Bratberget søndre (Brandval vestside)
Bratberget søndre er en tidligere husmannsplass under Søndre Gjølstad i tidligere Brandval kommune. Plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Gjølstadmoen.
| Bratberget søndre | |
|---|---|
| |
| Søndre Bratberget. Foto: Widerøes Flyveselskap (1956).
| |
| Først nevnt: | Ca. 1790 |
| Utskilt: | nei |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 95 u |
| Type: | Tidligere husmannsplass |
Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Søndre Gjølstad. Dette var en av to Bratberget-plasser, og denne plassen lå under Søndre Gjølstad. Sannsynligvis ble den ryddet rundt 1790 av Peder Jonsen.
Peder Jonsen, 40 år, var en av husmennene med jord på Bratberget i 1801, og han bodde sammen med kona Olea Olsdatter 30 år og sønnen Johannes 9 år. Johannes giftet seg i 1815 med Eli Pedersdatter, født 1789 fra Lystad. Peder hadde da opphold på Kverna under Rolstad, og Eli var tjenestepike på Rolstad. Etter noen år kom et ungt innflytterpar og overtok plassen.
Johan Eriksen, født 1796 og Marthe Knutsdatter, født 1897, var begge i tjeneste på Årnes da de giftet seg i 1824. Her fikk de sønnen Christian samme år. Marthe – eller Anne Marthine som hun var døpt da familien bodde i Skjeberg, var søster til Birgitte på den nordre plassen, og de var døtre av organist og skoleholder Knut Larsen – som flyttet fra Skjeberg til Hof. Johan og Marthe bodde her på Bratberget som husmenn da de fikk sønnen Jon i 1828 og Inger Mathea i 1832. Hun flyttet til Kristiania. Johan døde allerede i 1832 – 33 år gammel, og enka giftet seg i 1834 med Hans Olsen, født 1799 fra Krogsrudholen i Odalen. De fikk sønnen Ole i 1835.
Jon Johansen, yngste sønn til forannevnte Johan, giftet seg 1849 med Maren Pedersdatter, Lystadberget. Ved tellingen i 1865 en Jon 36 år og husmann med jord på plassen. Han er imidlertid nå gift med Karen Gulliksdatter, 37 år fra Vinger. Med første kona hadde Jon fem barn, men bare 2 i live. Med siste hadde han ingen. En ny husmann kom til plassen rundt 1870.
Bratberget var en middels stor plass. I 1865 hadde Jon 3 kuer, 8 sauer og 1 gris. Avlingen besto av litt rug, litt bygg, litt blandkorn og 2 tønner havre, samt litt erter. I 1875 hadde den nye husmannen Peder, 2 kuer og 2 sauer. Det ble satt 1 tønne poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og noe havre.
Peder Arnesen, født 1841 og kona Elise Larsdatter ble nye husmenn her. Ved tellingen 1875 hadde de barna Arne født i 1871 og Emma i 1873. De fikk så Ole i 1876, Olivia i 1879, Minius i 1882 Thorvald i 1884, Harald i 1888 og Johan i 1890. Ved tellingen 1900 har familien etablert seg på naboplassen Linnerud, og her har en svigersønn overtatt.
Kristian Olsen, født 1859 på Lervadet, men oppvokst på Rolstadsagen, er inderst og gift med Peders datteren, Emma. De bor sammen med tre barn: Ellen født 1896, Olga i 1897 og Kaare Ingvald i juli 1899. Familien etablerte seg på Øvre Rolstadsagen. Hildor (Johannessen) Vestaberg fikk husmannskontrakt på Bratberget i 1901. Ved tellingen 1900 var han og familien husmenn på Vestaberg, og er ved tellingen 1910 husmenn her. Han og kona Johanne bor nå sammen med tre sønner, en datter og en dattersønn. Plassen ble ikke utskilt, men i nyere tid har det kommet en enebolig her.
Se også
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norgeskart