Åslaug Haga

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Åslaug Haga (født 21. oktober 1959 i Nes på Romerike) er diplomat og tidligere Senterparti-politiker. Hun har blant annet vært statsråd i flere departementer. Det var i perioden da hun var leder i Senterpartiet at partiet orienterte seg mot venstresida og gikk inn i den rød-grønne regjeringa sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Slekt og familie

Hun er datter av gårdbrukerne Hans Haga (1924–2008) og Berthe Nilsen (f. 1930).

Hun er gift med diplomaten Bård Hopland.

Liv og virke

Hun vokste opp på Nes i Romerike, og tok examen artium på realfagslinja på Nes videregående skole i 1979. Under den videregående utdanninga hadde hun et avbrudd skoleåret 1977/1978, da hun var utvekslingselev i USA. Haga ble cand.mag. med sosiologi, statsvitenskap og historie i fagkretsen i 1984. Hun begynte på et hovedfagskurs i statsvitenskap, men i 1985 begynte hun å jobbe i Utenriksdepartementet. Etter å ha tatt aspirantkurset der fikk hun blant annet posteringer ved FN i New York og på den norske ambassaden i New Delhi i India.

Hennes politiske engasjement i Senterpartiet kom ikke helt ut av det blå. Hennes far, Hans Haga, var gjennom mange år leder i Norges Bondelag, en organisasjon som på mange områder deler verdisyn med Senterpartiet. Den første politiske stillinga hun hadde var som politisk sekretær for Tom Vraalsen i Jan P. Syses regjering, en jobb hun hadde fra 1989 til 1990. I 1995 ble hun valgt inn i kommunestyret i Ås. Hun fikk permisjon derfra i 1997, da hun ble statssekretær i Utenriksdepartementet i Kjell Magne Bondviks første regjering. I 1999 ble hun så statssekretær ved Statsministerens kontor. Så rykka hun opp til en statsrådspost da hun senere i 1999 ble kulturminister. Der ble hun bare sittende i fem måneder, da rejgeringa måtte gå av i mars 2000 som følge av kabinettspørsmål.

I 2003 ble hun leder i Senterpartiet, etter å ha vært nestleder fra 1999. Hun begynte å orientere partiet mot venstresida i politikken, og i 2005 var hun sentral i å få på plass en flertallsregjering med utspring i Sp, Ap og SV. Hun ble kommunal. og regionalminister i Jens Stoltenbergs andre regjering i 2005, og i 2007 ble hun olje- og energiminister.

I april 2008 annonserte hun at hun ville gå av som partileder ved landsmøtet i 2009, og at hun ikke ville ta gjenvalg til Stortinget, der hun hadda vært vara i perioden 2001–2005 og fast representant siden 2005. Samtidig var hun klar for å fortsette i regjering. Slik ble det ikke. Våren og forsommeren 2008 fikk pressen fatt i opplysninger om at familien hadde fått oppført en brygge uten nødvendige tillatelser på deres landsted i Stryn, og at de hadde leid ut et stabbur som ikke var godkjent for boligformål på gården deres i Ås. Etter sterkt mediapress annonserte hun i juni 2008 at hun gikk av som både statsråd og partileder, og at dette skjedde av helsemessige årsaker.

Etter stortingsvalget 2009 ga hun ut boka I de innerste sirkler. Det var en roman, men den ble umiddelbart lest som et oppgjør med blant annet Jens Stoltenbergs lederstil.

Etter å ha gått ut av politikken var hun fra 2009 til 2010 prosjektdirektør for fornybar energi i Norsk Industri. Deretter var hun generalsekretør i Stiftelsen Norsk Luftambulanse fra 2001 til 2013, og direktør for Global Crop Diversity Trust fra 2013 til 2020. I 2020 ble hun ansatt som assisterende visepresident i Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling. Hun har også vært styreleder var Institutt for fredsforskning siden 2016.

Litteratur og kilder