Ås Ødegården (Gårdsnr. 81/bruknr. 29): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(sted)
Ingen redigeringsforklaring
(15 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Ås Ødegården september 2010.jpg|thumb|Aas Ødegården, høsten 2010.]]
{{thumb|Ås Ødegården september 2010.jpg|Aas Ødegården, høsten 2010.}}
'''Ødegarden''' i [[Ullensaker]] er en av de mange gårdene som har fått navn som skriver seg tilbake til Svartdauden (1349-1350).
'''[[Ås Ødegården (Gårdsnr. 81/bruknr. 29)|Ødegarden]]''' i [[Ullensaker]] har fått sitt navn pga at den av ukjent årsak en gang for lenge siden ble lagt øde (forlatt). En mulig årsak kan ha vært [[Svartedauden]]s herjinger (1349-1350). Sannsynligvis ble ødegårdsbeskrivelen koblet til gården etter at den ble tatt i bruk igjen.
Her (eller i nærheten) har det ganske sikkert vært en boplass som har blitt liggende øde etter at folkene her har flyttet eller dødd. Vi har også en Ødegård nr 2 som ligger noen hundre meter sør for hovedbølet (Mangerud).
Vi har også (under Ås) en Ødegård nr 2 som ligger noen hundre meter sør for hovedbølet.
Det er ikke vanskelig å fårestille seg at det kan ha vært bosetting på denne haugen i lange tider: av alle Ås-gårdene så er vel Ødegarden den som tydeligst forsvarer navnet Ås: en stor Ås/Haug med bratte bakker på alle sider og som troner over resten av Ås-greina.
{{koord ramme|60.12536|N|11.23524|Ø}}


== Historie ==
== «Waagen» ==
Bygdeboka forteller oss at proprietær Peter Schou oppførte husene Ødegården i 1840-årene til en frøken Schou som bodde der en tid. Schou eide da ¼ av hele Ås sammen med lendsmann Hans Bøhn. Bøhn og Schou kjøpte den ene halvparten av det gamle bruk 2 i 1841 (som altså da var ¼ av hele Ås) av Kristian Halvorsen (Tilsvarer dagens Gårdnr. 81, bruknr 21, Anders Lund sin gård?). Allerede 5 år senere, i 1846, bestemte de seg for å dele eiendommene imellom seg: Det ble opprettet en delekontrakt er de beskrev hvordan eiendommene skulle deles imellom dem. I denne kontrakten omtales Ødegården bare som «Ødegaardsjordet» uten at noen hus blir nevnt. Vi kan vel derfor anta at det på dette tidspunktet ikke var noe bygninger stående på gården (ihvertfall ikke våningshus).
Den tidligste skriftlige kilden som omtaler denne gården skriver seg fra et brev som er datert 3. mai 1521. I dette brevet gir daværende eier av gården Ås, '''Harald Alfsson''', gården Ås med 6 tilhørende ødegårder til Ullinshov Kirke i gave, halvt til presten og halv til kirken. Blant disse gårdene blir gården «Waagen» beskrevet. Denne gården er sannsynligvis dagens Ødegården.
Vågen nevnes først blant de 6 underbrukene til Ås. Dette kan bety at dette bruket trolig var regnet som den viktigste av dem. I brevet nevnes Vågen umiddelbart før Ukuset og Kvernås og må ha ligget i det samme området siden rekkefølgen i oppregningen av gårdene i brevet er topografisk. Det er mest sannsynlig at Vågen må ha ligget omtrent på samme sted som dagens gardstun.
 
{{thumb|Ås Ødegarden ca 1940.png|Foto fra sør-vest, ca 1940.}}
 
Ca 100 meter sør-sørvest for dagens tun ligger et gravfelt med 2 rundhauger og en langhaug. Det har ikke blitt meldt om funn fra noen av haugene som kan stadfeste alderen på disse haugene.
Basert dateringer av lignedne gravfelt i området er det rimelig å tidfeste dette gravfeltet til yngre jernalder (ca 550 e.kr – ca 1050 e.kr.).
Det har blitt foretatt åkerregistering på jordene omkring for å finne skjørbrent stein eller oppløyde kokegroper som kan tyde på mulig bosetning men ingeting ble funnet.
Det konkluderes med at Vågen ble tatt opp en gang i yngre jernalder (ca 550 e.kr – ca 1050 e.kr.).
 
 
{{thumb|Aas8129 2.jpg |Flytfoto, ca 1950.}}
 
== 1840-årene ==
I starten av 1840-årene eide proprietær Peter Schou ¼ av hele Ås sammen med lensmann [[Hans Bøhn (1792-1855)|Hans Bøhn]]. Bøhn og Schou kjøpte den ene halvparten av det gamle bruk 2 i 1841 (som altså da var ¼ av hele Ås) av Kristian Halvorsen. Allerede 5 år senere, i 1846, bestemte de seg for å dele eiendommene imellom seg: Det ble opprettet en [[Kjeldearkiv:Delekontrakt på Ås (Ullensaker)|delekontrakt]] der de beskrev hvordan eiendommene skulle deles imellom dem. I denne kontrakten omtales Ødegården bare som «Ødegaardsjordet» uten at noen hus blir nevnt. Vi kan vel derfor anta at det på dette tidspunktet ikke var noe bygninger stående på gården (ihvertfall ikke våningshus). Bygdeboka forteller oss at Schou skal ha oppført husene på Ødegården i 1840-årene til en frøken Schou som bodde der en tid.
Ca 1849 selger Schou Ødegården til Torger Gulbrandsen. Torger var en av sønnene på den andre halvparten av gamle bruk nr 2.
Ca 1849 selger Schou Ødegården til Torger Gulbrandsen. Torger var en av sønnene på den andre halvparten av gamle bruk nr 2.
{{thumb høyre|Brynte Andersen Aas.jpg|Brynte Andersen Aas, bruker av Ødegården 1872-ca 1900.|[[Stanislaw (Stani) Szacinski]]}}
{{thumb|Marie og August Aas, ca 1930.jpeg |Marie og [[August Hansen Aas|August Aas]], på gårdstunet ca. 1930}}


Torger solgt gården til Brynte Andersen i august 1872. Brynte Andersen kom fra Gunnarskog i Värmland, Sverige. Brynte hadde først bodd en periode på Algarheim (hvor han leide husrom). Han hadde i denne perioden truffet sin kone Gurine Johannesdatter som kom fra gården Sø-Rundtom i Eidsvoll. De giftet seg i 1868.  
Torger [[Kjeldearkiv:Skjøte på Ås Ødegården 1872|solgte gården]] til [[Brynte Andersen Aas|Brynte Andersen]] i august 1872. Brynte Andersen kom fra Gunnarskog i Värmland, Sverige. Brynte hadde først bodd en periode på [[Algarheim]] (hvor han leide husrom). Han hadde i denne perioden truffet sin kone Gurine Johannesdatter som kom fra gården Sø-Rundtom i [[Eidsvoll]]. De giftet seg i 1868.  


Brynte hadde Ødegården til ca 1900 da den ble overtatt av svigersønnen August Degerdalen som er gift med Bryntes datter Marie. August og Marie døde begge sommer og høsten 1940 med få månders mellomrom og sønnen Erling Aas tok over.
Brynte hadde Ødegården til ca 1900 da den ble overtatt av svigersønnen [[August Hansen Aas|August Degerdalen]] som er gift med Bryntes datter Marie. August og Marie døde begge sommer og høsten 1940 med få månders mellomrom og sønnen Erling Aas tok over.
 
Erling Aas forble ugift og drev Ødegården fram til han døde i 1967. Erling fikk sukkersyken i relativ ung alder og dette var noe som kom til å prege ham hele livet. Dette gjorde at han i voksen alder stadig fikk dårligere syn og mot slutten av livet var han vel bortimot blind. Det hjalp heller ikke til en sviktende helse at han var veldig glad i alkohol. Han hadde derimot hushjelp som hjalp ham med mye, dessuten fikk han lokale folk til å hjelpe seg med ånnene.
Erling oppførte en ny garasje på gården, en gang på 1950-tallet. Omtrent på samme tid ble det gamle stabburet revet.  


== Bygninger ==
== Bygninger ==
Linje 25: Linje 44:
*Erling Aas (1940 - 1967)
*Erling Aas (1940 - 1967)
*[[August Aas]] (1902 - 1940)
*[[August Aas]] (1902 - 1940)
*Brynte Andersen Aas (1872 - 1902)
*[[Brynte Andersen Aas|Brynte Andersen Aas]] (1872 - 1902)
*Torger Gulbrandsen Aas (?? - 1872)
*Torger Gulbrandsen Aas (1849 - 1872)
*Peter Schou (1846 - 1849)
 
== Lenker ==
*{{folketelling bosted land|bf01038022003640|Aas|1865|Ullensaker prestegjeld}}.
*{{folketelling bosted land|bf01037039000347|Aas Ødegaard|1900|Ullensaker herred}}.
*{{folketelling bosted land|bf01036386002941|Aas|1910|Ullensaker herred}}.
*[[Kjeldearkiv:Delekontrakt på Ås (Ullensaker)|Delekontrakt på Ås, 1846]]


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Ullensaker kommune]]
[[Kategori:Ullensaker kommune]]

Sideversjonen fra 23. mai 2015 kl. 08:32

Aas Ødegården, høsten 2010.

Ødegarden i Ullensaker har fått sitt navn pga at den av ukjent årsak en gang for lenge siden ble lagt øde (forlatt). En mulig årsak kan ha vært Svartedaudens herjinger (1349-1350). Sannsynligvis ble ødegårdsbeskrivelen koblet til gården etter at den ble tatt i bruk igjen. Vi har også (under Ås) en Ødegård nr 2 som ligger noen hundre meter sør for hovedbølet. Koordinater: 60.12536° N 11.23524° Ø

«Waagen»

Den tidligste skriftlige kilden som omtaler denne gården skriver seg fra et brev som er datert 3. mai 1521. I dette brevet gir daværende eier av gården Ås, Harald Alfsson, gården Ås med 6 tilhørende ødegårder til Ullinshov Kirke i gave, halvt til presten og halv til kirken. Blant disse gårdene blir gården «Waagen» beskrevet. Denne gården er sannsynligvis dagens Ødegården. Vågen nevnes først blant de 6 underbrukene til Ås. Dette kan bety at dette bruket trolig var regnet som den viktigste av dem. I brevet nevnes Vågen umiddelbart før Ukuset og Kvernås og må ha ligget i det samme området siden rekkefølgen i oppregningen av gårdene i brevet er topografisk. Det er mest sannsynlig at Vågen må ha ligget omtrent på samme sted som dagens gardstun.

Foto fra sør-vest, ca 1940.

Ca 100 meter sør-sørvest for dagens tun ligger et gravfelt med 2 rundhauger og en langhaug. Det har ikke blitt meldt om funn fra noen av haugene som kan stadfeste alderen på disse haugene. Basert på dateringer av lignedne gravfelt i området er det rimelig å tidfeste dette gravfeltet til yngre jernalder (ca 550 e.kr – ca 1050 e.kr.). Det har blitt foretatt åkerregistering på jordene omkring for å finne skjørbrent stein eller oppløyde kokegroper som kan tyde på mulig bosetning men ingeting ble funnet. Det konkluderes med at Vågen ble tatt opp en gang i yngre jernalder (ca 550 e.kr – ca 1050 e.kr.).


Flytfoto, ca 1950.

1840-årene

I starten av 1840-årene eide proprietær Peter Schou ¼ av hele Ås sammen med lensmann Hans Bøhn. Bøhn og Schou kjøpte den ene halvparten av det gamle bruk 2 i 1841 (som altså da var ¼ av hele Ås) av Kristian Halvorsen. Allerede 5 år senere, i 1846, bestemte de seg for å dele eiendommene imellom seg: Det ble opprettet en delekontrakt der de beskrev hvordan eiendommene skulle deles imellom dem. I denne kontrakten omtales Ødegården bare som «Ødegaardsjordet» uten at noen hus blir nevnt. Vi kan vel derfor anta at det på dette tidspunktet ikke var noe bygninger stående på gården (ihvertfall ikke våningshus). Bygdeboka forteller oss at Schou skal ha oppført husene på Ødegården i 1840-årene til en frøken Schou som bodde der en tid. Ca 1849 selger Schou Ødegården til Torger Gulbrandsen. Torger var en av sønnene på den andre halvparten av gamle bruk nr 2. Mal:Thumb høyre

Marie og August Aas, på gårdstunet ca. 1930

Torger solgte gården til Brynte Andersen i august 1872. Brynte Andersen kom fra Gunnarskog i Värmland, Sverige. Brynte hadde først bodd en periode på Algarheim (hvor han leide husrom). Han hadde i denne perioden truffet sin kone Gurine Johannesdatter som kom fra gården Sø-Rundtom i Eidsvoll. De giftet seg i 1868.

Brynte hadde Ødegården til ca 1900 da den ble overtatt av svigersønnen August Degerdalen som er gift med Bryntes datter Marie. August og Marie døde begge sommer og høsten 1940 med få månders mellomrom og sønnen Erling Aas tok over.

Erling Aas forble ugift og drev Ødegården fram til han døde i 1967. Erling fikk sukkersyken i relativ ung alder og dette var noe som kom til å prege ham hele livet. Dette gjorde at han i voksen alder stadig fikk dårligere syn og mot slutten av livet var han vel bortimot blind. Det hjalp heller ikke til en sviktende helse at han var veldig glad i alkohol. Han hadde derimot hushjelp som hjalp ham med mye, dessuten fikk han lokale folk til å hjelpe seg med ånnene. Erling oppførte en ny garasje på gården, en gang på 1950-tallet. Omtrent på samme tid ble det gamle stabburet revet.

Bygninger

De nåværende bygningene (pr januar 2012) består av følgende:

  • Våningshus (bygd 1922)
  • Låve og fjøs (bygd 1894)
  • Grisehus (bygd 1940)
  • Garasje/treskerskjul (bygd ca 1956)

Eiere

  • Espen H. Enerud (2008 - )
  • Jorun Holm Enerud og Truls Pål Enerud (1991 - 2008)
  • Laura Holm og Karsten Holm (1969 - 1991)
  • Erling Aas (1940 - 1967)
  • August Aas (1902 - 1940)
  • Brynte Andersen Aas (1872 - 1902)
  • Torger Gulbrandsen Aas (1849 - 1872)
  • Peter Schou (1846 - 1849)

Lenker