Åmottunet på Glomdalsmuseet

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 23. apr. 2021 kl. 10:21 av Aslak Kittelsen (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Åmottunet, i midten til høgre Åsetbygningen.
Foto: Jensens (2008)
Åsetbygningen.
Foto: Jensens (2008)
Veslestua fra Berger.
Foto: Jensens (2008)
Loftet fra Berger.
Foto: Jensens (2008)
Låven fra Berger.
Foto: Jensens (2008)
Stabbur på Åmottunet. Til venstre stabburet fra Berger, til høgre stabburet fra Løsset.
Foto: Jensens (2008)

ÅmottunetGlomdalsmuseet består av et stort våningshus, ei stue, et loft, to stabbur og en låve, alle fra Åmot i Østerdalen. Fire av bygningene på tunet kommer fra garden Nedstu Berger (gnr 50/15), og ble overlatt til museet av brukeren Per Løken Walmsness (1899—1955). De to resterende bygningene kommer fra gardene Nordre Åset (gnr 5/4) og Løsset (gnr 35). Utenfor tunet står dessuten et brannsprøytehus som sto mellom gardene Alme og Kåsa, og som disse gardene hadde på deling.

Åmottunet står midt mellom Rendalstunet, Stor-Elvdalstunet og Elverumstunet. Tunet slik det står på museet viser et inntun med låve, men uten fjøs. Håvard Skirbekk skrev i 1963 at «[m]ed fjøs og stall vil tunet vera komplett»,[1] men dette vart aldri gjort. De fire bygningene fra Berger står i samme forhold til hverandre som de gjorde der de kom fra, om enn avstanden mellom dem var større på tunet på Berger.[2]

Åsetbygningen

Åsetbygningen kommer fra garden Nordre Åset, og vart bygd i 1795 av bonde, skogeier og stortingsmann Ole Aaset (1767—1825). Den er 18 x 8 meter i grunnplan, og er etter tradisjonen den første toetasjes bygningen på en gard i Åmot. Her overnattet kong Karl III Johan på kroningsferden sin i 1818. I tillegg til bolig drev Ole Aaset landhandleri på garden, og fra 1820 var det også poståpneri her.[3]

Brukeren Per Olavson Nergård solgte bygningen til Glomdalsmuseet. Den hadde lite inventar da den kom på museet, da den hadde stått tom og ubrukt ei tid, og er derfor fylt med inventar både fra andre steder i Åmot og andre bygder i Østerdalen. Det omfatter blant annet noen veggmalerier fra garden Hummelneset i Åmot, malt 1820 av Øystein Bleken fra Fåberg. De ble kjøpt av overrettssakfører Johan Martin Kjendlie (1871—1938) i 1901, som siden gav dem til Glomdalsmuseet.[4]

Veslestua

Veslestua fra Nedstu Berger er ei østerdalsstue fra 1780.[5] På tunet på Berger sto veslestua som ei sekundær stue attåt hovedstua, og slik er den også plassert attåt Åsetbygningen på Åmottunet. Ifølge Skirbekk vart veslestua brukt som eldhus, om vinteren som drengestue, og som sommerstue om sommeren.[6] Glomdalsmuseet skriver imidlertid på nettsidene sine at stua sannsynligvis vart bygd som gjestestue.

Bergerloftet

Bergerloftet er et midtgangsloft i to etasjer, sannsynligvis ikke stort eldre enn 1750.[7] I første etasjen er det en midtgang med et rom på hver side, rommet til høgre er ei panelt sengestue med tre vinduer og to senger, mens rommet til venstre kan ha vært kjøttbu. Innerst i midtgangen er det trapp opp til klesloftet i andre etasje.

Bergerlåven

Bergerlåven er en treskelåve som kan være fra tidlig 1700-tall, etter å dømme etter ei innskrift.[8] Den stammer fra samme gard som veslestua, loftet og det ene stabburet, men kom først til museet da den skulle rives på garden i 1954. Låven er 23 meter lang, har fire tømra delvegger og to kjørebruer. Det er to treskegolv og fem avdelinger.

Stabburene

Berger-stabburet er et vanlig stabbur i to etasjer med åtte firkanta stabber på ei grime, samt en tømra trappeavsats litt unna inngangspartiet. Det regnes for å være fra rundt 1800.

Løsset-stabburet bærer årstalet 1680. Det ble på et tidspunkt solgt til en bonde på Nesten i Stange som leide seterhavn ved Deset i Åmot, og som trengte oppbevaringsplass der oppe. Arvingene hans solgte stabburet til Glomdalsmuseet i 1935.

Brannsprøytehuset

Utenfor tunet, bak Åsetbygningen står et brannsprøytehus med gammaldags trelås som sto mellom gardene Alme og Kåsa, og som disse to gardene hadde på deling. Den inneholder ei brannsprøyte der det står «Bekostet av H. Kaasen og H. Alme 1802».[9]

Noter

  1. Skirbekk 1963, side 137.
  2. Skirbekk 1963, side 174.
  3. Lillevold 1967, side 112.
  4. Lillevold 1967, side 21; Skirbekk 1963, side 172.
  5. Skirbekk skiver imidlertid at «det er ingenting til hinder for at stua kan vera frå 1600-talet». Skirbekk, side 184. Eyvind Lillevold på si side skrev at Veslestua var «fra omkring 1700 eller litt før.» Lillevold 1971, side 635.
  6. Skirbekk, side 183.
  7. Skirbekk 1963, side 185.
  8. Skirbekk 1963, side 190.
  9. Skirbekk 1963, side 193.

Litteratur