Østfold regiment: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke » til «Kategori:Viken fylke »)
(21 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Østfold regiment er den avdeling som - under ulike navn - gjennom mer enn 350 år hatt hovedkvarter i Fredrikstad og ansvar for oppsetning av infanteri (og til dels andre troppearter) i Østfold. Regimentet har også i lange tider hatt et forsvarsmessig territorielt ansvar for østsiden av Oslofjorden.
{{Innhold høyre}}
 
'''[[Østfold regiment]]''' er den avdeling som - under ulike navn - gjennom mer enn 350 år hatt hovedkvarter i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Fredrikstad]] og ansvar for oppsetning av infanteri (og til dels andre troppearter) i [[Østfold]]. Regimentet har også i lange tider hatt et forsvarsmessig territorielt ansvar for østsiden av [[Oslofjorden]].


== 1644 – 1649: Smålenske regiment ==
== 1644 – 1649: Smålenske regiment ==
Etter hærordningen fra [[1628]] skulle folk fra Østfold inngå i et kompani under Båhus regiment, men kompanisjefen, [[Christian Lemvig]], var først blitt ansatt i 1642. I 1644 ble Smålenenes regiment etablert, med John Taylor som den første sjef og med standkvarter i Fredrikstad. Allerede samme år deltok regimentet [[Hannibalsfeiden]]. Etter at krigen var slutt ble de fleste soldatene sendt hjem, og de som var tilbake ble innlemmet i [[Båhus regiment]].  
Etter hærordningen fra [[1628]] skulle folk fra Østfold inngå i et kompani under Båhus regiment, men kompanisjefen, [[Christian Lemvig]], var først blitt ansatt i 1642. I 1644 ble Smålenenes regiment etablert, med John Taylor som den første sjef og med standkvarter i Fredrikstad. Allerede samme år deltok regimentet [[Hannibalsfeiden]]. Etter at krigen var slutt ble de fleste soldatene sendt hjem, og de som var tilbake ble innlemmet i [[Båhus regiment]].  


== 1657 – 1718: Smålenske nasjonale infanteriregiment ==
== 1657 – 1718: Smålenske nasjonale infanteriregiment ==
I [[1657]] ble regimentet gjenopprettet under navnet «Smålenske nasjonale infanteriregimet», og skulle bestå av 8 kompanier. Benevnelsen «nasjonale» viste at regimentet besto av utskrevne soldater, i motsetning til de gevorbne (vervede) avdelingene. Regimentet deltok med heder i felttoget i [[Båhuslen]] 1657 og 1658, og i kampene ved [[Halden]] i [[1658]], [[1659]], [[1660]] og [[1716]], samt ved [[Vänersborg]] [[1676]] og [[Marstrand]] i [[1677]]. Regimentet satte opp soldater fra både øst- og vestsiden av Oslofjorden.
I [[1657]] ble regimentet gjenopprettet under navnet ”Smålenske nasjonale infanteriregimet”, og skulle bestå av 8 kompanier. Benevnelsen ”nasjonale” viste at regimentet besto av utskrevne soldater, i motsetning til de gevorbne (vervede) avdelingene.Regimentet deltok med heder i kamper ved [[Halden]] i [[1659]], [[1660]] og [[1716]], samt ved [[Venersborg]] [[1676]] og [[Marstrand]] i [[1677]]. Regimentet satte opp soldater fra både øst- og vestsiden av Oslofjorden.


== 1718 – 1788: 1. Smålenske nasjonale infanteriregiment ==
== 1718 – 1788: 1. Smålenske nasjonale infanteriregiment ==
 
I [[1718]] ble regimentet delt med 1. Smålenske nasjonale infanteriregiment på østsiden, og 2. Smålenske nasjonale infanteriregiment på vestsiden av fjorden ([[Vestfold]] og deler av [[Telemark]]). 1. Smålenske regiment hadde nå 12 kompanier. I 1718 var regimentet igjen med i kampene ved Halden, og i 1760 – 1763 deltok en av regimentets bataljoner i operasjoner i Schleswig-Holstein. I forbindelse med den såkalte «[[Tyttebærkrigen]]» i [[1788]] deltok store deler av regimentet.
I [[1718]] ble regimentet delt med 1. Smålenske nasjonale infanteriregiment på østsiden, og 2. Smålenske nasjonale infanteriregiment på vestsiden av fjorden ([[Vestfold]] og deler av [[Telemark]]). 1. Smålenske regiment hadde nå 12 kompanier. I 1718 var regimentet igjen med i kampene ved Halden, og i 1760 – 1763 deltok en av regimentets bataljoner i operasjoner i Schleswig-Holstein. I forbindelse med den såkalte [[Tyttebærkrigen]]i [[1788]] deltok store deler av regimentet.


== 1789 – 1817: Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment ==
== 1789 – 1817: Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment ==
Ved den nye hærorganisasjonen fra januar [[1789]] ble infanteriet redusert og omorganisert. 1. Smålenske nasjonale infanteriregiment ble slått sammen med Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment, og fikk navn etter den sistnevnte.  Regimentet besto nå av to [[gevorbne]] (vervede) bataljoner, to nasjonale (utskrevne) bataljoner og regimentsartilleri. De vervede soldatene utgjorde bemanningen på [[Fredrikstad]] og [[Fredriksten]] festninger, og regimentet hadde nå fast standkvarter på Fredriksten. Regimentet ble fullt krigsoppsatt i 1801, uten at det kom til krigshandlinger. I 1807 – 1808 deltok regimentet i krigshandlingene bl. a. ved [[Prestebakke]] og [[Berby]], og i 1814 var regimentets soldater med i forsvaret av både Fredrikstad og Fredriksten festninger.
Ved den nye hærorganisasjonen fra januar [[1789]] ble infanteriet redusert og omorganisert. 1. Smålenske nasjonale infanteriregiment ble slått sammen med Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment, og fikk navn etter den sistnevnte.  Regimentet besto nå av to [[gevorbne]] (vervede) bataljoner, to nasjonale (utskrevne) bataljoner og regimentsartilleri. De vervede soldatene utgjorde bemanningen på [[Fredrikstad]] og [[Fredriksten]] festninger, og regimentet hadde nå fast standkvarter på Fredriksten. Regimentet ble fullt krigsoppsatt i 1801, uten at det kom til krigshandlinger. I 1807 – 1808 deltok regimentet i krigshandlingene bl. a. ved [[Prestebakke]] og [[Berby]], og i 1814 var regimentets soldater med i forsvaret av både Fredrikstad og Fredriksten festninger.


== 1818 – 1834: Smålenske nasjonale musketerkorps ==
== 1818 – 1834: Smålenske nasjonale musketerkorps ==
I [[1818]] ble hærens størrelse kraftig redusert, slik at det nye korpset bare fikk 4 kompanier. Igjen ble de vervede og nasjonale enhetene skilt, og Smålenske nasjonale musketerkorps ble dannet ved sammenslåing av en bataljon fra 1. Smålenske regiment og to bataljoner av Akershusske skarpskytterregiment. Ved mobilisering skulle det nye korpset inngå i 1. Akershusske infanteribrigade.
I [[1818]] ble hærens størrelse kraftig redusert, slik at det nye korpset bare fikk 4 kompanier. Igjen ble de vervede og nasjonale enhetene skilt, og Smålenske nasjonale musketerkorps ble dannet ved sammenslåing av en bataljon fra 1. Smålenske regiment og to bataljoner av Akershusske skarpskytterregiment. Ved mobilisering skulle det nye korpset inngå i 1. Akershusske infanteribrigade.


== 1834 – 1866: Fredrikstenske og Fredrikstadske gevorbne musketerkorps ==
== 1834 – 1866: Fredrikstenske og Fredrikstadske gevorbne musketerkorps ==
I [[1834]] ble Smålenske nasjonale musketerkorps slått sammen med Akershusske gevorbne musketerkorps, og omorganisert til Fredrikstenske gevorbne musketerkorps og Fredrikstadske gevorbne musketerkorps. Hvert korps besto av 2 vervede og 2 utskrevne kompanier, senere også en landvernsdivisjon. Korpsene hadde standkvarter på de respektive festninger.
I [[1834]] ble Smålenske nasjonale musketerkorps slått sammen med Akershusske gevorbne musketerkorps, og omorganisert til Fredrikstenske gevorbne musketerkorps og Fredrikstadske gevorbne musketerkorps. Hvert korps besto av 2 vervede og 2 utskrevne kompanier, senere også en landvernsdivisjon. Korpsene hadde standkvarter på de respektive festninger.


== 1867 – 1888: Smålenenes (jeger)bataljon ==
== 1867 – 1888: Smålenenes (jeger)bataljon ==
Fra [[1867]] skulle hæren bestå av 5 brigader. De vervede avdelingene i festningene ble overført 1. og 2. Akershusske brigader, mens de utskrevne enhetene dannet Smålenenes jegerbataljon. Navnet ble fra 1877 endret til Smålenenes bataljon. Bataljonen skulle ha 4 kompanier. Til bataljonen ble det også knyttet to landvernsdivisjoner.
Fra [[1867]] skulle hæren bestå av 5 brigader. De vervede avdelingene i festningene ble overført 1. og 2. Akershusske brigader, mens de utskrevne enhetene dannet Smålenenes jegerbataljon. Navnet ble fra 1877 endret til Smålenenes bataljon. Bataljonen skulle ha 4 kompanier. Til bataljonen ble det også knyttet to landvernsdivisjoner.


== 1889 – 1910: 1. Smålenenes korps ==
== 1889 – 1910: 1. Smålenenes korps ==
Opprettet januar [[1889]] med Smålenenes bataljon som nå ble kalt Smålenenes linjebataljon, i tillegg en landvernbataljon og en landstormsbataljon. Fra [[1900]] ble korpssjefen også kommandant i Fredrikstad festning. Hele regimentet ble mobilisert i [[1905]], og var i posisjoner fra [[Ørje]] til [[Iddefjorden]] med hoveddelen ved Fredriksten.
Opprettet januar [[1889]] med Smålenenes bataljon som nå ble kalt Smålenenes linjebataljon, i tillegg en landvernbataljon og en landstormsbataljon. Fra [[1900]] ble korpssjefen også kommandant i Fredrikstad festning. Hele regimentet ble mobilisert i [[1905]], og var i posisjoner fra [[Ørje]] til [[Iddefjorden]] med hoveddelen ved Fredriksten.


== 1911 – 1929: Smålenenes infanteriregiment nr 1 ==
== 1911 – 1929: Smålenenes infanteriregiment nr 1 ==
 
I [[1911]] var restriksjonene etter unionsoppløsningen opphørt, og korpset ble øket til et regiment. Avdelingen besto nå av 3 linjebataljoner og en landvernbataljon, samt en hjulryttereskadron. Regimentsdistriktet skulle omfatte hele Østfold samt [[Enebakk kommune|Enebakk]], [[Kråkstad]], [[Vestby kommune|Vestby]], [[Ås kommune|Ås]], [[Frogn kommune|Frogn]], [[Drøbak]], [[Nesodden kommune|Nesodden]] og [[Østre Aker]] i [[Akershus]]. Ved mobilisering skulle regimentet inngå i 1. Brigade (senere 1. Divisjon).
I [[1911]] var restriksjonene etter unionsoppløsningen opphørt, og korpset ble øket til et regiment. Avdelingen besto nå av 3 linjebataljoner og en landvernbataljon, samt en hjulryttereskadron. Regimentsdistriktet skulle omfatte hele Østfold samt [[Enebakk]], [[Kråkstad]], [[Vestby]], [[Ås]], [[Frogn]], [[Drøbak]], [[Nesodden]] og [[Østre Aker]] i [[Akershus]]. Ved mobilisering skulle regimentet inngå i 1. Brigade (senere 1. Divisjon).


== 1930 – 1993: Østfold infanteriregiment nr 1 ==
== 1930 – 1993: Østfold infanteriregiment nr 1 ==
 
Fra [[1930]] ble navnet endret til Østfold infanteriregiment nr 1, samtidig ble regimentets distrikt utvidet med [[Fet kommune|Fet]], [[Lørenskog]] og [[Nordstrand]].  I [[1934]] ble det igjen ny organisasjon, der regimentet ikke lenger skulle operere som en samlet enhet. I stedet skulle regimentet avlevere enheter til feltbrigadene som skulle være de operative enhetene. I 1940 deltok regimentets avdelinger i kampene i Østfold. I 1960 ble Østre Oslofjord Forsvarsdistrikt (FDi 1) opprettet.  Forsvarsdistriktets oppgaver var operativ planlegging for forsvaret av Østfold og søndre del av Akershus, og å lede forsvaret i dette området i tilfelle krig. FDI 1 ble inkorporert i Østfold infanteriregiment nr. 1, med felles sjef, og ble i likhet med Østfold infanteriregiment nr. 1 og Artilleriregiment nr. 1, slått sammen til Østfold regiment i 1993.
Fra [[1930]] ble navnet endret til Østfold infanteriregiment nr 1, samtidig ble regimentets distrikt utvidet med [[Fet]], [[Lørenskog]] og [[Nordstrand]].  I [[1934]] ble det igjen ny organisasjon, der regimentet ikke lenger skulle operere som en samlet enhet. I stedet skulle regimentet avlevere enheter til feltbrigadene som skulle være de operative enhetene. I 1940 deltok regimentets avdelinger i kampene i Østfold. I 1960 ble Østre Oslofjord Forsvarsdistrikt (FDi 1) opprettet.  Forsvarsdistriktets oppgaver var operativ planlegging for forsvaret av Østfold og søndre del av Akershus, og å lede forsvaret i dette området i tilfelle krig. FDI 1 ble inkorporert i Østfold infanteriregiment nr. 1, med felles sjef, og ble i likhet med Østfold infanteriregiment nr. 1 og Artilleriregiment nr. 1, slått sammen til Østfold regiment i 1993.


== 1993 – 2002: Østfold regiment ==
== 1993 – 2002: Østfold regiment ==
 
Det sammenslåtte Østfold regiment var det første av de nye territorielle regimenter som fra [[1993]] ble etablert over hele Norge. Regimentene skulle ha ansvaret for det lokale landforsvaret, samt samordningen av alle totalforsvarsressursene innen distriktet (Østfold og søndre Follo). Østfold regiment hadde således følgende oppgaver:
Det sammenslåtte Østfold regiment var det første av de nye territorielle regimenter som fra [[1993]] ble etablert over hele Norge. Regimentene skulle ha ansvaret for det lokale landforsvaret, samt samordningen av alle totalforsvarsressursene innen distriktet (Østfold og søndre Follo).   Østfold regiment hadde således følgende oppgaver:
*Fagansvar og utdanningsansvar for luftvern i Hæren, ved en skyteskole, en befalsskole og et luftvernbatteri .
*Fagansvar og utdanningsansvar for luftvern i Hæren, ved en skyteskole, en befalsskole og et luftvernbatteri .
*Oppsetningsansvar for mob-avdelinger fra infanteri- og luftvernartilleri.
*Oppsetningsansvar for mob-avdelinger fra infanteri- og luftvernartilleri.
Linje 52: Linje 41:


== Regimentet legges ned ==
== Regimentet legges ned ==
Stortinget vedtok sommeren 2001 at regimentet skulle legges ned innen utgangen av 2002. Sommeren 2002 ble de siste soldatene dimmitert, høsten 2002 ble det territorielle ansvar overført HV-01, og den [[31. desember]] [[2002]] ble kommandantskapet avviklet og festningsflagget firt.
==Regimentssjefer==


Stortinget vedtok sommeren 2001 at regimentet skulle legges ned innen utgange av 2002. Sommeren 2002 ble de siste soldatene dimmitert, høsten 2002 ble det territorielle ansvar overført HV-01, og den31. desember 2002 ble kommandantskapet avviklet og festningsflagget firt.
'''1644 – 1649: Smålenske regiment (eskadron''')
*1644 – 1645 Oberst [[John Taylor]]
*1645 – 1649 Oberstløytnant [[Joachim Ivo Wackerbart]]
'''1657 – 1718: Smålenske nasjonale infanteriregiment'''
*1657 – 1673 Oberst [[Otte Skade]]
*1673 – 1779 Oberst [[Eilerich Jensen Wisborg]]
*1680 – 1693 Brigader [[Hans Ernst von Tritzschler|Hans Ernst Tritzschler]]
*1693 – 1690 Oberst [[Frantz Wilhelm von Fölckersahm]]
*1698 – 1699 Oberst [[Lawe Hohendorff]]
*1699 – 1710 Brigader [[Barthold Heinrich von Lützow|Barthold Heinrich Lützow]]
*1710 – 1718 Oberst [[Arent Kragh]]
'''1718 – 1788: 1. Smålenske nasjonale infanteriregiment'''
*1718 – 1727 Oberst [[Herman Nicolai Scharffenberg]]
*1727 – 1751: Generalløytnant [[Henrich Jørgen Huitfeldt]]
*1751 – 1758 Generalløytnant [[Knud Gyldenstierne Sehested]]
*1758 – 1765 Generalmajor [[David Emahus]]
*1765 – 1776 Generalløytnant [[Rudolf Valdemar Römeling]]
*1776 – 1785 Oberst [[Ulrich Christian Heide]]
*1786 – 1788 Oberst [[Heinrich Jørgen Schløsser]]
'''1718 – 1788: 2. Smålenske nasjonale infanteriregiment'''
*1718-1733 Oberst [[Johan Frederik Frølich]]
*1733-1736 Oberst [[Wilhelm von Ulrichsdal]]
*1736-1740 Oberst [[Holger Christian Vind]]
*1741-1744 Oberst [[Hans Wilhelm Rømer]]
*1744-1745 Oberst [[Andreas Harboe]]
*1746-1760 Generalmajor [[Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg]]
*1760-1761 Oberst [[Claus Jørgen Schnell]]
*1761-1765 Oberst [[Rudolf Valdemar Römeling]]
*1765-1785 Generalløytnant [[Valdemar Brüggemann]]
*1785-1787 Oberst [[Johan Frederich von Mansbach]]
*1787-1789 Oberst [[Poul de Moth]]
'''1789 – 1817: Sønnenfjelske gevorbne infanteriregiment'''
*1718 – 1803 Generalløytnant [[Johan Frederich von Mansbach|Johan Friderich Mansbach]]
*1803 – 1810 General, prins [[Prins Christian August|Christian August av Augustenborg]]
*1810 – 1814 Generalmajor [[Daniel Frederik Petersen|Johan Daniel Friderich Petersen]]
*1814 – 1817 Major [[Hans Christian Harboe Grøn]]
'''1818 – 1834: Smålenske nasjonale musketerkorps'''
*1818 – 1829 Oberst [[Johan Pohlmann Widing]]
*1829 – 1834 Oberstløytnant [[Haagen Heyerdahl]]
'''1834 – 1866: Fredrikstenske gevorbne musketerkorps'''
*1834 – 1850 Oberst [[Jens Christian Blich]]
*1850 – 1854 Oberstløytnant [[Johan Gottfried Høyer]]
*1854 – 1859 Oberstløytnant [[Johan Wilhelm Radick]]
*1859 – 1866 Oberstløytnant [[Johannes Falkenberg]]
'''1834 – 1866: Fredrikstadske gevorbne musketerkorps'''
*1834 – 1846 Oberst [[Peter Georg Nissen]]
*1846 – 1851 Oberstløytnant [[Christian Fredrik Michelet]]
*1852 – 1854 Oberst [[Jens Brandt]]
*1854 – 1865 Oberst [[Johan Gottfried Høyer]]
'''1867 – 1888: Smålenenes bataljon'''
*1867 – 1875 Oberstløytnant [[Carsten Wilhelm Anker Kloumann]]
*1876 – 1882 Oberstløytnant [[Mons Klingenberg Døsen]]
*1882 – 1888 Oberstløytnant [[Carl Wilhelm Carsten Due]]
'''1889 – 1910: 1. (Smålenenes) korps'''
*1889 – 1892 Oberst [[Carl Wilhelm Carsten Due]]
*1892 – 1901 Oberst [[Sigvard Polidor Wollebæk]]
*1901 – 1908 Oberst [[Valentin August Sibbern]]
*1908 – 1910 Oberstløytnant [[Oscar Graff]]
*1910 |Major [[Johan Fredrik Schou Ring]]
'''1911 – 1929: Smålenenes infanteriregiment nr 1'''
*1911 – 1916 Oberst [[Johan Ferdinand Normann]]
*1916 – 1924 Oberst [[Carl Oscar Munthe]]
*1924 – 1930 Oberst [[Julius Allum]]
'''1930 – 1993: Østfold infanteriregiment nr 1'''
*1930 – 1937 Oberst [[Jens Christian Meinich]]
*1937 – 1939 Oberst [[Birger Ljungberg]]
*1939 – 1940 Major [[John Thoralf Hagle]]
*1945 – 1957 Major [[John Thoralf Hagle]]
*1957 – 1961 Oberst [[Engelbrekt Lerheim]]
*1961 – 1968 Oberst [[Thorleif Ansgar Salterød]]
*1968 – 1976 Oberst [[Knut Andreas Larsen Kolstad]]
*1976 – 1981 Oberst I [[Thorvald Randers]]
*1982 – 1983 Oberst [[Odd Fridtjof Klein]]
*1983 – 1988 Oberst [[Tore Hiorth Oppegaard]]
*1988 – 1993 Oberst [[Hans-Petter Normann]]
'''1993 – 2002: Østfold regiment'''
*1993 – 1995 Oberst [[Ove Norland]]
*1995 – 1997 Oberst [[Harald Bjørgo]]
*1997 – 2002 Oberst [[Dag Strømsæther]]


== Kilder ==
*Oppegaard, Tore Hiorth: ''Østfold regiment'', 1996.
*Ovenstad, Olai: ''[https://media.digitalarkivet.no/db/contents/32845 Den norske hær 1628-1900]'', 1920-1948.
*Munthe, C.O: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050604038 Frederikshalds og Frederiksstens Historie indtil 1720]'', 1906.


== Kilde ==
[[Kategori:Hæren]]
[[Kategori:Østfold]]
[[Kategori:Viken fylke]]


*Oppegaard, Tore Hiorth: Østfold regiment, 1996.
[[Kategori:Etableringer i 1644]]
[[Kategori:Opphør i 2002]]

Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:23

Østfold regiment er den avdeling som - under ulike navn - gjennom mer enn 350 år hatt hovedkvarter i Fredrikstad og ansvar for oppsetning av infanteri (og til dels andre troppearter) i Østfold. Regimentet har også i lange tider hatt et forsvarsmessig territorielt ansvar for østsiden av Oslofjorden.

1644 – 1649: Smålenske regiment

Etter hærordningen fra 1628 skulle folk fra Østfold inngå i et kompani under Båhus regiment, men kompanisjefen, Christian Lemvig, var først blitt ansatt i 1642. I 1644 ble Smålenenes regiment etablert, med John Taylor som den første sjef og med standkvarter i Fredrikstad. Allerede samme år deltok regimentet Hannibalsfeiden. Etter at krigen var slutt ble de fleste soldatene sendt hjem, og de som var tilbake ble innlemmet i Båhus regiment.

1657 – 1718: Smålenske nasjonale infanteriregiment

I 1657 ble regimentet gjenopprettet under navnet «Smålenske nasjonale infanteriregimet», og skulle bestå av 8 kompanier. Benevnelsen «nasjonale» viste at regimentet besto av utskrevne soldater, i motsetning til de gevorbne (vervede) avdelingene. Regimentet deltok med heder i felttoget i Båhuslen 1657 og 1658, og i kampene ved Halden i 1658, 1659, 1660 og 1716, samt ved Vänersborg 1676 og Marstrand i 1677. Regimentet satte opp soldater fra både øst- og vestsiden av Oslofjorden.

1718 – 1788: 1. Smålenske nasjonale infanteriregiment

I 1718 ble regimentet delt med 1. Smålenske nasjonale infanteriregiment på østsiden, og 2. Smålenske nasjonale infanteriregiment på vestsiden av fjorden (Vestfold og deler av Telemark). 1. Smålenske regiment hadde nå 12 kompanier. I 1718 var regimentet igjen med i kampene ved Halden, og i 1760 – 1763 deltok en av regimentets bataljoner i operasjoner i Schleswig-Holstein. I forbindelse med den såkalte «Tyttebærkrigen» i 1788 deltok store deler av regimentet.

1789 – 1817: Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment

Ved den nye hærorganisasjonen fra januar 1789 ble infanteriet redusert og omorganisert. 1. Smålenske nasjonale infanteriregiment ble slått sammen med Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment, og fikk navn etter den sistnevnte. Regimentet besto nå av to gevorbne (vervede) bataljoner, to nasjonale (utskrevne) bataljoner og regimentsartilleri. De vervede soldatene utgjorde bemanningen på Fredrikstad og Fredriksten festninger, og regimentet hadde nå fast standkvarter på Fredriksten. Regimentet ble fullt krigsoppsatt i 1801, uten at det kom til krigshandlinger. I 1807 – 1808 deltok regimentet i krigshandlingene bl. a. ved Prestebakke og Berby, og i 1814 var regimentets soldater med i forsvaret av både Fredrikstad og Fredriksten festninger.

1818 – 1834: Smålenske nasjonale musketerkorps

I 1818 ble hærens størrelse kraftig redusert, slik at det nye korpset bare fikk 4 kompanier. Igjen ble de vervede og nasjonale enhetene skilt, og Smålenske nasjonale musketerkorps ble dannet ved sammenslåing av en bataljon fra 1. Smålenske regiment og to bataljoner av Akershusske skarpskytterregiment. Ved mobilisering skulle det nye korpset inngå i 1. Akershusske infanteribrigade.

1834 – 1866: Fredrikstenske og Fredrikstadske gevorbne musketerkorps

I 1834 ble Smålenske nasjonale musketerkorps slått sammen med Akershusske gevorbne musketerkorps, og omorganisert til Fredrikstenske gevorbne musketerkorps og Fredrikstadske gevorbne musketerkorps. Hvert korps besto av 2 vervede og 2 utskrevne kompanier, senere også en landvernsdivisjon. Korpsene hadde standkvarter på de respektive festninger.

1867 – 1888: Smålenenes (jeger)bataljon

Fra 1867 skulle hæren bestå av 5 brigader. De vervede avdelingene i festningene ble overført 1. og 2. Akershusske brigader, mens de utskrevne enhetene dannet Smålenenes jegerbataljon. Navnet ble fra 1877 endret til Smålenenes bataljon. Bataljonen skulle ha 4 kompanier. Til bataljonen ble det også knyttet to landvernsdivisjoner.

1889 – 1910: 1. Smålenenes korps

Opprettet januar 1889 med Smålenenes bataljon som nå ble kalt Smålenenes linjebataljon, i tillegg en landvernbataljon og en landstormsbataljon. Fra 1900 ble korpssjefen også kommandant i Fredrikstad festning. Hele regimentet ble mobilisert i 1905, og var i posisjoner fra Ørje til Iddefjorden med hoveddelen ved Fredriksten.

1911 – 1929: Smålenenes infanteriregiment nr 1

I 1911 var restriksjonene etter unionsoppløsningen opphørt, og korpset ble øket til et regiment. Avdelingen besto nå av 3 linjebataljoner og en landvernbataljon, samt en hjulryttereskadron. Regimentsdistriktet skulle omfatte hele Østfold samt Enebakk, Kråkstad, Vestby, Ås, Frogn, Drøbak, Nesodden og Østre Aker i Akershus. Ved mobilisering skulle regimentet inngå i 1. Brigade (senere 1. Divisjon).

1930 – 1993: Østfold infanteriregiment nr 1

Fra 1930 ble navnet endret til Østfold infanteriregiment nr 1, samtidig ble regimentets distrikt utvidet med Fet, Lørenskog og Nordstrand. I 1934 ble det igjen ny organisasjon, der regimentet ikke lenger skulle operere som en samlet enhet. I stedet skulle regimentet avlevere enheter til feltbrigadene som skulle være de operative enhetene. I 1940 deltok regimentets avdelinger i kampene i Østfold. I 1960 ble Østre Oslofjord Forsvarsdistrikt (FDi 1) opprettet. Forsvarsdistriktets oppgaver var operativ planlegging for forsvaret av Østfold og søndre del av Akershus, og å lede forsvaret i dette området i tilfelle krig. FDI 1 ble inkorporert i Østfold infanteriregiment nr. 1, med felles sjef, og ble i likhet med Østfold infanteriregiment nr. 1 og Artilleriregiment nr. 1, slått sammen til Østfold regiment i 1993.

1993 – 2002: Østfold regiment

Det sammenslåtte Østfold regiment var det første av de nye territorielle regimenter som fra 1993 ble etablert over hele Norge. Regimentene skulle ha ansvaret for det lokale landforsvaret, samt samordningen av alle totalforsvarsressursene innen distriktet (Østfold og søndre Follo). Østfold regiment hadde således følgende oppgaver:

  • Fagansvar og utdanningsansvar for luftvern i Hæren, ved en skyteskole, en befalsskole og et luftvernbatteri .
  • Oppsetningsansvar for mob-avdelinger fra infanteri- og luftvernartilleri.
  • Territorielt ansvar for forsvarsplanlegging og koordinering av totalforsvaret innen distriktet.
  • Lokalt forvaltningsansvar for alle Forsvarets bygginger og anlegg innen distriktet (unntatt Rygge Flystasjon).
  • Ivareta kommandantskap for Fredrikstad garnison.

Regimentet legges ned

Stortinget vedtok sommeren 2001 at regimentet skulle legges ned innen utgangen av 2002. Sommeren 2002 ble de siste soldatene dimmitert, høsten 2002 ble det territorielle ansvar overført HV-01, og den 31. desember 2002 ble kommandantskapet avviklet og festningsflagget firt.

Regimentssjefer

1644 – 1649: Smålenske regiment (eskadron)

1657 – 1718: Smålenske nasjonale infanteriregiment

1718 – 1788: 1. Smålenske nasjonale infanteriregiment

1718 – 1788: 2. Smålenske nasjonale infanteriregiment

1789 – 1817: Sønnenfjelske gevorbne infanteriregiment

1818 – 1834: Smålenske nasjonale musketerkorps

1834 – 1866: Fredrikstenske gevorbne musketerkorps

1834 – 1866: Fredrikstadske gevorbne musketerkorps

1867 – 1888: Smålenenes bataljon

1889 – 1910: 1. (Smålenenes) korps

1911 – 1929: Smålenenes infanteriregiment nr 1

1930 – 1993: Østfold infanteriregiment nr 1

1993 – 2002: Østfold regiment

Kilder