Årvoll (strøk)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

I desember 1948 dannet noen unge mennesker sitt eget byggelag: Ungdommens Selvbyggerlag (USBL). Midt på 1950-tallet hadde medlemmene bygget flere hundre boliger - alt på dugnad og ved egen innsats.USBL kjøpte sitt første tomteareal i 1950. Tomten på ca. 5 mål lå på Kjelsås og her ble det første borettslaget etablert. Omtrent samtidig kjøpte USBL 18 mål tomt på Årvoll. Selvbyggervirksomheten i Bjerke bydel var i gang.

De som bygde Årvoll

Etter krigen var det et skrikende behov for leiligheter. Det hadde gått 5 år uten boligbygging. Denne bolignøden rammet i første rekke ungdom som hadde stiftet familie i krigsårene, eller som ønsket å gjøre det i nær fremtid. I årene etter krigen kom også “flukten fra landsbygda”: tusenvis av ungdommer flyttet inn til byene i håp om arbeid og utdannelse. Oppgaven med å skaffe leiligheter til alle var vanskelig, både fordi det ikke fantes materialer og fordi hele samfunnet var preget av krigsårene.

Selvbyggerne på Årvoll var unge mennnesker som trengte et sted å bo. Ungdommens Selvbyggerlag AL ble konstituert 8. desember 1948. Medlemmene var unge mennesker som ville få fart på boligbyggingen etter krigen. Gjennom egeninnsats og dugnad bygde medlemmene i første halvdel av 1950-tallet flere hundre boliger.

Oppropet

Den 14. oktober 1948 sendte Norsk Leieboersamband ut følgende opprop til Oslo-ungdommen: "Bolignøden i landet fører med seg alvorlige skader for hele befolkningen, men den går særlig sterkt ut over ungdommen. Tusener av unge mennesker hindres i å sette bo og får sin arbeidsevne og arbeidslyst nedsatt. Enkelte steder i landet har ungdommen tross alle vanskeligheter kunnet få utfoldelse for et visst initiativ når det gjelder løsningen av sitt boligproblem, men denne adgang har hittil vært stengt for ungdommen i de større byer, og spesielt for ungdommen i Oslo. Leieboerbevegelsen har i lang tid hevdet at samfunnet må sette ungdommen istand til ved egen arbeidsinnsats å løse sitt eget boligproblem. I begynnelsen av 1948 forsøkte Norsk Leieboersamband gjennom Ungdommens Arbeidstiltak å få igangsatt boligbygging av og for ungdommen. Gjennom dugnad skulle de hjelpe hverandre og seg selv til å skaffe tilveie den egenkapital som er nødvendig for å få en egen bolig, men som ungdommen ofte ikke er i stand til å skaffe seg gjennom sparing. Dette forslag førte ikke fram og Norsk Leieboersamband har derfor nå besluttet å komme ungdommen til hjelp ved å ta initiativ til dannelse av Ungdommens Selvbyggerlag. Staten har etter krigen iverksatt tiltak som gjør det mulig å få en slik boligbygging finansiert på en tilfredsstillende måte. Kommunen kan hjelpe ungdommen ved å legge til rette tomtefelter for slik selvbyggervirksomhet, ved å anlegge vei, vann og kloakk og ved å bidra til at ungdommen gjennom selvbyggerlaget kan få arbeidet organisert på en riktig måte. Her gjelder det først og fremst å nyttiggjøre seg de resultater som er oppnådd i andre land og lære av de erfaringer som hittil er gjort i Norge. Det dreier seg her om et boligsamvirketiltak og det vil derfor være naturlig at Ungdommens Selvbyggerlag søker tilslutning til den øvrige boligkooperasjon gjennom Norges Boligbyggelag. Når Norsk Leieboersamband nå innbyr ungdommen i Oslo-området til å danne et Ungdommens Selvbyggerlag er det ikke for å forespeile ungdommen at det umiddelbart kan få hus ved sitt medlemskap i laget. Hensikten er først og fremst å skape et hensiktsmessig organ hvorigjennom den husløse ungdom selv kan utfolde sitt initiativ i samarbeid med den øvrige boligkooperasjon og leieboerbevegelse, staten og kommunene. Målet er først og fremst å gjøre det mulig for ungdommen å flytte inn i hjem som de selv, uten å være belastet med gjeld som de etter sine lønnsinntekter har vanskelig for å betale. Enhver ungdom, gutt eller jente, som er beredt til å gjøre en personlig og alvorlig innsats for å komme ut av bolignøden, bør derfor møte opp i Folkets Hus, store sal, 20 oktober kl 19.00, hvor alle opplysninger om selvbyggerlaget, dets organisasjonsform og virksomhet, vil bli gitt."

Dugnadstiden

Dugnadsarbeidet fikk en sentral plass ikke bare i den faktiske virksomheten, men også i den formelle oppbyggingen av boligbyggelaget.

På et medlemsmøte i USBL i 1951 ble det blant annet vedtatt at man måtte ha minst 250 dugnadstimer for å få tildelt leilighet. Betalingen var kr. 2,75 pr. time. I dugnaden deltok kvinner og menn på lik linje. Det var slitsomt for mange.

Medlemskapet i USBL forpliktet også til regelmessig sparing til innskuddet. Det var ikke vanlig at arbeiderungdom gikk i banken og ba om lån på den tiden. Det ville være nytteløst. Man måtte selv planlegge sin framtid ut fra sine krefter og sparsomme midler.

Når leilighetene skulle tildeles, ble det likevel ikke ensidig lagt vekt på antall dugnadstimer og sparekapital. Det ble også tatt hensyn til medlemskap i laget, boforhold, antall år man hadde vært bosatt i Oslo og antall år man hadde vært gift/forlovet. Dette ble vurdert mot antall dugnadstimer. Senere ble også 10 prosent av leilighetene disponert av kommunen på såkalt sosial/medisinsk grunnlag.

Man måtte vise vielsesattest for å kunne flytte inn i en treroms leilighet. Mange gråt av glede når de mottok nøklene til den nye leiligheten. Det var mange familier med barn som kom fra kummerlige forhold. Thorleif Pedersen fra Stig kan blant annet fortelle at han før innflytting på Årvoll bodde med kone og en liten gutt på et 20 kvm stort rom nede i byen.

Noe av bakgrunnen for at dugnadsprinsippet fungerte så effektivt var at det blant medlemmene fantes mange håndverkere og fagarbeidere som kunne utføre det kvalifiserte arbeidet. USBL kunne av den grunn leie autorisasjon for å kunne utføre de håndverk de hadde behov for. Ved medlemskapsregistring oppga medlemmene yrke. På grunnlag av dette ble det utarbeidet en oversikt over faggrupper, og ut i fra dette ble det opprettet arbeidslag med en og annen bygningsfagmann som lagbas. Organiseringen av dugnadsarbeidet var derfor forholdsvis lett, og fremdriften god.

Hakke, spade, krafse og brett, slegge og spett, var arbeidsredskapene den første tiden. Såre hender, vannblemmer, blå negler og støle rygger var ikke til å unngå, men innsatsvilje og samhold ga resultater. De små kravene til utstyr og redskaper var noe av grunnen til at dugnadsinnsats og bygging av småhus i tre var det mest rasjonelle svaret på boligmangelen i 1949-50. Både maskiner og arbeidskraft var mangelvare og strengt rasjonert. Medlemsmassen økte kraftig på denne tiden, men antall bygningskyndige dugnadsarbeidere ble færre. Det ble vanskeligere å holde oversikt og effektiviteten ble mindre. Det ble innført stempling og ansatt faste fagledere (som byggeformenn) og dugnaden ble dermed dyr å administrere. Problemene slo til for fullt da man startet med blokkbebyggelsen på Stig-området og dette førte til at USBL måtte legge om driften og gå bort fra dugnadsprinsippet. I 1952 og 1953 fortsatte dugnadsarbeidet parallelt med at USBL forberedte innføringen av den nye byggemetoden, prefabrikerte elementer og byggekraner. Selve dugnadstiden varte altså i bare fire år, men denne perioden ble avgjørende for USBLs utvikling. Dugnadsarbeidet ble utført i Lyngåsveien på Kjelsås, i borettslagene Stig I, Rådyrdalen, Sletta og Lia og i de to første borettslagene på det kommunale arealet i de to første borettslagene på Årvoll, Skauen og Årvoll Øst. I perioden 1950-53 ble det utført 732 000 dugnadstimer på Årvoll!

Fra dugnad til industriell bygging

Dugnadsarbeidet ble avviklet 1953 da industrielle byggemetoder ble tatt i bruk. Elementmetoden ble innført, og det krevde omlegging av selve arbeidsmetodikken, for eksempel til bruk av store kraner. Elementbygging vil si at bygningsdelene er ferdiglaget på fabrikk. De ble ikke til på byggeplassen som tidligere. USBL var første byggherre i Norge som brukte elementmetoden. Alle blokkene på Årvoll er bygget på denne måten. De første elementer ble laget ved et svært provisorisk anlegg som ble reist ved Årvollveien, omtrent der Årvoll eldresenter er i dag. Senere ble det bygget et moderne fabrikkanlegg i Skedsmo, A/S Elementbygg. Tanken bak dette var rasjonalisering og effektivisering. Elementmetoden skulle føre til innsparing av arbeidskraft og at arbeidet ble overtatt av maskiner. Årvoll Vest ble forsøksfeltet. Her skulle USBL bygge 14 fireetasjers blokker.

Borettslagene på Årvoll

Utbyggingen på Årvoll startet sommeren 1950. Thomas Tostrup var sjefsarkitekt USBL i på denne tiden.

  1. Borettslagene på Årvoll: Stig borettslag består av 11 firemannsboliger med 44 3-roms leiligheter og 22 hybler, tilsammen 56 leiligheter. Innflytning 1951
  2. Rådyrdalen borettslag (tidligere Bekken) består av 48 leiligheter. Innflytning 1951.
  3. Sletta borettslag består av 57 leiligheter. Innflytning 1952
  4. Lia borettslag består av 78 leiligheter. Innflytning 1952
  5. Skauen borettslag består av 247 leiligheter. Innflytning 1953.
  6. Årvoll Vest består av 224 leiligheter. Innflytning 1954.
  7. Årvoll Øst består av 234 leiligheter. Innflytning 1954.
  8. Tonsenjordet borettslag består av 260 leiligheter. Innflytning 1955.