Østre Brøter (Skedsmo)
| Østre Brøter | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1335 |
| Sted: | Kjeller |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 26 |
| Type: | Matrikkelgard |
Østre Brøter (Skedsmo) (gårdsnummer 26) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Navnet kommer av flertallsformen brautir av norrønt braut, og det betyr en langstrakt høyde som skrår til en eller flere sider. Det stemmer med gårdens beliggenhet der høyden skrår til to sider. Navnet ble skrevet på flere måter. I Diplomatarium Norvegicum ble det i 1335 skrevet Brautu og Brautum. I Biskop Eysteins jordebok fra 1390-åra var skrivemåten Brautom. I 1578 kom monoftongen inn, og navnet var Brøder, men det skiftet mellom ø og au på 1600- og 1700-tallet. I matrikkelen 1666 ble gårdsnavnet skrevet som i 2018.
Fra gårdshistorien
I lensregnskapene 1577-1589 er gården delt i to bruk, og i skattemanntallene for bygningsskatt og kvegskatt fra 1629 opplyses det at brukerne var leilendinger.
På 1600-tallet var det langvarig strid og flere rettssaker om havneretten på Brøterneset mellom Brøtergårdene, Slogum, Asak og Tomt.
I skattematrikkelen 1647 er bruket oppført som fullgård . Fra 1500-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Mal:Bokhylla. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 346-356. I matrikkelforarbeidet 1723 er det nevnt at bruket har årlig skade på åker og eng i flomtida.
Elva Stilla renner over eiendommen. Der ble det drevet fiske med ruse og vad, og det ga brukerne en god inntekt ifølge et skifte tinglyst i 1801.
Bruket var selveiergods i 1802.
Gården hadde egen smie.
I 1932 hadde gården 2 mål hage.
Østre Brøter var periodevis delt i flere gårdparter.
Husmannsplasser
En husmannsplass er nevnt i matrikkelforarbeidet 1723.
- Gåsevika er nevnt i et skifte i 1786 og i folketellingene 1865 og 1875, i 1865 med jord.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Mal:Bokhylla.
- Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. Mal:Bokhylla.