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_faedrelandet_null_null_18850908_18_105_1\|side=2}}.</ref> som ble drevet mellom 1850 og 1893.<ref>Sander, Thorbjørn Johan. ''Christianssands døvstummeinstitut (1850-1893) og Kristiansand døveforening (1908-2008)''. Utg. Kristiansand døveforening. Kristiansand. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020111907577}}.</ref> Hun skal ha gått inn for arbeidet "med liv og sjel" og vært "aktet og avholdt av alle elevene".

Linje 14:		Linje 15:

	"Samtidig med sine krevende gjøremål som diplomathustru, har hun vært en oppofrende og omsorgsfull mor for sine ni barn (...)", skrev Norges Kvinder i forbindelse med Vogts 80-årsdag.<ref name=":0" /> I London engasjerte "Norges første dame innen den norske koloni (...)" seg dessuten i veldedig arbeid, blant annet gjennom sjømannshjemmet, kirken og et hjem for unge jenter, som hun ble beskytter for.<ref>''Christianssands Tidende 1934.01.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianssandstidende_null_null_19340129_52_24_1\|side=3}}.</ref> Også i Norge ser Vogt ut til å ha vært involvert i veldedighet. I Morgenbladet sto følgende annonse i 1906: «Hos en Presteenke i Norderhov modtages ogsaa isommer Smaapiger. Smukt Sted og godt Tilsyn. Nærmere ved Fru Minister Andrea Vogt, Nordraaksgd. 24 og Fru Assessor Sofie Dahl, Ole Viksgd. 25.»<ref>''Morgenbladet 1906.05.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19060523_88_287_1}}.</ref> Navnet på presteenken er ikke oppgitt. På Norderhov prestegård var [[Hermine Alida Georgine Færden (1837–1910)\|Hermine Færden]] prestefrue på denne tiden, men mannen, [[Michael Johan Færden (1836–1912)\|Michael Johan Færden]], døde først i 1912.		"Samtidig med sine krevende gjøremål som diplomathustru, har hun vært en oppofrende og omsorgsfull mor for sine ni barn (...)", skrev Norges Kvinder i forbindelse med Vogts 80-årsdag.<ref name=":0" /> I London engasjerte "Norges første dame innen den norske koloni (...)" seg dessuten i veldedig arbeid, blant annet gjennom sjømannshjemmet, kirken og et hjem for unge jenter, som hun ble beskytter for.<ref>''Christianssands Tidende 1934.01.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianssandstidende_null_null_19340129_52_24_1\|side=3}}.</ref> Også i Norge ser Vogt ut til å ha vært involvert i veldedighet. I Morgenbladet sto følgende annonse i 1906: «Hos en Presteenke i Norderhov modtages ogsaa isommer Smaapiger. Smukt Sted og godt Tilsyn. Nærmere ved Fru Minister Andrea Vogt, Nordraaksgd. 24 og Fru Assessor Sofie Dahl, Ole Viksgd. 25.»<ref>''Morgenbladet 1906.05.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19060523_88_287_1}}.</ref> Navnet på presteenken er ikke oppgitt. På Norderhov prestegård var [[Hermine Alida Georgine Færden (1837–1910)\|Hermine Færden]] prestefrue på denne tiden, men mannen, [[Michael Johan Færden (1836–1912)\|Michael Johan Færden]], døde først i 1912.

	==Småbruk i Lunner==		==Småbruk i Lunner==
	I Aftenpostens reportasje på Vogts 80-årsdag, kom det fram at hun og mannen hadde flyttet til Lunner, der de drev småbruket Solhaug. Den tidligere ministeren hadde kjøpt eiendommen på 15 mål i 1928, og paret hadde bodd der på helårsbasis siden 1930, noe de begge trivdes svært godt med. Ifølge mannen savnet ikke Andrea storbylivet, men av og til kysten og havet, som hun, i likhet med ham, var oppvokst med. På småbruket hadde de høns, kaniner, hund og katt, og dyrket også nyttevekster. Blant annet hadde de avlet fram 21 tønner poteter sommeren før Aftenpostens reportasje.<ref>''Aftenposten 1944.01.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19440129_85_48_2\|side=1}}.</ref>		I Aftenpostens reportasje på Vogts 80-årsdag, kom det fram at hun og mannen hadde flyttet til Lunner, der de drev småbruket Solhaug. Den tidligere ministeren hadde kjøpt eiendommen på 15 mål i 1928, og paret hadde bodd der på helårsbasis siden 1930, noe de begge trivdes svært godt med. Ifølge mannen savnet ikke Andrea storbylivet, men av og til kysten og havet, som hun, i likhet med ham, var oppvokst med. På småbruket hadde de høns, kaniner, hund og katt, og dyrket også nyttevekster. Blant annet hadde de avlet fram 21 tønner poteter sommeren før Aftenpostens reportasje.<ref>''Aftenposten 1944.01.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19440129_85_48_2\|side=1}}.</ref>

Bruker:Axel Scheel/Joachim Ernst Scheel

2026-07-24T21:49:08Z

L I T T E R A T U R: Ref.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 21:49
Linje 262:		Linje 262:


	* °°°'''Tägil'''<ref> https://sv.wikipedia.org/wiki/Sven_Tägil </ref>, Sven: '''[[«Valdemar Atterdag och Europa»]]''' (Lund 1962) (se ''DBL'' '''[[«Valdemar 4. Atterdag»]]'''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Valdemar_4._Atterdag </ref>), '''s. 393:''' «Värt att notera synes vidare vara, att [[hertig Albrecht av Sachsen-Wittenberg låtit sig representeras av ett särskilt ombud, Wedege von dem Berge.]] I det tidigare citerade brevet från den 19/10 ['''[[1371]]'''] från herr Wedege [[til borgmästaren i Lüneburg Henrik von der Molen]] ['''[[VIKTIG:•••••]]'''„gefallen 21. 10. 1372 bei der Verteidigung der Stadt“ {'''[[Witzendorff:1952]]''', '''s. 80''': se også ''tysk Wikipedia'' '''[[«Heinrich von der Möhlen»]]'''<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Heinrich_von_der_Möhlen </ref>} ~ 1365 Barbara '''[[Viskule]]''' {~ ''2. gang'' i 1373 med Heinrich '''[[Knigge]]''', ''1349/85, Ritter'', som var en søster av Heinr. IV '''[[Viskule]]''': se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Heinrich Viskule IV.»]]'''<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Viskule_IV.#Literatur </ref>'''[[•••••VIKTIG]]'''] förekommer en passus, som uppenbart anspelar på de förestående förhandlingarne mellan kung Valdemar och mecklenburgarna.» (Av ''kapittelet'' '''[[„Striden om hertigdömet Lüneburg“]]'''.» Denne borgermester i Lüneburg Heinrich von der MÖHLEN (X 21. okt. 1371), ''1368 rådsherre, 1369 ridder og borgermester, 1345 og 66 belent'' [[«mit der Abtsmühle»]], var en ''halvbror'' av Albert '''[[v. der Möhlen]]''' ''til Kirchgellersen'' (+ 1360), ''1354 rådsherre og'' [[«1345 belehnt mit der Abtsmühle»]], som i 1364 ble ~ med Margarethe '''[[Hoyemann]]''' (1384 +), ''1363/83, datter'' av Hermann d. ä. HOYEMANN (~ ''2. gang'' i 1356 med Gertrud '''[[Schomaker]]''') og ''1. hustru'' (~ omkr. 1336) Irmgard '''NN''', og hvis ''3 kjente barn'' var '''[[1)]]''' Albert '''[[v. der Möhlen]]''' (+ 4.9. 1425), [[«1386 Ratsh., 1393 Ritter u. Bgm.»]], som ble ~ i 1385 med Margarethe '''[[von Chüden]]''' (+1433), ''søster'' av Heinrich '''[[v. Chüden]], ''Kanonikus i Magdeburg''''' (se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Geschichte der Stadt Magdeburg»]]'''<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Geschichte_der_Stadt_Magdeburg </ref>; og se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Striepe (Familie)»]]'''<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Striepe_(Familie) </ref> med ''stamtavle'' '''[[«Die von Chüden»]]''' - og se ''CHÜDEN-genealogi'' [[flere steder]] i ''litteraturlisten'' til '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Billig:1936]]''', men kanskje særlig det '''[[3. og 5. NB]]'''); '''[[2)]]''' Gesche '''[[v. der Möhlen]]''', ''1382'', som ble ~ med Otto '''[[d. ä. von Wittorf]]''', ''1371/86'' (se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Wittorf (niedersächsisches Adelsgeschlecht»]]'''<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Wittorf_(niedersächsisches_Adelsgeschlecht) </ref>; og '''[[3)]]''' NN '''[[von der Möhlen]]''', som ble ~ med Heinrich '''[[v. Reden]]''' (+ 18.12 1402) (se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Reden (Adelsgeschlecht)»]]'''<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Reden_(Adelsgeschlecht) </ref>, '''''panteherre til Dannenberg, RICKLINGEN og Hallerburg, Knappe''!''' Se også mere inngående genealogi i ''REDENHOF'' '''[[«Genealog. Übersicht»]]'''<ref> https://www.redenhof.de/wp-content/uploads/RED_Genealog_Uebersicht_7A.pdf </ref>. Og se dessuten '''[[«Ahnen von Eckhard Preuschhof»]]'''<ref> https://www.genetalogie.de/AhnenEckPreu/AhnenEckhardPreuschhof.pdf </ref>, som viser, at Heinrich von REDEN må ha vært ''gift minst 2 ganger'', for under ''ane'' # '''[[116544]]''' «'''Heinrich v. REDEN''', * circa 1350 (Quelle: Reden v., Westdt.AT/I, C 3547), urk. 1367, [[Burgmann und Pfandherr in Ricklingen b. Wunstorf/NS, Dannenberg/?/NS und Hallerburg G. Nordstemmen Kr. Hildesheim/NS, + 18.12.1402]] (Quelle: Brenner, S. 198; GHTb adel. Häuser IV/1903), <> Heiligenstadt/TH» står han oppført som ~ med ''ane'' # '''[[116545]]''' Ilsabe (Ilse) '''[[v. Steinberg]]''' (ca. 1360-etter 1399), ''datter'' av ''ane'' # [[233090]] [[Aschwin v. STEINBERG]] og (~ ca. 1345) NN '''[[v. Rössing]]''', som ble ~ ''2. gang'' etter 1356 med Lippold '''[[v. Freden]]''' (ca. 1320-)'''!''' Og Heinrich v. REDENS ''foreldre'' var ''ane'' # [[233088]] Wilbrand III '''[[d. Jüngere v. Reden]]''' (ca. 1310-1375/76), ''1340/73, Knappe, 1370 panteherre til Pattensen og Ricklingen ved Wunstorf'', [[«1318-35 Stadthauptmann von Hannover/NS und Lüneburg/NS, mit seinen Söhnen Wilbrand und Heinrich zu „Amtsleuten“ in Hannover/NS und über der Heide]] [[(von Lüneburg) eingesetzt, sehr wohlhabend, steht im Lager von Hzg. Albrecht v. SACHSEN-LAUENBURG»]] (se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Albrecht V. (Sachsen-Lauenburg)»]]'''<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Albrecht_V._(Sachsen-Lauenburg) </ref>: se '''[[NB 1]]''') og ''ane'' # [[233089]] NN '''[[v. • K n i g g e!]]''' (Fortsettes!)		* °°°'''Tägil'''<ref> https://sv.wikipedia.org/wiki/Sven_Tägil </ref>, Sven: '''[[«Valdemar Atterdag och Europa»]]''' (Lund 1962) (se ''DBL'' '''[[«Valdemar 4. Atterdag»]]'''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Valdemar_4._Atterdag </ref>), '''s. 393:''' «Värt att notera synes vidare vara, att [[hertig Albrecht av Sachsen-Wittenberg låtit sig representeras av ett särskilt ombud, Wedege von dem Berge.]] I det tidigare citerade brevet från den 19/10 ['''[[1371]]'''] från herr Wedege [[til borgmästaren i Lüneburg Henrik von der Molen]] ['''[[VIKTIG:•••••]]'''„gefallen 21. 10. 1372 bei der Verteidigung der Stadt“ {'''[[Witzendorff:1952]]''', '''s. 80''': se også ''tysk Wikipedia'' '''[[«Heinrich von der Möhlen»]]'''<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Heinrich_von_der_Möhlen </ref>} ~ 1365 Barbara '''[[Viskule]]''' {~ ''2. gang'' i 1373 med Heinrich '''[[Knigge]]''', ''1349/85, Ritter'', som var en søster av Heinr. IV '''[[Viskule]]''': se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Heinrich Viskule IV.»]]'''<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Viskule_IV.#Literatur </ref>'''[[•••••VIKTIG]]'''] förekommer en passus, som uppenbart anspelar på de förestående förhandlingarne mellan kung Valdemar och mecklenburgarna.» (Av ''kapittelet'' '''[[„Striden om hertigdömet Lüneburg“]]'''.» Denne borgermester i Lüneburg Heinrich von der MÖHLEN (X 21. okt. 1371), ''1368 rådsherre, 1369 ridder og borgermester, 1345 og 66 belent'' [[«mit der Abtsmühle»]], var en ''halvbror'' av Albert '''[[v. der Möhlen]]''' ''til Kirchgellersen'' (+ 1360), ''1354 rådsherre og'' [[«1345 belehnt mit der Abtsmühle»]], som i 1364 ble ~ med Margarethe '''[[Hoyemann]]''' (1384 +), ''1363/83, datter'' av Hermann d. ä. HOYEMANN (~ ''2. gang'' i 1356 med Gertrud '''[[Schomaker]]''') og ''1. hustru'' (~ omkr. 1336) Irmgard '''NN''', og hvis ''3 kjente barn'' var '''[[1)]]''' Albert '''[[v. der Möhlen]]''' (+ 4.9. 1425), [[«1386 Ratsh., 1393 Ritter u. Bgm.»]], som ble ~ i 1385 med Margarethe '''[[von Chüden]]''' (+1433), ''søster'' av Heinrich '''[[v. Chüden]], ''Kanonikus i Magdeburg''''' (se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Geschichte der Stadt Magdeburg»]]'''<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Geschichte_der_Stadt_Magdeburg </ref>; og se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Striepe (Familie)»]]'''<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Striepe_(Familie) </ref> med ''stamtavle'' '''[[«Die von Chüden»]]''' - og se ''CHÜDEN-genealogi'' [[flere steder]] i ''litteraturlisten'' til '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Billig:1936]]''', men kanskje særlig det '''[[3. og 5. NB]]'''); '''[[2)]]''' Gesche '''[[v. der Möhlen]]''', ''1382'', som ble ~ med Otto '''[[d. ä. von Wittorf]]''', ''1371/86'' (se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Wittorf (niedersächsisches Adelsgeschlecht»]]'''<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Wittorf_(niedersächsisches_Adelsgeschlecht) </ref>; og '''[[3)]]''' NN '''[[von der Möhlen]]''', som ble ~ med Heinrich '''[[v. Reden]]''' (+ 18.12 1402) (se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Reden (Adelsgeschlecht)»]]'''<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Reden_(Adelsgeschlecht) </ref>, '''''panteherre til Dannenberg, RICKLINGEN og Hallerburg, Knappe''!''' Se også mere inngående genealogi i ''REDENHOF'' '''[[«Genealog. Übersicht»]]'''<ref> https://www.redenhof.de/wp-content/uploads/RED_Genealog_Uebersicht_7A.pdf </ref>. Og se dessuten '''[[«Ahnen von Eckhard Preuschhof»]]'''<ref> https://www.genetalogie.de/AhnenEckPreu/AhnenEckhardPreuschhof.pdf </ref>, som viser, at Heinrich von REDEN må ha vært ''gift minst 2 ganger'', for under ''ane'' # '''[[116544]]''' «'''Heinrich v. REDEN''', * circa 1350 (Quelle: Reden v., Westdt.AT/I, C 3547), urk. 1367, [[Burgmann und Pfandherr in Ricklingen b. Wunstorf/NS, Dannenberg/?/NS und Hallerburg G. Nordstemmen Kr. Hildesheim/NS, + 18.12.1402]] (Quelle: Brenner, S. 198; GHTb adel. Häuser IV/1903), <> Heiligenstadt/TH» står han oppført som ~ med ''ane'' # '''[[116545]]''' Ilsabe (Ilse) '''[[v. Steinberg]]''' (ca. 1360-etter 1399), ''datter'' av ''ane'' # [[233090]] [[Aschwin v. STEINBERG]] og (~ ca. 1345) NN '''[[v. Rössing]]''', som ble ~ ''2. gang'' etter 1356 med Lippold '''[[v. Freden]]''' (ca. 1320-)'''!''' Og Heinrich v. REDENS ''foreldre'' var ''ane'' # [[233088]] Wilbrand III '''[[d. Jüngere v. Reden]]''' (ca. 1310-1375/76), ''1340/73, Knappe, 1370 panteherre til Pattensen og Ricklingen ved Wunstorf'', [[«1318-35 Stadthauptmann von Hannover/NS und Lüneburg/NS, mit seinen Söhnen Wilbrand und Heinrich zu „Amtsleuten“ in Hannover/NS und über der Heide]] [[(von Lüneburg) eingesetzt, sehr wohlhabend, steht im Lager von Hzg. Albrecht v. SACHSEN-LAUENBURG»]] (se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Albrecht V. (Sachsen-Lauenburg)»]]'''<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Albrecht_V._(Sachsen-Lauenburg) </ref>: se '''[[NB 1]]''') og ''ane'' # [[233089]] NN '''[[v. • K n i g g e!]]''' (Fortsettes!) Se <ref> https://mvdok.lbmv.de/mjbrenderer?id=mvdok_document_00003469#page5 </ref>:

Fagerstrandveien (Frogn)

2026-07-24T21:47:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 21:47
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frogn Fagerstrandveien ~~241129~~.jpg\|Fagerstrandveien ved Havsjødalen.\|Leif-Harald Ruud\|2024}}		{{thumb\|Frogn Fagerstrandveien 241126.jpg\|Fagerstrandveien ved Havsjødalen.\|Leif-Harald Ruud\|2024}}

	'''[[Fagerstrandveien (Frogn)\|Fagerstrandveien]]''' i [[Frogn kommune]] går fra [[Nesoddveien (Ås og Frogn)\|Nesoddveien]] vestover til kommunegrensen mot [[Nesodden kommune\|Nesodden]], der den endrer navn til [[Agnorveien]]. Lengden er drøye fem kilometer.		'''[[Fagerstrandveien (Frogn)\|Fagerstrandveien]]''' i [[Frogn kommune]] går fra [[Nesoddveien (Ås og Frogn)\|Nesoddveien]] vestover til kommunegrensen mot [[Nesodden kommune\|Nesodden]], der den endrer navn til [[Agnorveien]]. Lengden er drøye fem kilometer.

	Strekningen øst for [[Holtbråtveien]] ble fullført omkring 1899–1900. Den vestre delen ble anlagt i 1930-årene, antakelig som nødsarbeid.		Veien har navn etter tettstedet [[Fagerstrand (Nesodden)\|Fagerstrand]], som ligger ca. halvannen kilometer nordvest for kommunegrensen. Strekningen øst for [[Holtbråtveien]] ble fullført omkring 1899–1900. Den vestre delen ble anlagt i 1930-årene, antakelig som nødsarbeid.

	* Se også: [[Gater og veier i Frogn kommune]]		* Se også: [[Gater og veier i Frogn kommune]]

Fagerstrandveien (Frogn)

2026-07-24T21:45:12Z

Ny side: {{thumb|Frogn Fagerstrandveien 241129.jpg|Fagerstrandveien ved Havsjødalen.|Leif-Harald Ruud|2024}} '''Fagerstrandveien''' i Frogn kommune går fra Nesoddveien vestover til kommunegrensen mot Nesodden, der den endrer navn til Agnorveien. Lengden er drøye fem kilometer. Strekningen øst for Holtbråtveien ble fullført omkring 1899–1900. Den vestre delen ble anlagt i 1930-årene, antak…

Ny side

{{thumb|Frogn Fagerstrandveien 241129.jpg|Fagerstrandveien ved Havsjødalen.|Leif-Harald Ruud|2024}}

'''[[Fagerstrandveien (Frogn)|Fagerstrandveien]]''' i [[Frogn kommune]] går fra [[Nesoddveien (Ås og Frogn)|Nesoddveien]] vestover til kommunegrensen mot [[Nesodden kommune|Nesodden]], der den endrer navn til [[Agnorveien]]. Lengden er drøye fem kilometer.

Strekningen øst for [[Holtbråtveien]] ble fullført omkring 1899–1900. Den vestre delen ble anlagt i 1930-årene, antakelig som nødsarbeid.

* Se også: [[Gater og veier i Frogn kommune]]

==Kilder==
* ''Vekst og forandring''. Utg. Frogn kommune. Drøbak. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708052}}.
* Gjærum, J.. ''Akershus fylkes veghistorie''. Utg. Fylkeskassereren i Akershus. Oslo. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014063024002}}.
* Kartverket: [https://norgeskart.no/?lon=257196.30052388122&lat=6628616.627083269&rotation=0&zoom=15&backgroundLayer=topo&markerLon=257169.3263132017&markerLat=6628676.290160913&sok=Fagerstrandveien Fagerstrandveien]

{{artikkelkoord|59.7248152|N|10.6802488|Ø}}

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Frogn kommune]]
{{bm}}

Fil:Skjærhalden Badehotel. - no-nb digifoto 20150624 00213 bldsa PK30332.jpg

2026-07-24T21:04:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 21:04
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Hvaler kommune]]		[[Kategori:Hvaler kommune]]
	[[Kategori:Overnattingssteder]]		[[Kategori:Overnattingssteder]]
			[[Kategori:Etableringer i 1905]]
	[[Kategori:Bilder fra Nasjonalbiblioteket]]		[[Kategori:Bilder fra Nasjonalbiblioteket]]
	~~[[Kategori:Underkategorisering - Usikker fotograf]]~~

Torbjørnskjær fyrstasjon

2026-07-24T20:50:03Z

Stasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:50
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 28:		Linje 28:

	== Stasjonen ==		== Stasjonen ==
	Den kraftige fyrbygningen/fyrvokterbolig i hyggen [[granitt]] har et firkantet tårn i nord/vestre gavlvegg hvor fyrlykten er plassert. Taket er et saltak tekket med firkantskifer.		Den kraftige fyrbygningen/fyrvokterbolig i hyggen [[granitt]] har et firkantet tårn i nord/vestre gavlvegg hvor fyrlykten er plassert, 17,9 meter over bakken. Taket er et saltak tekket med firkantskifer.

	Fyret har 3. ordens linseapparat og drives av vindgeneratorer.		Fyret har 3. ordens linseapparat og drives av vindgeneratorer. Fyret hadde et fast hvitt lys med to røde blink hvert 80. sekund, senere hvert 40. sekund.

			Fyret var utstyrt med tåkesignal, først en klokke som imidlertid ikke var tilstrekkelig. Det ble derfor installert et tåkehorn, noe som gjorde det nødvendig med ytterligere en assistent på fyret i vintermånedene, og assistentboligen ble oppført.

	Assistentboligen er oppført i 1895 i reisverkskonstruksjon og kledt med eternittplater. Bygningen har saltak, tekket med bølgeeternitt.		Assistentboligen er oppført i 1895 i reisverkskonstruksjon og kledt med eternittplater. Bygningen har saltak, tekket med bølgeeternitt.

Fil:Frogn Nesoddveien 241126.jpg

2026-07-24T20:37:19Z

Leharu flyttet siden Fil:Frogn Nesoddveien 241126.jpg til Fil:Frogn Fagerstrandveien 241126.jpg Feil veinavn i opprinnelig filnavn

Ny side

== Beskrivelse ==
{{Filinformasjon
|beskrivelse = Nesoddveien i Frogn
|person =
|tagg =
|kilde = Eget bilde
|dato = 26.11.2024
|opphavsperson = Leif-Harald Ruud
|lisens =
|andre versjoner =
}}
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Frogn kommune]]
[[Kategori:Ås kommune]]
[[Kategori:Fotografi fra 2024]]
[[Kategori:Bilder av Leif-Harald Ruud]]
== Lisensiering ==
{{self|cc-by-sa-3.0}}

Seiersten (Frogn)

2026-07-24T20:35:54Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:35
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 13:		Linje 13:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	*[~~http~~://~~www.akersmus~~.no/~~?mid=259&pid=2764 Om prestegården på Seiersten hos Akershusmuseet].~~		*[https://mia.no/follomuseum/seiersten-skansen Om Seiersten skanse hos Follo museum.]
	*[http://~~akershus.kulturnett.no/Historie/nyere%20historie/Frogn/seiersten_skanse.html~~ Om Seiersten skanse ~~på kulturnett~~.no].
	{{bm}}		{{bm}}

Nesoddveien (Ås og Frogn)

2026-07-24T20:35:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:35
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb\|Frogn Nesoddveien 241126.jpg\|Parti fra den vestre avgreiningen av Nesoddveien ved gården Havsjødalen.\|Leif-Harald Ruud\|2024}}~~		'''[[Nesoddveien (Ås og Frogn)\|Nesoddveien]]''' starter i [[Nessetveien (Ås og Frogn)\|Nessetveien]] i [[Ås kommune]], passerer kommunegrensen til [[Frogn kommune\|Frogn]] på brua over [[Årungselva\|Årungselvas]] utløp i [[Bunnefjorden]], og går så i svinger vestover og nordover til den deler seg i to armer etter 4,25 kilometer. Den ene armen går sørvestover, og endrer navn til [[Fagerstrandveien (Frogn)\|Fagerstrandveien]] etter 680 meter. Den andre går nordover, og ender navn til [[Hasleveien (Nesodden)\|Hasleveien]] på kommunegrensen mot [[Nesodden kommune\|Nesodden]].

	'''[[Nesoddveien (Ås og Frogn)\|Nesoddveien]]''' starter i [[Nessetveien (Ås og Frogn)\|Nessetveien]] i [[Ås kommune]], passerer kommunegrensen til [[Frogn kommune\|Frogn]] på brua over [[Årungselva\|Årungselvas]] utløp i [[Bunnefjorden]], og går så i svinger vestover og nordover til den deler seg i to armer etter 4,25 kilometer. Den ene armen går ~~vestover~~, og ~~ender~~ navn til [[Fagerstrandveien (Frogn)\|Fagerstrandveien]] ~~drøye 300~~ meter ~~før [[Holtbråtveien]] tar av i retning Drøbak~~. Den andre går nordover, og ender navn til [[Hasleveien (Nesodden)\|Hasleveien]] på kommunegrensen mot [[Nesodden kommune\|Nesodden]].

	Veien er oppkalt etter Frogns nabokommune i nord. Fra Nessetveien til kommunegrensen mot Nesodden er veien en del av fylkesvei 156, mens armen vestover i retning [[Fagerstrand (Nesodden)\|Fagerstrand]] inngår i fylkesvei 1398.		Veien er oppkalt etter Frogns nabokommune i nord. Fra Nessetveien til kommunegrensen mot Nesodden er veien en del av fylkesvei 156, mens armen vestover i retning [[Fagerstrand (Nesodden)\|Fagerstrand]] inngår i fylkesvei 1398.

Seiersten (Frogn)

2026-07-24T20:33:10Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:33
Linje 6:		Linje 6:
	Gården lå der restene av forsvarsverket [[Seiersten skanse]] ligger i dag, like ved [[Follo museum]].		Gården lå der restene av forsvarsverket [[Seiersten skanse]] ligger i dag, like ved [[Follo museum]].

	Selve Seiersten skanse (i dag del av [[Norske festningsverk]]) ble bygget ~~1898 – 1900~~. Skansen var bemannet under mobiliseringen i [[1905]], og i forbindelse med nøytralitetsvakten under første verdenskrig		Selve Seiersten skanse (i dag del av [[Norske festningsverk]]) ble bygget 1898–1900. Skansen var bemannet under mobiliseringen i [[1905]], og i forbindelse med nøytralitetsvakten under første verdenskrig

	Også det såkalte Veisvingbatteriet (anlagt 1894-1896) ligger på grunnen til Seiersten gård.		Også det såkalte Veisvingbatteriet (anlagt 1894-1896) ligger på grunnen til Seiersten gård.

Ole Vigs gate (Kristiansund)

2026-07-24T20:30:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:30
Linje 4:		Linje 4:
	Dagens gate ble navngitt i 1967, men en gate med samme navn lå før 2. verdenskrig (bybrannen) i området rundt Stallbakken i Vågen.		Dagens gate ble navngitt i 1967, men en gate med samme navn lå før 2. verdenskrig (bybrannen) i området rundt Stallbakken i Vågen.

	Gata har navn etter [[Ole Vig (1824–1857)\|Ole Vig]] (født 1824 i [[Stjørdal]], død 1857 i [[Oslo\|Christiania]]), som var folkeopplysningsmann, lærer og forfatter, en tidlig forkjemper for den offentlige folkeskolen. I 1845 kom han til Kristiansund etter å ha fått lærerstilling på Kirkelandets allmueskole. Etter to og et halvt år der begynte han å undervise på borgerskolen i samme by. Ved siden av jobben var han sekretær i håndverkerforeningen,var foredragsholder og grunnlegger av en lokal lærerforening, samt medlem i en misjonsforening. Vig virket i Kristiansund fram til 1851.		Gata har navn etter [[Ole Vig (1824–1857)\|Ole Vig]] (født 1824 i [[Stjørdal]], død 1857 i [[Oslo\|Christiania]]), som var folkeopplysningsmann, lærer og forfatter, en tidlig forkjemper for den offentlige folkeskolen. I 1845 kom han til Kristiansund etter å ha fått lærerstilling på Kirkelandets allmueskole. Etter to og et halvt år der begynte han å undervise på borgerskolen i samme by. Ved siden av jobben var han sekretær i håndverkerforeningen, var foredragsholder og grunnlegger av en lokal lærerforening, samt medlem i en misjonsforening. Ole Vig virket i Kristiansund fram til 1851.

	* Nr. 9: Nordlandet ungdomsskole		* Nr. 9: Nordlandet ungdomsskole

Torbjørnskjær fyrstasjon

2026-07-24T20:30:52Z

Stasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:30
Linje 32:		Linje 32:
	Fyret har 3. ordens linseapparat og drives av vindgeneratorer.		Fyret har 3. ordens linseapparat og drives av vindgeneratorer.

	Anlegget har ~~assistentbolig,~~ maskinhus, uthus, brønn og hage, samt naust og to landinger/brygger.		Assistentboligen er oppført i 1895 i reisverkskonstruksjon og kledt med eternittplater. Bygningen har saltak, tekket med bølgeeternitt.

			Anlegget har også maskinhus, uthus, brønn og hage, samt naust og to landinger/brygger.

	Stasjonen har vanskelige landingsforhold og dette skapte store utfordringer, særlig med mat og forsyninger for beboerne da fyret var bemannet. I dag brukes det ofte helikoptertransport.		Stasjonen har vanskelige landingsforhold og dette skapte store utfordringer, særlig med mat og forsyninger for beboerne da fyret var bemannet. I dag brukes det ofte helikoptertransport.

Ole Vigs gate (Kristiansund)

2026-07-24T20:29:57Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:29
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Ole Vigs gate Kristiansund 2026.jpg\|Motiv fra Ole Vigs gate.\|Vidar Skoglund (2026)}}
	'''[[Ole Vigs gate (Kristiansund)\|Ole Vigs gate]]''' på [[Nordlandet]] i [[Kristiansund]] går vestover fra [[Fostervolds gate (Kristiansund)\|Fostervolds gate]], passerer Nordlandet ungdomsskole og ender blindt ved Bergan sykehjem. Gata er ca. 350 meter lang.		'''[[Ole Vigs gate (Kristiansund)\|Ole Vigs gate]]''' på [[Nordlandet]] i [[Kristiansund]] går vestover fra [[Fostervolds gate (Kristiansund)\|Fostervolds gate]], passerer Nordlandet ungdomsskole og ender blindt ved Bergan sykehjem. Gata er ca. 350 meter lang.

Møre Trafo AS

2026-07-24T20:29:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:29
Linje 25:		Linje 25:

	== Merkeåret 1987 ==		== Merkeåret 1987 ==
	1987 var eit merkeår for Møre ~~Tafo~~ AS, som vart det nye bedriftsnamnet. Hausten det året vart det avgjort at [[ASEA]] i Sverige og [[Brown Boveri]] i Sveits skulle fusjonere. Det fekk konsekvensar for Møre Trafo, for Brown Boveri eigde 51% av NEBB. NEBB hadde heile salsapparatet til Møre Trafo og 35% av aksjekapitalen. Møre Transformatorfabrikk sine norske konkurrentar hadde tidlegare vore [[A/S Per Kure\|ASEA – Per Kure]], [[Elektrisk Bureau]] og [[National Industri]]. I kjølvatnet av den internasjonale fusjonen vart det vedteke at desse selskapa skulle gå saman med NEBB. Den nye eininga tok namnet til Elektrisk Bureau, og det internasjonale moderselskapet vart heitande [[ASEA Brown Boveri]].		1987 var eit merkeår for Møre Trafo AS, som vart det nye bedriftsnamnet. Hausten det året vart det avgjort at [[ASEA]] i Sverige og [[Brown Boveri]] i Sveits skulle fusjonere. Det fekk konsekvensar for Møre Trafo, for Brown Boveri eigde 51% av NEBB. NEBB hadde heile salsapparatet til Møre Trafo og 35% av aksjekapitalen. Møre Transformatorfabrikk sine norske konkurrentar hadde tidlegare vore [[A/S Per Kure\|ASEA – Per Kure]], [[Elektrisk Bureau]] og [[National Industri]]. I kjølvatnet av den internasjonale fusjonen vart det vedteke at desse selskapa skulle gå saman med NEBB. Den nye eininga tok namnet til Elektrisk Bureau, og det internasjonale moderselskapet vart heitande [[ASEA Brown Boveri]].

	Året før dette skjedde døydde Oddvar Rieve Kristiansen og sønene hans overtok hans eigardel. Dei diskuterte den nye situasjonen som mellom anna innebar at Elekrisk Bureau kontrollerte nesten heile den norske transformatorproduksjonen. Eit alternativ var å selje dei resterande 65 % av bedrifta. Men i staden for å selje kjøpte dei tre Kristiansen-brørne NEBB sin aksjepost i desember 1987. Like etter vart Møre Trafo delt opp i tre einingar: eit eigedomselskap Møre Eiendom AS, og driftsselskapa Norsk Profilforming AS og Møre Trafo AS.		Året før dette skjedde døydde Oddvar Rieve Kristiansen og sønene hans overtok hans eigardel. Dei diskuterte den nye situasjonen som mellom anna innebar at Elekrisk Bureau kontrollerte nesten heile den norske transformatorproduksjonen. Eit alternativ var å selje dei resterande 65 % av bedrifta. Men i staden for å selje kjøpte dei tre Kristiansen-brørne NEBB sin aksjepost i desember 1987. Like etter vart Møre Trafo delt opp i tre einingar: eit eigedomselskap Møre Eiendom AS, og driftsselskapa Norsk Profilforming AS og Møre Trafo AS.

Fil:Ole Vigs gate Kristiansund 2026.jpg

2026-07-24T20:29:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:29
Linje 12:		Linje 12:
	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{cc-by-sa-4.0}}		{{cc-by-sa-4.0}}
			[[Kategori:Nordlandet]]
			[[Kategori:Veger]]
			[[Kategori:Kristiansund kommune]]
			[[Kategori:Bilder av Vidar Skoglund]]
			[[Kategori:Fotografi fra 2026]]

Møre Trafo AS

2026-07-24T20:28:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:28
Linje 22:		Linje 22:

	I 1979 tok Møre Transformatorfabrikk over [[Norsk Profilforming]]. Ein av eigarane av Norsk Profilforming var [[Asbjørn Vik]], som var nabo til Oddvar Rieve Kristiansen på Vik. Dei hadde ofte lange samtalar om den vanskelege økonomiske situasjonen som Norsk Profilforming var hamna i. Etter handelen var ikkje Møre Transformatorfabrikk lenger avhengig av utviklinga innan elektroteknisk industri. Bedrifta fekk også eit bein innanfor bygg- og anleggssektoren.		I 1979 tok Møre Transformatorfabrikk over [[Norsk Profilforming]]. Ein av eigarane av Norsk Profilforming var [[Asbjørn Vik]], som var nabo til Oddvar Rieve Kristiansen på Vik. Dei hadde ofte lange samtalar om den vanskelege økonomiske situasjonen som Norsk Profilforming var hamna i. Etter handelen var ikkje Møre Transformatorfabrikk lenger avhengig av utviklinga innan elektroteknisk industri. Bedrifta fekk også eit bein innanfor bygg- og anleggssektoren.
	[[Fil:MøreTrafoFlex.jpeg\|alt=Svart skap, modell FLEX6, ses med teksten SUNDVOLLEN SENTRUM H008\|miniatyr\|Nærbilde av trafostasjon fra Møre Trafo, driftet av ~~Ringeriksveien Kraft~~ på Østlandet ]]		[[Fil:MøreTrafoFlex.jpeg\|alt=Svart skap, modell FLEX6, ses med teksten SUNDVOLLEN SENTRUM H008\|miniatyr\|Nærbilde av trafostasjon FLEX6 fra Møre Trafo, driftet av RingeriksKraft på Østlandet ]]

	== Merkeåret 1987 ==		== Merkeåret 1987 ==

Fil:Ole Vigs gate Kristiansund 2026.jpg

2026-07-24T20:28:05Z

Stigrp lastet opp Fil:Ole Vigs gate Kristiansund 2026.jpg {{Filinformasjon |beskrivelse = Ole Vigs gate på Nordlandet i Kristiansund går vestover fra Fostervolds gate, passerer Nordlandet ungdomsskole og ender blindt ved Bergan sykehjem. Gata er ca. 350 meter lang. Dagens gate ble navngitt i 1967, men en gate med samme navn lå før 2. verdenskrig (bybrannen) i området rundt Stallbakken i Vågen. Gata har navn etter Ole Vig (født 1824 i Stjørdal,…

Ny side

== Beskrivelse ==
{{Filinformasjon
|beskrivelse = [[Ole Vigs gate (Kristiansund)|Ole Vigs gate]] på [[Nordlandet]] i [[Kristiansund]] går vestover fra [[Fostervolds gate (Kristiansund)|Fostervolds gate]], passerer Nordlandet ungdomsskole og ender blindt ved Bergan sykehjem. Gata er ca. 350 meter lang. Dagens gate ble navngitt i 1967, men en gate med samme navn lå før 2. verdenskrig (bybrannen) i området rundt Stallbakken i Vågen. Gata har navn etter [[Ole Vig (1824–1857)|Ole Vig]] (født 1824 i [[Stjørdal]], død 1857 i [[Oslo|Christiania]]), som var folkeopplysningsmann, lærer og forfatter, en tidlig forkjemper for den offentlige folkeskolen.
|person =
|tagg =
|kilde = Tilsendt fra Vidar Skoglund til Stig Rune Pedersen med tillatelse til wiki-publisering
|dato = 21. juli 2026
|opphavsperson = Vidar Skoglund
|lisens =
|andre versjoner =
}}
== Lisensiering ==
{{cc-by-sa-4.0}}

Møre Trafo AS

2026-07-24T20:27:15Z

Satte inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:27
Linje 22:		Linje 22:

	I 1979 tok Møre Transformatorfabrikk over [[Norsk Profilforming]]. Ein av eigarane av Norsk Profilforming var [[Asbjørn Vik]], som var nabo til Oddvar Rieve Kristiansen på Vik. Dei hadde ofte lange samtalar om den vanskelege økonomiske situasjonen som Norsk Profilforming var hamna i. Etter handelen var ikkje Møre Transformatorfabrikk lenger avhengig av utviklinga innan elektroteknisk industri. Bedrifta fekk også eit bein innanfor bygg- og anleggssektoren.		I 1979 tok Møre Transformatorfabrikk over [[Norsk Profilforming]]. Ein av eigarane av Norsk Profilforming var [[Asbjørn Vik]], som var nabo til Oddvar Rieve Kristiansen på Vik. Dei hadde ofte lange samtalar om den vanskelege økonomiske situasjonen som Norsk Profilforming var hamna i. Etter handelen var ikkje Møre Transformatorfabrikk lenger avhengig av utviklinga innan elektroteknisk industri. Bedrifta fekk også eit bein innanfor bygg- og anleggssektoren.
			[[Fil:MøreTrafoFlex.jpeg\|alt=Svart skap, modell FLEX6, ses med teksten SUNDVOLLEN SENTRUM H008\|miniatyr\|Nærbilde av trafostasjon fra Møre Trafo, driftet av Ringeriksveien Kraft på Østlandet ]]

	== Merkeåret 1987 ==		== Merkeåret 1987 ==

Ermesjøåsen (vei i Frogn)

2026-07-24T20:24:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:24
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frogn Ermesjøåsen 260724.jpg\|Ermesjøåsen sett fra Klommesteinveien.\|Leif-Harald Ruud\|2026}}		{{thumb\|Frogn Ermesjøåsen 260724.jpg\|Ermesjøåsen sett fra Klommesteinveien. I bakgrunnen til høyre sees de to gårdene Søndre og Nordre Berg. \|Leif-Harald Ruud\|2026}}

	'''[[Ermesjøåsen (vei i Frogn)\|Ermesjøåsen]]''' er en blindvei i [[Frogn kommune]] som går vestover fra [[Klommesteinveien (Frogn og Ås)\|Klommesteinveien]] til den ender i en snuplass etter ca. 800 meter. Den har i tillegg en avgreining nordover til gården [[Søndre Berg (Frogn gnr. 26/1)\|Søndre Berg]], og fra veiens endepunkt er det forbindelse vestover til [[Kykkelsrudveien (Frogn)\|Kykkelsrudveien]] via en traktorvei.		'''[[Ermesjøåsen (vei i Frogn)\|Ermesjøåsen]]''' er en blindvei i [[Frogn kommune]] som går vestover fra [[Klommesteinveien (Frogn og Ås)\|Klommesteinveien]] til den ender i en snuplass etter ca. 800 meter. Den har i tillegg en avgreining nordover til gården [[Søndre Berg (Frogn gnr. 26/1)\|Søndre Berg]], og fra veiens endepunkt er det forbindelse vestover til [[Kykkelsrudveien (Frogn)\|Kykkelsrudveien]] via en traktorvei.

Fil:MøreTrafoFlex.jpeg

2026-07-24T20:23:31Z

Rrx lastet opp Fil:MøreTrafoFlex.jpeg {{Filinformasjon |beskrivelse = |beskrivelse = Nærbilde av trafokabinett/stasjon FLEX6 fra Møretrafo, driftet av Ringerikskraft |person = |tagg = |kilde = |dato = |opphavsperson = |lisens = |andre versjoner = }}

Ny side

== Beskrivelse ==
{{Filinformasjon
|beskrivelse = |beskrivelse = Nærbilde av trafokabinett/stasjon FLEX6 fra Møretrafo, driftet av Ringerikskraft
|person =
|tagg =
|kilde =
|dato =
|opphavsperson =
|lisens =
|andre versjoner =
}}
== Lisensiering ==
{{self|cc-by-sa-3.0}}

Fil:No-nb digibok 2014063008068 0010 1.jpg

2026-07-24T20:23:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:23
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Bilder fra Nasjonalbiblioteket]]		[[Kategori:Bilder fra Nasjonalbiblioteket]]
	[[Kategori:Fyr]]		[[Kategori:Fyr]]
			[[Kategori:Kystfyr]]
	[[Kategori:Hvaler kommune]]		[[Kategori:Hvaler kommune]]
	[[Kategori:Ytre Hvaler nasjonalpark]]		[[Kategori:Ytre Hvaler nasjonalpark]]

Ermesjøåsen (vei i Frogn)

2026-07-24T20:23:15Z

Ny side: {{thumb|Frogn Ermesjøåsen 260724.jpg|Ermesjøåsen sett fra Klommesteinveien.|Leif-Harald Ruud|2026}} '''Ermesjøåsen''' er en blindvei i Frogn kommune som går vestover fra Klommesteinveien til den ender i en snuplass etter ca. 800 meter. Den har i tillegg en avgreining nordover til gården Søndre Berg, og fra veiens endepunkt er det forbindelse vestover til Kykkelsrud…

Ny side

{{thumb|Frogn Ermesjøåsen 260724.jpg|Ermesjøåsen sett fra Klommesteinveien.|Leif-Harald Ruud|2026}}

'''[[Ermesjøåsen (vei i Frogn)|Ermesjøåsen]]''' er en blindvei i [[Frogn kommune]] som går vestover fra [[Klommesteinveien (Frogn og Ås)|Klommesteinveien]] til den ender i en snuplass etter ca. 800 meter. Den har i tillegg en avgreining nordover til gården [[Søndre Berg (Frogn gnr. 26/1)|Søndre Berg]], og fra veiens endepunkt er det forbindelse vestover til [[Kykkelsrudveien (Frogn)|Kykkelsrudveien]] via en traktorvei.

Trass i at Ermesjøåsen er en gammel atkomstvei til gårdene langs den, ble den ikke formelt navnsatt før i 1991. Veien har navn etter gården [[Ermesjø (Frogn gnr. 25)|Ermesjø]], som ligger til den vestligste delen.

* Se også: [[Gater og veier i Frogn kommune]]

==Kilder==
* Kartverket: [https://norgeskart.no/?lon=257418.808748703&lat=6623158.9883133015&rotation=0&zoom=15&backgroundLayer=topo&sok=Ermesj%C3%B8%C3%A5sen Ermesjøåsen]
* Statens vegvesen: [https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#/@257463,6623080,15/vegsystemreferanse:257179.076:6623062.13 Ermesjøåsen]
* ''Akershus Amtstidende 1991.07.16''. 19910716. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19910716_109_133_1}}.

{{artikkelkoord|59.6745300|N|10.6992100|Ø}}

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Frogn kommune]]
{{bm}}

Ole Vigs gate (Kristiansund)

2026-07-24T20:20:39Z

Oppretter Ole Vigs gate (Kristiansund)

Ny side

'''[[Ole Vigs gate (Kristiansund)|Ole Vigs gate]]''' på [[Nordlandet]] i [[Kristiansund]] går vestover fra [[Fostervolds gate (Kristiansund)|Fostervolds gate]], passerer Nordlandet ungdomsskole og ender blindt ved Bergan sykehjem. Gata er ca. 350 meter lang.

Dagens gate ble navngitt i 1967, men en gate med samme navn lå før 2. verdenskrig (bybrannen) i området rundt Stallbakken i Vågen.

Gata har navn etter [[Ole Vig (1824–1857)|Ole Vig]] (født 1824 i [[Stjørdal]], død 1857 i [[Oslo|Christiania]]), som var folkeopplysningsmann, lærer og forfatter, en tidlig forkjemper for den offentlige folkeskolen. I 1845 kom han til Kristiansund etter å ha fått lærerstilling på Kirkelandets allmueskole. Etter to og et halvt år der begynte han å undervise på borgerskolen i samme by. Ved siden av jobben var han sekretær i håndverkerforeningen,var foredragsholder og grunnlegger av en lokal lærerforening, samt medlem i en misjonsforening. Vig virket i Kristiansund fram til 1851.

* Nr. 9: Nordlandet ungdomsskole
* Nr. 20: Bergan sykehjem.

== Kilder ==
*[https://norgeskart.no/?lon=135615.86237315665&lat=7018702.627457256&rotation=0&zoom=15&sok=ole+vigs+gate&backgroundLayer=topo Ole Vigs gate hos norgeskart.no]
*''Byen vår''. Utg. K.O.M.s forlag. Kristiansund. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015110426004}}.
* Williamsen, Odd W. m.fl.: ''Kæm va dæm? : personene bak gate- og veinavnene i Kristiansund''. Utg. Nordmøre museum. [Kristiansund]. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013102305043}}.
*''Tidens krav ( Kristiansund) 1967.01.07''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_tidenskrav_null_null_19670107_58_6_1}}. Omtale av nye gatenavn på Nordlandet, herunder Ole Vigs gate.

[[Kategori:Nordlandet]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Kristiansund kommune]]
{{bm}}

Gater og veier i Kristiansund kommune

2026-07-24T20:19:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:19
Linje 1 889:		Linje 1 889:
	\|Opplysningsmann [[Ole Vig]] som virket i Kristiansund 1845-1851		\|Opplysningsmann [[Ole Vig]] som virket i Kristiansund 1845-1851
	\|1967 (dagens gate)		\|1967 (dagens gate)
	\|Før ~~bybrannen i 1940~~ lå det en Ole Vigs gate i Vågen på Kirklandet		\|Før 2. verdenskrig lå det en Ole Vigs gate i Vågen på Kirklandet
	\|-		\|-
	\|[[Omagata (Kristiansund)\|Omagata]]		\|[[Omagata (Kristiansund)\|Omagata]]

Torbjørnskjær fyrstasjon

2026-07-24T20:18:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:18
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 18:		Linje 18:
	\| tilkomst =		\| tilkomst =
	}}		}}
	'''[[Torbjørnskjær fyrstasjon]]''' ligger på en liten holme like utenfor [[Hvaler]] i [[Oslofjorden]].		'''[[Torbjørnskjær fyrstasjon]]''' ligger på en liten holme like utenfor [[Hvaler]] i [[Oslofjorden]]. Fyret fungerer som «grensefyr» mot Sverige.

	== Første merking ==		== Første merking ==
Linje 32:		Linje 32:
	Fyret har 3. ordens linseapparat og drives av vindgeneratorer.		Fyret har 3. ordens linseapparat og drives av vindgeneratorer.

	Anlegget har assistentbolig, maskinhus, uthus, brønn og hage, samt naust og to landinger.		Anlegget har assistentbolig, maskinhus, uthus, brønn og hage, samt naust og to landinger/brygger.

	Stasjonen har vanskelige landingsforhold og dette skapte store utfordringer, særlig med mat og forsyninger for beboerne da fyret var bemannet. I dag brukes det ofte helikoptertransport.		Stasjonen har vanskelige landingsforhold og dette skapte store utfordringer, særlig med mat og forsyninger for beboerne da fyret var bemannet. I dag brukes det ofte helikoptertransport.

Gater og veier i Kristiansund kommune

2026-07-24T20:17:31Z

kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:17
Linje 2 994:		Linje 2 994:
	*''Romsdalsposten 1948.10.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsposten_null_null_19481018_73_242_1}}. Artikkel: «Byens nye gater skal få navn». Her omtales også overgangen til formen "-vei".		*''Romsdalsposten 1948.10.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsposten_null_null_19481018_73_242_1}}. Artikkel: «Byens nye gater skal få navn». Her omtales også overgangen til formen "-vei".
	*''Tidens krav (Kristiansund) 1964.06.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidenskrav_null_null_19640613_55_134_1}}. Omtale av navnsetting av flere gater og veier i Kristiansund.		*''Tidens krav (Kristiansund) 1964.06.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidenskrav_null_null_19640613_55_134_1}}. Omtale av navnsetting av flere gater og veier i Kristiansund.
			*''Tidens krav ( Kristiansund) 1967.01.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidenskrav_null_null_19670107_58_6_1}}. Omtale av navnsetting av enkelte veier på Nordlandet.
	*''Tidens krav ( Kristiansund) 1980.03.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidenskrav_null_null_19800319_71_67_1}}. Omtale av navnsetting av veier i området Røssern.		*''Tidens krav ( Kristiansund) 1980.03.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidenskrav_null_null_19800319_71_67_1}}. Omtale av navnsetting av veier i området Røssern.

Torbjørnskjær fyrstasjon

2026-07-24T20:16:43Z

Stasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:16
Linje 28:		Linje 28:

	== Stasjonen ==		== Stasjonen ==
	Den kraftige fyrbygningen i granitt har tårn ~~på gavlen. Fyret har 3~~. ~~ordens linseapparat og drives av vindgeneratorer~~.		Den kraftige fyrbygningen/fyrvokterbolig i hyggen [[granitt]] har et firkantet tårn i nord/vestre gavlvegg hvor fyrlykten er plassert. Taket er et saltak tekket med firkantskifer.

	Anlegget har assistentbolig, maskinhus, uthus, brønn og hage, samt naust og to landinger. Stasjonen har vanskelige landingsforhold og dette skapte store utfordringer, særlig med mat og forsyninger for beboerne da fyret var bemannet. I dag brukes det ofte helikoptertransport.		Fyret har 3. ordens linseapparat og drives av vindgeneratorer.

			Anlegget har assistentbolig, maskinhus, uthus, brønn og hage, samt naust og to landinger.

			Stasjonen har vanskelige landingsforhold og dette skapte store utfordringer, særlig med mat og forsyninger for beboerne da fyret var bemannet. I dag brukes det ofte helikoptertransport.

	== Området ==		== Området ==

Gater og veier i Kristiansund kommune

2026-07-24T20:16:16Z

Ole Vigs gate

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:16
Linje 1 887:		Linje 1 887:
	\|[[Ole Vigs gate (Kristiansund)\|Ole Vigs gate]]		\|[[Ole Vigs gate (Kristiansund)\|Ole Vigs gate]]
	\|Nordlandet		\|Nordlandet
	\|Opplysningsmann [[Ole Vig]]		\|Opplysningsmann [[Ole Vig]] som virket i Kristiansund 1845-1851
	\|		\|1967 (dagens gate)
	\|		\|Før bybrannen i 1940 lå det en Ole Vigs gate i Vågen på Kirklandet
	\|-		\|-
	\|[[Omagata (Kristiansund)\|Omagata]]		\|[[Omagata (Kristiansund)\|Omagata]]

Aure (Sykkylven)

2026-07-24T20:13:03Z

La til info om Auremarka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:13
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Aure, Sykkylven - no-nb digifoto 20151105 00141 NB MIT FNR 06572.jpg\|Aure sett frå fjorden.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|ca. 1948-49}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Aure, Sykkylven - no-nb digifoto 20151105 00141 NB MIT FNR 06572.jpg\|Aure sett frå fjorden.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|ca. 1948-49}}</includeonly>
	'''[[Aure (Sykkylven)\|Aure]]''' er namnet på den gamle sentrumsgarden i [[Sykkylven]]. I dag ligg den karakteristiske sentrumskvadraturen på grunn som tilhøyrde Auregarden. Det gamle klyngetunet er framleis intakt, med både våningshus og driftsbygningar. Sjølv om delar av det gamle sentrumsområdet er utbygd, er det framleis aktiv landbruksdrift ved fleire av gardane på Aure. Bø-garden er fortsatt i drift, no med ammekyr, og Overågarden har vore drive kontinuerleg sidan kring 1890. Gjennom generasjonane har det vore halde både kyr, hest, gris og sau på garden, medan drifta dei siste tiåra i hovudsak har vore basert på sauehald. Garden nyttar framleis både innmark og utmarksbeite, og representerer ein viktig del av den levande landbrukshistoria i Sykkylven.		'''[[Aure (Sykkylven)\|Aure]]''' er namnet på den gamle sentrumsgarden i [[Sykkylven]]. I dag ligg den karakteristiske sentrumskvadraturen på grunn som tilhøyrde Auregarden, og rommar også [[Auremarka (Sykkylven)\|Auremarka]]. Det gamle klyngetunet er framleis intakt, med både våningshus og driftsbygningar. Sjølv om delar av det gamle sentrumsområdet er utbygd, er det framleis aktiv landbruksdrift ved fleire av gardane på Aure. Bø-garden er fortsatt i drift, no med ammekyr, og Overågarden har vore drive kontinuerleg sidan kring 1890. Gjennom generasjonane har det vore halde både kyr, hest, gris og sau på garden, medan drifta dei siste tiåra i hovudsak har vore basert på sauehald. Garden nyttar framleis både innmark og utmarksbeite, og representerer ein viktig del av den levande landbrukshistoria i Sykkylven.

	Namnet har vore skrive på ulike måtar: Ewre i 1520, Ouffre i 1603, Offraa i 1606 og 1616, Ouffre i 1617, Oure i 1666, og Oure med Ullevig Engeslette i 1724. Garden grensar i sør mot [[Klokkerhaug]], [[Nakkegjerde]] og mot Viks sætremark, i aust mot Haugset, i nord mot [[Grebstad]], [[Hjellegjerde]] og Indre Fauske, og i vest mot [[Sykkylvsfjorden]]. Ei bukt av fjorden, Ullavika, går inn mot nordre delen av Aure, og Haubukta, eller berre Bukta, går mot søre delen på grensa mot Klokkerhaug.		Namnet har vore skrive på ulike måtar: Ewre i 1520, Ouffre i 1603, Offraa i 1606 og 1616, Ouffre i 1617, Oure i 1666, og Oure med Ullevig Engeslette i 1724. Garden grensar i sør mot [[Klokkerhaug]], [[Nakkegjerde]] og mot Viks sætremark, i aust mot Haugset, i nord mot [[Grebstad]], [[Hjellegjerde]] og Indre Fauske, og i vest mot [[Sykkylvsfjorden]]. Ei bukt av fjorden, Ullavika, går inn mot nordre delen av Aure, og Haubukta, eller berre Bukta, går mot søre delen på grensa mot Klokkerhaug.

Torbjørnskjær fyrstasjon

2026-07-24T20:12:19Z

Fredning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:12
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 36:		Linje 36:

	== Fredning ==		== Fredning ==
	Fyrbygningen har arkitektonisk verdi med spesielt fine og presise steinhuggerarbeid og Torbjørnskjær fyrstasjon har med sin markante silhuett stor betydning for miljøet.		Fyrstasjonen ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] etter [[Kulturminneloven]] 3. februar 1997.

			Fyrbygningen har arkitektonisk verdi med spesielt fine og presise steinhuggerarbeid og Torbjørnskjær fyrstasjon har med sin markante silhuett stor betydning for miljøet.

	==Kilder==		==Kilder==

Auremarka (Sykkylven)

2026-07-24T20:09:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:09
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:TusenårsbautaenSykkylven.jpeg\|miniatyr\|Bautaen synleg foran kyrkja]]		[[Fil:TusenårsbautaenSykkylven.jpeg\|miniatyr\|Bautaen synleg foran kyrkja]]
	Auremarka er området rundt [[Sykkylven kyrkje]] som inbefatter blant anna tusenårsmonumentet til [[Sykkylven kommune\|Sykkylven]]. Dette er tusenårsbautaen.		Auremarka er området i [[Aure (Sykkylven)\|Aure]] rundt blant anna [[Sykkylven kyrkje]] som inbefatter blant anna tusenårsmonumentet til [[Sykkylven kommune\|Sykkylven]]. Dette er tusenårsbautaen.

	Det er også gjort [[Auremarka - fornfunn\|arkeologiske funn]] i Auremarka, som er godt kjende dei siste tiåra.		Det er også gjort [[Auremarka - fornfunn\|arkeologiske funn]] i Auremarka, som er godt kjende dei siste tiåra.

Bruker:Marianne Wiig/Kvinner bio

2026-07-24T20:09:42Z

Vis endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:35
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb\|Frogn Nesoddveien 241126.jpg\|Parti fra den vestre avgreiningen av Nesoddveien ved gården Havsjødalen.\|Leif-Harald Ruud\|2024}}~~		'''[[Nesoddveien (Ås og Frogn)\|Nesoddveien]]''' starter i [[Nessetveien (Ås og Frogn)\|Nessetveien]] i [[Ås kommune]], passerer kommunegrensen til [[Frogn kommune\|Frogn]] på brua over [[Årungselva\|Årungselvas]] utløp i [[Bunnefjorden]], og går så i svinger vestover og nordover til den deler seg i to armer etter 4,25 kilometer. Den ene armen går sørvestover, og endrer navn til [[Fagerstrandveien (Frogn)\|Fagerstrandveien]] etter 680 meter. Den andre går nordover, og ender navn til [[Hasleveien (Nesodden)\|Hasleveien]] på kommunegrensen mot [[Nesodden kommune\|Nesodden]].

	'''[[Nesoddveien (Ås og Frogn)\|Nesoddveien]]''' starter i [[Nessetveien (Ås og Frogn)\|Nessetveien]] i [[Ås kommune]], passerer kommunegrensen til [[Frogn kommune\|Frogn]] på brua over [[Årungselva\|Årungselvas]] utløp i [[Bunnefjorden]], og går så i svinger vestover og nordover til den deler seg i to armer etter 4,25 kilometer. Den ene armen går ~~vestover~~, og ~~ender~~ navn til [[Fagerstrandveien (Frogn)\|Fagerstrandveien]] ~~drøye 300~~ meter ~~før [[Holtbråtveien]] tar av i retning Drøbak~~. Den andre går nordover, og ender navn til [[Hasleveien (Nesodden)\|Hasleveien]] på kommunegrensen mot [[Nesodden kommune\|Nesodden]].

	Veien er oppkalt etter Frogns nabokommune i nord. Fra Nessetveien til kommunegrensen mot Nesodden er veien en del av fylkesvei 156, mens armen vestover i retning [[Fagerstrand (Nesodden)\|Fagerstrand]] inngår i fylkesvei 1398.		Veien er oppkalt etter Frogns nabokommune i nord. Fra Nessetveien til kommunegrensen mot Nesodden er veien en del av fylkesvei 156, mens armen vestover i retning [[Fagerstrand (Nesodden)\|Fagerstrand]] inngår i fylkesvei 1398.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:17
Linje 2 994:		Linje 2 994:
	*''Romsdalsposten 1948.10.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsposten_null_null_19481018_73_242_1}}. Artikkel: «Byens nye gater skal få navn». Her omtales også overgangen til formen "-vei".		*''Romsdalsposten 1948.10.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsposten_null_null_19481018_73_242_1}}. Artikkel: «Byens nye gater skal få navn». Her omtales også overgangen til formen "-vei".
	*''Tidens krav (Kristiansund) 1964.06.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidenskrav_null_null_19640613_55_134_1}}. Omtale av navnsetting av flere gater og veier i Kristiansund.		*''Tidens krav (Kristiansund) 1964.06.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidenskrav_null_null_19640613_55_134_1}}. Omtale av navnsetting av flere gater og veier i Kristiansund.
			*''Tidens krav ( Kristiansund) 1967.01.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidenskrav_null_null_19670107_58_6_1}}. Omtale av navnsetting av enkelte veier på Nordlandet.
	*''Tidens krav ( Kristiansund) 1980.03.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidenskrav_null_null_19800319_71_67_1}}. Omtale av navnsetting av veier i området Røssern.		*''Tidens krav ( Kristiansund) 1980.03.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidenskrav_null_null_19800319_71_67_1}}. Omtale av navnsetting av veier i området Røssern.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 20:09
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:TusenårsbautaenSykkylven.jpeg\|miniatyr\|Bautaen synleg foran kyrkja]]		[[Fil:TusenårsbautaenSykkylven.jpeg\|miniatyr\|Bautaen synleg foran kyrkja]]
	Auremarka er området rundt [[Sykkylven kyrkje]] som inbefatter blant anna tusenårsmonumentet til [[Sykkylven kommune\|Sykkylven]]. Dette er tusenårsbautaen.		Auremarka er området i [[Aure (Sykkylven)\|Aure]] rundt blant anna [[Sykkylven kyrkje]] som inbefatter blant anna tusenårsmonumentet til [[Sykkylven kommune\|Sykkylven]]. Dette er tusenårsbautaen.

	Det er også gjort [[Auremarka - fornfunn\|arkeologiske funn]] i Auremarka, som er godt kjende dei siste tiåra.		Det er også gjort [[Auremarka - fornfunn\|arkeologiske funn]] i Auremarka, som er godt kjende dei siste tiåra.