Øl- og vinhandel i Vefsn: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{bm}})
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:


==Tidlig øl- og vinhandel==
==Tidlig øl- og vinhandel==
I eldre tider var det vanlig at bønder «brygget sjøl». Til dette hadde de egne brennevinskjeler på gårdene. På 1700-tallet solgte handelsknapene i området brennevin. Det nevnes i 1756 at både [[Lars Nilsson (handelsknape)|Lars Nilsson]] på [[Mosjøen]] og [[Erland Baardsson (handelsknape)|Erland Baardsson]] i Båthøla under storgården [[Kulstad (Vefsn)|Kulstad]], hadde «en liden Brendeviinshandel».<ref>Renathe Wågenes: ''Manntall over borgere, jekteskippere og handlere i Helgelands Fogderi 1742-1799'' Digitalarkivet.</ref> All slik virksomhet ble dog stanset i 1757,<ref>http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/nouer/1995/nou-1995-24/4/2.html?id=427595</ref> da myndighetene innførte forbud og forseglet folks kjeler.
I eldre tider var det vanlig at bønder «brygget sjøl». Til dette hadde de egne brennevinskjeler på gårdene. På [[1700-tallet]] solgte handelsknapene i området brennevin. Det nevnes i [[1756]] at både [[Lars Nilsson (handelsknape)|Lars Nilsson]] på [[Mosjøen]] og [[Erland Baardsson (handelsknape)|Erland Baardsson]] i Båthøla under [[Kulstad (Vefsn)|Kulstad]], hadde «en liden Brendeviinshandel».<ref>Renathe Wågenes: ''Manntall over borgere, jekteskippere og handlere i Helgelands Fogderi 1742-1799'' Digitalarkivet.</ref> All slik virksomhet ble dog stanset i [[1757]],<ref>http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/nouer/1995/nou-1995-24/4/2.html?id=427595</ref> da myndighetene innførte forbud og forseglet folks kjeler.


I den siste halvdelen av 1700-tallet, ble det til at gjestgiverier overtok som salgs- og skjenkested. For Mosjøens del, var [[Fru Haugans Hotel|Eirik Sjurssons gjestgiveri]], grunnlagt i 1794, det eneste i området.
I den siste halvdelen av 1700-tallet, ble det til at gjestgiverier overtok som salgs- og skjenkested. For Mosjøens del var [[Fru Haugans Hotel|Eirik Sjurssons gjestgiveri]], grunnlagt i [[1794]], det eneste i området.


==Øl- og vinhandel i byen==
==Øl- og vinhandel i byen==
Etterhvert som Mosjøen vokste og ble by, kom egne forretninger for øl og vin. I folketellingen av 1875, i det samme året som Mosjøen fikk losse- og ladestedsrettigheter, hadde byen fire øl- og vinhandlere fordelt på rundt 744 innbyggere, nemlig Tobias Danielsen, Hjeronimus Ingebriktsen, Peder Kristoffersen og Nils Nilsen.<ref>1875-folketellingen for Mosjøen.</ref>
Etterhvert som Mosjøen vokste og ble by, kom egne forretninger for øl og vin. I folketellingen av [[1875]], i det samme året som Mosjøen fikk losse- og ladestedsrettigheter, hadde byen fire øl- og vinhandlere fordelt på rundt 744 innbyggere, nemlig Tobias Danielsson, Hjeronimus Ingebriktsson, Per Kristoffersson og Nils Nilssson.<ref>Folketelling av 1875, Mosjøen.</ref>


==Motbevegelser==
==Motbevegelser==
Drukkenskap og fyll var et stort sosialt problem i Mosjøen. Lett tilgang i kombinasjon med nedgangstider og arbeidsløshet, var forhold som bidrog til det.
Drukkenskap og fyll var et sosialt problem i Mosjøen. Lett tilgang i kombinasjon med nedgangstider og arbeidsløshet, var forhold som bidrog til det. Blant andre [[avholdsbevegelsen]] og [[arbeiderkvinnene]] i Mosjøen, kjempet for forbud. Tidlig oppstod ønsket om spisesteder uten alkohol, og allerede på begynnelsen av [[1900-tallet]] ble blant annet [[Kaffistova (Mosjøen)|Kaffistova]] åpnet.
 
Motstanden var bred mot drukkenskapen. Blant andre avholdsbevegelsen og arbeiderkvinnene i Mosjøen, kjempet for forbud.
 
Tidlig oppstod ønsket om spisesteder uten alkohol, og allerede på begynnelsen av 1900-tallet ble blant andre [[Kaffistova (Mosjøen)|Kaffistova]] åpnet.


==Kommunal regulering==
==Kommunal regulering==
[[Bilde:Fellesagenturet Tordenskiolds gate Mosjoeen.jpg|250px|thumb|''Fellesagenturet'' var ett av flere ølutsalg eiet og drevet av private.]]
[[Bilde:Fellesagenturet Tordenskiolds gate Mosjoeen.jpg|250px|thumb|''Fellesagenturet'' var ett av flere ølutsalg eiet og drevet av private.<br><small>Fotograf: ''Zahl''</small>]]
På 1900-tallet ble politisk og kommunal regulering av øl- og vinhandel stadig mere aktiv. Skjenkebevilling til overnattingssteder, spisesteder og drikkestuer, ble tidlig et spørsmål som Mosjøens bystyre avgjorde.
På 1900-tallet ble politisk og kommunal regulering av øl- og vinhandel stadig mere aktiv. Skjenkebevilling til overnattingssteder, spisesteder og drikkestuer, ble tidlig et spørsmål som Mosjøens bystyre avgjorde.


I likhet med hele landet, har Vefsn kommune vinmonopol. I en folkeavstemning i 1959, sa Mosjøens stemmeberettigede innbyggere med 1.037 mot 840 stemmer ja til [[Vinmonopolet|vinmonopol]] i byen.<ref>http://www.nrk.no/nordland/fylkesleksikon/index.php/1900-tallet_i_Vefsn</ref>
I likhet med hele landet, har Vefsn kommune vinmonopol. I en folkeavstemning i 1959, sa Mosjøens stemmeberettigede innbyggere med 1.037 mot 840 stemmer ja til [[Vinmonopolet|vinmonopol]] i byen.<ref>NRK.no: Nordland fylkesleksikon: [http://www.nrk.no/nordland/fylkesleksikon/index.php/1900-tallet_i_Vefsn 1900-tallet i Vefsn]</ref>


Vefsn kommune innførte tidlig [[ølmonopol]], og omsetningen av øl har, iallfall i senere tiår, foregått gjennom ølutsalg eiet og drevet av private. Byen har hatt en rekke slike utsalg, blant andre [[Fellesagenturet]] og [[Mosjøen Ølutsalg]] på [[Byflata]], [[Ølbua]] på [[Nyrud (byområde i Mosjøen)|Nyrud]] og et ølutsalg på [[Halsøya (byområde i Mosjøen)|Halsøya]]. Mosjøen er sammen med [[Fauske]] den siste nordlandsbyen som har ølmonopol.
Vefsn kommune innførte tidlig [[ølmonopol]], og omsetningen av øl har, iallfall i senere tiår, foregått gjennom ølutsalg eiet og drevet av private. Byen har hatt en rekke slike utsalg, blant andre [[Fellesagenturet]] og [[Mosjøen Ølutsalg]] på [[Byflata]], [[Ølbua]] på [[Nyrud (byområde i Mosjøen)|Nyrud]] og et ølutsalg på [[Halsøya (byområde i Mosjøen)|Halsøya]]. Mosjøen var sammen med [[Fauske]] de siste nordlandsbyene som avviklet ølmonopol i 2012.


==Se også==
==Se også==
Linje 31: Linje 27:
{{reflist}}
{{reflist}}


{{ukategorisert}}
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
[[Kategori:Mosjøen]]
[[Kategori:Vin]]
[[Kategori:Øl]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 25. des. 2019 kl. 11:55

Øl- og vinhandel i Vefsn er gammel og har gjennomgått skiftende tider.

Tidlig øl- og vinhandel

I eldre tider var det vanlig at bønder «brygget sjøl». Til dette hadde de egne brennevinskjeler på gårdene. På 1700-tallet solgte handelsknapene i området brennevin. Det nevnes i 1756 at både Lars NilssonMosjøen og Erland Baardsson i Båthøla under Kulstad, hadde «en liden Brendeviinshandel».[1] All slik virksomhet ble dog stanset i 1757,[2] da myndighetene innførte forbud og forseglet folks kjeler.

I den siste halvdelen av 1700-tallet, ble det til at gjestgiverier overtok som salgs- og skjenkested. For Mosjøens del var Eirik Sjurssons gjestgiveri, grunnlagt i 1794, det eneste i området.

Øl- og vinhandel i byen

Etterhvert som Mosjøen vokste og ble by, kom egne forretninger for øl og vin. I folketellingen av 1875, i det samme året som Mosjøen fikk losse- og ladestedsrettigheter, hadde byen fire øl- og vinhandlere fordelt på rundt 744 innbyggere, nemlig Tobias Danielsson, Hjeronimus Ingebriktsson, Per Kristoffersson og Nils Nilssson.[3]

Motbevegelser

Drukkenskap og fyll var et sosialt problem i Mosjøen. Lett tilgang i kombinasjon med nedgangstider og arbeidsløshet, var forhold som bidrog til det. Blant andre avholdsbevegelsen og arbeiderkvinnene i Mosjøen, kjempet for forbud. Tidlig oppstod ønsket om spisesteder uten alkohol, og allerede på begynnelsen av 1900-tallet ble blant annet Kaffistova åpnet.

Kommunal regulering

Fellesagenturet var ett av flere ølutsalg eiet og drevet av private.
Fotograf: Zahl

På 1900-tallet ble politisk og kommunal regulering av øl- og vinhandel stadig mere aktiv. Skjenkebevilling til overnattingssteder, spisesteder og drikkestuer, ble tidlig et spørsmål som Mosjøens bystyre avgjorde.

I likhet med hele landet, har Vefsn kommune vinmonopol. I en folkeavstemning i 1959, sa Mosjøens stemmeberettigede innbyggere med 1.037 mot 840 stemmer ja til vinmonopol i byen.[4]

Vefsn kommune innførte tidlig ølmonopol, og omsetningen av øl har, iallfall i senere tiår, foregått gjennom ølutsalg eiet og drevet av private. Byen har hatt en rekke slike utsalg, blant andre Fellesagenturet og Mosjøen ØlutsalgByflata, ØlbuaNyrud og et ølutsalg på Halsøya. Mosjøen var sammen med Fauske de siste nordlandsbyene som avviklet ølmonopol i 2012.

Se også

Fotnoter

  1. Renathe Wågenes: Manntall over borgere, jekteskippere og handlere i Helgelands Fogderi 1742-1799 Digitalarkivet.
  2. http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/nouer/1995/nou-1995-24/4/2.html?id=427595
  3. Folketelling av 1875, Mosjøen.
  4. NRK.no: Nordland fylkesleksikon: 1900-tallet i Vefsn